Skogens Stønn

Nei, jeg har ikke det. Jeg har egentlig ikke brukt trangia triangle til å koke en full kjele med vann. Ikke som jeg kan huske i hvert fall. Så kanskje den vindskjermen er for trang når man koker lenge? At det blir veldig varmt der inne? At han har opplevd dette, og til og med flere ganger, betviler jeg på ingen måte og årsaken må jo ligge der ett eller annet sted...men hvor? Jeg får dra fram trangiaen med trianglet og sette over en full kjele vann. Kanskje jeg får meg en kraftig overraskelse...

Du kan kjøre helt inn til hjertet av Vassfaret. Du kan parkere ved Strøsdammen (enden av Strøen) eller bed Bogbrua (et stykke nedover Aurdøla nedenfor Aurdalsfjorden). Det er også veldig fint noe lenger nord oppe ved Røggjen. Du kan parkere ved Andsjøstølan. Et hav av stier og ruter å gå. Kjøp boka "Turgleder i Vassfaret". Der er det beskrevet mange fine turer.

Er det ikke flere turristhytter og selvbetjente hytter langs ruta? Kanskje dyrt, men med litt planlegging kan det i hvert fall lette sekken betydelig om man benytter seg av noen av mulighetene, selv om man ønsker å gå med telt (jeg tenker hytter på en sånn tur, skal jeg gå med telt vil jeg helst tenke ruter helt utenom allfarvei). Et triks for å håndtere dørstokkmila er å med en gang bestille noe som koster litt og som vil bli helt bortkastede penger om man ikke drar. Noe med datostempel. Det kan vær flybillett/bussbillett, eller opphold på et hotell (uten refusjonsmulighet selvsagt), eller noe annet i den retningen. Bare bestill det uten å tenke noe særlig på det, så ordner resten seg helt av seg selv (som oftest). Sist jeg gjorde det var for et par-tre år siden da jeg sto på toppen av Norges lengste zip-line (Flåm) og hadde bestemt meg for at de greiene der, de turte i hvert fall ikke jeg å ta (2018, mener det var det året den åpnet, da er det jo faktisk 4 år siden - tida går). Det fikk bli fottur ned. Så snudde jeg ryggen til og dro kortet gjennom betalingsterminalen. Når jeg oppdaget at det kostet 700 kr (tror jeg det var), så var ikke valget vanskelig lenger. Det ble zip-linen, og utrolig flott utsikt på turen. Vanvittig flott.

👍 Er nok den. Ser dønn lik ut i hvertfall.

Det ordtaket stjeler jeg!

Han som jeg lenka til har jo barn (men de er sikkert en del eldre enn dine). Han har til og med fått besøk av kona og dem under veis. Barna dine kan selvfølgelig ikke være aleine, men du har kanskje familie som vil trå til for å la deg gjennomføre en drøm eller to? I hvert fall når barna er 10-12 år? Og som sagt er det mulig å møtes under veis. Ruta krysser vel så vidt jeg kan se flere steder der man kommer til med bil. Bare noen tanker fra meg da. Nei, ikke tenk dette. Denne planen har jeg hørt mange som har hatt, men den går svært sjelden i oppfyllelse. Jeg har passert 63 og kjenner litt på dette. Togene går - som det heter.

Er det ikke bedre å slutte å drømme og i stedet starte planlegginga med en gang da? Kjøp kart, gå gjennom ruta, planlegg dagsetapper og eventuelle andre ting du vil få med deg under veis...planlegging er nesten som drømming, bare at man får mer konkrete resultater ut av det. Du kan følge ham på turen og dermed få et førsteinntrykk av hva du nå skal i gang med her: Bloggen: https://florus.no/ Levende sporlogg (halter litt, typisk etter halvgått dagsetappe): https://florus.no/kart/ Jeg følger med hver dag. Denne turen skal jeg nok gå (er i hvert fall på lista, så hvis jeg nu lever lenge nok og helsa holder...), men jeg har (minst) én annen langtur jeg skal gjøre unna først (muligens 3, men planlegger aldri mer enn en om gangen).

Jizzez. Har aldri opplevd noe sånt med mine, ikke i nærheten en gang (har to trangia og en annen svensk greie som er større og som fulgte med et antikvarisk kokesett). 😵 Jeg hadde pælma den brenneren rett på dynga. Slått den flat først med slegge så ingen plukker den opp 👀

Jeg har en Ortlieb Packman Pro som jeg har brukt i mange år, spesielt på kanoturer. Min er forgjengeren til Packman Pro Two Ortlieb har mange forskjellige vanntette modeller (Ortlieb driver vel stort sett bare med vanntett): https://www.ortlieb.com/en_us/products/backpacks) Jeg har sykkelvseker og også en diger på langt over 100 liter med bærereimer (ikke ryggplate/bæresystem dog, kun ryggsekkreimer på en diger vanntett pakksekk, bruker'n på kanotur).

Vi snakker antakelig litt forbi hverandre (som du nevnte i en helt annen tråd). Jeg så for meg et bål som kunne bli farlig, men du mener antakelig at det brenner kraftigere og kraftigere etter hvert og at brenneren derfor går tom før vannet når kokepunktet. Jeg pleier som sagt kun å koke mindre mengder på tangiaen, men jeg også opplever at den brenner kraftigere og kraftigere etter hvert, ikke med en konstant flamme. Det fortsetter å øke også etter at brenneren blir varm.

Ja, rødsprit er ikke optimalt. Det er vel at det er enkelt, vedlikeholdsfritt, relativt billig og at man fikk alt i ett praktisk sett som har gjort det så populært tenker jeg. Den selvsagte julegave/bursdagsgave til tenåringen som begynte i speideren eller med friluftsliv. Jeg ville nok valgt gass om jeg skulle innvie noen barn eller uerfarne i matlaging på tur. Det er litt enklere og mer intuitivt å forstå hva man skal og ikke skal gjøre. Og man lukter gassen om den lekker ut. Og de fleste vil nok intuitivt kvie seg for å tenne ei fyrstikk når de kjenner den lukta. Jeg vet ikke, men det er akkurat som om mange automatisk er mer forsiktig når det er gass. Helt av seg selv. (ikke noe galt i å være forsiktig da, bare så det er sagt)

Var det med trangia-brenner? Det pleier å koke i breneren, men jeg har aldri opplevd bål. Men jeg har vel heller aldri kokt en hel kjel full av vann, bare mindre mengder. Nå for tiden bruker jeg mest trangiaen uten trangia vindskjermer/kokesett, bare i en kvistbrenner, triangel eller et helt enkelt kryss oppå brenneren.

Jeg hadde en gang en ørret på godt over kiloen oppi håven og halvveis inne på land da den klarte å hekte seg av kroken og åle seg uti igjen. Da kom nordnorsk glosebok til nytte.

Artig studie. Jeg kan levende forestille meg hvor ille det må ha vært å brenne opp to fine telt og soveposer. Hvis jeg skal fyre i teltet kommer det definitivt til å bli med 111'ern. Og jeg kommer ikke til å ligge i soveposen. Den kommer til å være stuet bort. De refererer også til forsvarets UD 2-1, så jeg måtte jo sjekke hva som sto der om dette. Der fant jeg noe jeg stusset litt over, og det var at lokket til tanken på 111'ren skulle være av når man fylte sprit i forvarmingsskåla. Etter litt fundering har jeg kommet fram til at det må være for å være sikker på at, som det også står: "all varme skal være slukket". For hvis lokket er åpent er det intet trykk, og da er brenneren garantert slukket. Det blir litt som med at jeg vil legge lokket på trangiaen og la det ligge der minst et halvt minutt før jeg etterfyller rødsprit. Da er jeg garantert at det ikke brenner lenger.

Litt enig med deg her. Men poenget mitt var vel at det er tryggere om det kreves mindre kunnskap. Men kanskje det er bedre å lage ting så man trenger mye mer kunnskap for å kunne bruke dem uten at det skjer en ulykke slik at folk passer på å lære seg hvordan man bruker ting riktig. Ting kan gå galt med gass også. Veldig galt. Det er en grunn til at man anbefaler å oppbevare gass utendørs (garasje, uteboder...) og i hvert fall ikke i kjelleren. Det var en tråd her inne for noen år siden om en ulykke med gass i telt. Jeg tror gassen hadde lekket ned i ei kuldegrop: Selv har jeg også hatt en veldig merkelig opplevelse med en Optimus Loke 85. Den sto og holdt noe vann varmt mens vi gjorde oss klare for med å pakke kajakker på biltak for å padle elv. Det var kaldt, så jeg og flere ville ha med thermoser med varmt vann og litt varm drikke før vi dro, så derfor sto den bare og småputret i lang tid for å holde vannet på kokegrensen. Plutselig smalt det og hele apparatet med kjelen og det hele spratt ned på bakken. På undersida bulet nå tanken utover. Det var helt umulig å bruke paratet, for det rullet bare på den runde bunnen og ramlet om jeg prøvde å stille det på rett kjøl. Tanken er av stål og veldig solid. Jeg måtte bruke ei lita slegge for å få den til å bule riktige veien igjen (den skal bule innover, omtrent som på en gassboks), og det holdt ikke å bare slå en gang. Jeg er 100% sikker på at det var parafingass som eksploderte inne i tanken. Og jo mer jeg tenker på det, jo sikrere er jeg på at det ikke var noen tilfeldighet, men tvert i mot en konstruksjonsfeil. For hva skjer når nivået i tanken synker? Jo trykket faller og man må pumpe inn luft for å få opp trykket. Til å begynne med vil parafingassen være alt for feit til å kunne antenne (for lite luft), men etter hvert som tanken blir mer og mer tom må man pumpe inn luft for å holde trykket oppe og da vil blandingen bli mer og mer mager. Hvis det blir nok luft til at blandingsforholdet kommer ned til rundt 5% (5% parafin og 95% luft) vil blandingen være eksplosjonsfarlig. Selvantenningstemperaturen er 220 grader, og med den designen der brenneren er montert direkte oppå tanken i forholdsvis kort avstand, og med vindskjerm rundt det hele og kjelen over som et lokk, så tror jeg at det har blitt så varmt ett eller annet sted der parafingassen har kommet til. Hvis først blandingen er mager nok vil det jo i hvert fall skje i det tanken blir så tom at det er gass og ikke parafin som strømmer opp i røret. Kanskje det var akkurat det som skjedde, jeg vet ikke. Jeg leste ett eller annet sted på Internett om i hvert fall en annen som hadde hatt en lignende opplevelse, og mener å huske at det ble nevnt at det hadde skjedd andre også. Dette er jo nå 25 år siden eller så, men jeg husker godt at dette lignet på akkurat det jeg hadde opplevd i hvert fall (jeg søkte jo informasjon). Jeg husker også at noen hadde fått svar fra Optimus om at dette ikke var noe problem og måtte skyldes andre feil. Det pussige er at Optimus Loke 85 ble borte fra markedet ikke lenge etter. Med dette apparatet vil i hvert fall jeg sterkt fraråde å brenne tanken fra full til tom, selv om tanken ser ut til å tåle en sånn trøkk da. Mulig dette er noe man bør tenke på med andre parafinbrennere også (og bensinbrennere). Det skal do mye luft til for å lage mager nok blanding til at den blir eksplosjonsfarlig. Og så ma denne gassen komme bort til et sted der det er minst 220 grader.

Hvordan er det med vannet på Island? Kan du drikke det rett fra naturen?

Enig i det. Det skal ofte litt uflaks til også. Det som er verdt å merke seg er at uhell og ulykker så og si aldri er planlagt. De skjer til tross for at man vil unngå dem. Og naturlovene lar seg ikke overtale av alle de gode grunnene vi har til å handle slik vi handler. Tar det fyr i teltet, så brenner det, helt uavhengig av om vi roper ut at vi hadde veldig gode grunner til å fyre opp rødspritapparatet akkurat nå inne i teltet...og heller ikke argumenter som at akkurat nå passet det veldig dårlig at teltet tok fyr siden det er midvinter, storm og 3 dagsmarsjer til folk...🙃 Bra det ikke skjedde mer alvorlige ting enn at man måtte gjennskaffe utstyret som gikk tapt.

"Trygt" brukes ofte der man ikke trenger kunnskap for å unngå ulykke. Jo mindre kunnskap som behøves, jo tryggere er det (konsekvensen ved ulykke betyr selvsagt minst like mye da). Problemet er å finne en god prosedyre som gjør at man aldri skumper til trangiaen som @Beron (eller kammeraten) opplevde å gjøre (hadde vært lit artig å høre akkurat hva som førte til det). Forslag til prosedyrer: Alltid ligge på magen i soveposen? Aldri forsøke å gå ut av teltet mens brenneren er i gang? (så alltid dobesøk før matlagingen starter) En tråd på tvers av teltrommet i andre enden der de som ikke er involvert i matlagingen (for eksempel ungene) ikke får lov til å komme forbi? Lekende unger kan jo fort dulte til mor eller far som prøver å etterfylle brenneren, så ungene får leke at de er gipsstatuer mens koking pågår? Bikja utenfor teltet under matlaging? Tviler på at noen har laget sånne prosedyrer i det hele tatt. Jeg har bare en: Jeg lager alltid maten på utsida av teltet. Jeg har dog ikke forsøkt dette i storm siden jeg ikke har ligget i telt i storm, men jeg tenker jeg ville ha drøyd spisinga til neste dag, eller dagen etter, for ligger man i ro trenger man ikke mat på en del dager. De få gangene hvor jeg har vært usikker på om jeg får kokt maten (pga vær eller andre forhold), så har jeg med mat som kan spises uten å kokes. Det er mulig å planlegge sånn også. Prosedyrer er alltid en grei måte å unngå ulykker på. Jeg legger i tillegg lokket på brenneren i et halvt minutt eller mer, riktige veien så det slutter helt, men uten å skru det fast. Jeg tar ut gummipakningen først da.

Ja, ett av tallene fra 0 til 9 (hvis vi holder oss til ti-tallsystemet). Og nei, jeg har ikke 5 siffer på hver hånd og hver fot. Men engelskmenn har 5 digits on each hand and each foot. Bruken av digit om siffer kommer nok fra telling på fingrene. På engelsk er digit en samlebetegnelse på fingre og tær (i tillegg til siffer selvfølgelig). Det er flere språk som kun har ett felles ord for fingre og tær (engelsk har dog i tillegg finger og toe), men på norsk har vi kun finger og tå, ikke noe fellesbegrep, ikke som jeg klarer å komme på i hvert fall (hvis vi holder oss unna begreper som bare fagfolk forstår). Digit kan også være et lengdemål på engelsk (fra typisk bredde på en fingerspissen på en mann, 3/4 tomme).

Jo, jeg vet akkurat hva det er. Syntes bare navnet var litt artig. Det burde vel hete fivetoes? Mine "fingre" på beina minner i hvert fall veldig om tær... Eventuelt "fivedigits" (vi har vel ikke noe dekkende ord for digit på norsk?) Interessant det der. Hvor lenge og hvor langt måtte du gå med dem (grovt overslag) før de ble forbausende behagelige? Hva slags type underlag/terreng?

Selv om det er helt utafor temaet (men det kan i hvert fall betraktes som forebyggende trening for å unngå problemer på tur i skog og fjell), så er faktisk noe av det jeg synes virker best for å trene ankler, og også kjernemuskulatur (balanse) å legge flere små balanseputer på gulvet og så gå fra pute til pute, gjerne samtidig som man introduserer "forstyrrelser" (løfte bein i forskjellige retninger, veive med armer osv). Jeg legger dem på rekke (avstand betyr mye) og går fram og tilbake, eller legger dem i ring og går rundt, for eksempel samtidig som jeg roterer rundt meg selv, jeg går både forlengs og baklengs, mulighetene er utallige, selv med bare 6 stykker som jeg har. Her kjenner man virkelig at man får trent anklene. Man står jo på en fot om gangen midt oppå putene og eneste muligheten å få støtte fra underlaget er da å vri ankelen. Og så går man fra putre til pute der man hele tiden må kompensere for ubalanse. Anbefales framfor noe annet jeg har prøvd i hvert fall. Moro er det også (synes jeg da). biltema har noen "billige", disse har jeg i tillegg til noen andre dyrere, men disse er like bra jula har noen enda billigere, men de ser for flate ut på bildet, men mulig de ikke er blåst opp

😁 Du tenker på gåstavene?

Vekta på ryggsekken kommer også inn. En tung ryggsekk gjør at det er mye lettere å ta overbalanse og tråkke feil (eller tråkke et annet sted enn man planla). En tung ryggsekk vil også lettere føre til at et overtråkk fører til at man skader seg (for eksempel vrikker ankelen). Har man bare 5 kg på ryggen spretter man fint fra stein til stein med "Fivefingers barfotsko" som ei fjellgeit. Har man 30 kg på ryggen blir det mer som et neshorn som prøver å danse rundt i steinura med lecablokker på beina. Hva er forresten "Fivefingers barfotsko"? Sko man holder i hande med fingrene sine i mens man går barbeint?

https://altaskifer.no/skiferprodukter/klokker/

Jeg frykter nok at man veldig ofte snakker forbi hverandre (og "man" inkluderer da også meg selvsagt). Skal man få til en god krangel må man nesten gjøre det. 😁 (men helst ikke med vilje da)