Gå til innhold
  • Bli medlem

Skogens Stønn

Aktiv medlem
  • Innlegg

    2 708
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

  • Dager vunnet

    82

Alt skrevet av Skogens Stønn

  1. Dette har selvsagt alt med markedsføringen til Strømeng å gjøre. Brusletto kan også bruke knivens magiske egenskaper for å selge sine kniver. Det ville også være markedsføring. Men er du nå så sikker på at "samekniv" er en gammel tradisjon? Samer har sikkert brukt kniver i uminnelige tider, og det kan godt hende kniv og knivbruk har inngått i samenes folketro, myter og sagn - akkurat som kniver har inngått i norsk folketro, myter og sagn, for eksempel at man skulle kaste kniven over Huldra om man møtte på henne, eller sette kniven i vegen der man brygget øl for å hindre de underjordiske i å ta det), men så de kvivene samene brukte ut som Strømeng sin design? Og var de magiske fordi de var "samekniver"? Det blir litt som når man er på jakt etter god polvare. Hvis produsenten må fjerne fokuset fra produktet ved å ty til sterke visuelle triks som underlige flaskedesign og flashye etiketter for å få solgt innholdet, så er antakelig innholdet av middels kvalitet (etiketten på de fleste vinflasker, og sikkert andre flasker også, er nå til dags designet med stor omhu for å nå målgruppen for produktet, men gjør de noe med selve innholdet?). Og skryter man av at innholdet har magiske krefter, ja da er vi på nivå Donal Duck. Jadda, jadda. Det er sikkert de magiske kreftene i samekniven som henger borte ved kaminen som sender forstyrrende vibber i lufta her nå.
  2. Det jeg ikke helt skjønner er hvorfor de begynner å rote religion inn i kvivmaking. "Magisk kraft"? Det jeg ubetinget spør meg når jeg ser sånt er om resten av det de skriver er like tøvete. Det styrker i hvert fall ikke troverdigheten for min del å komme med den slags vrøvel når de skal beskrive produktet. Jeg har en Strømeng-kniv selv, som jeg arvet av min far som fikk den i gave, og er ikke spesielt imponert over hverken det håndtverksmessige eller bruksmessige for å si det sånn. På nivå med et brekkjern. Fungerer fint til å åpne hermetikkbokser med, men det gjøre både en boksåpner og et brekkjern også. Og en vanlig tollekniv også, for eksempel Morakniven.
  3. Hvis du først er på XXL, er det ikke bedre bare å prøve skoene da i stedet for å få en maskin til å plukke ut noen for deg? Uavhengig av hva maskinen sier, så hjelper det jo ingen ting hvis de ikke har sko der som passer til føttene dine. Jeg har gått ut av en del butikker fordi de rett og slett ikke har sko som passer foten min i hyllene sine. Når man stikker foten ned i skoen og går noen skritt, så kjenner man ganske fort hvor skoen trykker. Og trykker den, så se etter noe annet. Det er i hvert fall det jeg gjør. Jeg kjøper kun sko (som skal brukes mye) hvis jeg kjenner umiddelbart at dette, det var en veldig god sko. Dessverre er det langt i mellom de opplevelsene, så det beste er egentlig å kjøpe to par (eller flere) når man først finner noen som sitter. Så begynner man å lete etter nye en god stund før de er utslitte. Et kanskje større problem er å finne sko som varer. Noen kan vare i årevis, andre viser stor slitasje etter bare en halv sesong. Dessverre er ikke prisen særlig veiledende når det gjelder holdbarhet. Her spiller mote en vesentlig større rolle tror jeg.
  4. Jeg har ingen forslag, men jeg har aldri følt noe behov for spor til hælstroppen på skoene mine og jeg har brukt flere forskjellige sko. Trugene mine er MSR lightning accent (den gamle bindigstypen med tre stropper foran og en bak hælen) og Tubbs mountaineer/Tubbs hunter (har begge, men det er egentlig samme trugen). Jeg har aldri hatt problem med at skoen har glitt ut av bindingen eller at hælstroppen har glidd ned. Mulig det kan være et problem hvis man har sko med myk hælkappe a la joggesko, det har jeg ikke forsøkt. Jeg bruker fjell-/jaktstøvler til sånt, eller skistøvlene hvis jeg kombinerer ski og truger. Har du en binding som krever et slikt spor, eller har du hatt problemer med at hælstroppen glir av? I så fall, hvilke truger er det?
  5. Ja, du sier noe. Og bæsjen er forsåvidt lett nok å overleve, men danskene ...💩
  6. Jeg har selv opplevd på nært hold at folk driter i hvor de driter. Det var på en langtur til fots (målet var ei elv hvor vi skulle fiske) i det store utlandet i en øde fjellverden. Vi så ikke spor av folk og traff heller ingen, før på tilbakeveien hvior vi fulgte ei beskrevet rute. Da traff vi tre dansker, en mann og to kvinnfolk. De satte opp teltene sine sammen med våre for hyggelig samvær. Det var helt greit det. Dagen etter pakket de og dro mens vi var ute og fisket. Da vi kom tilbake til teltene våre hadde en av dem lagt en kabel midt mellom våre to telt. Teltene våre sto bare rundt 5 meter fra hverandre, så det indikerer hvor nært det var. Og det lå ingen stein oppå. Bare litt papir. 💩
  7. Denne kommentaren er ikke rettet til deg, men ett eller annet sted måtte jeg jo henge den fast. 😁 Det er nok fordi det har mer med tradisjoner og oppvekst å gjøre enn psyke og moral. Det man kan legge merke til at det veldig ofte dreier seg om forskjellige terskler, eller argumenter for når det er greit å drepe et dyr. Noen mener at man må spise det. Noen mener at dyret må ha gjort en skade. Noen mener at det må være en eller annen nytte i det (men nytte kan være veldig mye forskjellig!). Ofte har man også forskjellige terskler for forskjellige dyr. Noen mener det er greit å drepe en fisk for å spise den, men ikke en elg. Noen mener det er greit å drepe kuer fra et fjøs, men ikke et rådyr i skogen. Og noen mener det er greit å drepe alle kakerlakker bare fordi de er til og er stygge, mens de slipper ut husflua som har forvillet seg inn på kjøkkenet. Ja, vi er forskjellige. Jeg synes det er dumt at vi angriper hverandre fordi vi har forskjellige svin på skogen. Jeg synes også det blir feil å anta sitt syn som det eneste gyldige og at de som avviker fra dette har et avvikende syn. Et avvik krever en standard, og jeg synes ikke man bare kan tilrane seg definisjonsmakten over hva som skal være standarden. Men man kan selvsagt diskutere saklig rundt de valgene man selv og andre gjør, uten å ta utgangspunkt i at ens eget syn på verden er det riktige. Hvis man har svaret er jo enhver diskusjon helt uinteressant. Da blir det "religion". Jadda, jadda. Det var nå bare mine tanker rundt alt og ingen ting.
  8. Da er det jo fint han har en "suppestasjon" å ty til når livet går i mot. Selv hadde jeg en grevling i hagen i natt. Han, eller hun, eller hen kanskje, var nok sulten etter en halv vintersøvn. Fint at grønsisiken, pilfinkene og meisene strør godt utover bakken da.
  9. Neida, alle skal med. "Itt`no knussel – je tek dom alle sju" som a Marte Svennerud sa.
  10. Hmmm... ja du sier noe. Kanskje jeg har brutt meg inn i et forum som egentlig bare er for de som vandrer med sovepose og telt, og da helst over tregrensa.
  11. Nei, her er det ingen forveksling av terminologier fra meg i hvert fall. Vi snakker som om det eneste problemet er klima. Saken er vel heller den at klimaproblemet bare er en liten brikke i et mye større problem, nemlig artsmangfoldet. Store deler av jordens arter er i ferd med å bli utryddet, hovedsakelig på grunn av menneskenes disponering av arealer. I vintenskapelige kretser snakker man om den holocene masseutryddelsen, eller bare den sjette masseutryddelsen (en tilfeldig artikkel: https://www.nationalgeographic.com/adventure/article/150623-sixth-extinction-kolbert-animals-conservation-science-world ). Vi snakker her om hele jordas økologi, ikke om lokale inngrep. Men stort sett alle inngrep er lokale. Det er summen av alle de lokale inngrepene som er den store trusselen. Selv om klimaproblemet ble løst om en time står vi altså fremdeles overfor et enda større problem. Et problem som helt har mistet fokus fordi vi kun kan snakke om ett problem om gangen, og vi har ikke en gang valgt det største. Og enda verre: Vi forsøker å løse det ene ved å gjøre det andre enda verre.
  12. Av og til - nei, ganske ofte, så virker det som om det med "det grønne skiftet" og "grønn energi" menes at alt det grønne skal gjøres om til energi... Det ironiske er at dette sies å være en måte å redde naturen på...🤔
  13. Du kan skaffe deg et annet kompresjonstrekk. Det som følger med innerforet fra Jerven er ikke den smarteste løsningen jeg har sett. Lang og smal.
  14. Moralen må jo være at hvis du er sliten, så ikke løft på steinen i forteltet. Det du ikke vet har du jo ikke vondt av. 😂
  15. Samme her. Fine bilder. Det av 007 Råger Mår var jo bare staselig. 😄
  16. Her mangler det kanskje ett bilde i innlegget ditt? Men et triks for å få være alene på mye besøkte steder er å dra på tur midt i uka når man har anledning til det, altså når de fleste er på jobb.
  17. Jeg har jerven fjellduken exclusive. Den kan jeg tre over meg pluss en langtursekk som en poncho og sitte helt innelukket (eller med hode og armer ute) og spise nistematen i dårlig vær. Da kan jeg sitte ned eller stå oppreist. Til denne kan man få vattert innerfor i to forskjellige tykkelser som festes innvendig i duken med glidelås (jeg har begge tykkelsene, men bruker dem sjelden i duken, men jeg har brukt dem som teppepose av og til, for eksempel på hyttetur eller som forsterkning til en for kald sovepose). Det jeg synes er en stor fordel med jervendukene (alle variantene) er at den har glidelås og kan åpnes til en større presenning som man kan slå om seg som et teppe eller enkelt binde opp med tau til en vindskjerm. Jeg har også brukt jervenduken som gapahuk både sommer og vinter, men det var originalduken. Exclusive har en annen form som vil gi en lengre, men litt grunnere gapahuk, men ut i fra testoppsett i hagen tror jeg det også skal gå fint. Om det er plass til en hund i tillegg når man lukker seg inn i duken aner jeg ikke. Jeg har ikke hund, så jeg har aldri tenkt tanken. De to største ulempene med exclusive er vekta og prisen. Bare mine tanker.
  18. Hvis du ikke har vasket posen pleier det faktisk hjelpe en god del på isolasjonsevnen å gi den en skikkelig vask. Hvis du ikke er komfortabel med å gjøre det selv, eller ikke har stor nok maskin + tørketrommel, så pleier vaskerier å gjøre det for en grei sum.
  19. Da må jo det beste du kan gjøre være å fortest mulig pakke det du allerede har av utstyr i skapet og komme deg ut i skogen for å gjenoppleve hvor flott det er å overnatte ute. Utstyr er tross alt bare en bi-greie med det å dra på tur for å øke komforten under bæring og/eller i leiren. Selv bare et enkelt liggeunderlag av skum, en gammel fibersovepose og en presenning fra Biltema vil gi minneverdige opplevelser. Ofte er det enkle friluftslivet det som gir de største opplevelsene synes jeg. En stjerneklar natt ved bålet med fullmåneskinn på en topp i snødekket skog til konsert fra perleugla. Det går frysninger nedover ryggen bare jeg skriver det ned her. (snøen kan dog være et problem å finne på dine kanter for tiden, men fullmånen er her snart...)
  20. Neida, det er ikke eneste alternativet. Du har flere såkalte "bridge hammocks" der man også ligger helt flatt, men henger den "normale" veien. Jeg har ikke prøvd noen av disse, men de som bruker sånne skryter hemningsløst av dem. En av de som får mye skryt er Warbonnet Ridge Runner, som vanligvis bare benevnes WBRR ( https://www.warbonnetoutdoors.com/product/ridgerunner-hammock/ ), men det finnes også andre. Jeg fant i farta en tråd på hammock.net som omtaler noen: https://www.hammockforums.net/forum/showthread.php/122708-Bridge-Hammock-Choices Men dette er altså helt utenfor det du spør om i denne tråden selvsagt.
  21. Fillern. Du kom meg ett sekund i forkjøpet 😝 Men en god ting kan uansett ikke sies for mange ganger.
  22. Nå blir jo dette helt utenom spørsmålet ditt, men i hengekøyer ligger man ikke i bananform. Man ligger diagonalt slik at man får en nokså rett liggestilling, selv om det blir litt forskjellig fra å ligge på et flatt liggeunderlag. Men det finnes også hengekøyer man ligger så flatt i at man til og med kan sove på magen. Ett eksempel er den norsk-utviklede Amok. Det finnes også andre alternativer. På finn.no har jeg ofte sett at det er mulig å leie for eksempel Amok hengekøyer, så da er det jo mulig å prøve for en billig penge. Noe annet jeg også vil nevne er at det er enkelt å finne grunneier til ett gitt område via norgeskart.no. Du benytter informasjon om eiendom og klikker deg videre til grunnboka. For å få se informasjon i grunnboka må du identifisere deg, for eksempel med bank ID. Jeg tror det er for å unngå automatiske søkeroboter.
  23. Tenkte nok det, men ville bare si det for å ha det nevnt. Ellers tror jeg ikke det er noe i veien for å fjerne ei lita rognebusk for å kunne sette opp teltet sitt. Noe helt annet blir det hvis man begynner å felle trær. Det jeg ofte tenker er at hvis alle kan gjøre dette uten at det er til nevneverdig skade i området jeg er i, så er det greit. Hvis ikke er det kanskje ikke så greit. Å fjerne en stein som blir liggende under liggeunderlaget som en nagende kul hele natta er helt greit å fjerne, men å felle ei fullvoksen furu fordi den ble stående rett foran inngangen er kanskje ikke like greit. Det vil uansett alltid være et visst skjønn med i bildet. Det kan også bety noe hvor du er, for eksempel om det er et sted mange andre finner attraktivt, eller du bare skal ha en soveplass midt inne i en krattskog fordi det ble for mørkt til å gå videre.
  24. Det er veldig mange flere naturreservater enn nasjonalparker, og som oftest har naturreservater (og ofte også landskapsvernområder )strengere vern enn nasjonalparker. I naturreservater er det veldig ofte forbudt å fjerne alt levende virke bortsett fra sopp og bær.
  25. I skogen er hengekøye supert, spesielt i ulendt terreng som for eksempel Østmarka (Oslo). (jadda, jadda, jeg svarte på noe helt annet enn du spurte om, men hensikten var god)
×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.