knut stabell

Mitt beste råd er å gå i en forretning og be om å få låne med posen hjem eller prøveligge i posen i forretningen. Da vil du både få en god føling med lengden og bredden. Min erfaring er at det er bedre å kjøpe posen for stor enn for liten. Det kritiske for å holde varmen i en sovepose er forruten kvalitet og isoleringsevne at en kan ligge slik i posen at en unngår kuldebroer. Det krever at den er litt romslig. I en romslig pose får du da også plass til en tynn, ev. litt tykkere innerpose, samt eventuelt fuktige støvler om vinteren. Jeg vil også anbefale pose med glidelåsåpning helt ned. Det vil øke bruksområdet for posen vesentlig. Jeg vil ellers anbefale å kjøpe liggeunderlag samtidig med posen, - da får du prøvd begge deler sammen. knut

Mitt beste råd er å gå i en forretning og be om å få låne med posen hjem eller prøveligge i posen i forretningen. Da vil du både få en god føling med lengden og bredden. Min erfaring er at det er bedre å kjøpe posen for stor enn for liten. Det kritiske for å holde varmen i en sovepose er forruten kvalitet og isoleringsevne at en kan ligge slik i posen at en unngår kuldebroer. Det krever at den er litt romslig. I en romslig pose får du da også plass til en tynn, ev. litt tykkere innerpose, samt eventuelt fuktige støvler om vinteren. Jeg vil også anbefale pose med glidelåsåpning helt ned. Det vil øke bruksområdet for posen vesentlig. Jeg vil ellers anbefale å kjøpe liggeunderlag samtidig med posen, - da får du prøvd begge deler sammen. knut

Enig i at skistøvler til vinterbruk må være romslige, gjerne så romslige at du får både to par raggsokker i og to par såler. (tynne korksåler bygger lite, men isolerer bra som såle nr.2.) Bruker alltid skoovertrekk til vanlige skistøvler, - men kan være vanskelig å få noe som passer både sko og binding for telemarkstøvler. En gamsje som kan trekkes ned over støvelsen gjerne med snor, strikk eller vire under skosålen hjelper godt. Har du en vanlig gamasje til sommerbruk kan du forsøke den om vinteren med en strømpe under der du har klippet av deler av foten. knut

For kalde vinterforhold anbefaler jeg dunpose, - ulempen er jo at dersom den blir våt, så blir den veldig våt (og tilsvarende kald !) I og med at duna komprimeres ved trykk, så er du helt avhengig av et godt liggeunderlag eller ev en dunpose med fiber i "ryggen", - forutsetter at du ligger rimelig stille om natta slik at ned om kvelden fortsatt er ned om morran !! Bokklubben Villmarksliv hadde en god og rimelig dun vinterpose for noen år siden. Vet ikke om de kan skaffe den lengre, men verd å spørre ! knut

Støtter ovenstående ! Har også forsøkt dekk med færre pigger, - trolig OK dersom du bare sykler av og til og vesentlig på bar asfalt. Sykler du daglig eller mye om vinteren, velg dekk med mange pigger og breie nok knaster til at de holder på piggene. Kjør inn dekkene og unngå brå oppbremsing på asfalt, - det spiser pigger . knut

Må ha eller kjekt å ha ? Reiser du til Argentina for å gå på Aqoncagua normalveien sier de der at du må ha doble plaststøvler, mens det selvsagt er tilstrekkelig med gode, men romslige lærstøvler (slik at du får et par ekstra såler og et par ekstra tykke raggsokker inni).-og varme gamasjer ! Hva er så varme gamasjer ? Solide enkle gamasjer med en avklippet skistrømpe innerst gjør selvsagt nytten ! Skal du bruke stegjern mener noen at du må ha så stive støvler at de nærmest er ubrukbare uten stegjern. Middels stive lærstøvler kan selvsagt greit brukes med ledda stegjern og reimer, - like selvsagt ikke med step-in stegjern. Crispi Besseggen hadde tidligere såle beregnet for step-in, men måtte i det minste ha reimer i tillegg ! Slike støvler er like selvsagt uegna til å klatre is med, men etter min erfaring supre til vanlig tinderangling. knut

Jeg trodde vel egentlig at vi var forbi stadiet med diskusjon om noen områder skulle holdes fri for merking og kunne konsentrere diskusjonen om hvilke som skulle holdes fri. Trodde iallefall DNT sentralt var det ! Er jo ellers utfordringer nok for å finne ut hvor og hvordan, - det er vel neppe tvil om at trafikk utenom stiene normalt forstyrrer mere enn trafikken på stiene (dyra venner seg i noen grad til trafikken på stiene). Er området attraktivt og forholdene ligger tilrette for det vil derfor merking kunne være positivt ved at den leder trafikken bort fra de mest følsomme områdene. knut

Har ikke kjørt Birken selv, men har sykla endel. Jeg tror du har rett, men det kommer nok mye an på kjørestil. Spesielt når du står og tråkker går jo mye av tråkket ut i demperen. Låsbar demper er jo da en fordel,men økt vekt kommer du jo ikke utenom. Har selv kjørt med demper i 5 år, - uten helt å bli fortrolig med den. knut

Enig i at en påVeobrehesten bør sikre, spesielt ved vanskelige snøforhold. Øks (med langt skaft) og stegjern kan også være nødvendig. Toppblokka er jo også eksponert. knut

Fristende med noen synspunkter og erfaringer : Først til starten på debatten, at bildet viste en merking som virket forvirrende og overflødig, - og dernest, - at noen områder bør være fri helt fri for merking er trolig alle enige om, også Turistforeningene!. At dagens merkepraksis gir grunnlag for en generell kritikk er jeg imidlertid uenig i. Tvert imot synes jeg DNT gjør en meget god merkejobb, - som selvsagt kan bli enda bedre ! Derfor en stor takk til alle dere som jobber dugnad, - ikke så mye for min skyld, - jeg greier meg nok bra uten, men for de mange jeg kjenner som ikke ville reist til fjells uten ! Noen mener vi kan greie oss med varder uten Tene. Det tror ikke jeg. Tryggheten kommer jo nettopp av den signaturen Ten representerer. Her vet vi at det er Turistforeningen som har merket og at vi er på rett vei. Hvem som helst kan i dag bygge en varde, - den har ikke gått mye i fjellet som ikke også har blitt lurt av dem. Det vi trodde var en varde for å markere en nedgang fra ryggen var bare en markering på ryggen, tilfeldig satt opp der og da ! Noen av oss liker de utfordringene dette gir, - også når tåka ligger tett, det sludder vannrett og vi er avhengig av å finne akkurat den ene nedgangen for å slippe en nødbivauk. Vi bør akseptere at ikke alle er skrudd sammen slik,- og kanskje huske at vi ikke startet på det nivået vi heller ? I turistområder finner vi jo også ofte et virvar av både stier og ulike merkinger. Turistforeningsrutene starter jo ofte her og Tene er igjen garantien mange trenger. Den har heller ikke gått mye i fjellet som ikke har vært tvunget til å finne fram kompasset for å holde kursen til neste T. Med en standard på 3 Ter på hundre meter som var nevnt i et innlegg vil tåke eller snøvær kunne føre til at kompasset må fram, - alternativt at en "strekker ut" laget om en går flere sammen. Også med dagens merking vil nybegynnerne derfor få tilstrekkelig med utfordringer ! Har selv også satt stor pris på god merking inn mot hytta både sommer og vinter. Når du har gått på kursen i noen km, - spesielt om du går aleine er det godt å bli fanga opp av merking inn til hytta, - utrolig lett å krysse en sti i dårlig vær uten å se den ! GOD TUR på merka og umerka stier knut

Bladvotter kan gjøre bremsinga mere usikker, forsøk "fingervotter" som har plass til to og to fingre ! Viktig at vottene er vind- og gjerne vanntette ! Enig i at lange "mansjetter" er særdeles viktig ! knut

Dekk med kevlar i banen er dyre, men reduserer etter min erfaring antallet punkteringer vesentlig. Høyt lufttrykk og knasetdekk likeså. Mange punkteringer skyldes lite trykk og kjøring over skarpe kanter, rennesteinskanter og slaghull etc. Er også viktig å styre unna steder med bøss og glassskår. Dessverre er det fortsatt slik at renholdet og trafikken gjør at det mange steder er vesentlig mindre "skarpt" i kjørebanen enn på gang/sykkelveiene. knut

Lodalskåpa kan kreve sikring dersom snøforholdene er vanskelige, - både mye nysnø og skare kan gjøre sikring nødvendig på øvre del. Ved middels vanskelige forhold vil stegjern og isøks være tilstrekkelig for erfarne. Normalveiene til Store Skagastølstind hører også hjemme i gruppen "krever sikring". I tillegg kommer også topper som krever brepassering dersom de gås om sommeren. knut

Hei ! Fjell Norge i oktober er lunefullt. Risikoen for snø øker jo seinere dere drar. Vær oppmerksom på at hyttene trolig er stengt og at båten på Rondevatnet neppe går lengre. Rondvassbu har selvbetjeningskvarter, - vet ikke om Dørålseter har det, sjekk nedenstående link eller ring og spør DNT. http://www.turistforeningen.no/ GOD TUR

Går jeg aleine går jeg ofte uten på dagsturer. Eks. dunlerret og ullgenser tåler det meste så lenge en ikke stopper. GoreTex og andre pustende regnsett er Ok så lenge en står stille, men blir for tett ved høy aktivitet. Ved utsatte turer med risiko for skade er regnyøyet alltid med men sjelden i bruk ! knut

Hei Tom ! Du er ikke alene om å føle at Føreren for Jotunheimen ofte gir liten veiledning. For tinderangling har den etter mitt syn to vesentlige svakheter. -Beskrivelsene er ofte for enkle og mangelfulle (når du forsøker å følge beskrivelsen kjenner du deg ikke igjen). - Den sier ofte lite om forhold som har betydning for risikovurderinger, - eks løst, mose og sand på sva. Sammenligner du beskrivelsen av ruter i "Føreren" og bøkene til Thommesen, så vil Thommesens bøker etter min erfaring gi bedre veiledning, spesielt ved tinderangling (på 2000 meterstopper). Det er godt mulig at "Føreren" er god på mere utfordrende klatreruter. knut

Anbefaler å velge et telt med relativt god takhøyde i ytterteltet slik at risikoen for brannskadd telt blir akseptabel ! knut

Prøv orienteringssko med pigger ! Skovalget blir uansett svært individuelt, - de må prøves på beina. Får nå også kjøpt høye O-sko som gir en viss ankelstøtte, - er usikker på om de finnes med pigger knut

Mitt motiv med kommentarene var snarere å øke bevisstheten om at alle i en gruppe har medansvar for sikkerheten til hele gruppa. knut

Har gode erfaringer med joggesko i fjellet. Likevel, - går du for joggesko i fjellet, så anbefales styrketrening av anklene i forkant. Det både styrker leddbåndene og bedrer reaksjonen. En såkalt balansekule (halvkule) er trolig det beste. Anbefaler også å ta med sportstape til taping dersom du skulle være uheldig å vrikke ankelen. Knut

Hei ! Lærte et triks av Einar Skage Andersen: Ta med en halv meter relativt tynn plastikkslange. Da kommer du til vann på steder som ellers er "umulige" ! knut

N-50 serien har gjennomgående meget god nøyaktighet på kurvene. Konstruert fra bilder i 1:40 000 ! Det er imidlertid ikke mulig å angi nøyaktigheten på kurvene uten å relatere det til hvor bratt terrenget er. Forskyver du en høydekurve 0,2 mm på kartet (10 meter i terrenget), så kan jo høydefeilen bli ganske stor dersom det er loddrett 500 meter ! Tester som er gjort av kartserien viser at nøyaktighetskravene tilfredstilles med god margin ! Ajourføringen er imidlertid en annen sak, - men hva bryr vel vi oss om veier og hytter ? PS ! De beste kartene for tinderangling var de foreløpige utgavene som ble trykket direkte fra rissefoliene. knut

I denne undersøkelsen som jeg så referert var en av forklaringene at den enkelte i en gruppe presset over evne (ville ikke hindre eller sinke gruppa) og en annen at presset på guiden fra deltakerne gjorde at grenser ble overskredet. knut

Ikke glem at det også midtsommers snør like mye som det regner på Storen. Var der selv i vannrett sludd, - en kald fornøyelse, nær grensen til det forsvarlige. Marginene blir svært små, et uhell med skade på person eller utstyr, samt risikoen for at gradestokken kryper ned en grad eller to, at snøen legger seg (tåka er der jo) kan øke risikoen ut over det forsvarlige. Den dagen i august var det bare oss, samt en guida gruppe som var på toppen. Hører med at en gruppe natta før hadde måttet overnatte stående/sittende på hjørnet. PS ! En internasjonal undersøkelse for noen år siden viste at det var flere alvorlige ulykker på guida turer enn der folk gikk aleine. Når jeg leser noen av innleggene her forstår jeg enda bedre hvorfor ! knut

Ikke veldig mye lengre å kjøre Valdresflya, - da blir også mulighetene mange ! knut