morten

- Dette er en egotrippdagbok for vårt firebindsverkprosjekt om Jotunheimen. Er du ikke interessert, så ikke les - Siste oppdatering 12.04.2007 Prolog 15.12.2006 Allerede før vi var ferdige med boka Norges fjelltopper over 2000 meter høsten 2005 rant bokidéene inn på løpende bånd, skjønt idéer er vel litt drøyt for "alt" er jo laget i bokform før allerede, så det er vel mer snakk om varianter uansett, men i alle fall varianter av ulike eksisterende bokidéer da. En av mange tanker var å lage en turistbok om Besseggen. Det finnes jo 1-2 bøker som enten har Besseggen i tittelen eller omhandler området rundt Besseggen, men selve Eggen og turen over er viet fint lite plass i disse bøkene. Det er liksom ikke det du gir som et minne til vedkommende som akkurat har gått Besseggen og flyttet sine egne grenser. Så tanken var rett og slett en bok med tittelen Besseggen, ev. Besseggen og Gjende, dette kanskje fineste (men noe overfolkede) delområdet i Jotunheimen. Egentlig skulle den da kommet året etter Norge fjelltopper, men ting tar tid, også i dette gamet, og i mellomtiden kom den første boka ut og gikk over all forventning bra og lista blei lirket oppover inntil jeg en dag sa til Julia at: "Hvorfor ikke lage et 'gigantisk' bokverk om Jotunheimen - med fokus på det vi er interessert i, turer, natur, kart og bilder, og la sort-hvitt bilder og historien bli værende litt i de mange bøker som allerede er skrevet." Man kan godt lage ei bok på 800 sider, men det er mange grunner som taler i mot det, og vi landet derfor på et konsept med fire bøker. I våre øyne lar Jotunheimen seg relativt greit deles opp i 4 asymmetriske "hjørner", og slik ble det. Det var imidlertid først etter at alt det praktiske og redaksjonelle arbeidet med Norges fjelltopper over 2000 meter var avsluttet i september 2005 at vi for alvor gikk i gang med arbeidet. I mellomtiden har det vært veldig mye å gjøre med annen sivil jobb, pakking og distribusjon av den første boka og produksjon av boka "Hvite Drømmer". Nå som Norges fjelltopper er utsolgt og julesalget uansett er forbi, håper vi å kunne fokusere 100% på ferdigstillelsen av seriens første bind som foreløpig har fått tittelen: Jotunheimen: Bygdin, Gjende og Besseggen. 95% av feltarbeid, fotografering, prosjektering og tankevirksomhet er unnagjort, men pr. 15.12.06 er knapt 5% skrevet og ingen kart tegnet, så det blir en hektisk vinter og vår. 15.12.2006 - Hvorfor og litt om hva det blir. Hvorfor? Det er et gjengangerspørsmål fra skeptikere og kritikere? Hvorfor lage dette? Det trengs jo ikke! Nei jeg er helt enig, det trengs ikke. Det trengs absolutt ikke. Men svaret er egentlig såre enkelt, og det er tredelt: 1) Fordi vi har lyst og fordi det er i all hovedsak veldig moro og interessant. 2) Fordi vi er overbevist om at de som vil glede seg over dette er langt flere enn de som vil surmule og kritisere, selv om disse i høyeste grad også finnes. 3) Fordi det kan bidra til å gi oss muligheten til å være enda mer på tur og drive med fotografering, to ting vi liker veldig godt. Så derfor lager vi altså dette, eller vi begynner, for det er ikke gitt at vi kommer i mål. Vårt inntrykk av den norske bokbransjen er at den på nesten alle områder er veldig presset på kostnadssiden, noe som skyldes både at vi i Norge er veldig få med et begrenset marked som resultat, samtidig som kostnadsnivået her til lands er høyt i alle ledd, noe som gir høye produksjonspriser. Dette medfører at såkalte påkostede produksjoner er relativt sjeldne her til lands, de finnes, men ofte er det oversatte utenlandske produksjoner som dominerer "der oppe". Dette merker vi også når vi undersøker med trykkerier her til lands, knapt noen tilbyr så mye mer enn det "vanlige". Med denne serien ønsker vi å lage noe mer det "vanlige", og da tenker vi i første rekke på det produksjonstekniske. Vi ønsker å formidle bildeinntrykk i minst like stor grad som skildringer og informasjon, derfor får også bilder og illustrasjoner (mest kart) en relativt sett større plass enn i f.eks. Norges fjelltopper. Så det vi har landet på så langt er en bok som ser slik ut: Den blir i et format på 24x30 cm. (bredde x høyde). Den blir trykket på trippelbestrøket silkematt 170g papir (relativt eksklusivt papir). Hvis vi får råd til det ønsker vi at boken trykkes med en såkalt kornrasterteknikk som gir tilsynelatende "rasterfrie" bilder der rasterlinjene som normalt er synlige på bilder i mange bøker forsvinner. Det aller mest eksklusive (om vi får råd) som vi ønsker å implementere er såkalt spotlakkering av bildene. Dvs. at mens bakgrunner, tekssider og alt rundt bildene er matt papir vil selve bildeflaten få en egen lakkbehandling. Dette er en svært fordyrende teknikk. Svært få norske bøker har benyttet dette gjennomgående, og så vidt vi vet, ingen bøker med så mange sider (men her kan vi ta feil). Det første bindet er lagt opp til å bli 288 sider. Til tross for at Norges fjelltopper var på 556 sider (21x28cm) og denne blir på "bare" 288 sider (24x30cm) så vil likevel denne boka koste minst 40% mer i trykke- og produksjonskostnader enn Norges fjelltopper. Årsaken til dette er utelukkende lakkteknikken. Så at denne lakkteknikken er forholdsvis lite benyttet i norske bøker er lett å forstå. Vil noen bry seg om dette? Vil det ha noe å si for kjøperne? Det er vi usikre på? Er vi jålete? Tja, kanskje litt. Siden vi tviler på at så mange vil verdsette denne lakk-teknikken så veldig høyt er vi avhengige av å sette samme pris (499.-) på denne boka som på fjelltopper, til tross for 40% høyere produksjonskostnader. Det gjør oss langt mer avhengig av å selge hele opplaget enn noen ganger før, men det er litt morsomt å ta sjansen da. Det gir litt sånn gamblerfølelse for en som ellers aldri spiller på automater eller andre pengespill. Den kritiske vil kanskje hevde at alt dette jåleriet er for å pakke inn ordinært språk og innhold ellers, kanskje med rette, men vi innbiller oss i alle fall at det er et genuint ønske om å lage noe så flott vi er i stand til i alle ledd. ------------------------------------------------ 11.04.2007 Det er rart hvordan følelsen av å ha god tid kan veksle fra dag til dag. Den ene dagen føler jeg vi ligger godt an, den neste føler jeg at vi er håpløst etter skjema. En ting er i alle fall sikkert: Det begynner å dra seg til. I andre halvdel av april skal teksten oversendes til korrekturleser / språkvasker, så da må den være ferdig. Ikke det at det er så veldig mye igjen, men det er nok. I andre halvdel av mai skal trykk-klare filer oversendes til trykkeri. Vi har nå bestemt oss både for trykkeri og teknikk. Boka blir trykt i Stavanger hos Aske Trykk og det skal bli spennende å se om det holder mål. Antall sider har økt til 304 underveis. 288 sider med spotlakk og 16 "appendix" sider på vanlig stivt papir bakerst. Bildeproblem: Et av de store problemene er bildeutvelgelse. Vi har relativt sett bra med bilder til denne boka, men begrenset med bokareal å spre dem på. Det er to dilemmaer som er gjengangere. A) Bruke bilder som best passer til teksten (illustrative) eller bilder som forholdsvis uavhengig av teksten er de beste. Vi sa i starten at for denne boka skulle vi prioritere ren bildekvalitet fremfor hvor godt teksten illustreres. Til slutt endte vi nok opp med å benytte bilder som illustrerer teksten i større grad enn først ønsket. Det er liksom vanskelig å kline inn stemningsbilder av alt mulig rart midt inne i konkrete turbeskrivelser. Dette har ført til at flere ønskebilder ikke har kommet med. Flere små kontra færre store. Har man for mange bilder er det fristende å trykke inn mange små bilder på en side i stedet for et stort. Samtidig er det en kjensgjerning at en del bilder, spesielt landskaps og stemningsbilder fra fjellet gjør seg bedre desto større de gjengis. Å velge en dobbeltside legger imidlertid straks beslag på 2 hele sider for et bilde. Helsidesbilder forutsetter at bildet er på høykant eller beskjæres slik. Dette er oftere enn ønskelig et problem. Så vi ender derfor mange ganger opp med f.eks. 2 bilder pr. side. På den måten får vi med flere, men hvert bilde blir langt mindre virkningsfullt. Det har vel vært ca. 10 000 bilder i kurven som det skulle velges fra, og det har vært kjempevanskelig. Sitter virkelig med følelsen av at perler har blitt forkastet til fordel for mer ordinære og konkrete bilder, rett og slett fordi de var vakre, men for intetsigende. Bilderedaksjonen er ikke helt over, og det blir nok stokke om på noen bilder til, men ikke så mange. Bare nesten fullbra: Når man får en idé første gangen virker alt så perfekt og voldsomt bra oppe i hodet, men mens man jobber med å realisere en idé og det hele konkretiserer seg oppdager man at det må gjøres kompromisser. Det hele er ikke lenger så perfekt. Joa, det er ikke så verst, men den ultimate bokillusjon som en gang fløy rundt i toppen har landet og er i ferd med å bli til en bok med mangler og skavanker som alle andre. Å ha 300 sider til ca. 1/4 del av Jotunheimen skulle vel være tilstrekkelig til å få med alt? Nei langt i fra. For det første vet vi langt fra alt, og for det andre vil det alltid måtte gjøres begrensninger på noe som skal mellom to permer. Så også i dette tilfellet. Teknisk blir det forhåpentligvis grisebra, men man kunne alltid ønsket seg bilder som var enda mer perfekte eller passet bedre sammen layoutmessig. Man kunne ønsket seg akkurat så mange sider at man ikke måtte sensurere bort bilder man gjerne ville ha med osv. Status pr. 11.04.07. Tekst: 98-99% ferdig. 25% korrekturlest. Kart: 40% ferdig. 0% korrekturlest. Bildebehandling: 0% ferdig. Tabeller og registre: 30% ferdig. Layout: 95-97% ferdig. Salg: 15% av førsteopplaget er solgt. Så det er ganske mye som gjenstår. Ikke tid til å skrive mer med andre ord. Skal prøve å legge ut eksempelsider i denne tråden med det første. 12.04.2007 Har lagt ut til sammen 10 (5 dobbeltsider) eksempelsider fra boka på www.glittertindforlag.no i dag.

Noe scooterkjøring plager mange, annen scooterkjøring plager få eller ingen. Du er ganske spissformulert når det gjelder scooter da Tom

Hmm, men det er vel et logistisk spørsmål. Jeg har ingen anelse om hvor lang strekning en person med pulk full av kvister (ev. ryggbunt med kvister) dekker etter dagens kvistenorm. FU: I Jotunheimen skjer kvistingen med scooter. Fylkesmannen ønsker at dette ev. skal kombineres med øvelseskjøring for Røde Kors, noe som jo er et positivit tiltak for å minimalisere scooterbruken der, men en god del av kvistingen utføres av hytteverter o.l. på scooter. På utsatt deler må jo kvistene også etterses, noe som selvsagt er mer jobb med ski enn scooter. Tror likevel det kunne bygget goodwill og god PR for turistforeningen. Jeg skulle gjerne kvistet litt for en beskjeden betaling

Det var den indirekte bruken forårsaket av DNT medlemmer som forbruker et tilbud som vedlikeholdes ved hjelpe av motorisert ferdsel. Jeg har ingen vitenskapelig belegg for påstandene, men flere indikatorer tyder på en over gjennomsnittlig deltakelse av folk fra Asker, Bærum og vestlige deler av Oslo uten at det egentlig betyr noe som helst.

Hvorfor det? Om kvistene er satt av noen som har slept kvistene med pulk, eller noen som har kjørt dem med scooter, gjør vel fjellet akkurat like tilgjengelig for folk flest? Du tenker kanskje på at færre løyper ville blitt kvistet om man hadde brukt skimannskaper til jobben? Det hadde vært et veldig positivt tiltak synes jeg, og hadde ikke engang kostet så mye ekstra. Gi fjellglad ungdom et par tusenlapper og noen hytteovernattinger pr. kvistet løype. Hva haddet det kostet da? Noen hundretusen pr. vinter? Men scooterkvistingen er jo ikke akkurat gratis den heller da. De som kvister får betalt pr. time pluss ev. scootergodtgjørelse.

Helt klart, men at folk ikke gidder å gjøre ting som å gå på tur for egen maskin er litt skremmende synes jeg. Jeg aksepterer det, men synes det vitner om mennesker i forfall - i alle fall om det dreier seg om mennesker som ellers er friske og føre. Teknologien gir jo stadig nye muligheter. Om xx år er kanskje lufttransport / lite helikopter så rimelig at privatpersoner kan ha råd til en søndagstur til en fjelltopp. Hvis man skal akseptere den økende tendensen til fysisk forfall, latskap og lettvinthet som man bevitne mange steder, er det jo mange trinn til på stigen i årene fremover. I takt med det fysiske forfallet, den teknsiek utvikling osv, så vil jo andelen av befolkningen som synes dette er greit øke. Så lenge det for herr hvermannsen er utenkelig å ta seg en scootertur til fjells pga regler og manglende tilgang og langt mindre tenkelig å ta seg en helikoptertur, ja så vil vel også presset holde seg i grenser, men når disse tilbudene blir langt mer tilgjengelige enn i dag, vil kanskje presset øke mye mer. Så vil man få spørreundersøkelser som viser en langt lavere andel som er i mot motorisert ferdsel i naturen enn det man ser i dag (der majoriteten er i mot). Alt dette skjer men det norske samfunnet råtner på rot i all sin velstand. Men dette er bare min mening, og vi er forskjellige.

DNT og svært mange andre mener at å kjøre rødvin til betjente hytter for å servere tilfredse og glade turister, gjerne fra Toms hjemtrakter, er nytte, mens å kjøre den samme rødvinen til sin private hytte for å nyte den på påskeaften er ulovlig. Det er jo to forskjellige ting, men samtidig beslektet. Skulle gjerne sett noe mer uavhengig forskning på hvordan scooter påvirker dyreliv kontra skiløpere. Har sett enkelte som hevder at skiløpere stresser dyr mer, men skiløpere har jo ikke disse hastighetene og rekkeviddene. For øvrig er jeg enig at scooter som kjøres på et tilstrekkelig snølag ikke medfører noen som helst problem for vegetasjon e.l. og slik sett er miljøvennlig. Men scooterstøy (i alle fall den jeg er vant med), er helt jævlig! Høres leeenge og over laaange avstander. I spesielt kaldt vær kjenner man dessuten scootereksosen rive i hals og lunger veeeeeeldig leeeeeenge etter at både scooter er ute av syns- og hørselsradius. DNT kunne uten problemer betalt fris, sunn og rask ungdom for å pulke forsyninger inn til fjellhyttene. Ja det ville blitt litt dyrere, men hva så? Tenk for et glansbilde de ville blitt, tenk for en troverdighet i debatter? Tenk på alt det sunne og deilig slitet norsk ungdom ville fått betalt for. Så fikk heller de som gjerne vil spise og drikke godt til fjells midt på vinteren betale litt ekstra for det. En god del av dem kommer fra Toms trakter og har over middels god økonomi. Tenk så stilig om de hadde ansatt damvoktere og annet oppsynspersonell som hadde hatt skigåing som del av arbeidsinstruksen. Ja de ville ikke rukket like mye, men stilig hadde det vært.

Dristig / dumdristig, derom strides de ulærde, men litt sånn sporadisk lesning her og der viser vel at det har vært diverse varianter med ski og snøbrett på Everest tidligere, så dette blir jo strengt tatt bare en variant og ikke akkurat noe veldig "revolusjonerende", men for all del det er en prestasjon og et vågalt stunt, som gikk til dels forferdelig galt. Og selv om T&T hører blant de noe mer grensesprengende og "ærlige" ekspedisjonen, er de likefullt en del av en stor (og nyansert) ekspedisjonsbølge. Det er min mening, du kan synes det er så urettferdig du bare vil

Du har rett, jeg har sett etter den lenge, men nå er den der. Trodde kanskje den blei utsatt, men da er det enda en bok som skal kjempe om oppmerksomheten til julegavepublikum.

Enig med Kjiver her. Jeg er nå heller ingen fan av Cecilie og så ei heller programmet, men i den grad hun får oppmerksomhet så er det vel fortjent og hun får det fordi hun har gjort ting, og det er hun som har gjort tingene. Andre har ikke gjort det eller greid det. Så får det heller være om ikke hun har de treffende replikkene eller verdens mest vinnende vesen. Så vidt jeg vet har hun heller ikke reist på eventyr på en velfyllt arve- eller familiekassa, slik som velstående Slingsby. Det er jo noen eventyrere som enten har godt med peng fra bleienivå av, og noen har gjort det stort som forretningsmenn først før de hopper ut i eventyrene. Blir ikke like mye self-made da synes jeg. Men det er litt kjendisekspedisjonsinflasjon om dagen, i alle fall i bokmarkedet. Cecilie måtte jo lage bok (for å holde liv i ekspedisjonskassa?) Børge måtte jo selvsagt lage bok, i stort format med mye nattlige blitzbilder, jo jo, Rune Gjeldnes måtte lage bok (men han står nå for prosjektet selv da i det minste), Lars Monsen måtte selvsagt komme med noe nytt for å smi. Tormod Granheim skulle komme med bok, men den har enten blitt avlyst eller utsatt, og det er sikkert noen flere. I tillegg har man de ukjente ekspedisjonsmenneskene som også kommer med bok, sånn som jentene på Svalbard på langs eller våre gutter på ski i norske fjell. Under dette "a-laget" av fjell-kjendiser, ulmer det en haug eventyrere og 8000m aspiranter, enten godt oppe i årene, drevet av en velfylt pengekasse fra forretningslivet eller unge og fremadstormende kvinner og menn som ønsker å pirre eventyrlysten og flytte grenser. Før var en norsk 8000m ekspedisjon noe som ikke akkurat forekom hvert år, nå om årene er det opptil 5 om året som i alle fall har norske deltakere. Og vi er 4 millioner mennesker her på berget, tenkt på det totale presset som disse 14 fjellene mottar. Dette er en avsporing, men jeg synes nå godt man kunne betalt en del tusen i en egen søppelfjerningsavgift i tillegg til andre avgifter når man skal på høye fjell i fattige deler av verden. Vestlige ekspedisjoner som slenger fra seg tauverk, oksygenflasker, istykkerblåste telt osv på andres fjell og reiser hjem og skryter, holder foredrag og gir ut bøker er på en måte litt kvalmende synes jeg. PS! De siste avsporingene har ingenting med Cecile Skog å gjøre. Jeg har intet grunnlag for å uttale meg om henne og hennes ekspedisjoner i forhold til forsøplingsproblematikken.

Du har et godt poeng der Håvard. Prisstigningen overstiger jo lønnsveksten en god god del i samme periode. Selv om enkelte tror det, kommer nok neppe prisene til å stige like mye de neste 20 årene på det jevne. Så dermed ville nok kanskje 16-17% rente vært relativt sett tyngre å bære i dag. Problemet med popularitet i forbindelse med nasjonalparkene er jo ikke at de blir vernet som nasjonalpark, men at ørten aktører (inkludert DNT) med en gang skal gjøre aktivitet / penger på det. I forarbeidene til nasjonalparker er jo gjerne den lokale skepsisen veldig stor og det ender ofte med at disse må smøres med utsikter til fortsatt og ev. økt næringsmessig utnyttelse av nasjonalparker. Generelt trenger vi kanskje ikke så mange flere nasjonalparker, men vi trenger kanskje noen få parker som virkelig er vernet, vernet både mot DNT, lokalbefolkning og alle inngrep. Rett og slett naturområder hvor man må ta med seg det en ønsker på ryggen om man vil oppleve disse. En fire-fem parker hadde vært en god begynnelse.

Kjiver: Dette er litt avsporing, men selv jeg som er 33 hadde AMS en gang

Jeg er veldig klar for økt rente og bortfall av oljen, vi får jo til stort mer nasjonsbygging enn andre sammenlignbare land med denne oljen. Det blir bare soveputer og puter under armene og forbigående lykkelandsordninger som ikke er bra for oss. Men Ods: DNT i mot scooterkjøring. Tja, så lenge den ikke er til hinder for utførelse av DNTs virksomhet, men det er jo også en gammel debatt - DNTs ev. dobbeltmoral på området.

Ja, morsomt det der "planlagte aksjoner" og greier. Men Tom har nå i alle fall gjort inntrykk der i leiren - Nesten litt snålt.

Minus 4. Strålende sol og en appelsin! Det er lykke det. De som jubler over milde vintre kan skli på holka, og kose seg i sitt grønne, fuktige mørke vinterhelvete. Er enig med ods om at det er trist. Veldig trist! Dagens vær med veldige, kraftige milde lavtrykk som dundrer over landet er absolutt æsj! Når det gjelder politikere så har jo de i EU som en del engstelige i Norge er så fiendtlig innstilt ovenfor tatt mange initiativ, men det er bl.a. USA (og Norge) som er de virkelig store bremsene.

Det var mye (MYE) snø på Beitostølen, i alle fall 50 og sikkert 80 på gunstige steder. Men nå er det jo 6 grader i Skrautvål og sikkert 4 på Stølen så det søkker vel sammen.

Etter å ha blitt lurt av dårlig vær og dårlige værmeldinger til å holde meg innendørs i lange tider, dro vi en tur til fjells på middels bra / dårlig værmelding. Vi kjørte til Bygdin og hadde med snøskuffe i bilen. Etter et kvarter iherdig måking av en snau meter dyp og hardpakket snø kunne vi kjøre bilen inn i lomma si og legge ut på tur. Dette var for øvrig første skitur utenfor oppkjørte løyper denne sesongen. Været som var vindstille og nydelig på Beitostølen endret seg raskt. Tiltakende vind og skydekke gjorde det hele litt surt, men vi håpet på en bedring. Uten feller, men med et tjukt lag blåvoks ble det nokså tungt i den løse snøen, med mye sikk-sakk som resultat. Det var overraskende mye snø og knapt noe som stakk opp av det hvite teppe. Vi siktet oss inn på et band på ryggen mellom Synshødn og Fagerdalshøi, men da vi var nesten oppe hadde det blåst opp og skyet til så mye at vi valgte å snu, noe jeg i ettertid angrer på, for kveldssola den kom den, mot alle ods. Men hadde vi ikke snudd, hadde den nok ei heller kommet. Kraftig vestavind feide med seg store snømengder over Mefjellet og Kongsliknuppen. Med solskiva i bakgrunnen ble føyka ekstra tydelig. Den fylte lufta over store areal. Gigantisk snøføyke i motlys er et fascinerende skue. Legger ved et par bilder. Det er nok en katastrofevinter for de fleste, men i sørøstjotunheimen er det nå mer snø enn det var store deler av vinteren 05 / 06.

Er der noen som tror at f.eks. ikke Hardangevidda og Besseggen ville vært mer berørt om de ikke var for nasjonalparkstatusen. Det aller aller meste av veier, slep o.l. stammer fra tiden før nasjonalparkene ble opprettet. Ville sikkert blitt mer uten. Det kan sikkert være en del prestisje og andre uheldige ting vedr. nasjonalparkstatus, men veid opp mot de negative synes jeg det er flott. Det gir et slags pust i bakken mot utbyggings og tilretteleggingspresset. Lokalbefolkning og spesielt den delen med hevdvunnen rett er også en stor trussel mot det uberørte, for når hevdvunnen bruk av naturressursene skal skje på premisser anno 2006 blir det noe helt annet enn i gamledager. Næringen eller aktivitetene skal med minst mulig strev utøves med bil, traktor, scooter, atv og om nødvendig helikopter, og gjerne med nye veistumper og annet for å lette strevet. Lokalbefolkning ser sjelden det store perspektivet i forhold til naturforvaltning, men ser kun på hindringene som legges i veien for dem i lokalt området. Når det skjer fra sentralt myndighetshold, er det jo egentlig ikke noe rart at så mange lokale er negative. I den grad det fortsatt finnes større verneverdige områder med urørt natur i landet: Vern det!

Det er sånn "kan være hvorsomhelst" bilde, selv om Nils ikke er enig i det. Men pga. visse hentydninger tipper jeg Austre Torfinnstinden. Men hvis det er riktig, var vel ikke jeg heller habil Var noe kjent ved den snøfonna der. Men jeg kan jo ta grundig feil.

Charterfly får ikke landingstillatelse sånn uten videre, så vidt jeg vet, sannsynligvis ikke i det hele tatt. Det er uttalt at kommersiell turisme ikke er ønskelig der ute. Å plaske i seilbåt tar ikke så veldig lang tid fra Island.

Det var fine forhold på Beitostølen i helga. Mye snø i høyden dvs. over 12-1300 meter. Men også brukbart rundt 1000. Grensen for snø / regn har variert mellom 5-600 og 15-1600 meter de siste ukene. Over 15-1600 meter har nesten alt kommet som snø, men også over 10-1200 har det kommet mye.

Det hørtes ut som en litt mer uvanlig tur, men om dere drar dere raskt inn i landet så kan dere etter hvert følge samme trasé som ulike norgepålangs ekspedisjoner. Et greit utgangspunkt (sommertur?) er å skaffe seg en oversikt over turistforeningens løyper og andre merkede ruter i områdene og kjøpe inn kart og sette seg til å planlegge ved kjøkkenbordet. Å vandre langs kartet og se på muligheter er jo en spennende syssel i mørketiden. Turplanleggeren til DNT på www.turistforeningen.no eller boka Til fots er helt sikkert verdifulle hjelpemidler i prosessen.

Uæh - Det kilte i magen!

Av hvem? Turistnæringen i Lesja eller DNT. Noen andre kan jeg ikke se. Hvis de ikke får lov til tilrettelegging så vil det heller ikke komme veldig mange tror jeg. Områder uten superlativer eller som ikke stadig blir omtalt i DNTs publikasjoner eller andre glorete fjellpublikasjoner har det helt fint de. Jotunheimen er kanskje landets mest besøkte nasjonalpark, men også her er det store deler som er nesten fri for turister. Som Alek sier: fjellturismen er utrolig konsentrert. Kan hende Reinheimen får litt sånn "urørtstatus" som Børgefjell har etter hvert. Et annet problem hvis man er opptatt av urørt natur er stor klysteret av hyttefelt. Når disse drar seg mot nye fjellområder blir med en gang de fineste turene i området rundt omgjort fra små koselige stier til massive folketråkk. Det er vel både positive og negative sider med dette, men alt i alt tror jeg tilretteleggingen (ev. i kombinasjon med markedsføring) har mye mye mer å si for mengden besøkende enn nasjonalparkstatus eller ei. Så får jeg heller sette meg ned og fortsette mitt arbeide med glorete fjellbøker for å bidra til litt mer ødeleggelse Trøsten får være at gjør ikke jeg det, gjør andre det, og andre gjør det uansett, og mest av alt et par herrer hvis navn ikke trengs nevnes

Ragnla: De fleste hyttene i landet tilhører vel lokale lag. Unntakene er først og fremst de store og populære områdene som Jotunheimen, Hardangervidda, Rondan, Dovrefjell o.l. Her finnes det få ressurssterke lokallag, og jeg tviler uansett på om DNT Oslo vil gi fra seg hyttene sine i disse områdene til lokale lag om de hadde eksistert.