Jeg er sånn passe fornøyd etter tur med pulk ved Haugastøl fra andre uka i mars, 2025, fire netter i telt. Det har vært mange fjellturer på meg de siste årene, fortrinnsvis sommer og høst, og stort sett har det vært vellykket. Vellykket har mange faktorer i seg, skal skrive litt om det her.
Jeg er fornøyd med at jeg var fire netter i vinterfjellet og kjente at jeg kunne vært der mye lenger. Dette er tredje gangen jeg har teltet i vinterfjellet, fra en natt til to netter til fire. Jeg blir tryggere og tryggere på valg jeg gjør og det at jeg nå har brukt primusen (bensin) såpass mange ganger at det blir en rutine og ikke "et issue," har mye å si. Har aldri vært en bensinmann, men en vintertur i marka med mange blå og gass, gjorde at jeg revurderte. Et par ting på Haugastølturen jeg skriver om her med nettopp bensin, gjorde at det ble et lite minus med tanke på antall stjerner på min tur. Den ene bensinflaska klarte jeg rett og slett ikke å få opp, antagelig fordi jeg dro til for hardt da jeg skrudde igjen korken før turen. Jeg hadde med meg tre flasker, så det var ikke krise, men mindre bensin var en av grunnene til at turen ble kortere enn jeg hadde tenkt. Den første flaska jeg brukte opp begynte å lekke. Heldigvis var det ikke mange dråper igjen, i tillegg hadde jeg flaska i en lynlåspose, samt at den var adskilt fra klær og mat.
Den totale vekta inkl. pulk og ski ble på totalt 52 kg. Jeg tenkte at det skulle gå ok, det var jo så flatt der jeg skulle gå. Det var en del små og store ting som gjorde at vekta ble dratt opp; snøsag, søkestang, termometer, tre bukser; vindbukse, alpintbukse (full zip), pluss en Gore-Tex-bukse), stoltrekk, selfiestang og muligens et litt for stort utvalg av hansker/overtrekksvotter/ullvanter.
Ankommer Haugastøl, hører fra lokale folk at det kan være overvann noen steder; jeg forbereder meg med brødposer i hue og ræva, har på meg G-tex-buksa og regnjakka, legger kritiske ting, som f.eks. en nødpeilesender, lett tilgjengelig i regnjakka. Jeg så for meg at isen kunne være litt svak et par steder med tanke på pulkens vekt, det så det ut til at jeg hadde rett i; et sted jeg skulle over isen knakte det nok til at jeg ikke gikk utpå isen, så jeg begynte å gå rundt den lille bukta, det var her den "store stigningen" begynte, med retning Krækkja. Jeg var allerede temmelig mør, det hadde vært en lang dag, klokka nærmet seg halv fire på ettermiddagen, jeg satte opp teltet før stigningen, det var her jeg ble liggende resten av turen, de fire nettene.
Da jeg så på kartet hadde jeg ikke zoomet godt nok inn på stigninga opp mot Krækkja, banalt nok, og så ikke at det var brattere enn jeg antok, men det var ikke bare det som gjorde at jeg ikke dro opp til Krækkja; det at jeg hadde en flaske med bensin som jeg ikke klarte å åpne opp pluss at jeg ikke hadde så mye mat gjorde sitt. Krækkja-hytta har Real Turmat til salgs, men jeg var ikke sikker på at jeg kom meg dit på en dag, så en totalsum gjorde at jeg skrinla å dra videre.
Hadde jeg ikke hatt lite bensin og mat-issue hadde jeg nok kommet meg opp med pulken, men uansett merket jeg at jeg ikke hadde trent så mye med dekkene det siste året i motsetning til de tre foregående årene. Kombi'n med mindre vekt på neste tur og bedre trent er lik suksess, i hvert fall er det et par faktorer å huke av som øker sjansen for nettopp det.
Det var gnistrende føre dagen jeg dro hjem, egentlig en fin avslutning, men litt bittert også; det har vært mange dager med superføre der oppe nå.
Alt i alt er jeg glad for at jeg har gjennomført turen, det er lett å finne på grunner til ikke å dra på tur, men det er alltid en god investering å gjennomføre. Jeg fikk slappet av og kjent på den deilige stillheten som vinterfjellet gir. Jeg justerer opp "passe fornøyd" til fornøyd. Så får jeg ta med meg erfaringene til neste vinter, blir nok ikke mer pulkturer denne sesongen, men garantert sommer- og høstturer fremover.