Marius Engelsen

Dette er lette kvalitetsprodukter fyllt med rikelig med dun. Ulempen er det hysterisk tynne stoffet, som limer seg til huden om man blir litt klam. Faktisk så plagsomt at jeg solgte min quilt. Samtidig er det litt styr med knapper og stropper for å få dette tett når det er kaldt.

Dette er jo faktisk interessant. Hvordan kan det oppleves så forskjellig? På forumet har jeg lest mer enn en gang at ankelstøtten oppleves lik «kokt spagetti» etc. Og det også av folk som bruker skoene på jobb. Kan det ha noe med hvordan skoen passer foten, om den er romslig rundt ankelen eller ikke. Det er jo bare et tynt lag mykt skinn. Sålestivheten er i hvert fall utvilsomt mykere enn de andre nevnte.

Og når det gjelder diskusjonen om gamasker, så mener jeg dette er ekstremt nyttig når det er vått. Det er fordi at mine Ultra Raptor Mid, Alfa Holt, og Walk King Air er laget av tøy, og har et goretex-membran som stopper rett over ankelkulen. I vått terreng vil skoen suge til seg fuktighet, og dette trekker opp til kanten på skoen og kommer inn i skoen. Gode gamasjer som sitter tett og langt ned på skoen hindrer dette i veldig stor grad. Særlig med korte vadinger over bekker. Samtidig blir nederste del av buksen mye renere, og man «kle av seg gjørmen» utenfor teltet, og skylle gamasjene ——- Men hadde jeg gått med eks. M77 ville jeg nok droppet vekten av gamasjene. De er høye, og siden det er glatt vokset lær trekker det null fukt opp langs støvelen, og gjørmen preller av. I tørt vær kan man også ha buksen nedi støvlene, og sånn sett ha neste rene bukser.

Jeg har slitt ut et par Alfa Walk king. Har nå Walk King Air, Alfa Holt og Alfa M77. M77 er klart den mykeste av disse. Den har meget lite ankelstøtte å snakke om. Den har også den mykeste sålen av disse, men jeg synes den beskytter godt nok mot stein om man går mest på sti. De tre andre skoene kan man justere stivheten i ankelen med snøringen, og de kan bli ganske stive. Ekstra høyde på støvelen utover dette gir ikke økt stivhet, der gir bare økt beskytte mot fukt og økt vekt. Faktisk derfor jeg liker M77. Det er en høy og lett støvel som er myk, tørker fort, overlegent grep på skogsbunn, og ikke har goretex som kan ryke. Men det er ikke en støvel for de som ønsker sålestivhet og ankelstøtte.

Vår erfaring med kajakkpadling langs kysten er at telt med skjørteventilasjon, og tett duk i bare nederste del, blir for trekkfullt og kaldt på våte dager med sur vind når man har lyst å komme inn i et lunt telt (MSR Elixir). Jeg har skjørteventilasjon på Marmot Vapor, men der er også inneteltet tett. Der fungerer det fint.

Sikkert det lureste å gjøre ja.

Har de også denne tykke myke dempesålen, og ingen gummikalosjering oppå foten? Det er jo en forskjell med denne, i forhold til mange andre modeller. Håper vristen er litt høyere

https://lundhags.com/no/tursko/tursko-dame/tur-og-fjellsko/tived-trail-boot-w--40004-25-02300? Denne skoen ble jo svært aktuell Synd den er i nubuk, og ikke glatt skinn.

210 har koniske gjenger mot tanken. Uansett hvor hardt jeg strammer, og selv med tettemidler i gjengene, blir tanken til etterhvert så varm at den svetter parafin i gjengene, og det blir en gradvis økende eim av parafindamp i teltet. Har hørt om flere som har samme erfaringer med denne når den brukes inne i telt. Jeg endte opp med å selge min, hovedsakelig på grunn av at det var mer styr enn med en 111 med reguleringsratt og kasse med plass til alt, hvor alt er satt sammen på forhånd. 210/00 må jo demonteres hver gang, ellers tar den relativt stor plass i bagasjen.

Vasker i vaskemaskinen med dunsåpe. Deretter kjører jeg en runde med dunimpregnering i maskinen (valgfritt). Så kjører jeg flere runder med sentrifugering. Høyere og høyere hastighet. Hvis den ikke er tørr nok til tørketrommelen, henger jeg den til tørk til den er tørr nok til å gå i tørketrommelen, sammen med noen tennisballer. Den blir som ny!

Kan legge til at levetiden på en dun pose er svært lang, noe som har betydning for prisen. Dun har den egenskapen at ved vask blir det nesten like bra og fluffy som nytt. Og om posen har lagt komprimert over lang tid, vil den også bli nesten som ny etter en vask. Syntet vil bli slitt med tiden, og blir ikke i nærheten av like god som ny etter vask. Langvarig komprimering kan heller ikke fikses med en vask, slik som for dun. I fjellsportpodden er en episode hvor man forklarer litt om dette. ——— Dette er grunnen til at jeg digger min Warmpeace 600 dunpose. Den er varm nok ned til ca. frysepunktet, og veldig enkel å vaske og tørke hjemme. Etter MYE bruk og mange vask er all merking og lapper helt uleselig, men posen er like fresh som en i butikken. Når det gjelder fukt har jeg ikke opplevd dette som en utfordring i plussgrader. Selv ikke på to ukers kajakktur i mye regn og drittvær.

Ahh, selvsagt. Samme drivstoff på begge brennerne er jo en opplagt forutsetning

Men hvorfor da bensin egentlig. Den brenner med kystallklar isblå flamme, også på parafin/tennvæske. Jeg bruker bensin kun på slangebrennere, for da slipper man parafingris når man kobler fra slangen etter bruk. Min erfaring er at stillebrennere brenner renere enn bråkere, særlig når det skal fyres for varme på lave effekter. På høy effekt brenner begge deler rent og pent. (Det gjelder da 111T på parafin og bensin, Msr Simmerlite og 111C hvis den er fyrt på bensin). Men at stillebrenner fungerer dårligere i vind er jeg enig i. «Farten» på flammen er lavere, og den bøyer lett av for litt trekk. Dog er det bedre spredning på flammen, også ved lave effekter, slik at de steker mat jevnere.

111 i pulken blir faktisk ikke særlig mye tyngre enn en slangebrenner, og langt mer kompakt og bedre beskyttet. Fordi man med slangebrenner ofte har med kasse, mer omstendelig brenner underlag, etc. Med 111T (stillebrenner) har man to ulemper mindre. Man slipper bråket, og kan bruke bensin uten dysebytte (dette kan man også med bråkeren, selv om det er i mot bruksanvisningen). På vinterstid trenger jeg ikke den gode vindmotstanden bråkebrenneren gir, for jeg fyrer kun i teltet. Bruker uansett parafin/tennvæske, siden det er merkbart drøyere i bruk enn bensin. Den gode reguleringen gjør også at man bruker lite drivstoff ved fyring for varme/tørk. Og den er stødig til bruk ved snøsmelting. Jeg vil faktisk anbefale å fortsette med 111 på pulktur, og heller gå over brenneren før tur. Evt. ta med reservedeler som ny pumpepakning, nytt tanklokk med ny pakning i og ny returventil med ny pakning i (ta med reguleringsrattet som kan skifte denne). ——— Men om du skal på tur med ryggsekk, eller vil ha med reservebrenner, er jeg enig i at 111 blir for tungt. Jeg har da god erfaring med MSR XGKII. Den brenner både parafin og bensin fint. Veldig pålitelig, men o-ringene i pumpen må tas ut for å gnikke vekk maling på en evt. rødmalt o-ring i disse pumpene. Jeg har en Simmerlite som da kan være med som reservebrenner, og en ekstra pumpe.

Men da har du jo med nål, tråd og sikkerhetsnåler Et slikt sysett er et godt eksempel som illustrerer poenget mitt med å «kappe det i to». På en vanlig tur, trenger man ikke å ta med så mye sysaker, og kan spare både vekt og emballasje uten at det går ut over funksjonaliteten man trenger på tur.

Alle glidelåser kan svikte. Både på jakker, bukser, sekken, teltet etc. Alle har vel med seg noen sikkerhetsnåler, og en ørepropp med en nål stukket inn i og litt tråd surret rundt? Synes ikke det er et godt argument for å droppe zip-off bukse, at en glidelås kan svikte. Særlig ikke på sommertur. Hvor mange går ikke vinterstid med ytterbukser med glidelåser i hele siden? Og på jakken? Ikke enig her heller. Det ene utelukker jo ikke det andre. Man kan fint droppe lunchsjokoladen selv om man har delt tannbørsten, tånntrådholderen, stekespaden, snøbørsten etc. i to, og erstattet metalldragerne på teltet med snor. Det setter samtidig i gang en hel prosess, som gjør at man blir mer bevisst på å se hvor man kan spare vekt, uten å tape funksjon. Gratis.

Jeg ville byttet ut telt først. Så ville jeg sett hva som er mulig å droppe å ta med, og «kuttet alt i to». Med å kutte alt i to mener jeg å gå over til en liten tannkremtube, liten tube til solkrem, kutte tannkosten i to, ta av reimene på sekken som du ikke trenger på denne turen, halvere lengden til håndtaket på stekespaden, og borre hull i det som er igjen. Dette kan spare litt vekt, og koster ikke en krone å gjennomføre. Bare pass på at funksjonen og slitestyrken er ivaretatt godt nok. Deretter liggeunderlaget. MEN: det er mer slitsomt å gå på tur med et lett liggeunderlag med dårlig liggekomfort, enn med ett tyngre liggeunderlag med bedre liggekomfort. Når det gjelder sovepose, ikke velg en for kald pose. En varmere pose gjør at du kan sove med mindre klær i posen, og kan spare vekt på å ta med mindre skifteklær. Zip-off bukse framfor turbukse og shorts. Kjelesett må tilpasses maten som skal lages. Har du med stekepanne trenger du ikke fat. Har du med frokostblanding med tørrmelk trenger du hverken brenner eller kjele. Kanskje bare en kvistbrenner om du vil ha kaffe.

Bruker du 2 par sokker i støvlene? Skallstøvler har jo ikke fór, så da vi den ytterte tykke ullsokken på en måte erstatte fóret. Da burde ikke noen sømmer/tråder gi gnagsår.

Jeg bruker først lundhags skofett (grease). Dette er fett som trenger dypt ned i skinnet, og mykgjør skinnet. Det er egentlig nok, men jeg har fulgt på med Sno-Seal. Dette er en veldig god skovoks, som gjør skoen vanntett uten å mykgjøre skinnet. Denne smører jeg utover skoen, og varmer sømmene med hårføner slik at de suger til seg voksen. Gjentar om nødvendig, og smører veldig godt på sømmer og kanter. Som vedlikehold er det Sno Seal, og jeg kommer til å bruke skofettet inimellom. Om du ikke liker at læret i disse skoene blir myke, bør du holde deg til en eller annen voks, og unngå skofett. Evt. skofett kun på de områdene hvor du vil at skinnet skal mykgjøres. Ut i fra Alfas Beskrivelse høres deres skokrem ut som noe som tilsvarer skofett.

Crosspeak 2 ser ut som et bra telt! Mye heller den enn x-dome. Mangel på solid inner, samtidig som det er skjørteventilasjon, gjør nok at det ikke kan konkurrere ut Unna for min del. Men en liten tverrstang i toppen, og halve vekten, er jammen ikke feil!

Jeg bruker ikke mine fjellstøvler og tursko på langt nær så mye som deg. Men jeg opplever at Gore tex membranet ryker relativt fort. Resultatet er sko som tørker utrolig sakte (vann låses mellom membran og ytterstoff/skinn), og de begynner derfor å stinke ganske guffent. Særlig om det er myrvann. Jeg har derfor nylig konvertert til skallstøvler av skinn. Her er aldri noe membran som ryker, og om de tar inn vann tørker de veldig raskt. Det betyr også at de må få en ny runde med fett og voks om de tar inn vann. Lundhags er populære, og disse er også fullt ut reparerbare til en fornuftig pris. Lundhags har desverre ganske lav vrist, så de passer ikke alle. Kan være et alternativ til Alfa Impact.

Marmot Vapor 4 er mitt mest brukte telt. Fantastisk fornøyd med det teltet. Jeg angrer hver gang jeg tar med et annet telt på tur med ungene.

Det går nok fint, om det er en god dyne. Uansett er det lurt at barnet har på seg gode klær. Gjerne bukse og genser utenpå ullundertøy, slik at det ikke blir kaldt når en arm/fot havner utenfor.

Det har vært noen innlegg om sko i det siste, på forumet. Jeg tenkte å bidra litt slik at sommerens turer kan bli bedre for noen Gode sko kan være ukomfortable om fotsengen ikke passer foten. Særlig på lange turer. Den vanligste måten å ordne dette på er ved hjelp av å kjøpe nye innleggssåler i butikken, bruke varmetilpassede såler, eller få laget ortopediske såler. Jeg har mange par av disse typene, men det blir aldri helt perfekt. Det som går igjen er: - Formen blir ikke helt 100% slik jeg vil. - De er ofte veldig harde. - De bygger ofte for mye i skoen. - De er dyre. - Etc. Noe jeg har bedre erfaring med, som alltid fungerer, er å lage mine egne. Fordelene med dette er: - Veldig billig. - Formen blir 100% slik jeg vil. - Kan tilpasses hver sko individuelt. Man slipper samtidig å skifte såler mellom skoene. Hver sko får sin såle. - Fotsengen blir myk og komfortabel, også på lange turer. - Veier lite. - Bygger lite, så dette kan gjøre i alle sko. Også dresskoene For min del er det så enkelt som at jeg ønsker litt mer myk og behagelig fotbuestøtte. Dette hjelper i tillegg mot overpronasjon. Jeg kjøper derfor noen billige skumsåler, eller tar noen gamle skumsålepar fra utslitte sko, og klipper til fotbuestøtte som limes/teipes under den originale medfølgende skosålen. Er det en volumiøs sko, kan man legge denne nye sålen oppå den gamle for å få en tettere passform i skoen (eks. i Alfa Walk King og M77 har jeg doble såler). I noen sko limer jeg flere lag med fotbuestøtte, og da blir påfølgende lapp gjerne mindre enn den første. Tilpasses akkurat slik man vil, med lapper der man føler for selv i den aktuelle skoen. Min favoritt er skumsåler. De er lette, myke, gir demping, og er permable slik at det ikke blir like klamt i skoen som ved bruk av tette gel-såler. Alfa sine standard såler synes jeg passer det meste om man skal erstatte den originale innleggsålen helt. Som lapper man limer under, kan hva som helst av mykt materiale brukes. Bildeeksempelet er fra en fjellstøvel jeg bare ønsker litt mer fotbuestøtte, og bruker derfor en bit fra en tynn gul skumsåle jeg hadde liggende. Lykke til

Hva med et par som kan repareres? Alfa Impact, eller en modell fra Lundhags?