morten

Flott artikkel igjen dette Erik - dere ser ut til å ha fått full klaff Men 70 grader opp flanken mot Skeie ?? Har gått oppi der selv, men snudd på beinhard skare, men 70 grader var vel litt mye? Antar Sokse renne er rundt 40, med noe mer akkurat på det bratteste.

Du merker godt de 2 timene ekstra. Gjendebu - Spiterstulen er en god tur. Dessuten er det en del stein / snø over Urdadalsbandet. Snø i alle fall om du går tidlig i juli. Har du med teltet som du nevner, skal du imidlertid ikke så langt ned i Visdalen før du finner greie teltplasser. Veldig fin og lettgått, langt mindre dramatisk enn mye av det andre. Verste stigningen får du i starten. Russvatnet er nydelig med små strender som kanskje kan friste til et bad dersom været er i godlune? Litt opp igjen fra Russvatnet, men mye nedover på denne turen siden Glitterheim ligger på nesten 1400 moh og Gjendesheim på knapt 1000 moh. Å gå Glitterheim - Gjendesheim er mao lettere enn omvendt. Vet ikke, men både Memurubu, Leirvassbu og Spiterstulen hevder å ha rabatt for dnt-medlemmer. Du kan jo også prøve deg med en epost til disse stedene. Husk at rundt Memurubu og Spiterstulen er det en såkalt teltforbudssone på 1 km hvor telting kun er tillatt på angitte steder mot betaling. Det samme gjelder for så vidt Gjendebu og til en viss grad Glitterheim. Hvis du vil telte er det fine plasser litt opp i Storådalen ovenfor Gjendebu (noen kilometer). Visdalen ovenfor Spiterstulen er helt kurant. Rundt Leirvassbu er det litt mer karrig, men du finner greit en plass her også. Så vidt meg bekjent, ikke langs de rutene du har nevnt. Du får klare deg med mektige fjell, frodig fjellskog, brusende fosser, blinkende fjellvann og friske fjellbekker. Takker å bukker!! Øystein

http://www.ottadalenbillag.no Or try this direct link: http://www.ruteinfo.net/ruter-f1/t/05-734.htm This shows the busstimes from Lom and Otta to Spiterstulen. Otta has connections to busses and trains from Oslo.

Svein: Trenger jo ikke være lange skituren da. Teller miniski? De er jo greie å ha med i sekken, spesielt slike med remmer som kan surres rundt vanlige fjellstøvler... Kan bli mange fine skiturer ned sommerfonner med det... Egentlig når jeg tenker meg om, kanskje ikke en så dum idé - kanskje jeg må lære meg å stå på miniski, og frese ned snøhellingene nå i juli mens snøen enda ligger tjukt i høyden.

Nå er vel ikke det norske høyfjellet det mest næringsrike akkurat. Du nevner fiske. Fugl kan du jo ikke skyte utenom jakttid. Hvis du strekker fjellbegrepet litt ned i skogbeltet så får du jo med en gang et bredere utvalg av planter. Mye rart man visstnok kan lage med litt kunnskap og fantasi: Bjørkete, neslesuppe etc. Finnes jo en rekke bøker om eller med temaet. Personlig ville jeg nok foretrukket høsten. Da har du jo velsmakende bær. Mye bær i lavereliggende fjellstrøk (blåbær, multer, etc.) og kanskje noe sopp?? Gjennomfører du tanken hadde det jo vært artig om du delte dine erfaringer. Hvis du ikke er kresen er det jo mye insekter om sommeren da. Maurstuing? eller den klassiske myggsuppen: En halv liter vann og 5000 mygg. God apetitt

http://www.bt.no/lokalt/sf/article366402

Har du noe "form" til salgs Torgeir Lover ikke så galt dette !!

Jeg tror det er du som ikke har skjønt noen ting jeg gjestepanda. Det er ingen som snakker om lovbrudd her, det gjaldt dobbeltmoral ved å skjenne på andre for ting man gjør selv og den troverdigheten man oppnår med det. Så kommer du drassende med all slags argumenter som ingen har påstått, hva er det for slags fjøsnissedebatt-teknikk da? Jeg er da ikke sint på DNT, bare ønsket å lufte et enkelt synspunkt på noe jeg oppfattet som dobbeltmoral, så kommer du og vrir og vrenger på alt. Dessuten svar meg rett ut på dette: Er DNTs definisjon av nødvendig nødvendigvis den riktige. Det er mye transport som er lovlig gjennom løyver og dispensasjoner som DNT er kritiske til, men ikke sin egen transport de har løyve til - det er her dobbeltmoralen ligger og ikke i at DNT er i mot ulovlig kjøring. Jegere, små aktivitetsbedrifter i bygdene m.m. som genererer vel så mye lokal inntekt som DNT har kanskje et annet syn på hva som er nødvendig enn deg og DNT. Jeg har nå offisielt gitt opp å få banket akkurat dette argumentet her inn i skallen din. Alle andre i denne tråden ser ut til å ha forstått det, bare ikke deg Alle må ikke forstå alt. I tillegg er din avsluttende linje bra flåsete: Så jeg og vi andre her er dobbeltmoralister fordi vi påpeker dobbeltmoral hos Norges største friluftslivsorganisasjon? Eller hvem er det du ellers insinuerer er dobbeltmoralister med påstanden: Det overlater jeg til dobbeltmoralistene ???????? OG TIL SIST: Dette handler om persontransport av gjester som ikke kan eller vil gå inn selv - ikke transport av varer og driftsmidler, noe de aller fleste har stor forståelse for nødvendigheten, et område hvor DNT dessuten stort sett gjør en god innstats for å minimere bruken. Så ikke argumenter med varetransporten noe mer.

Summit: Det er vel ikke bortfallet av veien som gjør folk feite og late? Det er vel kanskje overflod av veier og tilrettelegging som gjør folk feite og late? Ikke vet jeg, men jeg forstår jo at lokalbefolkningen ikke ser noen verdi av et revegetert Dovre... Men det er jo synd synes jeg - er det ikke flott å kunne ha et enormt, flott og forholdsvis urørt høyfjellsområdet like utenfor stuedøra? Hadde det vært en vei opp Stropl..et eller annet dalen fra Kongsvoll og til Reinheim og Åmotdalshytta, hadde vel det hele vært enda flottere, for ikke å snakke om en stikkvei inn Svånådalen? Det ville i alle fall blitt lettere tilgjengelig. Ja, jeg skjønner at det her er snakk om en eksisterende vei og ikke en tenkt vei, men er det så ille? Det "inngrepsfrie" området øker og naturopplevelsene ligger der i vel så stort monn som før, det er bare at tilnærmingen blir litt annerledes. Jeg tror hele den prosessen som skjer på Dovrefjell på lang sikt kan bidra til å gjøre Dovrefjell til et langt mer attraktivt området. Dovrefjell er jo tross alt en dverg i fotturistsammenheng pr. i dag i forhold til Rondane og Jotunheimen, mye på grunn av forsvarets aktivitet selvsagt.

De har dratt seg over 200.000 ja. Hvor mange av disse tror du er dypt engasjert i hva DNT driver med. Jeg vil tippe at en god porsjon er med på grunn av at det lønner seg å være med dersom man ønsker å benytte DNTs tilbud, noe også prissystemet til DNT legger opp til. Fordi DNT etter min mening kaster stein i glasshus, ikke fordi de er blant verstingene. Rett og slett fordi de er etter andre aktørers bruk av motorisert ferdsel. Fordi jeg ikke liker dobbeltmoral! Rett og slett. Hvor mange ganger må jeg gjenta det før du får det inn i hodet uten å vri på det???? Fordi DNT utgir seg for å være svært opptatt av miljø, men kunne gjort mye mer i eget hus før de foksurer så mye på å rydde opp hos andre. Gjelder ikke bare motorisert ferdselm gjelder på endel andre områder også... For øvrig er jeg enig i at ukontrollert villmanskjøring i store hastigheter i fjellet er et mye mye større problem.

Ingen bombe at du er enig med Panda der Svein Greit nok det. Jeg synes vel for så vidt ikke transporten er plagsom jeg heller. Det er mer den mulig dobbeltmoralen jeg stusset over. Plager ikke meg det heller, men er livredd for eskalerende kommersialisering og nedbygging av uberørt natur.. Stormannsgalskap er mer ment i gåesøyne og må ikke tas så bokstavelig. Det er flere enn meg som synes DNT mer og mer gaper over svært mye, krever enorme ressurser for å drives og beveger seg fjernt fra opprinnelige grunnverdier til tider. Nå mener vel enkelte at det er nødvedig i 2005, men det er ikke den DNT jeg er positiv. Jeg skal ikke definere kommersialisering Svein, men det virker åpenbart som om vekst i seg selv er et stort mål for DNT - greit nok, men også at man er villig til å strekke seg langt for å få til denne veksten, noe som samtidig støter noen få folk (inkludert Summit her på forum) vekk fra organisasjonen. Det er et større og større fokus på inntektsbringende aktiviteter for igjen å finansiere vekst. Vi snakker her om en pengeøkonomi for å vedlikeholde og generere vekst i et stort økonomisk maskineri, ikke for å generere profitt til eiere, hvis det er det du tenker på med kommersialisering. At DNT er en stor økonomisk organisasjon som har fått et økt fokus på inntektsbringende aktiviteter de siste tiårene er det vel liten tvil om? Hvordan det vil gå med dugnadsånden i DNT sentralt lurer jeg på... Noe helt annet er selvsagt lokalforeningene som drives på en helt annen måte og befinner seg milevis unna DNTOA. Men dette blir jo bare en stor avsporing igjen... Vi blir nok som sagt aldri enige, men jeg synes jo det er positivit at du er enig med meg og ikke Panda når det gjelder det egentlige temaet: Dobbeltmoral og dobbeltkommunikasjon er ikke bra !

Hva jeg alt i alt mener om DNT vet du ikke nok om til å tiradere over, men hvis du ikke bryr deg om troverdighet til en av landets største organisasjoner, så deg om det - kall det gjerne prinsipprytteri, men maken til unnfallenhet som jeg synes du oppviser får du stå for selv. Prinsipprytteri er et negativt ladet ord, men samtidig mener jeg prinsipper er viktige. Hvis jeg mener økt kommersialisering og økt motorisert ferdsel i utmark er et problem for den verdifulle uberørte, støyfrie naturen og synes det blir feil at DNT samtidig som de reklamerer for motorisert persontransport til sine hytter, hever kritiske røster mot andres bruk av motorisert ferdsel. Skal man være pirkete foregår dessuten ikke all DNTs motoriserte ferdsel på vei, og delvis i nasjonalpark (jfr. Glitterheim). Jeg synes DNTs grunnverdier er kjempepositive og synes DNT i det store og hele er en svært positiv organisasjon som gjør og har gjort utrolig mye positivt for friluftslivet i Norge. Når jeg er meget kritisk til kommersialisering, stormannsgalskap (miljøpolitikk på høyt plan etc.) og innslag av for mye penger og dobbeltmoral. Jeg blir ikke sint når noen mener noe annet enn meg, bare litt oppgitt når noen vrenger på et tema og argumenterer med helt andre ting enn det det dreier seg om. Det dreier seg om hvorvidt dobbeltkommunikasjon og mulig dobbeltmoral er bra for DNTs troverdighet, ikke hvorvidt DNT er en versting når det gjelder motorisert ferdsel i utmark. Det bare viser at du ikke har forstått hva det dreide seg om. Jeg har fått med deg at du er meget positiv til DNTs tilrettelegging, og at tilrettelegging generelt er bra så lenge vi kan få dyttet flere folk ut i naturen. Det er en mening jeg respekterer og er uenig i, men det er en helt annen debatt.

Det var vel ikke noe angrep på DNTs kjøring av varer og rekvisita til sine hytter, men snarere et spørsmål ved om DNTs legitimitet i sin sterke kritikk av alle andre aktørers behov for og ønske om motorisert ferdsel i utmark. Det var DNTs, eller i alle fall DNT-eide hytters, aktive markedsføring av "innbussing" av gjester til hyttene som det ble stilt spørsmål ved - i alle fall fra min side. Hvis du mener at DNT er avhengig av å transportere gjestene sine med bagasje inn til hyttene de skal bo på, så bør etter min mening DNT: A) Holde kjeft i de fleste saker som vedrører motorisert transport av personer i forbindelse med fritidsaktiviteter. Vurdere å legge ned driften av de aktuelle hyttene. Hvis du ikke fikk det med deg Panda, så var temaet DNTs påståtte dobbeltmoral, ikke om DNT er den største synderen på motorisert ferdsel.

Bladde i et nummer av norsk klatring og fikk med meg at det var to andre nordmenn på kommersielle ekspedisjoner på vei tl everest denne sesongen. Forholdsvis ukjente Tore-Sunde Rasmussen (56) fra Egersund nådde toppen 3. eller 4. juni som deltaker på en britiske ekspedisjon., www.everest2005.com Den gamle 8000 metertraveren Eirik Tryti (46) deltok på en ekspedisjon i regi av jagged globe i storbritannia. En del av disse kom opp, men Eirik snudde like før sørtoppen, ukjent av hvilken årsak. Jarle Trå måtte som kjent snu tidligere. De norske damene Sigrid og Aud har det ikke vært noe nytt fra, eller?

Har ikke gått der ennå, men kan si deg med 99,5% sikkerhet åssen det er: Opp til Veslefjellplatået fra Gjendesheim er det stort sett snøfritt. Oppe på Veslefjellplatået ligger det en del råtten vårsnø som kan være svært slitsom å tråkle seg gjennom dersom ingen har gått foran og laget spor. Eggen vil stort sett være snøfri og fra Bessvatn til Memurubu er det greit, men med enkelt til dels råtne snøfelt som må passeres. Det er nok svært få som har gått Besseggen til fots i år, men det kan jo hende noen har vært der. For øvrig kan du jo spørre han som la inn turrapport fra Besshø (under turrapporter) på lørdag, for han så garantert ned mot Besseggen og Veslefjell fra sin tur. Der er det også noen bilder fra området..

Tror den info'n gjør at jeg satser på det fjellet om hausten jeg. Oktober er sikkert fint ?

Alek: Av mine kolleger på jobben (ganske mange), er det få som er spesielt ivrige etter å gå i fjellet. Det samme var det i den forrige jobben og den før der. Jeg er med i et sangkor med ganske mange medlemmer, selv om noen går en del i fjellet, gjelder det de færreste, i alle fall i større utstrekning. Ingen av naboene våre er spesielt fjellinteresserte, selv om det er gildt med stølen og en eller to turer til fjells i løpet av året (da gjerne litt mer moderate fjellturer). Jeg vet jo om en god del, først og fremst gjennom VTFL da, men... Det er jo strålende at det er så mange yngre og da.. Apropos det: Du var ikke en av de i taulaget fra Valdres vi traff på vei til Veobreahesten i juli i fjor. Dere var på vei til Veobreatinden og kom fra Voebreahesten?

Knekkebrød og kalt fjellvann gir jo en veldig enkel oppgave for kokken da. Kan jo til og med droppe primusen, men jeg antar at du er en av de tredve elevene og ikke læreren som spør, og da er jo det klassiske tipset etter hvert: Real Turmat for den late: Null oppvask og går rask. Bare få varmet noen desiliter vann, hell i posen, rør rundt og vips.. Hvis vekt ikke er noe alternativ, er jo hermetikk skremmende enkelt. Hell i kjelen og varm i 2 minutter. Men det gir jo oppvask da. Ellers hvis du klarer deg uten varmmat et par dager, så kan du jo fylle sekken med cola og seigmenn, noen store sjokoladeplater og en diger pose med smågodt. For å fylle opp saltlageret kan du ta med noen nøtter og litt chips. Når og hvor.. Er det rimelig moderate klær og overnatting på hytte, så er det jo begrenset hvor mye man trenger, men litt avhengig av hvor høyt det er... Regner med at lærern har med seg sikkerhetsutstyr (or maybe not?), så d trenger ikke drasse med vindsekk, førstehjelp etc. Har du med et tørt skift til å ha på innerst på kroppen og vindtette og helst noe vanntette ytterklær. Har du hette kan du vurdere å droppe lue, men et par handsker eller votter ville jeg tatt med. Er du en svettegris som meg, er det også kjekt å ha med et lite håndkle. For øvrig ligger det masse pakklister på nettet, f.eks. denne http://www.etojm.com/Norsk/Praktisk/Praktiskeemner/Turplanleggingsommer.htm God tur!

Det var en nydelig Rødsildretue du fant!!! Leser også at det var flere som så tungsnøen sige nedover fjellsidene på søndag ... Metereologene var ganske flinke i helga synes jeg. Vi kjørte vestover på søndag morgen med regn over Filefjell og for øvrig ganske grått, men joda, kl. 13 sprakk det opp over Hurrungane... Lurer kanskje på en skibæretur inn til Russvatnet nå om ikke så lenge. Hvordan så det ut innover langsnordbredden på Russvatnet? Var det mye bart der?? Eller la du ikke merke til det?

Sikkert kjempebra! Sognefjellet så vi med selvsyn på lørdag. Der er det helt konge. Rinstindane går sikkert, men er litt usikker på hvor lenge det tar før det blir vel mye sprekker i snøfeltene. Hvis været blir det riktige igjen vil nok snøen sette seg nokså raskt. Tror nok denne helga var spesiell i så måte.

Forholdsvis impulsivt bestemte vi oss for en tur til Ringstindane på Søndag. Agnar fra Førde var impulsiv også, og blei med på kort varsel. Målet var egentlig å bestige Austre og Midtre Ringstinden, evt. med Store i tillegg. Sein start Etter lange turer den siste tiden på godt over 30 km og mer enn 2000 høydemeter var jeg nok litt for overlegen ovenfor Ringstindane som byr på kortere avstander og færre høydemeter. For å tekkes været som skulle bedre utover dagen bestemte vi oss derfor for en sen start. Klokka få minutter over 11, i lettskyet til dels grått vær subbet vi innover på fellebelagte ski. Bortsett fra et par veldig korte passasjer kunne vi faktisk gå på ski hele veien fra ca. 1000 moh den 05.06! Det første varselet Vi var ikke mer enn kommet inn i Ringsdalen, der den nydelig profilen på Midtre Ringstinden lyste imot oss, da det første varselet om at ting kanskje ikke var helt ideelle kom. I brattbreen under Midtre Ringstinden lå et digert ras, sikkert 200-300 meter bredt og flere hundre meter langt. Og ut over veggen hang store skavler. Morgenfriske og eplekjekke spøkte vi med at vi nok måtte springe fort på ski, en og en i det område der. Hundre ras senere var tonen nok en litt annen. Den vanlige traséen Vi fulgte den vanlige traseen inn Ringsdalen og bratt opp i venstre fjellside nesten innerst i botnen. Blåiskanten hang truende fra den høyre av Ringsbreene, mens den ellers temmelig oppsprukne breen som sklir ned fra Store Ringstinden var omtrent "druknet" i snø. På ski går de fleste på skrå opp et bratt snøfelt og kommer inn på ei hylleformasjon over et svabelte. Men så mye snø som var nå kunne man nok gått opp "fossen" helt innerst i dalen også. På vei opp fonna passerte vi flere rasspor og stedvis var det gravet ut halvmeterdype rasrenner. Snøfeltet begynte dessuten å sige i bratt og åpenbarte en god sprekk. Men vi var fortsatt ved godt humør og da skyene begynte å sprekke var alt egentlig bare fryd. Vi satte oss på knausen ovenfor det nevnte snøfeltet og gravde litt ned i nisteposen da et voldsomt brak med ett kunne høres. Dette var ingenting mot alle de smårasene vi hadde sett og hørt fra Lauvnosryggen så langt. Øynene søkte raskt dit lyden kom fra, opp mot Dyrhaugsryggen. Som en våryr foss av snø buldret et digert "slush"-snøskred ned fjellsiden. Steiner hoppet som kanonkuler på avveie med, over og under skredet. I et hundre meter bredt belte var med ett skisporene våre begravet. Hvor mye kunne det være snakk om, 20 minutter?? Helt alene med eventyret Vi kom snart inn på breen og glemte uhyret som hadde hurret og showet for oss akkurat. Breflata var jevn og urørt og sola skinte fra klare himmelen. Austre og Midtre Ringstind ruvet der oppe og skituren opp til Ringsskard var av de virkelig trivelige. I ringsskard ble Julia igjen mens jeg og Agnar ruslet videre mot Austre. Vi rundet bort mot sørøstryggen og passerte nok en del rastunger på vår vei. Etter mye sit og svette kom vi oss til toppen. Det ble litt nervøs klyving med myke skisko på fjellknauser og mye "svømming" i et hav av råtten snø, hvor det øverste laget hele tiden hadde umettelig lyst på å seile. Jeg likte meg ikke under disse forholdene og innbilte meg hele tiden en utglidning eller et felles ras med snøen ned på de fremspringende klippene nedenfor. Men vi kom opp til et fantastisk rundskue. Store Austanbotntinden og Midtmaradalstinden var de mektigste synene. Storen fra denne kanten er etter hvert litt oppbrukt på netthinna. Du ser jo det samme fra Austanbotntindane, Soleibotntindane, Ringstindane og til en viss grad Dyrhaugstindane. Tiden gikk fort Klokka hadde rundet mange ganger. Dels på grunn av svært slitsom løssnø-jabbing, dels på grunn av min elendige form. At starten var sein gjorde det hele ikke noe bedre. Det var allerede 6 blitt når vi var nede i Ringsskard. Litt engstelige rundet vi over rasfeltet innunder Midtre Ringstinden og bort til Gravdalsskard. Fra skavelen over hadde det rast i løpet av våren, og snøblokker opp til 3 meter høye lå strødd nede på snøflata. Vi prøvde å holde litt avstand til det hele, men følte oss unektelig litt utsatte der vi gikk og tittet engstelige opp til venstre. Midtre Ringstinden min overtinde Opp mot Midtre Ringstinden gikk vi i fotefaret til et løssnøskred for å ikke synke så langt nedi, men sliten vart jeg lell. Etter et par bratt avssatser kastet jeg inn håndkleet og sa at jeg snur. Det var litt surt, men det var masse svømmende sørpesnø som skvulpet mellom bratt skrenter og steile knauser. Jeg følte meg rett og slett ikke helt komfortabel. Litt for mye sol på hode hadde gjort meg litt ør. Dessuten ventet Julia der nede, og det frøs raskt på nedover breen. Hun ville nok ikke trives med skare og is ned i bratthenget. Mang en unnskyldning, men kort oppsummert - Midtre Ringstinden var min overtind i dag. Men ikke for alltid Skremmende åpenbaringer De som er kjente med normalveien på ski til Ringsbreen om våren vet at man drar seg fra en bratt snøfonn og ut på ei hylle før man befinner seg like ovenfor en serie bratte sva som brekker av i stup. Her hadde vi sittet og spist litt niste mens det hurret og raste i fjellsiden litt bortenfor, men vi trodde at denne plassen var trygg siden det er nokså flatt et godt stykke på oppsiden. Det var Julia som oppdaget raset og pekte: Hele dette området var nå "vasket" av et normt skred. Sannsynligheten for å bli feid utfor stupkanten hvis man hadde sittet der til feil tidspunkt anser jeg ikke som ubetydelig. Klart man blir litt ettertenksom. Og liksom for å understreke det hele sender Dyrhaugsryggen i samme øyeblikk et voldsomt skred ned fjellsiden litt lenger nord, det største vi ser denne dagen. Det dundrer ned fjellsiden. På avstand ser det hele så langsomt ut, som et hvitt laken som brer seg ned fjellsiden med et langt slør på slep. Det gikk bra, men Det gikk bra, vi kom oss ned uten en skramme, men jeg var litt tankefull etterpå. Det var nok kanskje å utfordre skjebnen litt vel mye, selv om de færreste av disse rasene hadde noen dødelig kraft, så var det også noen som - om man hadde vært på galt sted til gal tid - kunne fått virkelig kjedelige konsekvenser. Jeg blei rett og slett litt psyka ut av hele turen jeg. At Midtre Ringstinden seiret var også en liten nedtur, men bare en svært liten en. Jeg har snudd mang en gang i fjellet før jeg, og kommer sikkert til å snu mange ganger til. Men en ting er sikkert - hadde f.eks. raset som feide over normalruta og utfor stupet gått tidligere, før vi kom så langt, hadde jeg nok aldri gått opp der...

Tror kanskje flanken er det beste alternativet. Litt ekkelt dersom det er isete, men er snøen bra går det greit. Da jeg var i nærheten (jeg snudde), føyk folk opp både med og uten stegjern, og det var hardt!!!

Sitter her og baler med Visbreatindens atkomstbreskrivelser og har allerede en 4-5 atkomster notert som er greie, men så har man den klassiske alternativatkomsten opp Visbrean fra nord . Den turen regner jeg med tar inn på nordøstegga etter hvert. Noen som har gått denne og kan gi en nøktern beskrivelse??? Kan hende vi tusler opp her når vi går Semelholstraversen i sommer, men det hadde vært greit å kunne kladde noen ord om det allerede nå... Taknemmelig for alle svar !!!

Bitihorn er vel knapt Jotunheimen Oss enspora Jotunfjomper har vel ikke noe annet å fara med da vetdu ... Det er i alle fall godt at du kom med Rondane. Ellers må vel nordryggen på Gaustatoppen være en spennende tur nå. Stort sett bart, men litt snø og is på toppegga kanskje? Et par punkter der hvor stegjerna kanskje kan komme til nytte..?? Gjesten lurte jo litt på evt. bruk av stegjern. Er ikke så mye bruk for stegjern på Høgronden med mindre den skulle være unaturlig sterkt isglasert.

Hva er målet da? 2000 metertopper eller bare fine turer? Stedvis bart er det over alt i øst, men disse stedvise stedene blir jo færre desto høyere opp man kommer. Knutshø er i praksis bart. Bitihorn er en fin tur med mange bratthetsvarianter. også forholdsvis bart. Leirungsdalen er jo ganske snørik, men det begynner små smått å hjelpe seg i nedre del. Hvis du ikke har snøangst kan jo ryggen opp til Munken være en fin tur. Nå kan det jo endog være mulighet for bruk av stegjern der Anbefaler samme vei ned igjen dersom man ikke har ski