Fjell64

Etter et lite dypdykk i digital arkivet til Nasjonal biblioteket fant jeg det som ser ut til å være bakgrunnen for forbudet mot bensin på Optimus 111 i Forsvaret. Forbudet går helt tilbake til 1956. I Kunngjøring til Forsvaret. Avd. I, nr. 2. 1956 fant jeg følgende kunngjøring: Jeg fant også at Optimus 111 ble godkjent for bruk i Forsvaret i 1952 i følge Kunngjøring til Forsvaret. Avd. I, nr. 17. 1952. I tillegg var nok også Fuhrmeister Nr.8 i bruk, vet ikke når den forsvant ut av Forsvaret. Som det nevnes i kunngjøring så var det i følge sivile myndigheters bestemmelser forbudt å bruke bensin på slike kokeapparater. Alle kokeapparater som skulle selges i Norge måtte sendes inn til testing. Og det ble normalt bare godkjent for bruk med parafin, uavhengig av hva apparatet var konstruert for. Det var forbudt å bruke apparatene med andre væsker enn det de var godkjent for. Eksempelvis ligger det for øyeblikket et par Optimus 111 stillebrennere for salg på Finn, som fortsatt har klistremerket med godkjenningen fra Statens branninspeksjon på metallkasse til brenneren, som informerer om den kun kan brukes med parafin i Norge. Mens det på originalemballasjen som også er avbildet sammen den ene av brennerene, står at den kan brukes med parafin, bensin og sprit. Mer om gjeldene lovgivning på denne tiden finnes på side 67 og 68 i boken Brannloven av 19. november 1954 med kommentar. Det var først da EØS avtalen trådet i kraft i 1994 at dette forbudet ble opphevet, som følge av Norge måtte følge EU sitt regelverk i følge Ski & Snø Nr. 4. 1995. Forbudet fra Generalintendaten i 1952 etterhvert også tatt inn i Forsvarets sikkerhetsbestemmelser. Teksten har variert i litt over årene i de utgavene jeg har hatt mulighet til kikke på. Lenge var den likelydende som teksten i kunngjøringen fra Generalintendaten, om at Optimus 111 var konstruert for parafin og ikke ville tåle belastningen med bensin. I tillegg var det også føyd på fare for brann og eksplosjon ved bruk av bensin. Men det siste ble etterhvert tatt bort. Mens 2024/2025 utgaven som jeg lenket til tidligere nøyer seg med å bare fastslå at: "Forsvarets OPTIMUS 111 skal kun fyres med bruk av parafinholdige petroleumsprodukter." Forsvaret har tydeligvis valgt å holde på forbudt mot bensin på Optimus 111, selv om forbudet mot bensin forsvant på 1990 tallet for kokeapparater som var konstruert for det. Det er nok en meget fornuftig tilnærming i med at Forsvaret hadde en blanding av Optimus 111 modeller kjøpt inn over tid. Der bråkebrennerene bare skulle ha parafin, som Marius nevner i foregånde post. Mens stillebrennere kunne bruke både bensin og parafin. Men der 111T måtte påmonteres et struperør ifølge bruksanvisningen for å bruke bensin. Mens andre varianter av stillebrenneren ikke trengte det. De årene jeg var ute ved avdeling fra 84 frem til begynnelsen av 90 tallet så hadde vi en blanding av både bråke- og stillebrennere. Og det ville jeg anta det fortsatt var lenge etter at forbudet ble opphevet sivilt. Og at det kanskje fortsatt er, i den grad det fortsatt er igjen noen Optimus 111 i Forsvaret. Og i så tilfelle blir det i en avdeling for komplisert å holde orden på hvilken brenner som kan bruke hvilket brennstoff, hvilke som må ha ekstrautstyr (som vel heller ikke finnes i Forsvaret) for å bruke bensin. Og det enkleste er å bare kunne forholde seg til en drivstofftype i avdelingen. Så da blir det eneste riktige at det fortsatt er et forbud mot bruk av bensin på Optimus 111 i Forsvaret, inntil alle er erstatt med andre kokeapparater. Det kan selvsagt være andre forhold som jeg ikke kjenner til som spiller inn også. (Må si at Nasjonal bibliotekets digital arkiv, er en gullgruve for å søke etter informasjon om historiske temaer eller finne gamle bøker om turliv og ekspedisjoner eksempelvis.)

Greit å minne om at når du søker opp Altra så dukker det opp noen tvilsomme butikker med Altra i navnet. Det har vært diskutert her tidligere. De er kjennetegnet blant annet ved at alle skoene har veldig lave priser. NRK hadde nylig en artikkel om denne problematikken for løpesko: https://www.nrk.no/norge/nettsteder-tilbyr-falske-lopesko---slik-unngar-du-a-bli-lurt-1.17382793

Det er veldig lenge siden at at fastobjektiver på 400 mm og oppover ble tilgjengelig. Jeg gjorde et søk på fuglefotografering, naturfotografering og fotografering i Nasjonalbiblioteket. I boken "Fugler som hobby" utgitt i 1962 gis følgende anbefaling om valg av objektiver: "Flere småbiledfotografer har funnet seg best tjent med et 40 cm objektiv, og kjøper man dertil et med 18-20 cm brennvidde, har man avgjort et godt utstyr for fuglefotografering." (https://www.nb.no/items/3b6a1dc6814276a410c3861d76a25156?page=235) Og der har anbefaling om 400 mm ligget i alle senere bøker om temaet. I bøkene fra 70 tallet begynner de også å omtale objektiver opp til 1000 mm. Både Canon og Nikon hadde på 1960 tallet flere teleobjektiver fra 400 mm og oppover til over 1000 mm til sine speilreflekskameraer, i følge diverse oversikter i den engelske utgaven av Wikipedia. For øvrig litt fornøyelig å se at det som vi i dag betegner som fullformatkameraer frem til begynnelsen av 2000 tallet ble omtalt som småbiledkameraer. Den gang var det vanlig med mellomformat og storformat som brukte 6x6 cm film og større. Så 24x36 mm film ble småbiledformat i forhold. Men da kameraprodusentene økte sensor størrelsen til samme størrelse som 24x36 mm film i sine digitale kameraer, så fant de på begrepet fullformat (full frame) for å markedføringsmessig å skille de fra kameraene med crop sensor.

I dette tilfellet brukte jeg en 600 mm f/6.3 telelinse påmontert en 1.4 telekonverter, tilsvarende 840 mm f/9. Og et 45 mpx full format kamera. Bildet jeg postet er beskåret ned til 6,5 mpx. Dette blir en mer spesialisert løsning i forhold til en tele zoom som du nevner, tilpasset spesielt for fotografering av fugler, men også dyr på lengre avstand . Fordelen er at jeg får mer "rekkevidde", spesielt i forhold til mindre fugler. Blant ulempene er en nærgrense på 4 meter. Jeg har opplevd at fugler har landet så nær at det ikke har vært mulig å få de i fokus. Og kommer større fugler for nært, så blir det problem å få bilde av hele fuglen. Og det samme gjelder hvis plutslig et rådyr eller en elg dukker opp på nært hold. Og synsvinkelen er så smal at det at jeg innimellom ikke rekker å finne igjen en fugl med kamerat før den er borte, siden det er lett å bomme når kameraet skal rettes inn. En lengre zoom linse, er en langt mer allsidig løsning. Jeg har også en 100-400 f/4.5-5.6, som jeg har brukt til landskapsfotografering, insekter og blomster i tillegg til dyr og fugler. Nærgrense er ikke noe problem. Og det er bare å zoome for endre brennvidden i forhold til avstand og størrelse på dyret. Det samme gjelder for 60-600 mm som Espen Ørud bruker. Det siste året er det mest 600 mm linse sammen med telekonverteren som jeg har brukt. Siden prioriteten fortiden er fugler der den økte rekkevidden i de fleste tilfeller gir en fordel. Jeg har også lagt vekt på relativt lav vekt, siden jeg stort sett går rundt og fotografer det som måtte dukke opp. Og da går jeg med kameraet i hånden hele tiden. Jeg bruker ikke stativ. Slik sett passer begge disse objektivene meg godt. Det er mange faktorer som spiller inn når en skal velge teleobjektiv/tele zoom. Vekt, pris, bruksområde, bruksmåte osv. Denne artikkelen på Photography Life som de skrev nylig tar for seg disse faktorene: https://photographylife.com/prime-or-zoom-wildlife-photography Det er mange veier til rom. Hvorav det å oppgradere egne kunnskaper og ferdigheter fremfor nytt utstyr er en vei. Jeg har tatt vel så mange gode bilder tatt med zoomen. Og de beste rådyr bildene så langt er tatt med den. Så det kan diskuteres hvor nødvendig 600 mm linsen var, fremfor større kunnskap om dyr og fuglers adferd, plassere seg i skjul osv. Men utstyr er jo gøy også. En problemstilling som vel gjelder de fleste hobbyer. Men turgleden er jo i utgangspunktet den samme uansett, uavhengig av fotoutstyret.

I følge nettsiden til Milrab så er vekten på den nye modellen 785 gram. Mens i den gamle modellen veier 750 gram for størrelse 42 i følge nettbutikker som fortsatt har den gamle modellen for salg. Milrab har ikke opplyst om hvilken størrelse vekten gjelder. Men jeg vil anta at det er størrelse 42 det også, siden det standarden som Alfa bruker for å oppgi vekt. I så tilfelle ser den nye modellen ut til å være litt tyngre. Vi får se hva Alfa lister når de lanserer den nye modellen på sin nettside.

I tråden "Håldbare fjellsko" nevnte borgern at det kommer ny versjon. Og da jeg gjorde et søk på versjon 2 så fikk jeg treff på nettbutikken til Milrab, som allereder har lagt ut den nye modellen, selv om den ikke kan bestilles ennå. Ser ut som de er litt for raskt ute i forhold til Alfa sin lansering. https://milrab.no/products/alfa-impact-adv-2-0-gtx-m-classic-brown-6177f Har selv den første versjonen, men ennå lenge igjen til de er utslitt. I tillegg har jeg en eldre versjon av Walk King, som jeg "jobber" med å slite ut.

Gjorde et Google søk på versjon 2. Og Milrab har lagt ut den nye versjonen i sin nettbutikk allerede. Men ennå ikke mulig å bestille. Ser ut som de kanskje er litt raskt ute i forhold Alfa sin lansering. https://milrab.no/products/alfa-impact-adv-2-0-gtx-m-classic-brown-6177f Det er en del endinger i detaljer. Og helt ny såle.

I følge UD 2-1 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser: Side 305: https://regelverk.forsvaret.no/fileresult?attachmentId=24887503 Hvorfor vet jeg ikke. Vi hadde en blanding av bråke og stille brennere. Mulig Forsvaret kjøpte brennere fra Optimus som var optimalisert for Forsvarets behov. Men usikker.

Nei, siden det ikke er noe oksygen inne i boksen. Men hvis det er brennbart materiale rundt boksen som kan begynne brenne slik at selve boksen varmes opp, så kan trykket inne i boksen øke så kraftig at boksen revner, med en eksplosjonsartet brann som resultat når all gassen slipper ut. Og uansett, hvis du ikke raskt hadde fått kontroll på brannen og lekkasjen, så hadde det klart vært tryggest å trekke seg unna.

Ja. Forsvaret oppdaget også at F-34 inneholdt stoff som ikke er bra. Den første av artiklene nevner at mange avdelinger har byttet til renset bensin, noe som er mulig siden Forsvaret i stor grad har byttet ut 111 med MSR XGK EX. https://www.forsvaretsforum.no/drivstoff-f-34-f-35/utsetter-forsvarets-drivstoff-frist/384752 https://www.forsvaretsforum.no/drivstoff-f-34-helse/fortsetter-bruken-av-kreftfremkallende-drivstoff/406935 Men jobber med å bytte det ut med alternativer. Og Vi fyrte mye med F-34 på 111-ene da jeg var ute ved avdeling på begynnelsen av 90-tallet. Da skal jeg prøve å la være å avsporte tråden ytterligere🙂

Det inkluderer også diesel og drivstoff til jetmotorer (jet fuel/ jetparafin), som også er basert på parafin. Ser at Primus er litt upresis i begrepsbruken på sine nettsider. Så jeg la inn en litt lengre oppdatering om det i posten min lengre opp tråden: https://www.fjellforum.no/topic/63665-ny-brenner/#findComment-553182

I følge Primus så er Omnilite Ti Silencer kun beregnet på bruk med bensin. Og ikke parafin og lignende: https://primusequipment.com/en-no/products/omnilite-ti-silencer?_pos=1&_psq=silenc&_ss=e&_v=1.0 Det i forhold til trådstarters preferanse for parafin. Oppdatering 16 april Med "parafin og lignende" så inngår også diesel og drivstoff til jet motorer, som også er basert på parafin. Men jeg ser at Primus er litt upresis med begrepsbruken. For både på den engelske og svenske versjon av nettsiden så bruker de betegnelsen aviation fuel og flygbränsle. Dette begrepet inkluderer også flybensin eller aviation gasoline. Mens de nok burde skrevet jet fuel og flybränsle, som er basert på parafin. Flybensin, som brukes i stempelmotoer for småfly, må uansett ikke brukes, siden den fortsatt er tilsatt bly.

Var ute på tur ved Dælivann, her i Bærum, i går for å fotografere fugler. Har fotografert toppdykkere der før. Men da har de vært ganske langt ut på vannet. Men i går traff jeg på et par stykker ganske nært inne i en vik. Satt å fulgte med på at de dykket etter mat, da den ene av de dukket opp med denne abboren i nebbet. Har fulgt med at de har dykket tidligere, uten å tenke så mye over hva de var ute etter. Så ble derfor litt overrasket. Måtte lese meg litt opp i etterkant. Teknikken deres er gjerne å jakte fisken når de er på vei opp til overflaten igjen, siden fisken da kan sees i sillutt mot himmelen. Abboren ble slukt hel på høykant. Så meget fornøyd med det fotografiske resultatet i går. Og lært noe nytt om toppdykkere også.

Årsaken var kullosforgiftning i følge den rettsmedisinskeundersøkelsen etter ulykken: https://www.sverigesradio.se/artikel/dodsorsaken-faststalld-forgiftades-i-taltet Lenker til Randulf Valle sin meget grundig artikkel om faren for kullos ved fyring i telt. Og hvordan forbygge den: https://randulfvalle.no/artikler/2024/12/09/luktfri-usynlig-og-dodelig/

Noen av buksene til Fjällräven har kneputelommer. Blant annet Fjällräven Men's Singi X-Trousers.