Medlem_004

Ja. Jeg deler gjerne erfaringer så, i mitt tilfelle ble utfallet av problemet du så fint beskriver en reaktiv psykose og noen uker innlagt på psykiatrisk. Vi er sosiale dyr, basisbehovene våre (vist i pyramiden over) utover de fysiologiske og tilhørighetbehovene, så virker kjærlighet og tilhørighet å ha manifestert seg i det virtuelle, fra ens arbeidsgivers tillit og tildels strødd/fordelt utover skilsmissepapirer. Denne knaggen med status ligger jo gjerne enda et hakk over i den samme pyramiden. Likevel sees dette dessverre å være i hovedfokus blant oss yngre. - sitat: "Den gangen vi bodde i huler og måtte sanke maten vår selv, ville det å bli utstøtt fra «flokken vår» være katastrofalt for vår overlevelse. Vi vil derfor alltid være, i større eller mindre grad, på vakt etter avvisning. Problemet oppstår når vi er overdrevent opptatt av dette, eller det tar oss bort fra å prioritere våre egne valg eller forme livet på grunnlag av våre egne verdier."

Jeg åpnet nylig et emne hvor jeg spør rett ut "Er det skambelagt med nytelse og ro og fred?" Er dette en generell utfordring i Norge? Jeg spør fordi jeg er en av oss unge menn som har jobbet og presset meg for langt i 20-årene, kort sagt er helsen fremdeles preget av dette. Det jeg opplever er at frem til man nevner egnes helseproblemer, har vi lett for å dømme andre som latsabber. I prinsippet er vel en som sitter med dataspill og en som søker skogens ro like "late", eller?

Så absolutt! Ja og så mange rare folk og dyr kan man treffe der hehe ;D Snakker vi om dette med status så benytter jeg muligheten for å legge frem den kjente behovpyramiden. Selvaktelse (selvfølelse?) og status. De ligger jo temmelig høyt, over kjærlighet og tilhørighet til og med. Klasseløst samfunn, nei det har mennesket forsøkt før - gikk ikke så bra det. Er det viktig for å ikke være av "de lat" dette med personlig realisering, personlig og åndelig - å ha jobb som dekker skyhøye utgifter for å ha status? Når bedriftsledelsen setter seg ned med økonomiavdelingen, ser de hovedsaklig på hvordan de kan kutte utgifter, ikke hvordan man skal tjene mest penger. Har man det greit med seg selv, er status egentlig så viktig? Avhenger det av mulighetene når man før har kommet seg likevel på toppen av denne fjelltoppen? heh

Godt, da er ikke jeg alene her Når vi snakker om status, og eksemplet jeg ønsker å trekke frem er nok kanskje ikke det beste men likevel vil jeg trekke det i det ekstreme. For å henvise til en episode av "Petter-uteligger" hvor de rus-avhengige, som har vært omgitt av systemer og forbipasserende undertrykkelse, med over et millionbeløp av støtende blikk og holdninger. For ikke snakke om travel hverdag. Et evig jag. Bare det å komme seg til landsbygda som da de reiste til Afrika gav disse og gjør mennesket godt. Er man lat fordi man ønsker å "skrur av støyen", eller velger å ta avstand fra spenning? Nå er det mange årsaker til at folk blir rus-avhengige, også når vi snakker om dopamin.. Nå skal det sies at vi utløser nok mange av de samme mekanismene for belønning i hjernen ved å dra inn fisk. Kanskje ikke like ekstremt som en lønns-forhøyning eller Ny Porsche. Jeg tar heller en art jeg aldri har fanget før iallefall. Så er det altså slik at et "dødskjedelig" liv dårligere enn et "døds-spennende"?

Ja, informasjon og grafiske inntrykk gjennom Internett og TV, media generelt gir nok litt "speed" i kroppen. Spesielt når den "sosiale" delen av hjernen blir satt høyt i fokus. Noen virker å periodevis endrer hele sin person til en/ei som gjør ALT for å være "oppdatert" eller et "midtpunkt". Har jeg basisbehovene dekket og kan vandre, fiske og skue utover fin natur er jeg en lykkelig kar. Såvel om det koster meg tusenvis av likes.

Heh jo, men all denna bekymringa folk tar med seg i naturen. Likes, skrytebilder etc. Får folk til å gjøre så mye rart og hensynsløst for deres egen og andres ro og fred. Har hatt med en venn fra Oslo og han virket ikke å kunne falle til ro. Skulle alltid "gjøre noe". Noe han kunne fortelle om til andre som ikke var med på turen. Heh altså jeg som har ADHD vet åssen det er med "maur i ræva", men hva er det med de som må være "online" hele tia. Abstinent for dopamin tro?

Jeg lurer rett og slett på om det er skambelagt i Norge med nytelse, ro og fred? Eller er det gitt at moralen er med deg kun i en hverdag preget av stress, glamour og dårlig tid?

TS vil nok finne svaret etter et par turer. God tur! :)

Håvamål har noen fine ord å si om det man tar med seg til vandringen.

Jeg har hørt at det fins to hovedgrupper: de som tilpasser sekken for turen, og de som tilpasser turen for sekken. Så lenge har jeg klart meg med Europis-sekk 60 liter men har til gjengjeld en alt for stor sovepose som må bæres eller festes på utsiden. Telt, liggeunderlag, ullteppe, fiskeutstyr (bærer stanga i hånda), ett klesskift og på toppen; kikkert og en jaktstol, enkel mat og drikke. Noen små kubber opptenningsved, kart og kompass er også med. Jeg venter på gode tilbud av Bergans alpinist V6 110 liter. Det er sekk av kvalitet man har i mange år. 130 l versjonen blir for stor for min del. I volumene omkring 100 liter tilpasser jeg heller utstyret sekken, enn å tilpasse sekken utstyret. :)

Duk, med bred u og stum "h", hehe

SILKY ULTRA ACCEL 240 Min nåværende tursag som stadig er med i tursekken, kjekk til kvistning men for større kubber egner den seg dårlig, i mitt syn. Jeg har nok ikke behandlet den så godt som jeg burde, men brukt blir den :)

He he, jeg lager forøvrig en database over et utvalg kniver til en skole oppgave. Hovedsaklig kniver i kategoriene Jakt og Bushcraft, så er litt nerd på samme område jeg også - var ment som en hyggelig spøk he he

ikke for å være spydig, men kommer ikke det veldig an på eieren? he he