inaktiv

Men farenheit da.. Vi tar utgangspunkt i det kaldeste vi tror det går ann at det blir i naturen, og kaller det 0. Også tar vi utgangspunkt i det varmeste vi tror det kan bli, og kaller det 100. Kelvin er ok, men ser ikke problemet med celcius. Men over til argumentet med varmekilden som føles varmere dersom den står i et mindre rom; JA mindre ytre areal vil føre til mindre varmetap. Men er soveposen din mindre når du ikke har på klær inni enn når du har det? Trekker du sammen soveposen og stapper den under deg så den ikke blir så stor i ytre areal? Det vil aldri bli kaldere av å ha større isolasjonstykkelse, men om du komprimerer isolasjonen leder den varme bedre. Jeg støtter meg til antakelsen til "lagfører" om at soveposen er isotropsik, bra med litt humor

Det er vel flere som nøt godt av den ekstra varmen, tenker jeg også hadde fått hunden til å bli vant med å ligge i sovepose sammen med meg om jeg hadde hatt en. Hund altså. Men det får bli noen år til. Sove ute er undervurdert God jul til dere alle!

Adler, jeg tror vi snakker laaangt forbi hverandre, greier ikke henge med på halvparten av det du sier. Sånn som jeg forstår deg så er du misfornøyd for at samfunnet ikke aksepterer blant annet basehopping og usikret klatring. Jeg tror ikke mange her ser på verken basehopping eller usikret klatring som uakseptabelt. Kanskje noe vi ikke selv ville gjort, men ikke noe vi blir virkelig sinte av å høre om. MIN henvisning til cowboyer, som jeg føler har blitt backet opp uten å bli dratt ut av sammenheng av andre enn deg, er folk som ikke nøyer seg med å gjøre farlige ting for seg selv, men som absolutt skal skremme andre i samme gruppe for å tøffe seg. De nyter andres skrekk. Så på denne måten har jeg heller ingen ting å sitere fra det du skriver fordi argumentene ikke lenger står i forhold til hverandre. Kanskje vi kan holde oss innen rammene til diskusjonen, så blir det lettere å holde debatten i gang. -RM

skjønner godt at stemningen kunne bli litt uvirkelig med slik ballast Men dere fikk nå tatt noen fantastiske bilder, og det så da ut som en flott tur.

Hvis man legger litt godvilje til kan man jo tenke seg at det er den personen som ønsket å snu, og to andre som går i tau, også er resten frie. Det er sikkert noen som står og holder kameraet.

ser heftig ut Akkurat på bre er det jo mye sikrere å være flere, så lenge alle har god kontroll på seg selv og kan bidra dersom det skjer noe. Men alle situasjoner er forskjellige, det er viktig å se sånne avgjørelser i sammenheng. Jeg har også snudd, flere ganger - og jeg har blitt snudd av andre. Så er det såklart folk jeg ikke ønsker å være på tur med, og det er folk jeg ikke tar med på tur. Ellers forandrer man på turen slik at den passer bedre. Det viktigste er at man har det mer kult enn kjipt, og at man kan forestille seg sånn noenlunde hva man går til så man vet om man vil være med eller ikke.

Jeg mener man må bli enig om sånt på forhånd, gjennom erfaring og øvelse sammen. Man ender jo ikke bare opp på klatretur med en gjeng ukjente. Så da velger man ut de man kan leve med, og når man først er på tur så kjenner man hverandres grenser såpass godt at hvis en person nå finner på noe banebrytende så kan den andre ta det som et tegn på at noe er feil, og så få gjort noe med det - varme, mat, prat, hvile. Forsåvidt enig i forskjellen på respektere og akseptere, og det jeg mente var da at Hvis du ikke respekterer andres risikovurderinger er du dømt til et turliv alene. Jeg sikter til cowboys som ler av fare og oppsøker situasjoner for at andre i gruppa skal bli redde. Har møtt på flere sånne, og resultatet er alltid at ingen fra gruppen ønsker å være på en aktivitet med disse neste gang. Så blir de stadig utfryst til de endrer seg, men det er jo en tung vei å gå. Jeg syns det er riktig å lytte til hvert enkelt medlem i gruppen når man er underveis, men jeg syns kanskje at hvis man var mange så kunne en delt opp gruppen i stedet for at alle skulle snu - hvis det er forsvarlig. Det er jo ikke alltid det er helt ufarlig å snu, i forhold til et velsikret rappell eller en spasertur ned en mindre skummel side. Eller at man skal opp det man har rappellert i en grotte, eller om det er rasfare og man prøver å oppholde seg minst mulig tid i utsatte områder. Det er når man er midt oppi det at det er mest skummelt - og ofte mest uaktuelt å snu.

Min 'husk' sier at våre høyeste fjell var under havet før, slik at det dannet seg sedimentære bergarter - men så var det kanskje noen millioner år siden, ikke bare 20 000.

jeg syns det virker som et helt urimelig krav - man burde få lov til å gå ut når som helst når man er 16 så lenge man ikke driver dank eller verre ting. Men hvis det er at du ikke får gå på fest når det er så kaldt så skjønner jeg det forsåvidt - da vil de bare ikke at du skal fryse i hjel. Åssen sammenheng er det du ikke får gå ut i, og ikkeminst, hva slags klima har dere?

velkommen til forumet da! Det var mye bedre bilder der nå enn det har vært før - har det i det hele tatt vært bilder før? Det siste jeg husker er at det bare var grønt.. Har som mange andre bare brukt norgeibilder.no og google earth når jeg faktisk skal se på terrenget. Uansett bra med en oppdatering her!

Skrubolter er gull for sportsklatrere, men jeg mener at redning skal ha rett til å bruke det aller enkleste, raskeste og mest pålitelige system som er å oppdrive for å utføre den viktige jobben de gjør i fjellet. Derfor bryr det meg ikke at det står 8 longlife-bolter på et bratt sva uten etablert rute. I klatresammenheng er hender og bein de beste sikkerhetsmidlene som er å få. Å supplere med mekaniske innretninger syns jeg man skal bestemme over selv. Enkelte steder er det så rasfarlig og skummelt å være at hastighet er nøkkelen til overlevelse. Da hjelper det lite å ha med seg 5 kg ekstravekt som tar lang tid å bruke. Helt håpløse tilfeller vi guider ofte må hanskes med krever full tilrettelegging og faste tau/gelender eller stige på hvert tenkelige punkt. Har man ansvar for andre så skal det ikke kunne skje ulykke. Har man ansvar kun for seg selv så trenger man også kun å ha kontroll over seg selv. I alle tilfeller er aktiviteten vår underlagt naturen og dens krefter, og det skal man alltid ha respekt for. risiko = sannsynlighet * konsekvens. Jeg syns det er bra at man alltid bruker bilbelte og utfører kameratsjekk, og binder seg likt inn hver gang osv.. Men hvis jeg har 22 sikringsmidler og kan regne med at 15 av dem er mulige å bruke, så må jeg gå 6 meter før jeg setter neste mellomforankring slik at standplass blir ordentlig. Tar jeg med mere utstyr så blir jeg fortere pumpa og et fall (som uansett aldri skal forekomme) er mer sannsynlig, og det tar kanskje dobbelt så lang tid å komme opp selv om jeg ikke faller så sjansen for å bli tatt av fallende stein eller værskifte eller mørke øker. Vi har trepunktsbelte i bilen selv om det finnes sekspunktsbelter fordi det er sikkert nok. Så når jeg går opp nordeggen av hornindalsrokken uten sikring i visshet om at jeg kommer til å møte på et sketchy punkt nesten ved toppen, og det er tørt og jeg vet akkurat hvordan jeg skal sikre det, og jeg kunne gått rundt eller latt være å gå opp i det hele tatt, eller jeg kunne snudd - så går jeg opp. Jeg har tenkt på akkurat dette stykket en del, og hver gang jeg møter på en utfordring som ligner så fylles jeg med glede og ikke frykt. Har jeg blitt dumdristig? Er jeg en dårligere person på grunn av dette? Er det dømt til å gå galt en gang? Noen vil nok hevde at jeg er dumdristig. Står på ski der ingen har gjort før, selv om det finnes en helt fin vei utenom. Klatrer opp fjell selv om jeg kunne tatt normalveien. Sykler ned fra skålavatnet på gøy selv om jeg kunne gått. Hvorfor gidder jeg ikke gå inn på her, men det er sånt jeg gjør. Det er det som gjør meg til meg, det er det som gjør at jeg gidder å stå opp om dagen. Jeg føler meg ikke dårligere som person av den grunn. Jeg tar vare på andre så godt jeg kan både når de trenger det og når de ikke trenger det, fjellet inspirerer meg til å være den jeg er. Kanskje hadde jeg ikke gjort det om jeg ikke visste at mennesker trenger omsorg for å komme videre, sånn som den gangen i grotta i verdalen etter rappellen når vi måtte gjennom en (nesten) vannlås. Det er klart at det er dømt til å gå galt med noen en eller annen gang, og det er ikke sikkert det skyldes sviktende fornuft. Min innstilning er hele tiden at jeg går for å oppleve fjellet, ikke en hendelse - men jeg er forberedt på enkelte hendelser. Det er faktisk et liv som går der borte på eggen eller henger i andre enden av tauet. Og ett enkelt fjell er aldri verdt mer enn summen av alle andre fjell man kan oppleve resten av livet.

Hvis man øker klesmengden vil man skape en mindre temperaturgradient og derfor mindre varmetransport, som gjør at man blir varmere. Hvis mer klær skal gjøre det kaldere så må klesmengden man øker med forverre isolasjonsevnen til alt materiale, og dette er helt mulig dersom man produserer svette. Tipset fra speider'n i canada er som følger: Kle på deg det tørreste tilgjengelig til å ha i soveposen, og dersom det ikke er tørkbart ved kveldstur/bål så tørk det på en annen måte. Altså aldri fuktige ting i soveposen. Maks ett lag, siden man max har med seg to sett langundertøy og hvis man svetter så er alt vått og jævli dagen etter. Hvis man vet det blir kaldt så henter man granbar og kvist til å putte under teltet eller til å ha i snøhula, under liggeunderlaget, men hvis man er amerikaner så har man med flere liggeunderlag. Man har alltid på seg nattlue i sovepose, og man sover så langt det lar seg gjøre med hendene ut av posen med votter på. Disse kan taes av hvis det blir for varmt utover natta. Dersom man plages med at det er for kaldt i soveposen legger man ytterklærne oppå soveposen og legger evt. ermene og ryggsekk og alt annet under rompa/skuldre. Hvis det fremdeles er for kaldt under rompa så trekker man beina inntil seg og bringer med bunnen av soveposen opp, og legger denne under rompa. Også lærte vi at våte klær til en viss grad kan tørkes ute i sprengkulde ved å fryses og bankes. Det er så lite fuktighet i lufta hvis det er så kaldt at isen sublimerer.

ingen her som har erfaringer med exped downmat? Har hørt det er tingen, men budsjettet utsetter nok dét kjøpet en stund..

ketchup som skrubbemiddel og vaselin mot å få mer rust etterpå er også et greit råd..

Eksplosjonsfaren oppstår når CO- får oksygen tilgjengelig og det er en form for tennning. Skjer typisk i piper, eksosrør eller i peisen hvis det brenner dårlig med luftingen igjen også åpner man den plutselig. Men ja, gleder meg til å teste gass Gleder meg til å campe! Gleder meg til at eksamen er ferdig... grr..

Leste denne i dag... http://www.dagbladet.no/nyheter/2007/12/11/520883.html Hvor har du det fra at alle målinger er gamle og at ingenting skjer?

brenner er ikke brenner, noen brenner rent og andre skittent, og for oppvarming i telt er det vel av aller største viktighet at forbrenningen er så komplett som mulig fra brennerens side. Dessuten skal en være varsom pga. karbonmonoksidforgifting og eksplosjonsfare. Skjønner godt du tenker gass, siden man da kan få både lys og varme ut av det, og forbrenningen er den aller mest komplette av alle alternativer. Jeg har ikke fått prøvd det ut tilstrekkelig, men jeg vil prøve oppvarming av telt vha. gasslampe i vinter. Bensin kan brenne dårlig og derfor være farlig i telt, dersom brenneren altså ikke er god - så prøv deg forsiktig frem og ha noen utenfor teltet undet testing som kan hjelpe til dersom noe går galt.

Takk for tipset EDIT: Det kan se ut som at de går i ca 30 graders stigning, og at stigningen kanskje 45 grader rett opp på den bakken som vises på bildet. Altså ville jeg ikke gått rett opp uansett.

tror jeg ville gått for alternativ 2 siden den har sti, gitt at alternativ 1 ikke har sti. Du skriver STI, regner med det er sti og ikke en benevning av noe slag.. Dersom begge har likt med sti, og ur er eneste forskjell så tror jeg at jeg ville gått for alternativ 1. Beina går av seg selv - og det virker for meg som at alt. 1 kommer til å ta minst gåtid, men pri 1 for meg er at stien ikke er skrå sidelengs.

Hvis du uansett kommer til å gå flatt først, og så ha bratt stigning så ville jeg vektlagt stikvalitet og skråning. Det verste med vekta er å gå på skrå syns jeg. Dersom det blir omvei å gå 2 km bortover ift. 500 m bortover, så ville jeg valgt korteste, bratteste vei - i hvert fall med staver. Hvis det er snakk om med ski, i hvert fall randoski, så blir det bratteste vei inntil 30 grader uansett, rett opp og mest mulig på rygg.

Har en kompis som bruker det overalt, spesielt på toget. Det funker helt topp bortsett fra i tunneller.

Snøhuler blir nesten alltid varmegrader hvis man ikke lager dem for store. I tillegg til å bygge inngangen riktig er det viktig å lage veggene glatte og bratte nok til at vann ikke begynner å dryppe, men heller renner nedover vegge-sidene. Utfordringen er å holde seg tørr og å isolere godt nok mot bakke under overnattingen. Ha på så lite som mulig annet enn skallbekledning under gravingen inni hula for alt blir svett og klamt, og skallbekledning tar lite energi å tørke. Man kan bruke liggeunderlag såvel som presenning for å få snøen til å gli ut.

betyr dette, ragnar, at det er lovverk mot å henge med helikopter der man vil til den tid man vil? Gode nyheter for folka som bor i området i hvert fall - og da faller det bort det jeg sa om at flyvingen vil finne sted uansett.

En skal holde seg 1000 fot over nasjonalpark, og som regel 500 fot ellers, og da er det snakk om over bakkenivå. Hvis det er bratt så blir det ganske kort, uansett er det fint filmbar avstand ja. Også skal man begrense flyvingen til et minimum, så helikopterene i Stryn kjører mye av turen langs nasjonalparkgrensa. De holder seg vel unna på grunn av tre ting; lite tilgang på landingsplasser (som er det lokalbefolkningen kan regulere), lite folk som er villig til å betale og sunn fornuft. I stryn tillater enkelte bruk av gård til landingsplasser, det er en av norges fremste attraksjoner i forhold til busscharter og pilotene har mangel på den tidligere nevnte fornuften. (Hekke- og plenklipp med rotor, landing i jordbæråker, "tolkning" av back-to-back landing og takeoff som én bevegelse, brudd på flytidsbestemmelser og en flystil som stimulerer nervene både til de inni og de som ser på.)