Marius Engelsen

Min XGKII er vanskeligere å få til å brenne blått over lang tid på lav effekt, sammenlignet med 111T med stillebrenner (og Simmerlite med stillebrenner), uten at den soter. Både XGKII og 111-bråk må ha litt mer fart på flammen, sammenlignet med de to andre, for å brenne rent og ikke sote ned brenneren. ——- Eneste brenneren jeg har opplevd koks i var en gammel primus 210 jeg kjøpte på finn. Den hadde «grønn guffe» på tanken. Løsningen var å fyre den på moderne tennvæske/fritidsparafin. Etter en lang periode med jevnlig bruk var koksen brent bort. Effekten økte, og all hosting, tetting av dyse og stjerneskudd fra brenneren opphørte. Oppvarming, avkjøling, syre og trykkluft fungerte ikke. Kun til å få den i gang. Tror ikke dette er ett problem i det hele tatt om man bruker lette moderne produkter som fritidsparafin, tennvæske eller alkylatbensin.

Når man kosefyrer er det uten kjele. 111, 111T og coleman produserer mellom 2-4ppm, mens XGK har 15 på bensin. Så ca. 5 ganger mer CO. Samtidig brenner den ikke så bra på lav effekt, og lar seg ikke regulere enkelt så lavt. Og jo høyere effekt, jo mer CO. Bruker man parafin på tanken er XGK håpløs å kosefyre med. 90ppm!

I sånne tråder pleier det alltid å komme inn en eller annen 111-gubbe å ødelegge tråden. Det har ikke skjedd enda, så nå griper jeg muligheten. 111T (altså kassebrenner med stillebrenner), går min MSR XGKII en høy gang på vinterturer, av en hel haug med grunner. Virkelig. Jeg elsker både lett sekk og lett pulk, men i pulken er den klart verdt vekten. Den brenner nydelig også på svørt lav effekt på bade parafin og bensin, så på lengre turer kan man fyre for kos og tørk lenge uten at man bruker mye drivstoff. Som teltovn synes jeg det er viktig at brenneren er stille, og at den kan med fin flamme på lav effekt slik at drivstoffet varer. Den fungerer, men den er ikke den beste teltovnen. Samtidig er vel XGK en av de brennerne med høyest CO produksjon når den går uten kjele, sammenlignet med andre brennere uten kjele over flammen.

Av terrengsko er det da bare ett alternativ de har: Pytho6 BUGrip. https://icebug.com/product/pytho6-m-bugrip . Ikke dum den, men den har ikke membran (ikke veldig viktig). 16 pigger. Så har de også en fulldempet terrengmodell, men den har veldig tykk og høy såle (ustabilt, synes jeg). Ett annet alternativ jeg har sett på er Solomon Spike Cross 6: https://www.salomon.com/en-no/shop-emea/product/spikecross-6-gtx-li4417.html#color=84457 Denne har membran, og Salomon har jeg vert fornøyd med før. Men grepet er jo veldig vesentlig på en slik sko. Is er glatt. Denne har kun 12 pigger, mens IceBug har 16 pigger.

Jeg trenger ett par piggsko for terreng. Hadde en gang i tiden adidas med utskiftbare pigger. Savner disse skoene, det var fantastisk sammenlignet med å bruke løse brodder. Noen tips til joggesko? Til sammenligning har jeg brukt forskjellige terrengjoggesko fra Inov8, og Lasportiva Ultra Raptor. Er fornøyd med disse. Jeg synes det er greit ar skoene er lette og mye, men jeg foretrekker litt mer «skofølelse» enn de tynneste og minimalistiske skoene. Aller helst med membran på skoene, men det er ikke superviktig. Det blir litt varmere og tørrere på vinteren. Må selvsagt prøve selv på foten, men hvor bør jeg begynne?

Mens dere diskuterer fram og tilbake, så har jeg ett spørsmål som jeg videreformidler fra en bekjent: Hva koster trusa?🐷🐽

Tipper kvaliteten på alle disse anerkjente merkene er helt lik. Designet er kanskje det viktigste. Ta vare på kvitteringer og reklamer på vanntetthet om den ikke holder det den lover.

Vanlig. Jeg kjenner ikke til paclite, men det blir kanskje litt tynt og skjørt for min smak. Vil jeg tro. Jeg pleier uansett ikke å gå med skallbuksen over en annen bukse enn evt. stilongs om det er kaldt. Buksen under blir bare klam og fuktig, så det har lite hensikt. Innsiden av falketind goretex er såpass behagelig mot huden at jeg går med denne hele tiden om det er fare for fuktig vær. Da er det greit at den ikke er så tynn og lett at den klistrer seg til huden, men litt mer bukse-aktig i stoffet. Samtidig er det gode luftemuligheter, så den blir ikke klam og tørker på ett blunk

Jeg er fornøyd med Norrøna Falketind. Den har glidelås som begynner omtrent på hoften, slik at den er tilgjengelig for lufting selv om man går med sekk med hoftebelte og jakke. Glidelåsen går helt ned. Den går over fjellstøvler. Med forbehold om forandring i modellen. Trollveggen er vel litt mer robust og tyngre, om det trengs.

Åsnes Spitsbergen Expedition liker jeg godt. Carbon, men iblandet kevlar for å få en mer solid stav. Jeg liker godt at det er enkelt å skru av trinsene på staven. For da får man to lange og ekstremt gode snøplugger. Det er en mye bedre og tryggere løsning enn å sette staven med håndtaket ned i snøen. (Trinsene trer jeg på stroppen på staven, så forsvinnner de ikke.) Tuppene er solide og utskiftbare (smeltelim). Teleskopstaver syner jeg er greit på randonne. Da stavene går på sekken når jeg klatrer og slikt.

EDIT: Så feil på bildet. Trodde glidelåsen gikk helt ned.

Denne må kles av, så vi får se hva som skjuler seg under skjørtet 😍

Dårlig byggekvalitet vil jeg ikke si. Bengt Are bruker den på sin tur som er tusenvis av dager ute. Han påstår det er den beste brenneren han har hatt. Og det er jo virkelig en stress-test… Ser ikke helt hvordan den skal ha dårlig byggekvalitet. Den tåler nok like mye mekanisk påkjenning som Whisperlite. Det er også den første jeg kjøpte, og den har fungert feilfritt i alle år. - Den regulerer bra, man kan finsteke pannekaker uten regulering på brenneren. - Den er lett. Letteste slangebrenneren man får tak i. Lettere enn whisperlite. - Ganske kompakt sammenlagt. - Veldig stille. - Krever veldig lite forvarming. Og kan forvarmes med bensinen på tanken uten at det kommer noe sot andre steder enn på undersiden av brenneren. - I motsetning til XGKII krever Simmerlite ingen/sjeldent rengjøring for å brenne isblått. Bengt Are påstod han aldri har vedlikeholdt noe på sin. Det er meget bra. Min favorittbrenner til turer hvor ting skal bæres på ryggen. Mulig med unntak av turer med snø, da synes jeg XGKII er kjekkere å flytte omkring mens den er i gang, siden den har stivt rør.

På Simmerlite og XGKII, som jeg har, er ikke dette mulig. Førstnevnte brenner penest på bensin, og sistnevnte går kun på bensin, så da er jo den saken løst

Dette er en av grunnene til at jeg bruker parafin på brennere med fast tank (optimus 111/111T), og kun bensin på slangebrennere. Med slangebrenner som man driver og kobler av og på tanken blir det nemlig en dråpe her og der som søles. Med en brenner med fast tank kan man fylle ved hjelp av en liten trakt eller trangia sikkerhetskort ved behov, så slipper man griseriet med slangebrenner og parafin. Og rødspriten til forvarming passer i kassen sammen med fyrtøyet. Noen dråper rødsprit på litt papir vasker vekk evt. søl om man er uheldig

Skjønner ikke helt logikken her. Jeg mener man kommer langt med 2 pumper. Om det er 2 standardpumper, eller 1 standard+1 arctic er ikke så viktig. Man har da alltid en pumpe man kan skifte over til om noe svikter, eller en å plukke reservedeler fra. Om man sjekker og smører opp pumpene hjemme, skal det mye til for at noe går galt på tur. Og om man bruker en pumpe lenge på en optimus flaske, kan den trolig blir vanskeligere å få tett mot en MSR flaske senere. Samtidig holder det strengt tatt med èn flaske. Så kan man ha med 1-liter bensinflasker/tennvæskeflasker å etterfylle underveis. De veier lite, og holder tett (men tåler ikke harde møter med skarpe gjenstander). NB! Har man disse elendige malte o-ringene i pumpen: Ta disse ut og gnikk vekk malingen før den klumper seg og lager lekkasje!

Det hadde jeg faktisk glemt, at jeg opplevde nesten det samme på min siste tur. Ytterteltet ristet og slo noe voldsomt i vinden, nesten så jeg fikk dotter i ørene. Det var regnvær og sørpesnø i overflaten, og kondensen sprutet over alt. Jeg ble søkk våt av å forsøke på å fyre i ytterteltet. I innerteltet var det derimot ingen regnvær. Regnet fra ytterteltet landet på innerteltet og trillet ned til snøen. Så jeg tok en pose snø med inn der og gjorde unna kjøkkentjenesten 😅 Da er det greit med litt ekstra plass i teltet.

Vel… Det trenger jo ikke å være enten eller. Det kommer an på hvordan situasjonen er der og da. Om ting ikke er vått, og trenger å tørkes, går det jo fint å ikke fyre. Men om man allikevel vil fyre, har jeg aldri opplevd at teltet blir mer vått. Det der går veldig fint, og fukten kommer jo ut av ventilene i ytterteltet også. Ting tørker når man fyrer, også teltet. Og man kan tørke vekk evt. smeltevann med en klut, som nevnt. Snøbørste er en fin ting å ha, så man ikke får med seg snø inn. Jeg tar snø med inn i en plastpose om jeg må sitte i innertelt å smelte snø. Som da jeg gikk hardangervidda, og måtte vri opp klærne i ytterteltet før jeg hang de opp, og tømte vann ut av skiskoene. Det tørker ikke akkurat på kroppen. Og om ting er vått, er det bikkjekaldt å sitte piss gjennomvåt i teltet og vente på at klærne blir en smule mindre våt. Det funker når ting bare er småfuktig, men man fryser jo da også om ikke brenneren er i gang. Eller det kan tørke under dunjakken. Og det er ingenting som er bedre enn å skifte til tørt tøy og sitte i 25 varmegrader mens klærne tørker i taket. Det må ikke undervurderes. Jeg har tørket vått tøy på kroppen når jeg er på padletur om «sommeren». Da fyrer jeg brenner mens jeg sitter i søkkvått padletøy og spiser frokost i teltet. Men det må være en varm brenner i gang, ellers blir det også bikkjekaldt. Det er kaldt å tørke, og soveposen blir våt om man går nedi med vått tøy. På tørre vinterturer, uten sludd og regn, kan man «gå seg tørr» før camp. Fyrer i innerteltet ved behov, ganske enkelt. Fungerer ypperlig.

Dette er kun ett problem på internett, ikke på tur Man får det varmt og tørt om man fyrer i innerteltet. Det blir mindre is, ikke mer. Blåser det og føyker skikkelig lukker man ventilen mot vinden så mye man trenger, eller helt, og har åpning i andre enden. Pleier å ha døren i innerteltet litt åpen i toppen, graden avhengig av vær og temperatur. Fuktigheten går ut av teltet når man fyrer. Om det er så kaldt at alt rimer ned om natten, legger du det tørkete tøyet sånn som du ville gjort om du ikke fyrer. I en plastpose, f.eks. Er det masse is i teltet, har jeg en klut som jeg kan tørke med. Wettex kluter er helt rå (selges på eks. Meny).

Ett tiltak jeg har utført, er å ha med noen sikkerhetsnåler. Særlig om det blåser mye, er det kjekt å kunne sikre sokker, hansker, og andre ting som er til tørk. Nettet som Erik B Jørgensen bruker er heller ikke en dum idè, synes jeg.

Deler din opplevelse. Både min MSR Simmerlite og XGK II klarer jeg å justere greit. Særlig Simmerliten. Både rød og grå pumpe. Noen få pump er nok. Så kan man pumpe litt mer om man vil ha mer guffe.

Har har med en standard ny rød type på tur, men også en grå variant (med nye pakninger og o-ringer). Det jeg liker med den grå varianten er at den har lærpakning i pumpen, og justeringsskruen synes jeg er litt bedre å bruke. Innbiller meg at om den røde svikter, så er det greit å ha en variant med lærpakning å prøve seg med. Men den er reserveløsning pga. plasseringen av returventilen som ligger nedi drivstoffet. Om denne svikter er det bensin som kommer inn i pumpekammeret, og det er jo ikke så gøy. På sommertur er det kun en rød pumpe, og en mini beholder med 4 gram olje. Sjekker pumpen før avreise, så er jeg egentlig helt trygg på denne. En bitteliten beholder med mineralolje er uansett lurt å ha med. (MSR pump cup oil beholderene er fine). Tørre o-ringer er kjedelige greier, og spytt fryser til is.

Jeg har fyrt mye i innerteltet. Under hardangervidda på langs ble det ett voldsomt regnvær som varte hele uken. Slaps, is, snø og regn. Jeg hadde dauet om jeg ikke hadde hatt rikelig med tørkesnorer i telttaket og kunne henge tøy utover i bredden og få det tørt. Se på min istagram @mariusengelsen, så ser du både bilder og film. Og når det er så vått og guffent, så blir snøsmelting også gjort i innerteltet, men da med flatbunnet kjele og ekstra god lufting når det foregår (det blåste også mye). 3 tørkesnorer i teltet gjør at man kan legge ting flatt og "fange varmen". Se også Erik B. Jørgensen på instagram. Han bruker ett garn i toppen av tunnellteltet sitt til tørking. Det virker ikke dumt. Han er riktignok en danske, men med erfaringer fra grønland og jegerpatruljen. Jeg har forsterket hempene i innerteltet litt. Sydde bare litt ekstra. For det er ikke gøy når det henger masse klær over brenneren og hempen ryker (det skjedde, men ingenting tok fyr. Jeg var ganske kjapp).

Tja. Vet ikke. Problemet er kanskje at man ikke har 60 graders ullprogram, så man får både høy varme og mye agitering av tøyet. Om det er superwash behandlet, tipper jeg det kan prøves det også. Jeg bare vet at når jeg har sittet i kajakken i 2 uker en sommer, så er det kun koking som tar vekk lukten fra visse plagg.

Grunnen til at det ofte går fint er nok fordi det er superwash behandlet ull i det meste av det vi kjøper. Altså ull som er behandlet med ett slags plast. Ullskjorten din kan du prøve å koke. La ligge helt i ro til den er avkjølt. Ta så en vanlig runde i maskinen.