Skogens Stønn

Jeg fant Kemetyl tennvæske på Clas Ohlson. Om de har endret den siden du prøvde den vet vi jo ikke, men hvis det er den samme står det følgende i sikerhetsdatabladet: På Unitor lampeolje fant jeg en nettside med et bilde ( http://www.arnebrekke.no/lampeolje-1l-unitor-12pk.html ) der det ser ut til å stå C10-C13 på etiketten hvis man forstørrer opp bildet. Ut i fra bildene dine er det ingen tvil om hvilken som er best av disse to da 😄. Det kan man se ut i fra hvilke fraksjoner den inneholder også. En fin demonstrasjon egentlig 👍

Aldri hatt problem. Til nå har jeg bare brukt grønn fyringsparafin. Jeg har et par trykklamper som bekymrer meg om jeg må bytte brensel. Jeg tror muligens de er mer følsomme fordi de har ganske lange forgasserrør som også er vanskelige å rense (men kan byttes da) Udokumenterte? Fint at jeg slipper å bekymre meg da.

Blir sulten av å lese den tråden her jo 😄 Ha ha. Kjært barn har mange navn! Ellers utrolig bra beskrivelser du gir. Egg og bønner må jo bare prøves!

Innholddeklarasjon for morsmelk er ikke en av de tingene jeg har lagt ned uhorvelig mye ressurser i å studere (jeg vil tippe mindre enn 5 minutter av mitt 61-årige liv), men jeg så på innholdsdeklarasjonen til Nan morsmelkerstatning i forhold til Nido helmelkspulver, og det beskrivelsen av Nan sa om at sammensetningen skal etterligne morsmelk. Når man bruker det sammen med annet vil nok forskjellen bety mindre ja.

En ting er når man kjører primusen på full guffe og alt er veldig varmt og godt. Mennår du skrur ned primusen til minimum for småkok ("simmering" på nynorsk), hva skjer da med den lengste karbonkjedene inni forgasserrøret, de som har høyest kokepunkt? Hva skjer når parafinen er 20 kuldegrader før den går opp i forgasserrøret? Forgassserrøret vil ha en temperaturgradient slik at de korteste karbonkjedene vil forgasse før (på en lavere temperatur) enn de lengre slik jeg har forstått det. Vil alt forgasse uansett? Eller vil man over tid kunne få avleiringer inni tilførselsrør/forgasserrør, raskere jo mer det er av de tyngre/lengre karbonkjedene? Har ikke særlig greie på dette selv, så det er det jeg lurer på. Jeg vet det er en del som skriver om dette på utenlandske fora. Det er også mulig at moderne multifueltbrennere oppfører seg annerledes enn kalssiske brennere. Men som sagt, aner ikke. Ser bare at en del skriver at drivstofft kan bety mye, og dette er folk som tydeligvis har drevet med primuser og trykklamper i lange tider, så det er neppe fordi de kjører voks gjennom brennerne sine. Men usikkerheten er stor der ute, det er sikkert...

Søren og! Ha ha. Nei, det er vel vanlig tørrmelk laget av kumelk håper jeg, der en del protein er erstattet med sukker av noe slag (laktose?) for å etterligne morsmelkas sammensetning. Jeg har ikke smakt det, men antar at den er en god del søtere enn vanlig melk. Greit å vite at det duger da. Den er jo, som du sier, lettere å få tak i. Men her i Osloområdet hvor jeg bor er Nido enkelt å finne da. Noen fordeler må jo vi ha som må reise så langt for å finne skikkelige fjell.

Tana hvor jeg bodde som guttunge. Varangerhalvøya er fantastisk. Hadde jeg bodd der nå kunne jeg tatt ryggsekken på i stua og bare startet å gå rett ut i en av Norges flotteste villmarker. Rett ut i høyfjellet som jo går helt ned til havet der oppe. Havet og høyfjellet på samme plan. Eneste stedet jeg vet om der man kan dra på telttur med bil og allikevel være i villmarka. Fantastisk. Skedsmokorset hvor jeg har grodd fast blir liksom...litt trangt.

Nei, men du får kjøpt Nido helmelkspulver (Nestle, gule bokser) som er minst like bra, kanskje til og med bedre. Butikker drevet av våre nye landsmenn selger ofte disse i metallbokser av forskjellig størrelse. Nido kan du også bruke til å lage melk til drikke. Bland det med vann i en flaske, rist kraftig og la stå i minst en halv time. Helst over natten. Da blir smaken best og du har god melk til frokost, noe jeg er avhengig av ved siden av havregrøten eller polarbrødet.

Hei @Tom42. Her var det mye spennende. Kan jeg spørre hvordan du tørker disse matvarene? Bruker du steikovn eller har du en egen tørkemaskin? Og hvordan i all verden tørker man egg? ;-)

Ha ha. Jeg har ikke hatt TV siden 1985. Men det beste naturprogrammet på radio er svensk og heter Naturmorgon (men du må da opp kl 6, eller høre podcast). Finner ikke noe like bra i Norge på radio, men to Norske podcaster som jeg synes er bra er Uteliv med Randulf Valle og DNTs Utestemmer. TV gidder jeg ikke å bry meg om. Alt for mye annet å ta meg til.

Stekt kjøttdeig er lett å tørke over natten i steikovn med døra litt på gløtt, ca. 50 grader C. Mener 300 gram rå kjøttdeig da ble til ca. 80 gram stekt og tørket kjøttdeig. Det kan du ha i en gryterettbasis tilsatt krydder etter smak. Sammen med eggnudler blir det en enkel gryterett som blir minst like god som real turmat, men mye billigere. Jeg koker det først opp og lar det (alt sammen inklusive eggnudlene) ligge og trekke vann i ca. 15-20 minutter før jeg igjen gir det et oppkok. Tørker du grønnsaker kan du ha det også oppi. Havregryn blandet med tørrmelk gir en solid frokostgrøt som varer mange timer. Jeg pleier å lage såpass at jeg skal ha i 1/2 liter vann. Da rekker frokosten til mange timer. Pakker også en liten smørklatt og en skje brunt sukker (ca. 30 gr av hvert) i samme posen som jeg har på til slutt. Polarbrød med pålegg. Jeg kjøer de frosne fra butikken og tar de opp samme dag som turen starter. Jeg pakker de i glidelåsposer der jeg tar ut mest mulig luft, og pakker så mange i samme pose som jeg spiser opp til ett måltid, typisk 4. Uåpnet varer posen minst ei uke uten problem, og uten å smule eller bli kjedelig i smaken. Til pålegg bruker jeg prim og fenalår (ikke på samme skiva da). På enkle overnattingsturer (f. eks. helgetur) synes jeg man kan dra med seg noe ordentlig godt, f. eks. biff, løk, saus, poteter og tomater. Klarer man ikke å bære det har man heller ikke fortjent det. Ofte tar jeg med noe sånt til første og kanskje andre middagsmåltidet på en lengere tur også. Og et par bokser eller tre med godt drikke. ;-)

Ikke særlig egnet etter min mening (har Fenix 5X Plus). Men som nødnavigasjon funker det vel tenker jeg. Det er flere ulemper: Krøkkete å panorere/zoome (men det går, kartet beveger seg i små steg opp/ned/høyre/venstre), vanskelig å få oversikt over terrenget for å se hvor du skal gå, skal du bla til et sted f. eks. 2 mil unna må du du enten zoome så langt ut at du mister alle detaljene og dermed ikke ser stedet du leter etter, eller du må zoome inn og "føle deg fram" med hensyn til hvilkken retning du skal panorere (men å panorere kartet 2 mil tar da uendelig lang tid). Det kartet egner seg til er å navigere ei forhåndsbestemt rute, dvs. å se at du faktisk følger ruta og ikke plutselig har tatt en "snarvei". Jeg håpet at Fenixen skulle være brukbar til navigasjon i skauen, men jeg har ikke brukt den til det i løpet av de halvannet årene jeg har hatt klokka, annet enn litt testing og litt til løping. Ja, det er nå bare min mening da. Andre kan ha helt andre erfaringer (jeg hører gjerne om de jeg også) 😉

Garmin sine Topo Premium-kart har oppløsning omtrent som norgeskart.no (Topo Pro heter de muligens nå), men de er dyre. For terrengdetaljer er disse uovertrufne. Stier er derimot ikke så bra synes jeg. Der er min erfaring at kartene fra frikart.no er mer opdaterte og riktige. Så her kommer det vel an på hva man synes er viktigst. Jeg ville startet med frikart.no for å få innblikk i styrker og svakheter. Ingen kan slå disse på pris i hvert fall. Jeg har så vidt sett på kartmannen.no sine kart. Her kan du laste ned ett kart for å teste ut.Det ser veldig bra ut, men mer sammenlignbart med 1:50 000 kart vil jeg tro. Men under kartet ligger det en terrengmodell som gir relieff/skyggevirkning, noe som ser veldig fint ut. Nøyaktigheten på stiene vet jeg ikke, men det skulle ikke forundre meg om de bruker de samme stiene som OSM-kartene (altså frikart.no). Stort sett tror jeg alle disse alternativene er fullgode for vanlig turgåing med telt og fiskestang på og utenfor stier. Topo Premium-kartene er nok bedre hvis man går i terreng der det er viktig med høy oppløsning i høyden, f. eks for å kunne finne veier opp eller ned i bratt terreng, finne fram i veldig ulendt terreng osv. Jeg har noen av disse (litt eldre versjon), men det blir alt for dyrt for meg å investere i hele Norge-serien. Hvis du først har ett sånt er det mulig å bruke stiene fra frikart.no da disse også kan lastes ned separat og legges over et hvilket sm helst kart. Man må bare passe på at man kun har aktivert dette laget akkurat når ruta skal beregnes så man er sikker på at det er disse stiene som brukes i ruta. I hvert fall er det slik på min GPS (Monbtana-serien). Håper dette var til noen nytte. Hvis ikke, skriv det ut på papir, krøll det sammen og kast det i søppla (NB. Benytt containeren for papir!). 😉

Nå fikk jeg abstinens! Jervenduken er bare super. Jeg har ligget mang en vinternatt ute under den (da en standard jervenduk spent opp som en gapahuk, på skrå oppover). Jeg liker det faktisk bedre enn telt så lenge ikke været er for ille og msn får montert den med "ryggen" mot vinden så man ikke får trekk. Man er liksom enda mer ute i naturen når man kan ligge å se på snøen dale ned rett utenfor kanten av duken. Eller stjernene glimre mellom grenene i trærne. Bålet som sakte brenner ut. Ei nøtteskrike som er bortom bålplassen om morgenen for å sjekke om jeg har lagt ut noen nøtter til den. Dere får nok mange fine netter ute under jervenduker. Det fine med dem er jo også at de kan kobles sammen slik at man får en større gapahuk som passer til to.

Jeg tror nok vi snakker litt forbi hverandre her. Jeg tar på meg skylda, så avslutter vi denne diskusjonen her. ;-)

Nja, det er vel ingen vits i å tvære videre på dette siden du mener det hele er basert på fantasier. Glemte "kokser". Det er avsetninger på veggene inne i forgasserrøret.

Tja, spørs om de har fyrt og renset like mange primuser og trykklamper som primuskongen da. Det er ikke sot på kjelene som betyr noe. Det er koksing inni forgasserrøret som gir problemer. Men mulig du har rett. Han bare fantaserer.

Parafin er blitt for vanskelig. Tror jeg skal gå over til ved. Med bensin og cognac til forvarming.

Har ikke den der veke? I så fall kan du vel bruke så og si hva du vil (ikke bensin og sprit da)

Dette er lampeolje (n-parafin). Primuskongen ( https://sites.google.com/site/primuskongen/Home ) som sier seg å ha greie på dette anbefaler ikke å bruke dette i lamper og kokeaparater som brenner forgasset parafin, kun til vekebrennere. Han mener at det spiller liten rolle hva de har skrevet på beholderen. Det er hva som skjer under forgassingen over tid som betyr noe. Om det er hold i dette har jeg ikke greie på, men jeg har også sett tilsvarende hevdet andre steder. Man får prøve å danne seg sin egen mening om dette. https://sites.google.com/site/primuskongen/Home/parafin

Finnes "Den absolutt beste saga"? Jeg tror det avhenger av bruk og smak. Selv har jeg i alle år sverget til buesager, gjerne de som fåes i vanlige jernvarebutikker. De er relativt lette, man kan bytte sagblad, og de er gode å sage med. Jeg har 2 stykker som begge tar 53 cm blad. De veier henholdsvis ca. 600 og 700 gram. Den ene er trekantet i formen, noe som gjør at den er vanskeligere å sage med når det blir litt dimensjon på stokken som skal sages. Jeg bruker disse mest til overnattingsturer der bål brukes til varme og matlaging, typisk vinterturer. Så har jeg ei lita sammenleggbar buesag som jeg tror er gått ut av produksjon (Frisport tursag). Denne har et sagblad på ca. 33 cm, noe som er mer enn greit nok på kvist og greiner opp til i hvert fall underarms tykkelse. Mer enn bra nok til "standard bålved". Fin til sommerbruk, og den veier ca. 300 gram. Når den er lagt sammen får alt plass inni håndtakene og den glir da lett ned i sekken. God jakt etter ei god sag!

Vet ikke om det kan kalles en brukerfeil, men om jeg har forstått det rett har Primus Gravity en gassbrenner med slange og forvarming. Da bør du, etter at brenneren har blitt varm, snu gassboksen på hodet (brenneren blir fort varm, så ikke nødvendig å vente særlig lenge). Du vil da kunne utnytte så og si hele innholdet i gassboksen, spesielt hvis der er kald ute (men sannsynligvis også inne i romtemperatur) De som kan mer om dette må gjerne rette på meg, men i gassboksen vil det typisk være en blanding av butan og propan. Butan (n-butan) har et kokepunkt på rundt 0 grader (iso-butan noe lavere, rundt 12 kalde). Butan har kokepunkt rundt 42 kalde. La oss for enkelthets skyld si at du har en blanding av propan og butan og temperaturen er rundt 0 grader. Da vil butanen være væske og ligge på bunnen av boksen. Propanen vil være gass og det er den som skaper trykket i boksen. Hvis boksen står med ventilen opp bruker du altså opp propanen.Butanen vil aldri bli brukt siden den aldri vil komme seg opp til ventilen. Snur du boksen med ventilen ned vil propanen trykke butanen ut ventilen først. Dermed får du brukt opp butanen før du begynner på propanen og trykket faller i boksen. Men for at dette skal virke bra må brenneren koke butanen før den når dysa. Derfor må (bør) du ha en brenner med forvarmer. Det er også greit å vite at temperaturen i gassboksen vil falle når trykket faller (det kan man lett kjenne på gassboksen, og også på spraybokser med trykk), så problemet med at butanen kondenserer til væske vil kunne skje selv om det er varmere enn 0 grader ute. Det er nok også litt mer komplisert enn den forenklede beskrivelsen over fordi gassen er under trykk. De oppgitte kokepunktene gjelder ved 1 atmosfæres trykk, altså samme trykk som på utsiden av boksen (vanskelig å få gassen ut av boksen da). Når du setter gassen under trykk vil kokepunktet være høyere/varmere, og problemet oppstå under tilsvarende høyere temperatur. Når du kjøper boksen er den jo romtemperert, og du kan høre at butanen allikevel er kondensert til væske hvis du rister på boksen. Man skulle tro at det da bare er ulemper med butan, men det er det selvsagt ikke. Du vil få mer brensel inn i gassboksen når den er i væskeform enn når den er i gassform. Skulle man kun bruke propan måtte man ha et tilsvarende høyt trykk for å nok brensel inn i boksen, eventuelt en mye større boks. Rene propangassbeholdere har en helt annen konstruksjon enn vanlige gassbokser til turbruk siden de må tåle et mye høyere trykk for at man skal få tilstrekkelig med brensel inn i dem. Da kan man snakke om å måtte bære på mye dødvekt i sekken. Man tar nok ikke med en nesten tom propanflaske i tillegg til en full på tur med telt og ryggsekk for å få brukt opp restgass. 😄 Håper dette var til noen nytte. Hvis ikke, skriv det ut på en skriver, krøll det sammen og kast det så i papirkurven.

Hva var det Tor Jonsson skrev: Nærast er du når du er borte. Noko blir borte når du er nær. Dette kallar eg kjærleik – eg veit ikkje kva det er. 😉

Dette er en side ved deg selv du kan (og jeg mener burde) utforske. Å gå alene i naturen, fri fra forstyrrelser fra annet enn vind og vær er en fin måte å bli kjent med seg selv på. Da ville jeg i første omgang ha gått for en tur fra A til B over en viss tid, la oss si 4-6 mil på ei langhelg eller 10-15 mil over ei uke, og der du har en nogenlunde fast plan for hvor du skal overnatte. Da slipper du å spørre deg selv "hva skal jeg gjøre i dag da?" og det blir fritiden om morgen/kveld du kan være kreativ. (prøv å ikke legge opp til å dekke fritiden med mobil-surfing/podcasting, men heller å være til stede i naturen, ta bilder, fiske, kutte ut real turmat og heller lage en skikkelig biff med poteter og bernaise, ...) Når det gjelder at en tur kan bli "kjip", så gjelder nok det også om man er sammen med noen andre. Så akkurat det tenker jeg at du ikke skal tenke så mye på. Det får du bare ta med som en erfaring videre når du planlegger neste tur. Og ikke gå ut for hardt, men passe til at du kjenner at det er litt ufordring. Kosen er en viktig del av å være på tur! God tur! 😉

Om jeg har mulighet tar jeg først med boksen inn i romtemperatur, monterer brenner og fyrer til flammen slokner av seg selv (=fjerner trykket). Deretter tar jeg boksen med ut, finner en spiker og slår hull i boksen og bruker så baksida av ei øks (eventuelt en stein) og slår boksen flat (=ikke lenger spesialavfall). Deretter fraktes boksen med helt til jeg finner et egnet sted der den kan kastes. Ps. Det er mulig å ta med seg en spiker til formålet på telttur. Den trenger heller ikke å være særlig stor, bare sterk. Den veier ikke så mye at det er den som kommer til å ta knekken på ryggen i løpet av turen. Fordelen er at man får bedre plass i sekken når gassen er oppbrukt.