morten

Forummedlem Ole-Petter som har vært ganske aktiv i det siste har gått denne runden du snakker om, kanskje han bidrar, ellers så kan du jo spørre. Vi "klatret" fra Storbreahøe til Storbreatinden i 2004 og møtte Ole-Petter og en til på toppen da de kom for å rappellere ned hammeren øst for Storbreatinden. De hadde da startet med Fremste Skagsnebbs fortopp og fortsatt hele runden.

http://www.aftenposten.no/fakta/innsikt/article1413298.ece

Siste ukes bestselgerliste: For første gang er vi med på bokhandlernes bestselgerliste: Generell litteratur (Mestselgende generell litteratur utgitt 2005-2006) 1. (Inn på nytt) Juice og smoothies (Christine Anbridge) - Spektrum 2. (Ny) Kroppen (Ben Morgan) - Damm 3. (Inn på nytt) Brimis beste (Arne Brimi) - Gyldendal 4. (Ny) Skrekkens menn (Hans Magnus Enzensberger) - Valdisholm 5. (2) Kampen om Spania (Antony Beevor) - Damm 6. (Ny) Fugler (Michael Eppinger) - Cappelen 7. (Ny) Dinosaurer og andre forhistoriske dyr (John Malam) - Spektrum 8. (Inn på nytt) Opptur: 267 fotturar i Sogn og Fjordane (Anne Rudsengen) - Selja 9. (Ny) Norges fjelltopper (Morten Helgesen) - Glittertind 10. (Inn på nytt) Historisk verdensatlas (John Haywood) - Spektrum 11. (Inn på nytt) Norge på langs (Lars Monsen) - Lars Monsen Boksenteret 12. (Inn på nytt) Praha: Topp 10 (Theodore Schwinke) - Gyldendal 13. (Inn på nytt) Thor Heyerdahl: Mannen og havet (Ragnar Kvam) - Gyldendal 14. (Ny) Tysk lommeordbok (Egil Daae Gabrielsen) - Kunnskapsforlaget 15. (Inn på nytt) Endelig ikke-røyker - for kvinner (Allen Carr) - Pantagruel Spesielt med tanke på at nå i sommer har en god del av salget vårt vært gjennom helt andre kanaler som ikke er med i grunnlaget her, slik som DNT, enkelte sportsforretninger, og andre utsalgssteder oppunder Jotunheimen, så det relative salgsandelen er nok betydelig høyere (tipper maks 60% av salget vårt inngår i grunnlaget for den lista sist uke )... Kult..

Spennende tur å lese om. Dere er klin gærne Voksne karer på guttetur uten høydeskrekk.... Jeg får gysninger bare jeg leser om disse Rondeurene, rennene og steinoppstablingene som så til de grader mangler mørtel. Hilsen en som har mottoet: Har man først tatt med tauet i sekken, kan man like gjerne bruke det

Munken har primærfaktor, hvor mye vet jeg ikke. Tviler kanskje på 10, men er ikke så langt unna. Munken er et fint lite topp punkt. Var der i dag i den sorgens sommer 2006 (smelte smelte)... Flotte massive granitt(?) formasjoner, glattslepne og lekre utgjør toppen og ryggen opp mot den. Jeg liker Munken, flott utsikt mot Leirungsdalen er det også...

Ja

Kanskje, men etter siste gang jeg hadde Madshus "går lett i stykker pellestovafjellski" med skumkjerne, en temmelig lite flatterende opplevelse har de ganske lav forbrukertillit her i gården. Hvis jobben gjøres ordentlig, er det neppe noen grunn til at ski produsert i kina skal være dårligere enn i Norge. Hovdesaken er at utviklingen gjørs av folk som har peil. Fabrikker i Kina kan sikkert produsere minst like bra i teorien. Er sikker på at dette etter hvert (dessverre) gjelder i mange land og ikke bare Norge. Ville ikke forundre meg om man kan kjøpe Berghaus og North Face jakker som er laget alle andre steder enn i England og USA.

Helt enig med deg Coni - Hva kan vel løse helvetesurder stille opp mot fast og fin snø. Selv relativt enkle ting blir jo seriøse når snø og isdekket forsvinner til fordel for sva, grus og løsmasse... Men man finner alltids nye ruter - Det går seg til, også når breene var større var det jo ekle områder under disse. Det er bare at nå blir det mer av dette, spesielt når det går så fort at vegetasjonen ikke henger med fra nedsiden.

Den desidert mest vanlige rappellen er fra blokka der den berømte "helikopterslynga" ligger (eller lå). De fleste spleiser 2 50 m tau for en lang rappell der, som tar deg ned et lite stykke nedenfor Hjørnet. Det er bratt i starten, men mer kuppert lenger nede slik at 35-40 m rappell holder for mange. 30 m er noe snaut. Muligheter for ny standplass i veggen om man bare vil ta med et tau. Så til det vanskeligste - en god beskrivelse. Ovenfor Heftyes, Vigdals sva m.m. er det variert 2'er klyving på skrå opp mot høyre i retning det markerte hakket der Andrews og Tandbergs renner møtes. Fra det nevnte hakket når man kommer ovenfra går man (vanskelig å si nøyaktig) 10-30 meter på skrå ned mot høyre før man etter hvert dreier mer mot høyre frem til denne rappellplassen. Den befinner seg da helt ute på kanten mot stupet litt nede i flanken i forhold til toppeggen. (I flanken ut mot Slingsbybreen altså). ... Kanskje noen andre som kan hoste opp en mer detaljert stein for stein beskrivelse av denne nedgangen. Tror for øvrig distansen er nærmere 30 enn 10 meter som man går på skrå nedover før man skrår mer rett ut mot høyre (fortsatt noen meter ned.) Det er ikke langt å gå fra hakket totalt. Under 100 meter mener jeg å huske.

Inntil noen som har vært der svarer, så kan jeg i alle fall forberede deg på svaret: På avstand ser den helt "avsnødd" ut. Blå og isete. Vet fra tidligere at det er ekkelt uten stegjern / brodder, i alle fall med mindre sporet har gravd seg dypt ned i isen. Alt ved forholdene i Jotunheimen ellers nå tilsier at det er nesten bare is over toppen. (Informasjonen stammer fra utsikt mot Glittertinden m.m. i går, torsdag.

Ja med unntak av enkelte steder i nord-norge hvor sommeren har vært normal eller endog noe kjøligere, er vel det lite snø over alt i kongeriket.

Ikke hvis du har stegjern. Da er det like greit å gå V5, så nordover og så ned brefonna, men den er som sagt garantert isete nå.

Det ligger ei lita bre i gryta mellom V5 og V6 som ikke er tegnet inn på kartet. Den kan du sikkert krysse med stegjern. Ellers kan du trolig runde den i kanten. Er en del kortere og lettere det enn å gå tilbake den litt kronglete ryggen til V5. Da vi var der krysset vi bare denne "breen" på snø, men snøen er stort sett helt borte i området nå.

Og at "alt" av breer bare er blå og skitne: Kilde DNMI.no Månedstemperaturen for Norge i juli var 2,0 °C høyere enn normalen. Det er den 12. høyeste siden 1900 Norge sett under ett. Størst positivt temperaturavvik fikk deler av fjellstrøkene i Sør-Norge, der Finsevatn og Sognefjellhytta var på topp med hhv. 4,5 og 4,4 grader over normalen. For Sognefjellhytta er dette det største temperaturavviket som er registrert der siden målingene startet i 1979.

Old Hand: There's been no further news (to my knowledge) about this case in the norwegian media. Jotunheimen has been crossed by thousands of tourists in a summer that has been less snowy than normal. This strengthens the rivertheory in my book, although still anything is possible.

http://go.dagbladet.no/ego.cgi/dbforsideT/http://www.dagbladet.no/nyheter/2006/08/01/472777.html Enda en produsent av norks friluftslivsutstyr flagger ut produksjonen. Om 10 år er det vel kun meget spesielle nisjeprodukter som lages i dette landet.

Jeg er helt enig med deg. Å føle sikringsbehov på Store Austanbotntinden er intet nederlag. Det er gode tak og alt mulig stort sett hele veien, men noen steder vil et klossete fall være fatalt, og jeg synes folk som ev. ser ned på folk med sikringsbehov på slike steder er arrogante. Helt greit med alle som føler seg ok på slike steder, men folk er forskjellige.

Det er delte meninger om det, men brevann og brevann er ikke alltid det samme. En "ren" smeltevannsbekk som renner oppå isen helt øverst på breen er ikke nødvendigvis så ille - - og er man tørst !

Det er lite vann i Bygdin for årstiden, men det er fortsatt nok til å padle Vi har kjøpt et 1:1 100mm makroobjektiv foran årets sesong. Bygdin er veldig fin å padle på, kanskje litt mer kjedelig enn Gjende, fordi du etter å ha forlatt utseilingen ved Bygdinsundet stort sett har tilnærmet lik utsikt hele veien, mens på Gjende så endrer det seg mer, men samtidig gir Bygdin mer følelse av å padle på et fjellvann, bl.a. ved at skogen stort sett er fraværende. For den som står opp tidlig er det mange muligheter med vannspeil, men det forekommer også morgener med mye vind.

Usj! Håper ikke min 2 uker gamle "knuste" blå stortå kommer til å lage problemer. Kanskje jeg skal forebygge og bade den i grønnsåpevasnn? Det holdt med 1400 høydemeter ned i alt for løst snurte sko (var løse pga. annet fotproblem) for å få til det. Skyldtes nok dårlig neglvedlikehold også. Anbefaler alle å ha med lite førstehjelps"skrin" med ei lita neglsaks. Da kan man rette på ev. sløvt vedlikehold nede i sivilisasjonen så snart smertene melder seg.

Motivasjonen var langt borte da vekkerklokka ringte kl. 02:30 natt til lørdag. Litt bedre stod det til da vi var padleklare på Fagerstrand ved Bygdin rundt kl. 05. Ved Beitostølen var veiene dyvåte av regnbyger og det så i det hele tatt mørkt ut. Litt vind i lufta var det dessuten, men innen vi var godt utpå Bygdin la speilet seg langsomt men sikkert. Jeg måtte padle en raskt tur i land for å hente frem kameraet. Det så ikke ut som om vi skulle få bruk for det da vi startet, men nå bredte de nydeligste stemninger seg utover Bygdins vannspeil. Med litt om og men, fotografering og annet tøys var vi fremme ved Nybui etter ca. 2,5 timer. Vi hadde ingen stor planer for dagen. Julia ville titte litt etter fjellblomster og jeg vill undersøke Langedalsbandet fra sør. Hadde gått her noen ganger på vinteren før, men om sommeren er det litt mer kronglete, spesielt når snøfonnene smelter, så dette var en slags rekognoseringstur. Denne sommeren er jo meget snøfattig og nå 29.07 er det ikke mer snø enn det som ligger langt uti august etter en normal snøvinter. Jeg hadde lest og hørt om ekle sva på vestsiden av det øverste tjernet, rett før man drar seg opp på Langedalsbandet, jeg ville derfor prøve den angivelig lettere steinur runden på østsiden. Jeg trasket i vei og drøyt halvveis rundt vannet var det tid for å bytte sko. Joggeskoene måtte av og fjellstøvlene på, pga. bratte harde snøfonner som lå ned mot vannet. Jeg var sikker på at jeg kom samme vei tilbake og gjorde den tabben å legge igjen gåstaven og joggeskoene på en stein. Ura ble stadig brattere og den siste biten innunder den bratte skrenten sør for Søre Svartdalspiggen lå steinura stablet nesten loddrett opp fra vannkanten. Jeg kløv meg forsiktig forbi her, hadde liksom ikke noe lyst til å dra ut alle tonnene med stein som var stablet så pent oppå hverandre her. Sannsynligvis lå de mye tryggere enn det jeg innbilte meg. Jeg fortsatte så helt til draget der skiløypa går opp om vinteren, selv om man fint kunne tatt seg opp i løsura tidligere. Herfra var det greit, men noe løst opp til bandet. (Ligger trolig en del snø her i normale somre, nå vare det bare små rester igjen). Bortsette fra hyllegallerier høyt oppe i fjellsiden så det ved første øyekast klin umulig å gå på vestisden av vannet, en delvis overhengende vegg stupte rett ned i vannet. Ved nærmere øyekast så det ut til å være en mulighet. Ved å liste meg ut på den siste resten av snøfonna (vannet var grunt under denne, så det var ingen fare om den skulle briste) kom jeg meg bort til ei hylle som jeg kunne klyve på forbi det bratteste, og med ett var jeg forbi første og tilsynelatende største hindring. Litt lenger borte ble det imidlertid verre enn jeg trodde. Et sted stupte svaene loddrett ned i vannet som her var brådypt. På hyller dekket av grus og løsgods tok jeg meg forsiktig bortover, men ble stadig tvunget høyere opp før jeg omsider kom meg ned en løs bratt grusbakke. Et svafelt til krevde litt forsiktighet før det stadig ble lettere og vips så var jeg rundt. Problemet nå var jo bare at joggeskoene lå på andre siden av vannet, så det ble en god omvei Jeg hadde vel noe fordel av en liten snøfonn, men forøvrig var turen nå så snøfattig som man omtrent kan få den. Det var altså mulig å ta seg frem, om enn med noe stor forsiktighet, på begge sider av vannet. Har tegnet inn rutene på et av bildene, er spent på om andre har gått her og gått andre varianter og hvordan det ev. var? De blå strekene på bildet er passasjer langs vannet hvor snøfonnene ikke var brukandes på grunn av dypt vann under. Rød er fargen der jeg gikk og de andre fargene er passasjer jeg vurderte som mulige, men jeg hadde ikke lyst til å komme for høyt opp. Hele flanken hadde veldig mye løsgods - og jeg hater løsgods på sva som omtrent det verste som finnes i fjellet. Er det noen som har noen utfyllende informasjoner til området? På forhånd stor takk!

Jeg hadde Gjende for noen år siden. De var behagelige som Crispisko pleier å være, men virker noe mer myke og "spinkle" enn storebror Besseggen. Jeg var fornøyd med dem, og skal du ikke gå mye steinur eller annet krevende terreng, kan man fort ende opp med litt overkill når man investerer. Ville derfor ikke nølt med å anbefale Gjende (slik jeg kjenner de) til den bruken du skisserer....

Når det er sagt - Det finnes fine steder i f.eks. Gjendealpene hvor man kan føle seg rimelig ensom stort sett når som helst....

Det pleier å roe seg når skolen begynner. Selv om fellesferien er i juli, er det ganske mange, spesielt nordmenn som sparer fjellferien til august slik at de første 2 augustukene ofte er ganske fulle. Etter skolestart pleier det å være forholdsvis rolig i uka, men fortsatt full trøkk i helgene, spesielt på steder som Besseggen. Hvis det regner 29.08 tror jeg du får en fin rolig tur nokså alene over Besseggen...

Ole-Petter: Ikke glem at 3'er er lett. Noen baker grad av utsatthet inn (som f.eks. Jon Gangdal i sin beskrivelse) ved gradering. Er enig i at eggen er rimelig enkel, men tidvis ganske så luftig (utsatt om man vil). Du får heller ikke glemme at vi alle reagerer så forskjellig i fjellet, samt at du er en rimelig høydesterk erfaren tindrangler med mange bratte turer på samvittigheten