Skogens Stønn

@Msadianog jeg klarte å gi så og si nøyaktig samme svar, til og med samme lenke, men en god ting kan ikke sies for mange ganger! 😄 (men jeg vant siden jeg klartre å finne sendknappen først 🥇😁) Men to nettsider til som er fine å studere er senorge.no og varsom.no

Det kommer jo helt an på hvilket område du snakker om. Yr kan gi en pekepin på typiske teperaturer. Men obs: Det kan være kuldegrader og snø hele året i fjellet, (men det snør veldig mye oftere om vinteren enn om sommeren :-D). Her er for eksempel historiske data fra i fjor for Finse https://www.yr.no/nb/historikk/graf/5-25830/Norge/Vestland/Ulvik/Finse Jeg tenker vel at man midt på sommeren bør være forberedt på å kunne takle et par-tre minusgrader.

Men det er jo ikke noe i veien for å prøve uten takgrind. Må bare finne et sted uten for mye krappe svinger og som det er lov å kjøre i 100.

He he. Med testing er jo av og til hele poenget å finne ut hvor grensene går, så da ligger det jo i sakens natur at man må ty til ørepropper når fornuften forsøker å rope en i øret. Men det med takgrind skjønte jeg ikke. Skal du ha med takgrind på fjellet fordi det kan blåse opp? 🤔

Full storm, her 27 m/s er veldig kraftig vind (og vanligvis kommer det kast som er mye sterkere). Det blir omtrent som å sitte på et biltak i 100 km/h og koke mat. Jeg ville vel i det hele tatt hatt problem med å holde kontroll på både ovn, sekk, liggeunderlag og what not som skal til for å lage mat. Det meste blåser avgårde med den vinden. Jeg ville definitivt ha flyttet meg til et sted skjermet for direkte vind, bak en stein eller en kul, eventuelt prøvd å sette opp en leskjerm (f. eks. en gapahuk med veldig lav vinkel mot vinden).Alternativt spist maten kald.

Her må det jo være en fordel med stål-varianten som veier dobbelt så mye. Å stille noe — kanskje spesielt seg selv, opp motvinds for brenneren som vindskjerm når det blåser full storm høres ut som lek med ilden — bokstavelig talt...

Jeg bruker kvistbrenner i bålforbudstiden så sant det er forsvarlig, og det er veldig mye lettere å fyre kvistbrenner uten brannfare enn bål uten brannfare. De tørkesomrene hvor all åpen ild er forbudt bruker jeg det ikke. Da er vel selv gassbrenner forbudt så vidt jeg vet, men en brenner med gass eller flytende drivstoff når man befinner seg på fjellet i ei bekkeravine uten vegetasjon går vel kanskje allikevel? Når jeg vil ha en lettvekts kvistbrenner bruker jeg ofte en fra @Tom42 sin "produktlinje". Det var jo en av disse denne tråden startet med (se innlegg #1). Bildet under viser tre lette kvistbrennere hvorav de to til venstre er håndlaget av @Tom42 mens den til høyre er en Firebox Nano. De veier fra venstre mot høyre slik de står her 103 g, 149 g og 113 g. De to til venstre er vesentlig større enn Nano-en. Nano-en synes jeg rett og slett er alt for liten og plundrete i bruk. Den virker, men man må ha et godt underlag (går dårlig å plassere denne på ujevnt underlag, i mosen eller på snø), og veden må være knøttliten for å få plass nedi der. De greiene med å sette pinner i kryss som produsenten hele tiden viser til fungerer dårlig synes jeg, hverken for denne Nano-en eller for den store (som jeg også har). Det pleier som regel å brenne dårlig for ikke å si rett og slett å slokne. Har man fine glatte vedpinner av knusktørt tre som man har laget på hjemmesløyden, så kanskje, men prøv å komme med en taggete einekvist med fuktig bark og stikke den inn i hullet på Nano-en mens det står en kjele oppå. Rett og slett ikke praktisk bruksmåte. Det blir å toppmate, og den må mates hele tiden fordi de tynne vedpinnene brenner opp på null komma nix. Det er også slik jeg mater de andre kvistbrennerne jeg har, bortsett fra de to til venstre i bildet som har fine store vedåpninger på to sider. Til hverdags bruker jeg en standard Firebox i stål som veier omtrent like mye som ei gravemaskinskuffe. De to fra @Tom42 sparer jeg til jeg trenger å ha noe ekstra lett. Disse er jo ikke hyllevare som vil kunne gjenskaffes dagen etter om de skulle bli ødelagt eller borte. Nano-en brukes bare en sjelden gang for moro skyld. Jeg har jo tross alt betalt en hel liten formue for den vesle rakkeren, og så er det jo artig å kunne imponere kammeraten med at det er titan må vite. De pinglete bena er til stor frustrasjon. De pleier gjerne å vri og vende på seg hver gang jeg løfter på kjelen (selv når jeg bruker Firebox sin X-box til den, noe som dessuten øker vekta til 176 g). Vet ikke om @Tom42 lager disse lenger, men hvis han gjør det så vil jeg anbefale å prøve en av dem.

Jeg er helt enig med deg. I tillegg er det jo sånn at om du skulle omkomme, så må de jo hente deg ut da også. Prisen blir vel ofte omtrent den samme tenker jeg. Og hvis man har kontakt pr telefon (altså ikke enveiskommunikasjon som nødpeilesender eller lignende), så kan man jo også tilpasse redningsaksjonen etter forholdene. Er situasjonen slik at en snøskuter er greit nok, ja å er det denne man sender. Haster det er det helikopter man sender. Man har jo også funnet ut at det samfunnsøkonomisk lønner seg å bruke relativt store kostnader på å berge mennesker i live. Det er derfor de sender helikopter hvis du trenger øyeblikkelig hjelp ved hjertestans eller lignende. Så ring hvis du er i tvil. Det sitter profesjonelle folk i andre enden og avgjør hvilken assistanse som er riktig å iverksette.

Bare en digresjon: Jeg har hørt at fukt ikke er noe særlig problem på Sydpolen siden man er der om sommeren (med mindre man skal overvintre) og det er sol hele døgnet og godt og varmt inne i teltet, og fine tørkeforhold. Er det overskyet er det kanskje ikke så varmt i teltet da. Utenfor teltet er det imidlertid alltid isnende kald vind fra sydlig retning har jeg hørt.

Det virker av og til som om noen spekulerer i lave priser og høye forsendelsesomkostninger. Jeg har for eksempel sett dette en del på ebay. 😉

met.no gir ut tekstvarsel, men det blir selvsagt ikke like detaljert som yr.no: https://www.met.no/vaer-og-klima/tekstvarsel For deg er det kanskje vel så aktuelt med kystvarslet: https://www.met.no/vaer-og-klima/tekstvarsel-for-kysten

Ja, helt klart. Man må supplere med sine egne erfaringer. Fabrikantene vet ikke hvor varmt du ønsker å ha det, så de bruker en standard når de måler, et slags gjennomsnitt, så får man selv justere opp eller ned i forhold til denne. Jeg for eksempel liker ikke å snurpe posen så mye som standarden krever (den sier så mye det lar seg gjøre). I stedet bruker jeg et skjerf (som oftest en shemag) rundt nakke/hals for å tette hvis det er kaldt. Dette gir helt sikkert en annen varmelekkasje enn å snurpe helt sammen. Jeg ligger nok ikke helt i ro heller, slik dokka gjør under målingen. Og som regel har jeg ikke på meg ullundertøy, med mindre det er så kald at jeg begynner å fryse, og da i første omgang bare på overkroppen. Og jeg bruker i hvert fall ikke alltid helt ny sovepose, jeg tørker den ikke i tørketrommel i 15 minutter først og så lar soveposen ligge i 12 timer og akklimatisere seg før jeg legger meg i den selv om standarden krever dette før målingene. Så ja, standarden er en beskrivelse av posens isolasjonsevne, ikke nøyaktig den temperaturen man begynner å fryse på. Med erfaring kan man imidlertid bruke den med rimelig godt resultat for å kjøpe seg en ny pose. Hvis man pleier å fryse når det er 5 varmegrader med en pose med T-komfort på 0 grader, så er det nok ikke en pose til med 0 grader man bør gå for hvis man skal skaffe seg en ny pose som man kan bruke uten å fryse ved 0 grader. Kanskje heller en med T-komfort mellom 5 og 10 kuldegrader er tingen da. (men veldig ofte er det heller et nytt liggeunderlag man trenger, for det skal ha en R-verdi på ca 5 eller mer for at T-komfort skal gjelde)

Kanskje hyttefeltene burde kombineres med vinnmølleparkene, siden ei standard hytte i dag krever strøm?

En måte å se det på er at naturen vår selges til utlandet gjennom eksport av energi.

Ja, enig i at de ikke burde plukke ut bare ett av tallene uten i det minste å få med hvilket tall de har plukket ut. Og om de gjør det bør det være T-comfort. Personlig kjøper jeg poser etter T-comfort. Det føler jeg passer rimelig greit, da også med tanke på at posen isolerer dårligere etter en tids bruk. Og også med tanke på at det kan være greit å ha litt å gå på om det skulle bli noe kaldere enn man forventet.

Det er for T-limit, ikke T-comfort. Det ligger også litt i navnet. Hvis det blir så kaldt at det ikke hjelper å ligge i fosterstilling har du for kald pose. Men nb. Begrepet T-comfort kommer fra standarden ISO 23537 og gjelder bare for soveposer, ikke liggeunderlag. For liggeunderlag finnes det ingen standarder som måler temperaturgrenser, bare R-verdier. T-comfort gjelder selvsagt under de forholdene målingene spesifiserer og vil derfor ikke dekke enhver tenkelig situasjon. For eksempel stemmer ikke T-comfort hvis soveposen er våt og den gjelder kun når soveposen er ny. Det som er fint med standarder er at når man først har skaffet seg erfaring med en sovepose eller et liggeunderlag kan man dra med seg en god del av denne erfaringen når man vurderer en annen sovepose eller at annet lggeunderlag. Fryser du ved +5 grader i en pose du har som har T-comfort = 0 grader og du ønsker å skaffe en ny pose som du vil kunne bruke ved +5 grader, så bør du velge en pose som har lavere enn 0 grader. For en annen person (og under andre forhold) vil det kunne være motsatt. Ingen ting er eksakt, og man må rett og slett skaffe seg erfaring i tillegg og bygge videre på dette. Det er også viktig å huske på at det finnes produsenter som ikke har målt T-comfort/R-verdi etter standarden, men har sin egen "standard" (som ofte er en ren gjetning).

Opp langs Gjermåa (Romeriksåsene) for å hilse på fossekallen i dag, nasjonalfugger'n vår. Godt nytt år!

All erfaring er god å få med seg, selv om man ikke har tenkt å bruke hengekøya i -20 eller på fjellet i stiv kuling og sludd. Hvis man vet at man klarer -20, så vet man at man har gode marginer og ikke trenger å bekymre seg for om det skal falle til -10 når man er ute på tur. Jeg tester av og til bare for å få erfaringer, og da gjerne så nær hjemme at jeg ikke trenger å ta med masse ekstra i tilfelle rottefelle. For eksempel: klarer jeg -20 som det skal bli til natta med dette utstyret her? Hvis ikke går jeg hjem når det blir for kaldt.

Jeg vet ikke, men jeg antar at grunntanken er at man ikke skal jakte fra noe som helst som har motor, enten det er på land eller til vanns, men at hvis man ønsker å jakte så langt ut som 2 km (sikkert da matauk som du sier) forlanger man ikke at man skal ro ut dit. De som jakter innaskjærs tror jeg skal være glad at det ikke er folk med speedbåter som forfølger fugleflokker og skyter ned alt de klarer å ta igjen (det meste om man har stor nok motor antar jeg). Jeg er også glad for at man ikke kan jakte fra bil, snøskuter og småfly.

Vil gjerne høre dine erfaringer med det når du har fått testet. Du skal da ha en total R-verdi på minst 9, noe som burde begynne å monne vil jeg tro.

Jeg har jo ligget en del på bakken med eller uten noe over meg siden jeg ble født like etter midten av forrige århundre og har lært meg at isolasjon mot bakken er kjempeviktig. Når jeg for noen få år siden begynte med hengekøye måtte jeg begynne å tenke på nytt fordi det ikke var like lett å holde seg varm mot underlaget lenger. Søker man etter erfaringer på internett er dette faktisk ett av hovedproblemene nybegynnere i hengekøye møter når det begynner å bli kaldere enn tropenatt.

Ja, det er et godt poeng. Selve liggeunderlaget er jo nøyaktig det samme enten det ligger her eller der. Det er det under underlaget som varierer. Og det er få steder man under normale forhold på tur ligger på bakken der bakken isolerer så dårlig som den frie lufta som er under ei hengekøy. Jeg kommer ikke på noen. Det måtte være hvis man lå på et tynt lag rennende vann, men hvem gjør det?

Hvis du ikke får noe svar kan du prøve å søke etter registreringer i artsdatabanken: https://artskart.artsdatabanken.no

Ps. Sjekk portoen på det sagbladet på nettsida som lenkes til over før du bestiller... 😵

Ja, jeg ble vel egentlig ikke særlig klokere av det de skriver, bortsett fra at jeg nok vil holde meg til R-verdi framover også (målt etter standarden ISO 23 537). Personlig ville jeg nå prøvd med et reinskinn i køya. Jeg har ikke prøvd reinskinn i hengekøye, men har svært god erfaring med å forsterke et standard skumunderlag med et reinskinn om vinteren når jeg har ligget på bakken.