inaktiv

Heliski er ikke noe ønsket innslag i norsk natur, men jeg vil påstå at uansett om de får droppe utstyr og kjørere så kommer helikoptrene til å være der. Skifilmer i dag har mye film fra helikopteret, uten at dette trenger å lande. Dette kommer til å bråke like mye som om det lander, og dermed er det ingen gevinst i å avslå denne søknaden etter min mening. Så er jeg mye i Stryn og vet hvordan det er med heli der. Vi har, nesten hver dag, helikoptre som flyr i fjord og fjell med turister - også over nasjonalparkområde. Uten at de greier å legge restriksjoner på noe annet enn antall bevegelser per landingsfelt. Dersom det er fritt luftrom også i rauma, vil det på samme måte være vanskelig å holde helikopteret unna når det ikke skal lande. Jeg skjønner godt at kommunene protesterer, for de prøver å profilere seg som det ideelle stedet for toppturfolk og klatrere, og legger virkelig tilrette for aktivite, men så skal de gå på line mellom de som er i fjellet for at det skal være en fin tur og mellom de som bare er med for å kjøre ned igjen. Sikkert ikke greit. Men seriøst - 3-6 timer total flytid er ingenting å sutre over.

det blir skuter opp og nye telemarkski ned for deg i vinter da Misunnelig ja...

Det kommer jo an på toppturen da. Hvis du skal kjøre masse pudder så er det kanskje ikke ideelt, men for topptur på senvinteren når snøen har pakket seg så tror jeg ikke du stiller dårlig med disse. *ja* de er tunge, så du trenger sikkert litt mer tid og sjokolade på å komme opp, men dette er definitivt morsomme ski å leke seg med på vei ned igjen. Breddeforholdet 102/63/84 er ca 20 mm smalere enn mine bredeste ski, så du blir nok varm i trøya om du skal gå opp i dyp pudder med disse - men får du gå i sporene til noen så tror jeg du får en fin tur. Tuppen er bred nok til å flyte tror jeg (ingen ekspert på telemark), men midten er smal nok til at traverser ikke blir døden for knærne. Tror egentlig du klarer deg med fjellski-fell, siden du har vanlig telemarkbinding. Du har jo fra før, så jeg ville prøvd med det først også skaffe bred fell hvis du føler du møter (fjell)veggen. God topptur!

så da kan vi definere skuterveier eller traseer der det behøves, også er det fremdeles forbudt ellers.

jeg er glad i Lodalskåpa, men her er det noe bre. Man skal gå i taulag for å komme til, og når man først har kommet til er det ca 40 m man kan klatre på toppen. Eller man kan gå normalveien som ikke krever klatring (men er bratt som f..) 2083 m.o.h.

Forventer du seriøst å finne masse båtfolk på FJELLforum? forstår ikke helt hva du mener. Bruk pulk vettu. Det er tingen

jepp, best resultat får du nok om du prøver deg frem Lykke til!

Mitt tips er å finne små guider, for eksempel på turistforeningens sider, og gå gjennom dette i nærområdet hvis mulig. Gjerne med barn, de elsker å lære om overlevelse i snøen! Evt. etter en tur, så dere får oppleve hvor slitsomt det er å grave etter en hard dag. Turistforeningen har en side med snøhulebygging som kan være nyttig, ellers er det ofte omtalt i overlevelseslitteratur - i hvert fall amerikansk. Igloo er raskere å bygge om det er tynt med hard gammel snø, da er det ofte smart å ha sagblad til å skjære ut fine blokker med. Typisk påsketing å gjøre på hytta, eller om du får lov i et alpinanlegg nære deg. Hvis du vil på kurs skal du titte etter "vinterkurs" som tar for seg utstyrsvalg og overlevelse på vinterfjellet. Mange guide/utdanningsfirmaer har dette, blant annet bre.no. Her får du nok mer enn bare byggingen!

Hvis du er plaget med gnagsår kan det være lurt å ha nylonsokk helt innerst til huden, for den beveger seg da i forhold til ullsokken utenpå og du slipper skjærspenningene som gjør at det blir gnagsår. Så kommer ullsokken, velg helst en som er spesifikt laget til slalåmstøvel, i din størrelse eller litt mindre. Hvis du har for god plass i støvelen kan du gjøre følgende: ha støvelen helt åpen, varm den opp i et kvarter og sett foten inn, spenn løst og la den bli kald. Er den for fast gjør spenner du hardt. Så er det mange som putter stilongsen sin nedi støvlen, men dette kan føre til ubehag i sømmen foran på leggen. Jeg har alltid min ute av støvelen. Stikk foten nedi, trekk opp tunga og start nederst, slik at de to nedre spennene blir riktig strammet. Hvis du får det stramt nok uten at det gjør vondt på fotbladet slipper du gnagsår, og hvis det gjør vondt i fotbladet er det lurt å putte inn såle, helst så hard som mulig for demping er uønsket i nedkjøring. Om du velger å spenne de øverste spennene og powerstrapen kommer an på snøforholdene (om du ikke vil ha snø i støvelen), om du har gange-modus og får bruke det effektivt, og om du går på travers. Traversering på hard snø er vondt, spesielt med bred ski, og da bestemmer spennene om det skal være mest vondt i knærne eller ankelen. Jeg syns man får best effekt i gangen ved åpne støvler, men så har jeg ikke prøvd støvler med gåmodus på lenge. ned igjen er det sjakktrekk å trekke opp sokken og tunga før man spenner til øverste spennene. Ikke glem borrelåsen selv om det virker tåpelig. Anbefaler så mye stramming du orker.

godt tips med kappingen, men jeg ville heller anbefalt å kjøpe regulerbar stav. Bakken er aldri like bratt, snøen like løs og armen like sliten.. Kjøper du regulerbare staver får du sikkert glede av dem også utenom sesong. De er blitt ganske så lette og solide, men prisen er jo noe høyere enn for vanlige staver. Men.. Hvor mange staver skulle du måtte kjøpe om du skulle dekt like vidt spekter som du kan med ett par regulerbare staver? Jeg er 170, og mine staver slites ved 120 - slalåm 125 - slalåm i løs snø 130 - randonnee på flatmark (omtrent som fjellski) i fast snø, gange med sekk i stigning 135 - litt stigning eller flatmark med løsere snø 140 - vedvarende stigning 145 - stupbratt stigning og ganske løst Når du kjører nedover har staven tre funksjoner - initiere svingen ved at du setter staven nedover i bakken og dermed lener deg over på andre kanten - balanse under fart, både som vektstang og i faktisk kontakt med bakken - rotasjon, få fullført svingen I oppoverbakke har staven tre stadier den kan gi kraft fremover - trekket, når armen peker fremover og en trekker kroppen frem - jekken, der skuldrene vrir overarmen slik at staven kommer til neste posisjon - skubbet, som kommer når du har staven og overarmen pekende samme vei og dytter deg fremover Dersom du går for feil lengde stav vil det gå utover en av funksjonene eller stadiene. Er staven for kort når du kjører ned, vil du ikke få nok balanse og rotasjon. Er den for lang får du ikke lent kroppen nok over for å bytte kant. Er staven for kort ved staking, vil det gå utover trekket og jekken, slik at du kun kan skubbe. Er den for lang vil du kun kunne trekke, og i begge gale tilfellene mister du alt momentet fra jekken. Derfor er det viktig å ha fleksibelt utstyr der forholdene og oppgavene endrer seg. Et alternativ til stav hvor du kan regulere lengden, som er noe som kan gå feil i fjellet og som derfor noen vil unngå, er å kjøpe en modell med veldig langt grep. Har sett dette både i butikk og i bruk, men husker såklart ikke navnet. Underveis regulerer en simpelthen posisjonen på grepet, og har mulighet til å stramme etter med regulerbare løkker i stedet. Det fungerer supert oppover, men det er jo ikke ideelt å kjøre ned med superlang stav pga den nevnte leningen til neste sving. PS: Hvis du vet akkurat hva du skal gjøre på skiene hver gang, som at de for det aller meste skal brukes til hytta og der er det alltid fast snø og lite helling, så kan det være mest fornuftig med fast stav. Eller om du en eller annen grunn ender opp med å bruke skiene i helt like forhold hver gang.

Etter min mening er det bedre å klatre uten tau enn å klatre feil med tau. Det tar tid å bygge opp erfaring nok til å gå på kiler, det koster mye penger og det er mye å dra på for å komme seg forbi 1-2 utsatte passasjer. Så kanskje feil bruk, utilstrekkelig utstyr og det å stole på tauet kan være likeså farlig som det er å komme seg opp fritt. Jeg er imot at steder som alltid har vært gått fritt skal boltes opp for å øke sikkerheten, for det ødelegger løypa og er respektløst til alle som har gått der før. Hvis det er på sva, så er det ut med borremaskinen for at man skal kunne bruke tau. Hvem skal vedlikeholde ruta og sørge for at boltene er sikre? osv.. Det er noe eksklusivt over ruter til fjells. De krever riktig vær, riktig is, breen skal være trygg nok og man skal ha nok kunnskap til å ferdes der. Hvis man kommer til et sva og det begynner å yre, så må man bare snu. Kanskje man føler at man får "ødelagt" en tur akkurat da, men det er nå bare sånn væravhengighet er. Mye bedre å få "ødelagt" en tur enn å få ødelagt et liv. Når det er sagt så er det mange liv som går unødig tapt pga manglende respekt for fjellet. Turgåere som ferdes i skredfare uten å vite om skredfaren og helt uforberedt utstyrsmessig, turgåere som ikke vender i tide, skifolk som ikke har med utstyr til å overnatte i storm, klatrere som feilvurderer osv.. Fallskjermsporten blant annet viser at dersom man gjør utstyret lettere, bedre, reglene sikrere og mer ivaretatt, og brukerne derfor føler at verden går fremover - ja da går ikke ulykkestatistikken ned. Folk finner nye måter å skade seg på, for eksempel ved å ta i bruk enda mindre skjermer, hopper flere sammen, trekke lavere, stupe skjermen mot landing osv.. Sånn tror jeg det er med fjellsport også. Dersom man bolter opp alle sva, lager jernstiger på alle normalveiers utsatte partier, innfører beredskapsutstyr på hver en topp, da tror jeg folk legger til enda mindre marginer eller presser på å nå toppen selv om det regner og de går på sva. Ta Everest for eksempel - folk har jo ikke respekt... Her blir det rigget opp statiske tau til toppen av verdens høyeste fjell, også greier folk å få seg drept fordi de ikke forventet at det skulle bli kø og dermed gikk tom for oksygen. Det er jo ikke færre ulykker nå enn når de kun tillot én gruppe på fjellet om gangen (og det er ikke en tilstand jeg mener man skal gå for heller), men om det hadde krevd litt mer enn penger å komme seg dit så tror jeg det hadde vært færre skader. Jeg har inntrykk av at tauklatrere er mer i media enn friklatrere/fjellvandrere når det gjelder alvorlige hendelser, men dette har jeg ingen statistikk på. -RM -også instruktør inne, dykker, fallskjemhopper, skikjører osv. EDIT: Ikke fallskjermhopper, ikke basehopper

oki, for damemodellene er ofte bredere i ankelen enn herremodeller. Damer har lavere muskelfeste for leggmuskelen som regel, og da bygges støvlene etter det. Jeg er kjent i Trondheim og Oslo, men aner egentlig ikke hva du burde oppsøke i bergen for å få god hjelp. Ofte er det bedre hjelp å få i skiutleien eller fjell-landsbyen enn det er i byen, siden de har mer erfaring med folk som ikke får utstyret til å passe. Men uansett, her er noen tips: 1: Kun sokk i skistøvelen, kjøp alpinsokk. Stilongsen får du kjøpt i 3/4 lende, eller du kan klippe/brette/sy så den ikke går inn i støvelen. 2: Ofte er det "micro-adjustment" på spennene, slik at du kan skru armen lengere eller kortere til akkurat riktig lengde. Denne bør du ha helt ute i startfasen. 3: Spenn skoen nedenfra og opp, og trekk opp tunga litt etter hver gang du lukker en spenne. Før du går løs på øverste feste lukker du borrelåsen (powerstrap) slik at du får den øverste igjen, også jekker du de to øverste til det merkes. 4: Hvis du er redd for å få for trang støvel i bakken kan det lønne seg å varme den opp med skotørker inne, og stramme den så mye du orker. På denne måten utvider du støvelen mens den er mykest. Hver gang du tørker den slik at den blir varm bør du ha den på i ettertid slik at den ikke krymper igjen. Etterhvert går det seg til. 5: Flytt de øverste spennene utover dersom dette kan justeres. I verste fall kan du tilpasse en løsning med metallbånd med huller (husker ikke hva det heter) og en ekstra skrue eller to. 6: Skjær bort materiale der det gjør vondt. Dette gjør du ved å ta ut innerskoen og markere med tusj der det klemmer. Deretter er det bare å ta kniven fatt og skjære.

jeg har mounain hard wear, hva hadde han?

Hei, Det er mange ting som kommer inn til valg av riktig støvel, som kjørestil, vekt, kjønn, tidligere ankel/kneplager, leggtykkelse som du nevner selv osv. Heldigvis er det mye som har skjedd på støvlefronten i det siste. Du skal ikke se bort i fra at herremodeller kommer i størrelse 39, og er du herre så kan det godt tenkes at en juniormodell passer bedre enn damemodell. Uansett; se etter lav ankel (LC) og såklart god åpning og myke materialer i de øvre stroppene. Mange støvler har også flyttbare spenner øverst, slik at du kan øke åpningen til å passe leggen din. Hvis støvelen trenger modifikasjon, eller du ikke finner noe i butikkene rundt deg (hvor bor du forresten?) så kan du prøve skirurgene.no , løplabbet og andre spesialforretninger som også tilpasser alpinstøvler. Det er ikke så avskrekkende dyrt og kan øke komforten veldig mye! -RM EDIT: Og "rental" serien til Atomic pleier passe ganske tykke legger

herregud så mye å lese... Men nei, jeg har ikke hørt om disse før. Hele greia baserer seg på utleie, så han har stategiske pulk-verter som kan leie disse ut rundtomkring i landet. Da er det visst bare å ta kontakt, så får du kontakt med en pulkvert eller han sender en pulk for 200 kr + leien.

Jeg har selv brukt paclite i fjellet de siste to årene, og det syns jeg er helt genialt nesten hele tiden. Det er selvfølgelig ganger andre klær passer bedre til enkelte værtyper, men paclite passer nesten hele tiden. Om sommeren digger jeg paclitebuksen, den er lett nok til å snurpe over leggen og dermed bli passende shorts. Funker fett til klatring og har ikke en skramme ennå. Min har også vært brukt endel på bre, uten at den har tatt skade av stegjernene (kevlarforsterking og forsiktighet..) Den overlevde også en dag med grotteturer i fire typer grotter. Mye kravling, men det gikk helt fint. Den virker også fint til sykling og løping i regnvær, men du må forvente å bli våt pga. kondens og høy svetteproduksjon. Man fryser ikke i plussgrader i hvert fall. Når det går mot minusgrader er det jo bare å kle på seg super eller ull, og snø legger seg ikke på jakken min da den er ganske glatt. Ubehaget for min del kommer først når det blåser skikkelig opp, for da blafrer paclite mye mer enn andre typer plagg. Fungerer dårlig til slalåm for eksempel - spesielt siden buksa ikke kommer over støvelen. (men heller det enn at den blir revet opp av stegjern) Alternativene er jo for eksempel trelags goretex, men dette er for varmt til sommeren, og forsåvidt unødvendig vekt med mindre en skal i sterk vind mener jeg. Den har dårligere pusteevne siden det er flere lag. Softshell er genialt det og, men om det regner eller sludder så blir jakka våt. Det fungerer bra når det er tørt eller snør kaldt, og puster helt suverent. Bukser jeg har sett med dermizax syns jeg ser bra ut som proshell-erstattere, men så langt jeg har sett er de for tunge til å ta over paclite-bruken. Om du er av typen som tar med deg dunjakke om vinteren så syns jeg softshell er bedre under enn proshell, siden det er tynnere og lettere. Varmt nok blir det uansett.

hvis næringsverdien til plankton vil gå ned som følge av for mye karbon, så er det vel bare å begynne å tenke på hvordan en skal få gjødslet havet...

kan trygt anbefale dermizax jakke fra bergans for eksempel. Du får dem med snøstopp, og da kan de også festes til nordkapp-buksen slik at du får en dress omtrent. Dermed har du en kjempekombinasjon til både skole om vinteren og slalåm. Det er nok flere som har slike løsninger også, men jeg var imponert over Bergans da jeg kjøpte til dama. Funker som bare det i ettertid også.

jeg har hørt at skikkelig tjære skal være tingen på treski. Etter sigende skulle man kunne tjære skiene en gang for året, kunne gå på fjell uten videre smøring eller fell, og stå ned igjen med god gli, siden tjære er det mest geniale som noen gang har vært på ski. Regner selvfølgelig med at dette kun hjelper for veldig spesifikke temperaturgrenser, og at man skulle kunne bruke fell dersom bakken blir for bratt, men er det noen andre som har hørt slikt? Har veldig lyst til å prøve selv en gang jeg har råd til fjellski..

Vi bruker bivoks på tørrdrakter for å holde glidelåsen tett. Dette kan du med fordel bruke også for å få glidelåsen tregere. Gni på, smelt inn og kjør opp og ned. Smelte igjen.

isj, det er noe av det verste jeg vet med klatrere (og hoppere). Alt er so fucking hardcore at det blir way beyond alt alle andre vanlige mennesker kan. Som Sigurd Suhrke sa: "... men klatrere skryter så det er en gru. De utfører ikke mer enn det enhver frisk gutt kan klare."

Kameraten min har silva-lykt, jeg har petzl duobelt 14-LEDs lykt med halogen. Silvaen lyser bedre på led enn halogenlampa mi med helt ferske batterier, men gir jo veldig lyst lys (mye blått). Uansett; vi gikk ned fra trolltindene sent i september og fikk prøvd oss bra med lysene der. Lykta mi ga veldig bra lys for å se ting som er nært, og bra for klatring/klyving og grottebruk. Silva-lykten er alt for skarp til dette bruket, men fungerer veldig bra som fjernlys ved gange. Når man setter på filteret blir den veldig dempet, og lyser nesten på samme måte som petzl-lykten, bare svakere. Min mening er derfor at filteret kun bør brukes der man ønsker mindre refleksjon fra ting som er nært, men at "dimmingen" gjør jobben nesten hele tiden når man er i åpent landskap. Øvrige filter har vi aldri egentlig hatt særlig glede av, men kan være nyttig hvis man ønsker å sende signaler.

Pledge

jepp, min erfaring med truger er mest i skog som sagt, har kun sett på folk som har gått på topptur med truger.

truger brukes for å ferdes i snø over lyng og slikt, for å tømme snarer og jakte dyr, enten med kamera eller gevær. Det er helt suverent i skog, hvor ski fester seg under røtter og på steiner, og hvor det er bekker som lager groper. Også mye lettere å gå på i veldig dypt løst pudder. Mange av de "anmarsjene" vi tar for å komme på topptur hadde nok vært betydelig lettere med truger, men det får være grenser for hvor mye utstyr en skal drasse på også.. Som med ski så fins det mange typer truger, alt fra gå-på-dass truger, truger som kun skal forhindre vrikking av ankel når det er dårlig snødekke, store løssnøtruger og mer strømlinjeformede skilignende jakt-truger. Butikk-trugene i dag skal lissom tjene alle formål, men er skit på det meste. Det beste er nok å lage trugene sine selv - hva i alle dager skal man med stegjernsgrep under trugen?? Lager man den selv så vet man hvor den er svakest og er i stand til å reparere den selv. Men så er jo jeg kanadisk speider da Selv ser jeg nytten av truger på høyfjellet kun hvis målet er å stå med snowboard ned igjen, eller om man skal rigge til hopp og slikt. Det passer bedre med støvlene og er enklere å ha med ned igjen når man står. For meg er det ski som gjelder på høyfjellet, samme hvor dypt pudderet skulle være.