Skogens Stønn

Jeg har egentlig ganske dårlig erfaring med superlim til ting som utsettes for stadig belastning, selv ganske små belastninger. Er det noen superlim som funker bedre enn andre? Hadde det vært meg hadde jeg kanskje forsøkt epoxy på den snella, araldite eller tilsvarende. Mest sannsynlig hadde jeg nok erstattet snella med ei ny så snart anledningen bød seg. Jeg hadde i hvert fall forsøkt å gi den et skikkelig kakk for å se om den holdt. Moralen må være å ha med seg ei reservesnelle.

Her står det faktisk enda en interessant msetning etter sitatet fra rapporten til FHI, så tydeligvis har de ikke funnet selve bakteriekilden: "Men prøvetaking av dyreavføring fra terrenget over høydebassenget var imidlertid negative for Campylobacter." https://askoy.kommune.no/aktuelt/europeisk-artikkel-om-campylobakter-utbruddet-i-2019 Får håpe de har faset ut det vannverket, eller at alle som deg har gått over til Cola.

Tja, jeg har aldri prøvd å spise karuss, men i følge mitt "Sportfiskerens leksikon" fra 1975 ble den i eldre tider (når nå det var) "høyt anskrevet som matfisk og ble mange steder ansett som bedre enn for eksempel abbor og ål, men i våre dager er den svært lite verdsatt". Jeg har en misstanke om at det da dreide seg om større karusser fra innsjøer (insjøkaruss som kan bli opp i 3-3,5 kg) og ikke de små damkarussene på 50 gram som man får i dammer og tjern rundt omkring. Abbor og ål er godt da, så da må jo karuss være veldig godt vil jeg tro.

Aha! Nå skjønner jeg hvordan jeg skal bli kvitt månen som har oppstått øverst på hodet mitt de siste tiårene. Er litt usikker på hvordan jeg skal få bært ryggsekken da...

500 bakterier er jo få da. I praksis betyr det nok at en dråpe saft fra en frukt full av bakterier er nok til å gi deg en skikkelig magasjau, kanskje mindre også om de trives i tarmen din og får formere seg der (sånn sett er diareen som følger en effektiv måte å kvitte seg med dem på og er antakelig resultat av lang tids evolusjon)

Og her er konklusjonen i FHIs rapport etter undersøkelsene på Askøy (hendelsen 6. juni 2019) som lyder litt annerledes enn det du legger frem her: Jeg tror ikke man skal være overnervøs for dette her. Det skjer selvfølgelig at noen får magasjau av campylobacter på grunn av forurenset vann (hvert eneste år tror jeg) , men det er slett ikke vanlig, og som oftest er symptomene milde hvis man ellers er frisk og sunn. Med sunn fornuft unngår man de fleste situasjonene der man kan få magasjau tror jeg.

Hvis du søker etter fagliteratur på nettet finner du at campylobacter trenger minst 30 grader for å formere seg, men det kan skje i tarmen din som er nær det optimale som er rundt 40 grader. Det er plass til mange bakterier i en dråpe. Vanligvis er fugleskitt viktigste reservoar av bakterier, for eksempel fra måker og gjess.

OK. Det jeg har lest er at man kan bli syk av å få i seg 500 bakterier (infeksuøs dose). Et annet sted <1000 bakterier. I tillegg vil de ikke vokse i matvarer (med mindre de er minst 30 grader C). Mulig de vil kunne vokse i tarmen. Men 1 bakterie tror jeg det er svært få (om noen) som vil bli syk av. Kanskje de med særdeles svekket immunsystem. Hvis du driver med for eksempel fuglemating tror jeg det er nærmest umulig å ikke få i seg noen få campylobacter-arter (det finnes flere typer, men det er C. jejuni og C. coli som er det man vanligvis får i seg) med mindre man er svært nøye med desinfisering av hendene. Selv terrengsykling i områder med husdyrmøkk kan gi deg en dose hvis noe av dette spruter opp i ansiktet ditt. Man blir sjelden alvorlig syk da.

Hvor har du dette fra?

Nå vet jo ikke jeg om dette er nematoder da, men hvis det er det tror jeg nok du kan ta det med ro og overse dem helt. De gjør deg ingen ting. Nematoder finnes over alt, men kanskje ikke akkurat så opp i dagen som disse da som klatrer på teltet og tingene dine. Jeg regner med at det var fuktig der. Nematoder lever først og fremst i fuktige miljøer tror jeg. I naturen er de viktige nedbrytere. Men prøv "Spør en biolog". Der kan du risikere å få et fornuftig og presist svar. Jeg er litt nysgjerrig jeg og, så det hadde vært artig å få svar på dette. Og oppgi sted/biotoptype og tid på året (men dette var vel nå så vidt jeg forsto). Dette kan være viktig for å kunne si noe om hva det er. 😉

Jeg tipper det er en nematode (også kalt rundorm) av noen art (det finnes tusenvis av forskjellige), men jeg tror kanskje det er lettere å få svar ved å spørre på "Spør en biolog" under "Spør om insekter og edderkopper" eller "Spør om dyr": https://www.sporenbiolog.no/

Eli Høydalsnes har gitt ut ei bok med en samling med 55 fotografier av Kåre Kivijärvi med kommentarer. Nå brukte ikke han mobilkamera siden dette var 60-tallet (tror han brukte et klassisk Leica-kamera, noe HCB også brukte, sistnevnte brukte visstnok bare et 50 mm objektiv), men det var ikke poenget. Kåre Kivijärvis fotografier er utrolig uttrykksfulle og jeg ser ingen fotografier tatt av ham der kameraet eller kamerautstyret har hatt en vesentlig rolle i bildene (annet enn at han måtte ha et kamera da selvsagt og et objektiv som gav ham det perspektivet han ville ha, for å få tatt bildet). Det er først og fremst hans arbeide med bildene i mørkerommet som har gjort bildene til det de er. Et "knipsebilde" blir like intetsigende enten det er tatt med et mobilkamera eller et systemkamera. Det blir heller ikke særlig interessante bilder om man setter på en gigatele og fotograferer pupillen på ei ørn så lynskarp at man skjærer seg på bildet, en type bilder man ofte ser skrytt opp i skyene. I en fuglebok, eller en avhandling om ørnens anatomi vil bildet være bra, men som et bilde å fordype seg i gir det ingen mening, ikke for meg i hvert fall. Aldri før har kamperaparken vært så teknologisk bra som den er i dag. Og aldri før har det blitt tatt så mange intetsigende bilder. Det er ikke kameraet som gjør en "god på foto". Det er mennesket bak kameraet.

Hvis du med "lærte" mener hvilket type utstyr jeg hadde de første årene (her snakker vi fra 70-talet og utover), så var nok mobilkameraet mitt mye mer avansert enn det. Det var helmanuelle kamera der man selv måtte bestemme blender, lukker og fokus, uten noe annet hjelpemiddel enn magefølelse, tidligere erfaring og skjønn (og ASA som vi brukte den gangen i stedet for ISO ble bestemt når vi kjøpte filmen i butikken). Film og fremkalling var dessuten dyrt, så du kunne ikke kjøre på med utallige eksponeringer for så å plukke ut et som ble nogenlunde. Bildet måtte helst sitte med en gang, så man måtte tenke før man trykket. Autofokus var overhode ikke vanlig (jeg har aldri hatt det før jeg fikk mitt første digitalkamera rundt 2005 eller noe) og programmer var noe stort tull, noe jeg fremdeles mener fordi det hindrer læring. Det legger seg som et ullent lag mellom fotografen og kombinasjonen av blender og eksponeringstid (og ISO på dagens kameraer), noe som blant annet gjør at mange får skrå blikk og hyperventilerer når man begynner å snakke om å bruke kameraet i manuell (noe jeg veldig ofte gjør, jeg bruker dog lysmåling, helst spotmåling hvis tilgjengelig, men det finnes ikke på mobilen min). Vi er nok veldig uenige vi to. Jeg mener det er vrøvel at du ikke kan lære "å bli god på foto" med et mobilkamera. Det å trp at det er utstyret som tar bildet er også tull. Det er fotografen. Det finnes selvsagt situasjoner der et mobilkamera kommer til kort rett og slett fordi det ikke har de kapabilitetene som skal til for å ta det bildet man ønsker å ta, men dette er ikke bilder man trenger å ta for "å bli god på foto". Bla på Internett etter ikoniske fotografier tatt for en del år siden og spør deg om disse kunne bli tatt med dagens mobilkameraer. Du kan jo begynne med HCB for eksempel, om du liker den typen bilder. Ikke mye der som stiller krav ut over det et mobilkamera klarer (men noen er det nok som ville blitt problematiske). men HCB var kanskje ikke "god på foto"? Og Robert Capa var kanskje heller ikke "god på foto"?

Du kan forsøke med ei sprøyte a la en av disse og åpne tanklokket på brenneren, suge opp litt og deretter dosere fint i brennerskåla: https://www.felleskjopet.no/husdyr/sau-og-geit/lam/rekvisita/foringssproeyte-for-lam-msonde-50288749/?gclid=Cj0KCQjw-4SLBhCVARIsACrhWLWcYiI5AkwXSuhUV5shY5RIKB5W7azVD326lWRf0iU1w_7Xx5FKYq4aAuCoEALw_wcB&gclsrc=aw.ds https://www.maxmaling.no/produkt/limsproyte-engangssproyte-m-nal-50-ml/?gclid=Cj0KCQjw-4SLBhCVARIsACrhWLWurzdhpd7nViNg6ikP849QrhSAtAs-PtgJTJV5PsvQq-h7UDAvZQ0aAhY1EALw_wcB https://www.apotek1.no/produkter/sproyte-plastipak-50ml-luer-eksentrisk-60stk-839465p?gclid=Cj0KCQjw-4SLBhCVARIsACrhWLU0ff74GvijUTmiUeABD1bNDHSp11GcYmf7GK_L4-uUbSutjNXKmyoaAlRdEALw_wcB

Denne er et godt alternativ og tilfredsstiller kravene dine: https://www.partyking.no/oppblasbar-hammer-16158.html

Dette er jeg faktisk helt uenig i. Etter at jeg la systemkameraet på hylla har jeg blitt mye mer fokusert på innhold i bildene enn på utstyret og teknikker. Det er veldig inspirerende. Etter min mening er man litt (helt) på villspor når man snakker mer (veldig ofte bare) om utstyret enn om innholdet i bildene. Men de e nu bare mæ.

Jeg har i grunnen alltid klart meg med den presenningen jeg rasket med meg for anledningen uten så mye omtanke for annet enn at den var stor nok til det jeg hadde tenkt å bruke den til. Jeg kan ikke si at jeg har opplevd at presenninger ryker eller at regnet trenger igjennom (med unntak av sømmen i en som jeg i min uvitenhet ikke hadde forseglet), og er det ikke festepunkt akkurat der jeg trenger det er det veldig enkelt å lage det med en liten stein, kongle eller lignende (trykk den inn i presenningen fra innsiden og sur snora rundt på utsiden). Jeg har brukt alt i fra plastpresenninger fra biltema via originale jervenduken som er 1,43 m X 2,86 m og største DD-tarp til spesialdesignede presenninger for hengekøyene mine. De som er kvadratiske/rektangulære synes jeg er de greieste da man ikke trenger å tenke så mye når man binder de opp. Har du litt mere spesielle krav som at du skal kunne bruke den i storm eller sette den opp uten trær og busker å binde den opp i må du selvsagt ta hensyn til dette også, men da snakker vi normalt om fjellturer (eventuelt havstrand) hvor jeg personlig stort sett bruker telt eller hytter hvis jeg må regne med uvær. Eller det kan være at du har tenkt å bruke den til noe helt spesielt som stiller spesifikke krav. Denne her er den siste jeg kjøpte og den har jeg funnet helt grei og stor nok til det meste av mitt bruk og er du medlem i DNT er prisen også akkurat innafor: https://www.dntbutikken.no/den-norske-turistforening/901547/tarp-tarp-grey Men hvis du ikke har brukt presenninger i særlig grad før ville jeg kanskje bare kjøpt en billig plastpresenning på biltema for å se hva som fungerer størrelsesmessig. Kjøp for eksempel den på 3,8 m X 5 m, eventuelt enda større og brett den når du trenger mindre. De har også presenningsklyper som kan festes hvor som hels på presenningen (i kanten, eller en brett innpå presenningen), men det går greit uten også som allerede nevnt. Mitt råd er å la det gå litt sport i å være kreativ og løse oppgaven der og da i stedet for å skule for mye til hva produsenter og presenningsguruer mener du skal gjøre. Du skal jo tross alt bare ha et tak over deg når du er ute og akkurat det bør ikke ha noe stort fokus på turen. En halvtime får være maks og så får man gå over til å være på tur. Spenn den bare opp og sov godt. Og vær på tur! Det mener nå jeg.

Mora-kniver har jeg brukt i mange år, men dattera-kniver var ukjent for meg...(jada, like tørr humor som knekkebrød) 😁

Jeg kan abonnere på "Vi over 60" (men har foreløpig valgt å stå over siden jeg neppe får tid til å lese det og dessuten alt for mye helseprat, til å bli deprimert av)

Jeg må innrømme at jeg også har blitt hekta på flytende smør. Utrolig praktisk når man skal steke noe eller ha litt i sausen.

Jeg tror mest på at det ender med smeltet smør som trekker inn i buksestoffet, så jeg kaller det impregnering. Da slipper jeg vel unna uærlig spill?

Jeg har lurt litt på å sy ekstra store lommer på jakka og buksa så jeg kan få både telt, sovepose, mat og kokeutstyr som "worn weight". Men jeg slo fra meg ideen da jeg vurderte lettvektsbackpacking til å ikke passe helt inn i imaget mitt. Det blir litt som å kjøre en Vespa Primavera 50 i forhold til en Kawasaki Vulcan 2000. Jeg har ingen Vespa Primavera 50 og har heller aldri kjørt noe under 650 ccm, så jeg er nok instillt litt mer i retning heavyweight. Tung sekk styrker dessuten karakteren.

Tørka smør? Hva er hensikten? Det er kanskje 15 gram vann pr 100 gram smør. Trek'n Eat sin 250 grams pakke vil da tilsvare ca 295 gram meierismør. Dyrt som fysan. Og så kan du ikke en gang bruke det til steking? Jeg tror jeg heller tar med 250 gram meierismør og heller klarer meg med litt mindre smør om gangen. Riktignok mister jeg da 45 gram smør, men til gjengjeld kan jeg bruke det til steking. Og så tar jeg og lurer de 45 grammene ned i lomma når ingen ser på. 45 gram her og 45 gram der blir jo 90 gram, men jeg skal alltids klare å bære med meg 90 gram også i lomma.

Da drikker du enten det jeg kaller kald kaffe (40-50 grader eller kaldere) eller så er det såpass lite kaffe i koppen at den avkjøles av metallet på vei opp til munnen (metallet ikke rekker å bli varmere enn maks 40-50 grader). Fyll koppen til randen med varm kaffe (60-80 grader) og prøv å legge leppa borti. Hvis du da ikke brenner deg er du barsk. 😁 Dessuten: Kaffen blir fort kald i metallkopp (med mindre det er en thermos). Disse emaljerte koppene som jeg har sett annonsert som kaffekopper for turbruk er helt uegnet til akkurat det etter min mening. Skal kaffen være varm når du drikker den må du drikke hele koppen i en stor slurk (og det går ikke bra, så ikke prøv det vær så snill) Kald kaffe er grunnen til at jeg helt har gått bort fra å bruke filterkaffe på tur. Når man heller det varme vannet fra kjelen gjennom filteret og over i en ny beholder får man kald kaffe. Dette har jeg prøvd en del ganger med diverse varianter av filtre, og det fungerer bare ikke. Det vil si, det fungerer til en viss grad med Cafflano-koppene med innebygget kvern og kaffefilter, men da må koppen forvarmes med vann, helst to ganger. Det er upraktisk på tur, så jeg har sluttet å bruke de også. På vinteren fungerer heller ikke de. Det eneste jeg har funnet som fungerer er enten kaffekjele med kokekaffe eller presskanne der presskannefilteret brukes i samme kjelen som vannet kokes i. Disse to gir varm kaffe (i hvert fall første koppen). Et tredje alternativ er pulverkaffe som også gir varm kaffe, men det teller ikke helt som riktig kaffe (bestefar kalte det "snarkaffe", antakelig fordi det gikk så kjapt å lage)

Nei, jeg ville ikke prøvd å drikke kaffe av en titankopp (med mindre den er dobbel som en termoskopp og har en eller annen form for leppe som ikke blir varm). Jeg har brent meg for mange ganger når jeg har prøvd å ta i kjelen med varmt innhold.