Skogens Stønn

Jeg har lurt litt på disse, men de er relativt dyre. Fungerer de rimelig greit når man bruker de en hel dag ute på tur, eller er det mye slark og sleng?

Skulle ønske jeg hadde det sånn. Etter at jeg slanket meg ned fra 120 til 80 for 4-5 år siden (og opp til 95 før jeg nå er på god vei ned til 80 igjen), så legger jeg på meg såpass mye bare av å lese lista di over hva du skal ha med deg at jeg nå antakelig blir nødt til å hoppe over middagen i dag for å holde programmet på 200 gram ned pr døgn. 😁

Ja, veldig enig i dette. Det er en stor fordel å være litt myk i kroppen når man skal slange seg ned i en sovepose i hengekøya. Jeg pleier rett og slett å ta den på meg før jeg legger meg oppi (åpner glidelåsen i fotenden og kler den på meg som en poncho før jeg slenger meg oppi). Med dyne er det jo bare å legge seg oppi køya, dra over dyna og lukke øya. Jeg bruker også underdyne, og kan tenke meg at liggeunderlag oppi køya pluss sovepose kan bli litt småstresset før alt ligger på plass som det skal. Men man får jo varmet opp posen litt med all gymnastikken da, så det kan jo faktisk være et pluss. Jeg er litt usikker på hvordan det er å ligge rett på et liggeunderlag med dyne uten noe mellom. Blir det klamt? (kommer sikkert an på type liggeunderlag). Kanskje en lakenpose tredd utenpå liggeunderlaget som dynetrekk vil fungere? Jeg har også en Amok draumr (standardstørrelsen). Denne må jo ha et oppblåsbart liggeunderlag, og de jeg har benyttet gir en god del knirking og støy når man beveger seg om natta, nok til å holde andre våkne har jeg erfart (meg også, når min bedre halvdel har brukt amoken, og jeg er normalt ikke særlig var for støy, bortsett fra snorking og nå denne knittringen i liggeunderlag i amoken). Jeg har da puttet liggeunderlaget inn i en lakenpose (DNT sin silke-variant), noe som har redusert denne støyen betydelig.

Den er rett og slett for feit til å lette 🤣 Får håpe det beste. Da er det jo ikke like trist lenger. Man lærer noe nytt hver gang man ser noe rart.

Den oppfører seg helt unaturlig. Den burde lettet når du så den første gangen, og den burde i hvert fall ikke sittet på samme plassen så lenge etterpå. Antakelig er den da syk eller skadet. Du bør ikke forsøke å fange den. Ei havørn har kraftige klør og nebb. Jeg ville tatt en telefon til viltnemda i kommunen. Politiet kan sikkert også opplyse om hvor du skal henvende deg om du ikke finner fram. Ps. Du har ikke lov til selv å avlive rovfugl.

Observasjoner er noe man gjør hele tiden, selv når du sitter og leser dette. Observasjoner er ikke en stor del av forskningen, men man må selvsagt observere for å kunne si noe som helst om noe, så observasjoner er en viktig del av forskning. Observasjoner er bare akkurat det ordet sier, observasjoner, intet mer. Forskning er å frembringe kunnskap på en systematisk måte. Hvis jeg smører meg inn med noe og så får utslett ett par dager etterpå er det observasjoner (innsmøringen, utslett). Det er ikke forskning. Hører man rykter her og der om at mange har lignende observasjoner er det fremdeles bare observasjoner, ikke forskning. Noen kan ha tenkt litt og lage seg forestillinger rundt disse observasjonene. Det er fremdeles ikke forskning. Det kan dog være hypoteser, noe som også er en viktig del av forskning. Slike observasjoner kan være utgangspunkt for forskning, og er også ofte det (man lager en problemstilling, hypotese, formulerer noe man vil forsøke å finne svar på, teste hvor sannsynlig det er at hypotesen er sann, resultatet av dette ender etter hvert i en teori, noe som kan ta mange år og involvere titals, hundrevis eller tusenvis av observasjoner, tester, beregninger, statistikk, simuleringer, you name it). Så var poenget mitt at hvis man nå gjennom forskning kommer fram til en teori som sier at det er en sammenheng mellom at man smurte seg inn med dette midlet og at man får utslett, så er jo allerede skaden skjedd før man startet å forske på det. Det eneste forskningen da kan bidra med er at ikke flere skader seg. Viktig selvsagt, veldig viktig, men hjelper ikke for den skaden som allerede har skjedd. Dette er det stikk motsatte av det vi kaller føre var-prinsippet (gjelder ikke all forskning, bare så det er sagt) Det man også skal være klar over er at man ofte bygger antakelsen om at noe er ufarlig på tester av enkeltkomponenter i produktet. Man antar da at hvis det er 10 stoffer som hver for seg er helt uskadelig, så er de også uskadelig når man utsettes for dem samtidig. Synergieffekter utelukkes helt. Det bør man muligens også tenke på når man først kliner seg inn med barbervann om morgenen, så solkrem før man går ut og deretter myggolje når knotten begynner å herje. Et godt kjent eksempel på synergieffekt er asbest-støv og røyking. Et annet eksempel er alkohol og antabus. Problemet er at de som oftest ikke har noe annet forskningsmateriale å støtte seg til enn det produsenten selv har fremskaffet. De må stole på geita som passer havresekken. Tja, har man det? Med DDT driver man jo fremdeles og finner sammenhenger man aldri har vist om, på mennesker som er født lenge etter at DDT ble forbudt. Det man kanskje kan si for DEET er at man ikke har funnet noen alvorlige virkninger som man har lett etter (bortsett fra noen svært få tilfeller i forhold til mengden som er benyttet). For meg ser det egentlig ut som det argumentet man bruker mest er at man har brukt det i over et halvt århundre og ser ingen alvorlige følger. Altså reine observasjoner. Man kan jo selvsagt utelukke at det er helt klare bivirkninger av DEET, men mer subtile sammenhenger går fort under radaren da. For å avdekke sånne må det ofte gjennomføres omfattende forskningsprosjekter, noe som er dyrt og tar lang tid. Er det da noe poeng å forby det? Jeg har brukt myggmidler med DEET selv, men jeg er forsiktig med å bruke myggmidler generelt, andre ting også. Jeg har gått helt over til Autan. Det er egentlig bare knotten som jeg anser som en veldig stor plage av og til, da helst når jeg står og fisker. DEET er ikke bra for fiskeutstyr (plast, fiskesene, ...), så jeg vil helst ha noe annet. Men det må virke. Og jeg kommer til å bruke det sjeldent. Kreft er økende på kloden vår. Det er en observasjon. Jeg observerer også hvor mye stoffer vi omgir oss med, puster inn, spiser, smører oss med og vasser i til daglig. Det er også observasjoner. Og jeg har gjort meg opp en del tanker. Jeg kaller det en slags hypoteser her, selv om de nok ikke er velformulerte nok til å kunne brukes i forskning. Jeg har heller ikke forsket på noe av dette da. Så jeg har derfor ingen teorier.

Ungfugl har svart nebb og mørkt hode.

https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/17938728/ https://www.scientificamerican.com/article/consequences-of-ddt-exposure-could-last-generations/ Dette viser også hvor lang tid det kan ta før forskningen oppdager at noe er farlig. Det er derfor god grunn til å følge med på om det er tegn på at noe kanskje ikke er så ufarlig allikevel.

Problemene kom først. Etterpå konkluderte man med at det var farlig. Det var ikke forskning som frambrakte bekymringene, men rene observasjoner der man brukte det. Dette er heller ikke riktig slik jeg ser det. Man antar at noe er trygt inntil det motsatte er bevist. Det gjorde man også med DDT. Det gjøres nok flere forsøk i dag enn før på å avdekke eventuelle problemer, men rotter og mus er ikke mennesker. Vi omgir oss med en rekke stoffer som er skadelige for mennesker, både i form av stoffer vi smører på oss og i form av stoffer vi sprer rundt oss og får i oss på andre måter. Vi er alle forsøkskaniner. I New York har man faktisk forbudt DEET i sterkere konsentrasjoner enn 30% nettopp fordi man har for lite kunnskap om stoffet til å si at det er trygt. Det største problemet slik jeg ser det er at det stort sett er de som har interesse av å selge produktene som også har ansvaret for å vurdere hvor trygge de er å bruke. Det er en del eksempler på hvor galt dette har gått hvor DDT er ett av eksemplene. Siste jeg leste var en ren gjennomgang av stoffene i en del solkremer som selges på markedet i dag hvor det viste seg at kun 6 fikk "grønt fjes", mens den jeg har brukt fikk "rødt fjes". Produsentene klaget selvfølgelig over hvor dum denne testen var. Alle produktene er imidlertid godkjente for salg...men flere har altså skadelige stoffer... Forskning er fint det, men det som ikke er så bra er at forskerne ofte er betalt av de som har interesse av at forskerne finner produktene helt trygge å bruke.

Tja, DDT var jo også helt harmløst:

Mulig det, men akkurat dette som jeg har avbildet er i ett og samme kart og er en artifakt i selve kartet, ikke noe GPSen/BaseCamp steller i stand. Bildet er fra BaseCamp. Der kan du aldri velge å vise to kart samtidig. Jeg opplever det ikke som et problem da, bare så det er sagt.

Knott er det eneste jeg har vært borte i her nede på jorda som kunne fått meg til å melde meg frivillig som dekksgutt på human missions to Mars, så nå har jeg bestilt ei flaske av det knottolje-stoffet for å teste. Det kan neppe være et mer dødelig valg for meg enn den enveisbilletten til mars, men forhåpentligvis dødsfarlig for de usynlige små flygende djevlspirene ute i skog og hei.

Jeg kjøpte dette kartet for både Norge og Sverige fordi jeg synes det ser fint ut, og har også versjonen med bratthetsinformasjonen. Kartet er ikke helt feilfritt da, og noen stier mangler her og der som er med på frikart.no sine kart. Jeg har også funnet hytter som mangler. Men jeg har funnet flere og grovere feil på kartene fra frikart.no enn på kartene fra kartmannen, blant annet tjern som mangler helt. Stiene i frikart.no sine kart synes jeg dog stort sett har vært bedre (ikke typisk å finne stier som mangler untatt i bonære strøk der det er hundrevis av stier på kryss og tvers da (men her er alle kart dårlige, til og med O-kart kan være dårlige). Jeg har foretrukket kartene fra frikart.no framfor garmin sine beste kart (har dog ikke prøvd de nyeste, de er jo svindyre) Her er en raritet jeg fant nå nettopp på kartmannen sitt kart. "Folden" er 5 mil lang og går omtrent rett nordover. For meg ser det ut som en artifakt fra skjøting av to kart. Akkurat dette er ikke noe som bekymrer meg da. Det er lett å se at dette er en artifakt og ikke terrenget selv. Jeg oppdaget det ved at det dukket opp en dyp V på høydeprofilen når jeg lagde ei rute. Skal jeg tippe, og det skal jeg vel, så ligger "kløfta" i grunndataene (høydedatabasen) som kartmannen benytter, altså at dette ikke har noe med kartmannen sin sammenstilling av data å gjøre (men dette vet jeg altså ikke). Den stripa med doble høydekurver er antakelig noe som er gjort for å få orientert kartene riktig i forhold til hverandre. Man legger kartene over hverandre til høydekurvene stemmer best mulig med hverandre. Ingen av disse tingene bekymrer meg som sagt. Kartene er veldig fine å se på. Jeg kunne dog ønske meg å kunne øke størrelsen på skrifta på navn på steder, fjell, sjøer og elver. På min GPS (Montana 6+0-serien) er det en del av disse som jeg ikke får endret størrelsen på og som blir veldig vanskelig å lese. Det kan like gjerne være programmvaren i GPSen som burde endres. Jeg er ikke videre imponert av Garmins kunnskaper om produksjon av programmvare og brukergrensesnitt, men hardvare er de veldig flink på da.

Ja, buss tenkte jeg ikke på i det hele tatt. Det ser ut som du kan ta buss uten å bytte helt fra Røros ut til Synnervika der du starter å padle. Da blir det jo faktisk veldig enkelt. ;-)

Ikke det man vanligvis kaller Femundsmarka akkurat, men jeg ville vurdert denne turen. Man trenger ikke padle hele veien. Man kan sette igjen en sykkel i ene enden og sykle tilbake til bilen (eventuelt bilen i enden og sykle tilbake til start). Ringe etter drosje fra Røros er vel også en mulighet her. Kanskje de på Langen Gjestegård kan arrangere transport. De leier jo ut kanoer og har sikkert fått spørsmålet før. https://ut.no/turforslag/1110073/synnervika-rros

Det er noe som heter myndighetsalder. Myndige personer har selvråderett over sine liv. At andre skal begynne å fortelle dem hva de skal/bør og ikke skal/bør gjøre er å heve seg selv over andre (med mindre de bryter loven). Det er vel ikke sånn at man kan ta sine egne preferanser og valg i livet og tre ned over andres hoder og si at sånn, sånn skal et liv leves. Reductio ad Hitlerum. Da har vi altså Hitla denne debatten og jeg melder meg rett ut (trykker på "ignore this topic"-knappen). Men tenk over en ting @seawater, og det er at dette på ingen måte fritok de som lot seg forføre av ham fra ansvaret for sine handlinger. De kunne ikke peke på Hitler og si at det er han som har ansvaret for valgene de selv gjorde (med mindre de var barn elle rumyndige). Sammenligningen er forøvrig særdeles lite treffende. Eller mener du Løke prøver å forføre folk til å utøve ondskap mot andre mennesker? I det hele tatt utøve noe som helst mot andre mennesker? Så nei, jeg tenker nok ikke på Hitler nei.

Da kan du antakelig ikke plystre heller. Det var i hvert fall en kollega som pleide å spørre om jeg hadde spist fuglefrø igjen når han hørte meg plystre.

Det ser ikke jeg som et problem og det irriterer meg heller ikke. Det får de enten finne ut av ved å oppsøke kunnskap eller være dumdristig nok til å teste ut selv og ta eventuelle konsekvenser derav. Man kan ikke laste andre (som Løke) for sin egen eller andres dumdristighet (med mindre man er et barn da, men det er vel ingen barn som innlater seg på sånne prosjekter?). Det er jo en hel del mennesker som har meldt seg på til enveisferd til mars. jeg har jo mine tanker om det, men kan forstå dem og ønsker dem lykke til av hele mitt hjerte om de drar. Hvem vil du ansvarliggjøre for dette? NASA? Neil & Buzz? Yuri? Eisenhower? Kennedy? Dette gjelder veldig mye av det vi driver med. Selv en "standard" redningsaksjon i uvær i påskefjellet innebærer risiko (av og til ganske høy risiko) for redningsmannskaper, men vi legger ikke ansvaret på de som inspirerte de involverte til å begynne med skiturer i fjellet i påsken allikevel, selv om de involverte ville ha unngått situasjonen om de hadde tilegnet seg mer kunnskaper rundt det de drev på med. Til og med det vi betrakter som nokså dagligdags redningsarbeid medfører at redningspersonell er utsatt: https://www.nrk.no/norge/legehelikopter-styrtet-_-to-omkom-1.11468792 Brannmannsyrke er for eksempel et yrke med veldig mye skader. Som voksne mennesker forutsettes det at vi tar ansvaret for egne handlinger. Vi kan ikke skyve ansvaret over på andre og si at "det var han som sa at jeg skulle gjøre det" slik barn kan gjøre det. Så kan selvsagt andre med god kunnskap bidra med råd og informasjon til de som ønsker å motta det. Svært risikable redningsaksjoner blir som regel ikke satt i gang annet enn i helt spesielle tilfeller. Det ligger jo mange nok bevis på det rundt omkring på de høyeste fjelltoppene, i bresprekker og på havets bunn rundt omkring i verden. Nå kjenner ikke jeg til Løke, men hva mener du egentlig med "jazze opp"? Er det at han lar seg intervjue i media om hva han har gjort? Slik som Monsen, Ausland og en del andre gjør?

6,25 frokostporsjoner! Tror faktisk jeg skulle klart å få det ned i løpet av dagen, men tror ikke jeg vil teste det ut nei 🤢. Kanskje jeg da ville laget ekstra tjukk H-melk og hatt i bare halvparten av væska for å klare å drikke opp alt. Det blir jo ellers 6,25 liter væske som er noe i overkant ja. Men 3 liter på en dag burde gå fint. Jeg skal jo bare sile ut melkepulveret før resten sendes ut i nyrene. Og 1,25 kg granola med honningristede pekannøtter. Men jeg ville nok gått lei granolaen etter et par uker ja.

Nettopp! Det er også derfor de fleste foretrekker å padle båten på vannet i stedet for å bære den langs land. Litt usikker på det her. Det kommer an på. Jeg har syklet Trondheim-Oslo et par ganger for en del år siden. Det tok rundt 18 timer. Skulle jeg gått i 18 timer i skog og fjell tror jeg faktisk jeg hadde vært en god del mer utslitt. Å sykle i 10-12 timer på landevei i passende turtempo (snittfart 15-20 km/t med tursykkel, 25-30 km/t med racersykkel) synes jeg faktisk ikke er spesielt slitsomt (jeg får kanskje si var ikke slitsomt siden det er en del år siden jeg drev med sykling i særlig grad). Å gå i 10-12 timer på den samme landeveien i passende turtempo (3-6 km/t avhengig av vekt på ryggsekk) synes jeg er betydelig mer slitsomt. Det er i hvert fall min erfaring. Det betyr imidlertid ikke at det ikke er mulig å bli like sliten av sykling som å gå i 10-12 timer. Sykling i oppoverbakke er vel kanskje nokså sammenlignbart med å gå i oppoverbakke da, men vanskelig finne oppoverbakker som tar 10 timer å sykle. Motvind er også tungt, men typisk går da farten betydelig ned (energiforbruk pr km øker), så man kommer mye kortere i stedet. Sykling i nedoverbakke er dog veldig mye lettere enn å gå nedoverbakke, men 10 timer med nedoverbakke er vanskelig å finne. Det blir imidlertid litt urettferdig sammenligning hvis man skal plukke ut ekstremforhold for den ene og sammenligne med mere normale forhold for den andre aktiviteten. Det er helt klart vanskeligere å klatre opp trollveggen med 25 kg på ryggen enn å padle Vestfjorden i 5 km/t i sol og flatt hav. Men sammenligningen er ikke særlig informativ. Typiske er det vel også at man på tur legger opp til dagsetapper som man erfaringsmessig synes er passe for en selv. Man holder på til man er passe sliten. Da har man kanskje brukt omtrent like mye energi i løpet av dagen enten man padler eller går. Compendium of physical activities har samlet en del MET-verdier for forskjellige typer aktiviteter som kan gi en pekepin på hvordan energiforbruket er på forskjellige aktiviteter er, men det er kanskje ikke noe som passer direkte med fottur i skog og fjell med mye pargas (MET = metobolic equivalent): https://sites.google.com/site/compendiumofphysicalactivities/home

Men hvor ofte går du over 4 mil hver dag over mange dager i skog og fjell i tilsvarende værforhold som du beskriver her på en tur der du må bære all maten og utstyret på ryggen? Jeg synes lange etapper i skogen typisk er tyngre å gå enn fjellet gitt samme totale stigning. Det er mer kronglete i skogen, vindfall, buskesnar og myer annet snacks.

Når man slipper å bære frokosten for ei uke eller mer på ryggen blir filosofien helt annerledes. Da kan man fleske til med egg og bacon (egg og falukorv er vel så godt på tur synes jeg), pannekaker med syltetøy, muffins, bannocs med honning og mye annet snacks. Og vi har enda ikke kommet til lunsjen, for ikke å snakke om middagen og desserten. Ulempen er at man må rett på slankekur når man kommer hjem. Turpadling forbruker vel typisk en god del mindre energi enn å gå på tur i skog og fjell med ryggsekk vil jeg tro.

Jeg tror vi snakker om litt forskjellige ting. Jeg snakker om mengde energi i forhold til mengden jeg spiser (egentlig hvor mye energi jeg klarer å stappe i meg), ikke om jeg føler seg mett i magen eller ikke. Som sagt mått jeg ha spist 2 kg grøt for å få i meg samme energimengde, så dette kan jeg gå veldig lenge på. Jeg har pleid å bruke havregrøt før, men skal det vare hele dagen (8 timer+ med aktivitet) må jeg ha i meg såpass mye at jeg opplever frokosten som et lite mareritt. Får jeg først presset den ned går jeg lenge på havregryn jeg også. En halv kg grøt kokt på vann gir faktisk ikke mer enn kanskje 300 kCal (2 dl gryn = 80 gram + minst 4 dl, helst 5 dl vann = 4-500 gram). 80 gram havregryn gir ikke mer enn ca. 300 kCal. Samme energimengde kan jeg da få av ca. 65 g av den granolaen jeg brukte. Det er rett og slett alt for lite for meg for en hel dag. Jeg slipper i tilleg å koke noe (sparer drivstoff). Jeg kan putte i et par skjeer tørrmelk og blande det med vann (og får da enda mer energi), jeg kan gumle den i meg tørr og eventuelt drikke vann til. Så fleksibel i forhold til hvordan jeg har i meg maten. I tillegg smaker det godt, noe som også teller positivt. Jeg har ikke noe problem å bli lei av havregrøt til frokost i løpet av ei uke hvis jeg skal ha i meg så mye energi som jeg hadde i meg av granolaen. Granolane ble jeg ikke lei (men kan sikkert bli det etter enda lengre tid). Det er også et poeng til: Energi blir ikke borte med mindre du dropper den ut bak eller forbrenner den i form av produksjon av varme eller arbeid. Min erfaring er at den mengden jeg legger fra meg der bak reduseres kraftig når aktivitetsnivået øker kraftig ut over et par dager. Derfor har jeg ikke helt troen på dette at jeg ikke skal klare å benytte all den energien jeg putter i meg. Hvor skulle den ellers bli av? Den kan ikke forsvinne i følge termodynamikkens 1. lov. Den kan lagres, men da ville jeg gått opp i vekt. Og på denne uka gikk jeg hverken opp eller ned i vekt av betydning. Litt interessant det her at dette varierer såpass mye fra individ til individ, noe jeg ikke tviler på, for jeg kjenner personlig flere som erfaringsmessig ikke kan gjøre det som jeg gjør det. Muligens handler det om å ha i seg mindre energi pr gang man spiser, men spise oftere. Jeg vet ikke. Kanskje noen også bruker mer energi enn andre på en gitt aktivitet, for eksempel på å gå 2 mil med 25 kg på ryggen.

Nei, så enkelt er ikke regnestykket. Havregrøt har ikke 370 kCal pr 100 gram. Det er havregryn som har rundt 370 kCal pr 100 gram. 100 gram havregryn blir ca. 2,5 dl. Standard oppskrift for havregrøt gir at du må ha mellom en halv og tre kvart liter væske for å lage grøt av dette. Det blir 0,6-0,85 kg grøt. Den med minst væske er for meg som å spise kitt. Den andre mer normal, men det tar lang tid å ha i seg så mye grøt, og da blir den kald og tykner, så som å spise kitt etter hvert. Spiser du 600 gram granola får du i deg 3000 kCal som jeg er rimelig sikker på holder til hele døgnet for min del (ikke noe jeg gjør til vanlig, men jeg har gått på mye mindre pr døgn på en ukes padletur, og mesteparten av energien var da i form av ren honning, altså sukker). Ingen tvil om at det er individuelt hvordan man takler dette. Det er derfor etter min mening lurt å teste ut forskjellige måter å sette sammen kosten på. Når det er sagt. Det går fint an å bytte ut granolaen med havregryn, men da uten å koke grøt. Havregryn og melk er helt grei frokostblanding, og jeg får i hvert fall i meg mye mer havregryn på den måten enn om jeg koker grøt av den.

Fiskeutstyret ligger underst, så jeg får ikke tak i det. Zombiene er et forholdsvis lite og håndterbart problem i forhold til rasfaren i turutstyrsboden som jeg lever med til daglig. Jeg får kanskje skaffe meg en skredsøker og søkestenger så hun jeg bor sammen med kan pirke meg ut igjen om jeg en dag skulle blir søkk borte der inne...i mellomtiden får jeg være nøye med å si i fra hvor hvilken hylle jeg planlegger å ta meg fram til...