morten

Nå sier "rapporter" jeg har fått fra folk som akkurat har kommet tilbake fra Hurrungane at det er meeeget lite snø der. Et par gode ladninger kan nok redde litt til påske, men det er ikke akkurat noen bra snøforhold i Hurrungane i vinter. Andre her kan nok gi deg bedre svar på selve tur og kjøremulighetene enn det jeg kan med utgangspunkt i tindeklubbhytta, men det mest naturlige alternativet er kanskje å dra seg bort på Dyrhaugsryggen (mot øvre Dyrhaug), noe som går meget greit fra Tindeklubbhytta. Vel ute på ryggen er det fint, passe bratt opp til Nørdre Dyrhaugstinden (2100). En del mer utsatt vinterstid videre mot Store Dyrhaugstinden. Ellers er det garantert fine skiturer opp til Bandet og ut på breen mot Midtmaradalsryggen, men renna opp til skardet (var det Lovskard eller Lavskard) er ganske så bratt, så jeg vet ikke hvor langt man kommer, dersom man er ute etter trivelige skiturer. I det hele tatt - for trivelige skiturer er kanskje Tindeklubbhytta ikke det beste utgangspunktet. Du kommer deg jo greit oppover mot Nørdre Skagastølstinden, men noe sier meg at det stikker opp bra med stein der nå. Hvis du ikke skal bo på selve hytta, men basere deg på telt, ville det kanskje vært bedre å campet i Ringsdalen. Der har du jo både Dyrhaugsryggen, Ringstindane, Stølsmaradalstinden så vel som Lauvnostinden / Soleibottinden tilgjengelig. Men som sagt, andre her kan nok gi deg langt bedre svar.

Det er jeg rimelig sikker på at ganske mange har rukket Espen. Ja det er langt, men er skiføret godt og formen god er det ingen stor sak. Selv på sommerføre bør ikke det være noe problem. I fjor startet vi ganske seint på ettermiddagen og gikk mer eller mindre alt samma utenom østligste og vestligste utløperen. Litt tidligere start og litt bedre kondisjon, nei det fikser du Espen. Starte tidlig og putt minst to colaer i sekken, så er den bankers.

Vi gikk der i slutten av april for noen år siden. Da kjørte vi så langt vi kom opp mot Bødalssætre (den gangen noen hundre meter nedenfor pga. at det ikke var brøytet) og ruslet innover. Snømengdene den gangen var moderate, men det var ganske tungt å ta seg opp til breplatået, men for øvrig ingen store problemer. Verken den gangen eller ved senere anledning i mai annet år var det noe følt behov for tau. Fra Bødalssiden går man jo ikke på bre før man tar inn på selve platået og der er i praksis ikke sprekker oppe i dagen. Eneste reelle sprekkfaren i området er vel på overgangen fra Veslekåpa til foten av Lodalskåpa. Tror ikke det er mye sprekker på strekket over til Brenibba, i alle fall ikke om du velger slakeste linje.

Klisterføre og oppstikkkvist. Liiiiiiiiiiiiiiiiiiiiite snø! Hvis ikke det kommer noe mer, kan jeg ikke skjønne hvordan det kan bli spesielt bra, men...

No ser eg atter slike fjell og dalar uppi Jotunheimen er vel planene. En kort, rolig påskehelg i sørøstlige deler av Jotunheimen. Spise god mat, gå på ski, og puste frisk fjelluft. Det er planen.

Det er det aldri på denne tiden av året.

Tom: Apropos det, hvor går grensa? Fra Store Austanbotntinden kan man faktisk se en del av Årdalsfjorden, og der er det både flo og fjære, hvem vet, kanskje en manet også? Jeg skjønner egentlig akkurat hva du mener for jeg har det på samme måte selv, men objektivt sett er det litt vanskelig å sette en grense, tror heller ikke Svein vil hevde at byfjellet i Ålesund gir den store høyfjellsfølelsen. Men et apropos til Svein - sett deg ned ved kartet og gjør samme øvelsen du gjorde på Sunnmøre fra langt ned mot Ryfylkeheiene - snor man seg langs en optimal linje kommer man sammenhengende (hvis jeg ikke gjør noen tenkefeil) fra Ryfylkeheiene og nesten opp til Dombås eller Åndalsnes uten å måtte ned i en dal hvor skogvegetasjonen er tett. Er litt usikker på Filefjell, hvor man muligens må luske forbi noen busker, men forøvrig kan man altså gå hundrevis av kilometer gjennom Sør Norges fjellverden uten å ende opp nedenfor tregrensa. (Haukeli har trefrie pass) Finse / Vidda har trefrie pass Hol Aurland er skogfritt på det høyeste (over tunnellene) Lærdal / Hemsedal er snaufjell på det høyeste. Filefjell har i det minste snaufjellkarakter Sognefjellet er snaufjell Vest på strynefjellet er snaufjell. Først når man kommer til Møre og Romsdal er det stopp, da må man ned i en av disse dype dalene

Fjell er fjell enten en Felsen er en Berg eller ei. Og om ikke Bergen er en Berg, så skryter de likevel av hele 7 fjell der borte, og Svein er ganske langt inne i landet på sin tur. Det er jo ganske mange lengre fjellkjeder mellom de dype fjordarmene, men noe fjellandskap med utstrekning i alle retninger er det ikke snakk om. Jeg teltet en gang ved et fjelltjern mellom Slogen og Patchellhytta. Det var gysla fint der, spisse flotte fjell, men langt til kysten var det. Det er jo fjell overalt i detta landet, og jeg forstår ikke hva det er å krangle om. Noen foretrekker Sognefjellet, andre foretrekker Kolåstinden. Hvis man tar høyden delt på avstanden til havet, er det jo f.eks. massevis av mektige fjell langs hele den Nord og Sør-Amerikansek kysten som ligger relativt sett mye nærmere kysten enn de relativt sett stusselige Sunnmørsalpene. Det er i grunnen litt artig at det er liksom Jotunheimen og Sunnmøre som har de sterkeste forkjemperne for sine fjell, ingen slik lidenskapelig kamp for fjellene rundt indre deler av Sognefjorden, hvor tross alt snøen og isen ligger tykkere enn i både Sunnmøre og Jotunheimen til sammen.

Vinden kunne ikke tenkes å ha noe med det å gjøre vel?

A.I. Om sommeren? Det går busser fra Otta til både Høvringen og Mysæter. Det jeg er usikker på, er om noen rutebusser også fortsetter innover mot Spranget. Så til Rondane i sommersesongen trenger du ikke Taxi i det hele tatt, om du kan tilpasse tidene littegranne. I vinteresesongen er jeg mer usikker, mener det går busser da også. Sjekk med Otta turistkontor eller Ottadalen billag. www.ottadalen.no

Disse Rondene over 2000 meter er ikke flere og mer vriene at du kan få med deg alle sammen, men jeg er også veldig fascinert av fjellkjeden som følger Døråldalen i en kvartsirkel på nordsiden og sviner inn mot Smiubelgen på vestsiden av Verkilsdalsbotnen. Der oppi får du fort for deg at du er i villmarken, en ganske sterk motsetning til de meget trafikkerte toppene, Veslesmeden, Storronden, Rondslottet og Høgronden. Ljosåbelgen, Vassberget, Bråkedalsbelgen, Trolltinden og Storsmeden synes jeg er artige fjell.

Det er veldig lite snø - Ikke så bra! Det er så tørt at det ikke ligner noe!

Du har rett i at man ikke kan vite hvem som har kastet søppelet, men hvis man kan være enige om at søppel i naturen generelt og kanskje i nasjonalparker spesielt er et "onde", så kan man vel se etter løsninger for å få bukt med det. Det beste er om hver og enkelt av oss plukker med oss søppelet, men det er nok ikke realiteten, spesielt ikke når søppelet når større høyder. Jeg sa vel ikke at jeg ønsket meg at DNT skulle pålegges noen spesiell avgift, men snarere de som driver kommersielt i nasjonalparker hvor ev. forsøpling er et problem. Det gjelder like mye for Memurubu og Bessheim så vel som Upptur og Villmarken Kaller, som det gjelder DNT ved Gjendesheim. Tanken bak et slikt prinsipp er at den som faktisk bruker kommersielle tjenester i nasjonalparken samtidig betaler et lite bidrag til søppelrydding og andre miljøtiltak. Jeg sitter med en følelse, Panda, at du føler deg litt forfulgt på vegne av turistforeningen. Det trenger du ikke - 10.- ekstra pr. natt på Memurubu til et øremerket miljøfond, hadde ikke jeg klaget på. Da kunne man kanskje sysselsatt en håndfull ungdommer gjennom sommeren til å traske langs de mest populære rutene og plukke søppel. Samtidig ville de fått en mengde fine sommerjobbopplevelser. At myndighetene i verdens rikeste land, som ikke en gang klarer å forsere utbygging av landets verste ulykkesstrekninger uten å snu på skillingen, skal klare å ta godt vare på nasjonalparkene våre. Paralyserte, handlingslammete og lettere korrupte (hestehandel og andre irrasjonelle avstemminger i stortinget tenker jeg da på) politikere som vi har... Da er det fattig trøst at andre land har det enda værre

Nå snakket vi om Besseggen. Jeg bor i Nord-Aurdal kommune som ikke har noe med verken Jotunheimen eller Besseggen å gjøre, altså spar deg dere-pratet. Det er greit nok med et generelt ansvar til kommuner, men samtidig er det jo normalt grunneiers ansvar å holde orden. I nasjonalparkene er det primært staten. Kommunene rydder der det er kommunenes ansvar å rydde. Jeg vet ikke svaret, men jeg antar at det ikke automatisk er kommunenes ansvar i statsallmenninger og i statseide nasjonalparker. Jeg ønsker selv derfor gjerne mer informasjon fra noen som har peiling. Svaret ditt Panda, virker ikke helt troverdig. Noen som vet?

I andre land er det myndighetene ved nasjonalparkvesenet som ofte står ansvarlig for slike oppgaver. Det er vel også hos oss myndighetene som har det øverste ansvar. Mange vil nok mene at turistnæringen og DNT i fellesskap har et moralsk ansvar. Hvor mye av dette ansvaret turistforeningen og turistnæringen faktisk tar er jeg usikker på, men jeg sitter med en følelse av at det ofte er veldig lite. Personlig håper jeg vi får en modell etter hvert hvor turistnæringen (dette innbefatter DNT) blir pålagt å kreve inn en liten avgift i forbindelse med sine kommersielle tilbud (overnatting / aktiviteter) i sårbar natur. Denne avgiften bør i neste omgang gå til tiltak som søppelrydding m.m. Når det gjelder konkret Besseggen ville jeg tatt kontakt med fjelloppsynsmannen i Lom / Vågå eller fylkesmannens kontor i Oppland.

http://lp.aftenposten.no/ego/Hoyre_art_1/http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article1244721.ece Litt uvirkelig å se alle reinshodene som stikker opp av snøen. Fotografen kunne tilsynelatende ha trengt en sensorrens e.l. av sitt digitalkamera. Det er en del voksent "digitalstøv" på bildene

Et eget engelsk underforum har vært diskutert, og kommer sannsynligvis til å komme.

Ikke hvis det er dårlig festet. For eksempel - sett et oppslått telt på bakken uten å feste det til jorden, det fyker rimelig raskt av gårde. Er for øvrig litt usikker på motivet for å slå opp teltet på de mest utsatte plassene - det finnes som regel plenty med bedre steder. Men hvis ikke det blåser nordavind fra alle kanter, hjelper det jo å plassere teltåpningen vekk fra vinden.

Jutul i Valdres som har laget en del lavvuer selger også en brenner, et slags stålgitter som holder bålet oppe og sørger for rikelig med oksygentilførsel og god brenning. HAr man tørr ved går det jo greit, men så snart man begynner med fuktige saker er veien til halvkvalt hoste og sivende øyne kort. Har selv måtte rømme lavvu en gang etter overivrig fyring med våt ved. Har også fyrt så hardt med det nevnte gitteret en gang at flammene slikket oppover duken inne i lavvu'n. Det var noen nervepirrende sekundr før flammene roet seg ned Tror for øvrig firmaet er : www.jutul.no

Har gått opp og nede Hellstugubreen noen ganger, både sommer og påsketider. Den er rimelig grei i venstre del, sett nedenfra. Er noe sprekker i høyre del som også normalt er godt synlige om vinteren. Er nesten utelukkende småsprekker i venstre del. Vestre Memurubrean har jeg kun kjørt ned på ski. Det var en snørik påske, men i alle fall ingen sprekk å se. Det er uansett en ganske rolig bre, så jeg tror ikke. Det er en fin skitur. Ikke alt for harde opp og nedstigninger, dvs. greit å gå rett opp med feller, med nedkjøringer man ikke trenger å være noen skiguru for å mestre. Memurudalen er også fin å kjøre ned hvis ikke det er for mye stein som stikker opp (noe som absolutt kan være et problem om det ikke snart kommer noe mer hvitt).

Har ikke vært på Røldal alpinsenter, men ligger det så lavt? Ble litt overrasket over at de senere år hadde mars som største snødybde. På Valdreflya har snødybden ofte toppet seg etter kraftig snøfall i slutten av april / begynnelsen av mai de senere årene.

Røldal har vel som de fleste andre fjellsnøhull mest snø i slutten av april / begynnelsen av mai, litt ettersom...

Geilo er et tettsted. Beitostølen er en gammel støl som har utviklet seg til et "tettsted". På Beitostølen er det litt mer cowboy og vill vest. Beitostølen har dessuten et håpløst sentrum. Flere av skiløypene inn mot sentrum er i sterk konflikt med biltrafikken og i utfartsperioder er sentrum en trafikk-kork. Hvorvidt naturen er finere på Beitostølen enn Geilo er en smaksak. Ovenfor Geilo har du det mektige Hallingskarvet som virkelig gir inntrykk med silkemyke vidder nedenfor. Geilo var heller ikke så hardt utbygd som Beitostølen opp mot og over tregrensa sist jeg var der. Jeg har bare gått litt på langrenn på Geilo, men mye på Beitostølen. Løypene der begynner å bli underdimensjonert i forhold til trafikken. I løypene i nærområdet stamper man i kø på helgedager, må skifte spor 40 ganger på noen få kilometer når man går i et moderat tempo. Beitostølen er full av folk med skylapper som kun ser seg selv. Folk med for mye penger og for stort ego. På Beitostølen treffer folk kjente, stopper og prater midt i løypa og okkuperer den i sin fulle bredde. Beitostølen burde bygge atkomstveier for skiløpere inn mot sentrum som ikke kommer i konflikt med biltrafikken og noen av de mest benyttede traséene burde ubetinget tilrettelegges for firedoble spor. Dette hvis Stølen vil være en førsteklasses langrennsdestinasjon. Som alpindestinasjon er Beitostølen dødfødt uten nevneverdig potensial. Rauddalen er for kaldt og skyggefult til at de store massene vil trives der, og er kun for spesielt interesserte, i alle fall store deler av vinteren - Selve Beitostølen er en vits - en normalt oppegående person er jo dønn kjedet i hjel etter en halv dag. Beitostølen er i beste fall for barn, nybegynnere og folk som er mer opptatt av hopp og triks en fin kjøring.

Det er vel ingen som betviler at hard scooterkjøring kan være fysisk krevende, og noe annet enn å kjøre en bil (som også kan være hardt om man kjører rått nok), men det er jo en forholdsvis statisk aktivitet likevel da, som ikke akkurat stimulerer beveligheten til folk. Så hvis en kjapp tur over Vidda med vidunderet er det som er av fysisk aktivitet vil jeg nok tro at man ikke er i så god form. At Nintendo og DVD+Potetgull er enda mindre fysisk fostrende forhindrer ikke at et folk som i stadig mindre grad beveger seg for egen maskin også er et folk i fysisk forfall. At den norske befolkningen er i fysisk forfall viser jo tall fra forsvaret og stadige artikler i avisene. Jeg skal på ingen måte legge skylda for dette på snøscooteren, men å bevege seg for egen maskin er i alle fall veldig god medisin mot fysisk forfall.

Lett er lett når svaret vites, men ej så meget når det vites ej. Jeg vet at det er Raubergstulen du har tatt bilde av Erik, sikkert på vei opp fra Visdalen på din slitsomme gjennomslagsskitur med kurs mot tinder i Glittertindens bakgård.... Var det for et snaut år siden? Eller to?