Øystein_

Etter noen timer med eksperimenter og et par tanker med drivstoff så fikk jeg den til å brenne akseptabelt synes jeg. Også med fritidsparafin. Jeg resatte rensenålen, den sto for lavt. Noen som gjorde at jeg sannsynligvis kjørte den på for høy effekt på maks. Nå justerte jeg den til fire klikk på ventilen som det står i bruksanvisningen. Det så ut som at den klokka sto litt for høyt i forhold til brennerkoppen og at gass lakk ut og antente mellom klokka og brennerkoppen. Jeg bøyde opp de to ørene på klokka og justerte posisjonen på den så den ligger an på de to små flatene på brennekoppen. Jeg antar disse er laget for å få rett avstant mellom klokka og brennerkoppen. Jeg fyrer med lavt trykk slik som anbefalt av Engelsen. Jeg skrur justeringsventilen til omtrent maks også justerer jeg effekt ved å justere på trykket. Jeg passer på å ikke fyre med for høy effekt(høyt trykk og full åpning). Det virker som den brenner bedre på moderat effekt. Jeg synes for øvrig at stillebrenneren virker med lunefull enn bråkebrenneren og må gjetes mer for at den skal brenne riktig. Men det er kanskje bare at jeg har en dårlig brenner. Bråkebrenneren er det liksom bare å slå på så står den og brenner med en konstant flamme.

Hei. Takk for svar. Jeg skal nok eksperimentere litt mer med dette med hvordan den brenner på forskjellige effekter og sånt. Jeg vil i utgangspunktet ikke fyre med maks effekt fordi det er så høyt drivstofforbruk. Men jeg tenker at medium effekt må være fint, så lenge flammer er klar og ikke blir for gul. Men jeg tar til meg anbefalingen din fordi jeg vil jo unngå kullos-problemet. Er det noen visuelle indikasjoner på at brenneren blir for kald? Så tror jeg også muligens at rensenåla er feiljustert fordi ventilen kan vris en halv omdreining eller mer før rensenåla kommer. Så jeg tror egentlig at det blir for mye effekt på den innstillingen. Jeg må nok kontrollere rensenålas posisjon. Jeg er ikke så kjent med hvordan "full effekt" ser ut på en stillebrenner siden jeg bare har prøvd den ene jeg har. Er egentlig mer komfortabel med bråkebrenneren siden det er den jeg vanligvis bruker. Jeg har også prøvd nå med litt annet drivstoff, Blåtind tennvæske istedenfor Fritidsparafin. Synes det ble en blåere flamme da.

Det var en solid samling med primuser. Er ørlite granne misunnelig der altså. Jeg tok et par bilder, var det dette du ville se? Som du ser så har nok denne vært i krigen før så det er ikke sikkert det er så mye å ta vare på. Jeg tok bildene i mørket så mulig at den klokka blir litt ekstra rød når det er så mørkt. Jeg prøvde å finne noen bilder for referanse på google, men fant lite. Men jeg ser at andre her på forumet har postet liknende røde flammetoner og ment at det er normalt. Hørte du noe til den der lille underbrenningen? Jeg har klart å lage ordentlige underbrenninger og det bråker jo som et lokomotiv så man skjønner jo at det er galt. Men i vanlig drift kan jeg tidvis høre en svak blafring. Jeg trodde det bare var ustabilitet i flammen. Edit: Nå med bilde av røropplegget.

Jeg prøvde litt nå. Tok av klokka (med stengt ventil) og rota litt nedi der med en gassflamme for å se om noe tok fyr. Men det gjorde ikke det. Så det virker jo tett. Men kan jo hende det er et lite hull som lukker seg med en gang jeg stenger flammen. Hva er det som gjør at du tror det er underbrenning? Bare den røde flammen?

Hva skjer hvis man prøver å tenne på gasstrømmen ut av dysa uten at klokka står på? Blir det en flammekaster?

Men burde det ikke da kommet gass eller parafin ut av det hullet når jeg åpner ventilen? Eller kommer det parafingass ut under klokka, annet enn det som skal komme ut av dysa?

Hei. Trenger noen tips og råd til en 111 stillebrenner som ikke brenner helt rent. Det er en gammel brenner fra forsvaret som jeg kjøpte på et overskuddslager. Har lest noen flere tråder på forumet og prøvd rengjøring av brennerkopp og alt av ytre flater. Prøver også Engelsens metode med lavt trykk. Under vises to bilder av brenneren. Det første bildet er rett etter opptenning, da brenner den med en fin blå flamme. Neste bilde er etter noen minutter med drift på lav effekt. Da blir flammen rødere. Virker som at den brenner dårligere når den blir varm. Jeg fyrer med Blåtind tennvæske, men har også prøvd fritidsparafin fra FK. Men så ingen forskjell. Er det samme dyse på disse som på bråkebrenneren? Siden jeg har prøvd å bytte dyse med en bråkebrenner jeg har og det hjalp heller ikke. Skulle gjerne hatt den til å brenne litt ordentlig siden jeg tenker å bruke den til teltfyring i vinter. Og man blir jo helt koko av å høre på en bråkebrenner i lang tid.

Klart det. Hvilke andre alternativer finnes? Så vidt jeg veit så er det vel bare Norgesbom, Passpay og Youpark og alle tre kjører samme løsninger for fakturering Vanlig kredittkortbommer er dyrt og komplisert å drifte. Å basere seg på at folk er ærlige og betaler nytter ikke. Det er for mange som sniker. Så klag heller på alle snikerne. Hadde folk heller vært ærlig og gjort opp for seg så kunne man bare satt opp en plakat med et Vipps nummer og et kontonummer. Et veilag vil ha minst mulig arbeid og pes med driften. De har mer en nok arbeid med å drifte veien til en fornuftig pris. Vi får heller være glade for at de i det hele tatt gidder å ha veien åpen.

Enig meg deg i det. Som jeg har skrevet ovenfor så irriterer det meg. Jeg mener at driftsutgiftene til bomsystemet får deles på antall passeringer. Jeg kan også legge til at Finter hadde et gratis system for autotrekk fra kort hvis man registrerte bilnummeret sitt. Nå må man betale for den løsningen. Jeg regner med det er fordi de fant ut at hvis alle i Norge registrerer seg så kan de ikke sende ut gebyrer lengre. Ta må de tjene pengene sine på andre måter. Jeg tenker at hadde de ønsket å drive ærlig så kunne de hatt andre typer løsninger for betaling som gjorde det lettere for folk. For eksempel at man fikk 2 uker på seg, eller at man fikk en påminnelse på SMS en uke etter passering. Men det er jo en grunn til at veieierne går inn for denne løsningen. Det er fordi det er enkelt og praktisk for dem, og fordi de får økte inntekter. Med klassiske bomkasser så er det en andel snikere. Jeg har lest at disse selskapene tar på seg å drive bomsystemet gratis for veieier. Jeg veit ikke om det stemmer så noen får korrigere meg. Men hadde jeg eid en vei så er det ganske klart at jeg hadde gått for en sånn løsning også. Enkelt og greit, noen andre tar seg av driften av bommen og betalingsinnkreving og jeg får betalt pr. passering som før.

Det er jo temmelig dårlig av veieier. Før de går inn på en sånn bomløsning så må de jo sikre seg at folk har mulighet til å betale. Men samtidig er jo veiene private og det er jo et privilegium for allmennheten at de er åpne. Alternativet er jo at veiene blir stengt permanent for alle. Så vidt jeg veit så har ikke eierne noen plikt til å holde veiene åpne. Er du misfornøyd med bomløsningen så får du jo bare la vær å kjøre der.

Nå har de delt opp gebyret i to. Et fakturagebyr og et gebyr for "lagring og oppslag". Forbrukerrådet mener at dette er ulovlig praksis og jobber for å stoppe det, mens selskapene mener de tar betalt for en ekstratjeneste. Så blir det vel til syvende og sist et spørsmål om hvordan domstolen tolker lovene. Det er jo ikke alltid at lover tolkes slik "sunn fornuft" skulle tilsi.

Hei. Nei, det gjelder fremdeles 48 timer, men man får ihvertfall en påminnelse og link når man har passert så man husker på det. Og det blir jo litt enklere også. Men man må betale via nettsida uansett.

Sikker på at bommen ikke telte passering på utkjøring? Jeg var borte i det samme i Seterdalen i Dagali, lurte på hvorfor jeg ikke fikk noe treff på nummeret mitt. Men så viste det seg at de teller utkjøringen pga. dårlig telefondekning der inne

Hei. Jeg tror dette er litt opp til hvert enkelt veilag. Jeg har vært på veier der man betaler ved utpassering og dette står opplyst på et infoskilt. Har også vært på en vei der eieren hadde satt opp et ekstra infoskilt lengre inn ved parkeringsplassen med betalingsinfo og påminnelse om at man må huske å betale. Men jeg skjønner veilagene godt som går for skiltgjenkjenning. Med vanlig kontantbetaling er det for mange snikere. En klassisk bomløsning med kortbetaling tror jeg er dyr og komplisert å drifte. Men for å legge til. Jeg hater forretningsmodellen til Finter som pesten. Jeg mener det eneste rettferdige er å legge på bomprisen for å betale driftskostadene til bommen og innkreving. Ikke at de skal basere driften på at folk er glemsomme med urimelige gebyrer. Jeg synes det er såpass praktisk at jeg er villig til å betale ekstra for å ha denne løsningen. Får bare håpe at saken rundt fakturagebyr får en runde i retten og at det dømmes i selskapenes disfavør så man blir kvitt denne uredelige praksisen. Endring: Kan også legge til at på Youpark så kan du registrere deg gratis med skiltnummer og tlf-nummer og da vil du få en sms fra dem med en betalingslink når passeringen er registrert.

Har du noen nettsider som eksempel?

Men det er ikke så greit å finne andre leverandører av stenger til typisk norsk fjellfiske. Ofte vil man på fjellet ha lange stenger, 12-13-14 fot med lave kastevekter. Sånn 10-40 gram og sånt fordi det egner seg for bombefiske og slukfiske. Og jeg har som sagt ikke funnet så mange andre som lager sånt. Jeg har for øvrig 2 stenger fra Milo som er ganske lange. Sikkert ikke noen superstenger, men de har da holdt.

Hei. Slenger meg på denne tråden med et spørsmål, må man rense for virus eller kun bakterier og andre mikroorganismer? Siden om jeg skaffer noe så tenkte jeg kanskje klortabletter, men de tar jo ikke virus. Jeg ferdes vanligvis der det er trygt vann, men kan jo være greit å ha med noe i sekken når man drar til ukjente steder i tilfelle det er mye beitedyr og sånt som man kanskje ikke var klar over på forhånd.

Jeg synes jeg blir så ukonsentrert og treg i hodet når jeg ikke får i meg nok karbohydrater. Jeg har prøvd mer fettholding proviant, men får liksom ikke noe greie på det. Hva er din erfaring med det? Er det bare noe man kan venne seg til? Jeg vil gjerne prøve å få en mer fettholding turdiett for å få kroppen over på fettforbrenning. Ser det er klare fordeler med det, siden at gjennom vinteren så opparbeider jeg meg en solid nistepakke rundt magen . Så kunne jeg brukt opp mer av den så hadde jeg ikke trengt å ha så mye i sekken. Men så husker jeg også utsagnet fra Monsen, tror det var noe sånt som: "Karbohydrater i sekken, fett på kroppen og proteiner finner man i naturen". Jeg har en venn som prøvde en sånn keto diett, men det måtte han gi seg med fordi han klarte ikke å konsentrere seg på jobb.

Du har fått mange gode tips ,men jeg kan også nevne fiskesuppe for å få litt variasjon i fiskemåltidene. Ta med litt tørrmelk å ha oppi så blir det prima.

Stemmer. Pakkrammer er perfekt for sånt bruk. Vi har en hønngammel Bergans meis vi bruker for å bære sånne ufjamsete ting.

Åssen "eldre Norrøna" sekk er det du bruker da. Siden de moderne, Recon og Para, er vel blytunge?

Jeg har en Gregory Baltoro 100 pro. Jeg synes ikke den er veldig god å ha på ryggen med mye last. Mulig jeg ikke har stilt den inn riktig, jeg har prøvd litt forskjellige innstillinger på den. Jeg er en spjæling på 65 kg og har hatt oppunder 30 kg oppi den. Det gikk jo, men det var jo ikke komfortabelt. Så jeg går og grubler på en Bergans Alpinist 110. Ulempen med det er at den er jo 7-8 hg tyngre. Men jeg veit ikke om den er så mye bedre å bære at det er verdt vekten. Jeg prøver jo også å holde kontroll på vektbudsjettet. Men jeg skulle gjerne hatt litt mer plass så jeg slapp å stappe så innmari. Man sier jo det at jo mer plass man har, jo mer pakker man med seg. Men det er endel ting sånn som ullklær og sånt som ikke veier så mye, men som tar mye plass i sekken.

Kan ikke si jeg la merke til noen vristproblematikk med mine. Men jeg kjøpte dem store i størrelsen så jeg skulle få plass til både ullsokker og anatomisk såle. Jeg bruker Superfeet sine. ruiCosta: Jo jeg er enig med deg at vi må stille krav til kvaliteten på støvlene. Jeg er ikke noe glad i bruk og kast. Har du Lundhags eller Jörnkängan eller noe annet? Hvordan er det å sende Lundhags støvler til service? Edit: jeg fant ei prisliste og det så ikke avskrekkende ut. Men hvordan er det å sende det over landegrensene, blir vel mye fortolling og frakt og sånt. Sikkert lettere hvis man bor i Sverige eller i EU.

Hei. Litt sent ute, men tenkte å skrive noen tanker. Jeg kjøpte et par Lundhags Vandra 2 i 2023. Grunnen var at mine gamle Hanwag Alaska hadde blitt for små og var vonde å gå i. Jeg ville også prøve en skallstøvel for å se hvordan det fungerte. Jeg har alltid brukt GoreTex før. Også måtte jeg finne noen støvler med stor tåboks for å få plass nok til føttene. Jeg er vel blitt såpass gammel nå at jeg trenger sko med fotform. Kvaliteten på Lundhags er nok så som så. Et par parene jeg fikk til prøving hadde stifter stående opp igjennom sålen. Så om man skal kjøpe Lundhags så sjekk skoene nøye før du tar dem i bruk. Støvlene jeg tok i bruk har holdt godt til nå, men jeg ser nå at noen av sømmene på utsiden er slitt istykker så det blir spennende å se fremover. Når det gjelder vanntetthet så vil skinn før eller siden trekke vann. Etter en 6-7 timers tur i regnvåt skog og vassing i våtmark så kan jeg vri opp ullsokkene. Selv om jeg har smørt de inn godt med Sno-Seal. Kanskje det finnes andre remedier som virker bedre. Her hjelper nok den gummierte kalosjen en god del. Jeg har brukt M77 i HV og den er helt håpløs. Fordelen med den er at den har en myk såle så den fungerer godt på mange typer underlag sånn som asfalt, grus, hard snø og is. På sånne underlag er Vandra 2 håpløs. Jeg kjøpte skoene med nubuck siden de ikke hadde inn de i glatt skinn i den størrelsen jeg trengte. Mulig at vannmotstanden hadde vært bedre med glatt skinn. En annen ulempe med støvlene er at de ikke har noe demping. Fungerer vel greit i myk skogsmark, men jeg tror det kan gå hardt utover knærne om man går mye på hardt underlag. De har også veldig stiv såle. Jeg tror andre modeller kanskje har bedre demping. Jeg bruker en tynn linersokk og en tykkere raggsokk i dem. Det er som andre skriver, temmelig varmt om sommeren. Men fordelen er at når man tar pause så kan man få luftet sokkene ordentlig. Jeg tror også at levetiden på en fjellstøvel stort sett er 5-6 år. For oss som er aktive turgåere så må vi nok finne oss i å kjøpe nye støvler en gang iblant. Selv om støvlene jo er best å gå i når de er utslitt.

Telt og tarp og sånt kan gjern være i mørke farger slik at det går litt mer i ett med naturen. Men andre ting vil jeg gjerne ha i sterkere farger slik at jeg ikke roter det bort på tur. Alt for mye turklær og utstyr er i grønt eller svart eller andre farger som blir usynlig når man slenger det fra seg rundt teltet eller i skogen(ja jeg er en rotekopp på tur ) Man vil jo gjerne kanskje også ha en vindjakke som er rød eller oransje tilfelle noen må leite etter deg.