Carl S. Bj

Det er egentlig ganske utrolig hva folk legger igjen. Se denne lenken: http://www.sunndal.kommune.no/artikkel.aspx?MId1=24&MId2=46&AId=952&back=1 Eksemplene er ike enestående og det er like ille i mange andre områder. Gode ideer til å få bukt med dette mottas med takk!

Da er det kanskje ikke så mye å skrike over kiteforbud i nasjonalparker som stort sett ligger et stykke fra bilvei? Nå er det ikke snakk om å kjempe for forbud. I tilfelle du o.fl. som må kjempe mot forbud... Sykling er forbudt i nyere nasjonalparker (etter ca 2000 i alle fall), unntatt i angitte traseer. Samme gjelder organisert riding og bruk av hundespann (men ikke egenturer med hundespann eller på hesteryggen). Dette framgikk med stor klarhet av høringene i forkant av vern av Dovrefjell f.eks. og senere i arbeidet med forvaltningsplan. Det kom ikke inn en fordømt høringsuttalelse fra sykkel- eller hundekjøringsmiljøer (de sto på listene og ble i tillegg aktivt oppfordret til å uttale seg - i alle fall i forvaltningsplanen), et fåtall fra rideinteresser. Så de få ride- og sykkeltraseene som er med, kom på grunn av lokalkunnskapen hos oss som utarbeida forvaltningsplanen. Debatten har jo i høyeste grad handlet om de andre framkomstmidlene du nevner, men du har trolig ikke vært en del av den debatten før. Ferdselsforbud i kalvingstida i kalvingsområdene for rein i Dovrefjell-Sunndalsfjella f.eks. Flere høringsinstanser gikk inn for dette, men byråkratene mente det var for drastisk i denne omgang. For å ta et eksempel.

Er redd Panda har slak læringskurve i fht villrein, Kryk. Har tidligere forsøkt voksenopplæring uten særlig hell. Kan selvsagt være en dårlig pedagog,men får faktisk som regel tbm om det motsatte (untatt når utålmodigheten over enkelte PC-ignoranter av og til slår gjennom... RTFMF!) Uten å ha lest hele tråden: Kiteforbud er aktualiset i forskrifter for særlig nye NP - etter at sporten tok av for alvor. Var vel i arbeidet med Hallingskarvet nasjonalpark der diskusjonen dukket opp første gang (2003-2006). I fbm vern av Dovrefjell (1998-2002) og forvaltningsplanen for dette omr (2004-2006) var det ikke diskutert. Men også der kan det bli en utfordring. Selvsagt har forbudet ikke å gjøre med misunnelse i fht folk som kommer for fort av gårde eller andre fiktive tulleargumenter enkelte paranoide sjeler prøver å koke i hop. Forholdet er at mennesker forstyrrer en del dyrearter, ikke minst villrein, og en del rovfugler som hekker på senvinteren i noen av disse områdene (jaktfalk, kongeørn t.d.) Med kite, eller scooter, eller helikopter kommer man fortere fram og tilbakelegger en lenger distanse eller kommer lenger inn i området enn til fots / på ski. Derved kan man forstyrre dyreliv i et større område, eller i områder som ellers ville vært i fred, og forstyrrelsesomfanget og eventuelle skader øker. Burde være mulig å forstå. Så blir det selvsagt en verdiavveining om vi skal ta hensyn til det og prøve å styre aktivitetene vekk fra der de gjør skade. Der det ikke er i konflikt med dyreliv bør det være fritt fram for kiting. Uskadelig (unntatt for utøveren, har sett noen ganske rabiate tryninger i et filmklipp et eller anna sted...), lydløst og helt sikkert innmari gøy.

En eller anne beskyldte deg i en annen tråd for å ha for vane å slenge udokumenterte påstander, Fuglehunden. Begynner å tro han / hun hadde rett. Hadde du undersøkt, ville du funnet ut at Dovrefjellrådet (myndighetsutøver i Dovrefjell-Sunndalsfjella NP) ga blankt avslag på den søknaden - selvsagt. Men mulig produsenten fikk sleipa de 250 flaskene de garanterer har vært på toppen med en av Forsvarets flyginger (dvs fraktet opp og ned for våre skattepenger). Er ikke alle der i gården som er så nøye på formaliteter...

Her finner du ajour info om Snøheimvegen: http://www.fjellstyrene.no/dovre/ny_side_8.htm

Dansken: Må jeg have frokost? Norsk resepsjonist: Nei, selvsagt ikke...

Fjellgardsvegen, dvs veien Gjøra - Snøgutu -Svisdal - Dalabrua - Hafsåsen - Røymoen, er helårsvei. Grødalsvegen (tar av mellom Svisdal og Hafsåsen) brøytes vanligvis opp til vinterferien fram til Vangshaugen ("Steinbrua") og så igjen til påske - mellom påske og vinterferie og etter påske tas den vanligvis opp etter snøfall, men ikke alltid. Er litt diskusjon om hvem som skal betale... Parkering for hytteeiere,og andre som skal innover i Grødalen om vinteren er ved Dalabrua, dvs der Fjellgardsvegen krysser elva (Svøu / "Grødøla"). Skal man inn i Grøvudalen, er det parkering ved Røymoen, for turer inn Geitådalen (Raudberghytta) er det parkering ved Skålvollen. Skal man inn i Lindalen (Gammelsetra) eller Skirådalen (Loennechenbua) er Jestadlivegen brøytet fram til Jenstad. Parkering rett før gårdene. Ellers skjønner jeg ikke hvorfor noen blander Lesja fjellstyre borti Aursjøvegen. Veien i Lesja heter Dalsidevegen. -------------- A propos høydeskrekk - et par historier om Storsvingen i Snøgutu - der du kan stoppe å se ned i Åmotan (http://www.sunndal.kommune.no/kunde/filer/Brosjyre-NO%20e-bok.pdf stor pdf): Da de bygde svingen som nødsarbeid i 30-åra (tørrmur på kanten av ca 100 m stup...) sto en håndsveivet kran på svingskive der. Etter arbeidstid dro ungene i Svisdalen ned i svingen, hektet kroken i buksereima, tok rennafart og seilte i en bue ut over juvet og inn igjen på nedsiden av svingen... Om du kommer forbi så legg merke til at betongen på en del av glidekanten nederst i svingen er nyere (lysere) enn resten. Det var tankbilen fra meieriet som ikke klarte bakken videre opp på holka, og sklei baklengs ned igjen. Den slo hull i muren, men ble hengende på kanten. Sjåføren hadde hoppet ut da han merket han ikke klarte å stoppe utglidningen.

Veien er stengt resten av sesongen pga brovedlikehold på Sunndalssida. Se http://www.sunndal.kommune.no/artikkel.aspx?MId1=4&AId=1014&Back=1 Du kan kjøre over fjellet fra Nessetsida til snøen kommer (i dag ligger den ned i ca 800 m som er ca 100 m lavere enn høyeste punkt på Aursjøvegen så jeg vet ikke om jeg hadde tatt sjansen. Se også - http://www.visitaursjovegen.no/hoved.html - http://www.aursjovegen.no (dessverre er de elendige på oppdatering om kjøreforhold, stengning etc) - http://www.torbudalen.no (de er flinkere med oppdateringer) Det er ikke tillatt å kjøre på strekningen Krøsbekken - vestgrense verneområdene i Nesset (dvs over Torbuhalsen og forbi Aursjøen) samt sideveien til Reinsvatnet 1.12. - 31.5.

Som et a propos til debatten - hør intervjuet med Lauritz Fokstugu (sauebonde på Fokstugu og værobservatør) i Naturens verden. (Var det søndag 30.9. tro?) Se http://www.nrk.no/programmer/radio/naturens_verden/1.3549743. Et stykke uti har han følgende utsagn om den omseggripende vegbyggingen med formål å frakte dyr inn og ut i umarka: "Men både dyr og folk har da føtter...!" (Fritt etter hukommelsen.) Uttalelsen kom i forhold til det å drive som bonde bokstavlig talt midt i verneområde (jf http://www.gislink.no/gislink/index.jsp?operation=config&mscid=1191922132203 ) Men de bøndene som mener noe slikt er dessverre i mindretall. At kulturlandskapspleie kan gjøre det nødvendig å komme inn med utstyr er en annen sak - selv jeg orker ikke slå mer en et par mål med ljå... Slåmaskin, beitepusser... Men ATV er jo ikke tingen da, uten kraftuttak som de er. (Fins faktisk beitepusser med egen motor til å henge etter ATV forresten...) Men dyra og folket har føtter.

Å? Sier hvem / hvilken lov? Denne påstanden som ofte høres, er feil. Den veien som skal vekk, ble anlagt av forcen da de opprette sin infrastruktur i skytefeltet. Den gamle veien til Snøheim ligger på andre (vest-)siden av Stridåe i forhold til dagens bilvei, den fortsetter til Gamle Reinheim (tomta) og skal bli liggende som fot og sykkeltrase og i nødsfall vil en kraftig lastebil kunne kjøre der. Den ble kjørt med hest og kjerre til Gamle Reinheim, da de bygde Snøheim (dvs "Mellomste Reinheim") 50-åra kjørte de med datidens lastebiler etter gamleveien. I gamleveien er forresten nedgravd høyspent til Snøheim (fortsetter til Snøhettalinken) så så lenge linken er der så må man med noen 10-års mellomrom regne med gravemaskiner og lastebiler langs denne... Det er altså en vei fra ca 1957 som skal vekk, ikke en fra 1897 som mange hevder.

Tar jeg ikke mye feil er hoggormgiften nær beslektet med vepsegift, så er du stukket av veps skulle din reaksjon på det gi en liten pekepinn. Hoggormen har mer gift, selvsagt. Men har en par ganger fått 20-30 vepsestikk uten andre problemer enn at det var j... vondt, så jeg bekymrer meg lite for egen del. Har du reagert kraftig på vepsestikk evt vet du er allergisk kan det kanskje være en ide å snakke med fastlegen om kortisontabl. eller anafylaksesett? Både mot veps og hoggorm. - den var vel en smule ironisk ment tror jeg nok. Ellers er den fredet. Men å fjerne den der unger springer barbeint blir nok å se på som nødverge. Trenger ikke drepe den - slik plukker du hoggorm: 1) Avled oppmerksomheten dens med en pinne o.l. foran øynene dens. 2) Med andre hånden tar du tak i halen og løfter raskt opp (ikke rykk - vondt for ormen) 3) Bær den til et sted der den ikke gjør skade og slipp den løs der. Prøver den å klatre opp sin egen kropp, rist forsiktig. Den vil frese - ikke så rart! 4) Om den klarer å løfte hodet og bite deg i hånda du bærer den i, er det en buorm, ingen hoggorm. Ufarlig, men en stor buorm kan bite så det kjens. Ellers har vi nok noen instinkter mot slanger. Selv om jeg har gjort overstående noen ganger og slett ikke synes slanger er ekle, har jeg opplevd at jeg hopper himmelhøyt før jeg rekker å tenke de gangene jeg har holdt på å tråkke uforvarende på slanger. Sikkert noe fra da vi bodde i trærne. Eller i Afrika. Svart mamba blir litt tøffere enn hoggorm. Tror ikke jeg ville prøvd oppskriften over på den...

Redd du må til Norefjell eller Blefjell. Et par timer til begge.

PS Kanskje moderator kunne skille ut navnediskusjonen i en egen tråd?

Har nå fått følgende TBM fra min venn i Lesja: Så her får vel alle deltakere i diskusjonen litt rett: - Det er behov for flere navn - Overlat navnsettingen til lokale krefter via formelle kanaler (si gjerne til lokale krefter om navn savnes...)

Må bare ønske lykke til og god bedring. Tre måneder er en tid, men dog. Normalt blir man sit gamle jeg etterpå, selv om du må regne med dobbelt så lang opptreningstid som ute av aktivitet. Dårlig med veitopper i Oslomarka - forresten, du har jo kanskje Tryvann da, om det fortsatt er mulig å komme opp i tårnet. Det er jo ikke langt. Men en fin utsikt jeg kommer på - Kongens utsikt. Kjør retning Hønefoss - E16 fra Sandvika til Sundvollen, følg skilting fra krysset v/ Esso-stasjonen. 45 km / 40 min til Sundvollen. Dessvere er ikke veien opp til Kleivstua med i NAFs ruteplanlegger, men det er vel 10-15 min videre. Fin utsikt mot Vikerfjell og Norefjell, tror du kan skimte Jotunh, Hallingskarvet og Gaustad bak masse blåner. Skal kanskje ikke fortelle at jeg kom ned fra Dronningkrona for noen timer siden. Oppdal fjellsportgruppe - slo meg i lag med dem grunnet frue med kneproblem, alltid hyggelig med følge. Lekte hare opp første lia (barmark), straffet seg. Resten av oppturen var jeg baktropp sammen med tre jenter fra siste år på idr. linja Oppdal VGS. En av dem er visst klar for langrennslandslaget neste år, sier jo litt om formen på resten... Og jeg brukte 50 min kortere tid opp iår enn i fjor, med telemarkstøvler og -ski i stedet for vanlige støvler til samme ski i fjor. 5-600 g ekstra per fot kjens... Ned går det likere, da er det bare de med fatski og 20 år mindre på baken som drar i fra ennå

Dette sier veilederen til friluftslova - se http://www.regjeringen.no/en/dep/md/Documents-and-publications/Circulars/1997/T-697-Friluftsloven.html?id=108155 Selv om ferdsel til fots på privat veg må antas å være tillatt, vil slik ferdsel ikke være tillatt på private veger over tun eller gårdsplasser, eller gjennom hager eller andre liknende områder der allmenn ferdsel vil være til urimelig ulempe for privatlivets fred. Det kan likevel forekomme at veger over slik innmark vil være åpne for allmenn ferdsel på grunnlag av annet rettsgrunnlag enn friluftsloven, f.eks. servitutter, lokal sedvane, eller alders tids bruk. Dersom bruk av slike veger er til sjenanse for grunneier, vil det ofte være naturlig at det i samråd med kommunen søkes etablert en alternativ vegtrasé for allmenn ferdsel. Denne type saker er kinkige. Men er dette en vei som fra gammelt av er brukt av ålmenta, bør det foreligge en hevd på å gå der. Man hevder vel en rett etter 20 år om jeg husker lov om hevd rett. Kommunen burde prøve å finne en løsning her.

Dette er samme kartmotor men andre grunnlagsdata som GISLINK - http://www.gislink.no Følg denne linken - http://www.gislink.no/gislink/index.jsp?operation=config&mscid=1178298698625 pek på en av de grønne firkantene og klikk "klikk her" i sprettoppvinduet som dukker opp. Akkurat denne funksjonen er bare implementert i verneområdene i Dovrefjellområdet. De fleste spørrelag funker bare i Møre og R og S-Tr.lag. Kart (ned til N5) for hele landet. Med unntak av at N50 raster mangler vil jeg anbefale denne framfor Geodata. Pekerkoordinatene vises hele tiden nede i V hjørne i Explorervinduet (virker av en eller anna grunn ikke i Firefox)

Det gode makrellfisket i bekken trolig - akkurat som Torske bru over Driva 500 m herfra er en god plass med krabbesluk etter stortorsken, særlig på floa. Men altså: slettet av omsyn til å teste fiffen på Smestad Og den gamle formen av Torske er Teskja iflg navnekonsulentene. Noe som utløste et h... bråk.

Minner ellers om at en uskreven regel i offentlig forvaltning er som følger: § 1 Myndighetene har alltid rett. § 2 Tar myndighetene feil, trer § 1 i kraft... (Sett i lys av f.eks. Obiorasaken har den vitsen en bismak!) Pointet mitt er at vi må skille mellom "offisielt" og "riktig". Men i allmenn kommunikasjon er det lurt å holde seg til de offisielle - hvis ikke kan man av og til komme opp i babelske problemstillinger. Dumt å ringe 113 og si det ligger en kar med brukket bein i lia nord for Kråkvasstind om det står Sandåhøa på kartet. (I dette tilfellet står vel fortsatt Kråkvasstind som sekundærnavn på N50. Spør meg ikke hvor Sandåhøa kommer fra - hverken Oppdalinger eller Sunndalinger vil vedkjenne seg det.) Og a pro pos navnekrangel - sjekk denne lenken til Havrå- / Havretunet... og lenkene videre - særlig denne - Havre er navnet.

Nå er det en gang slik at det er kartverket som bestemmer hva som er offisielle navn. Lik det eller ei. Mener du de bryter Stadnamlova § 4 så må du få noen med kompetanse til det til å reise navnesak. Alle som har en lokalavis vet at meningene er mange. (Og ja, jeg synes også de bryter § 4 en del...)

Selvironi er ikke lett...

Skredahøin (flertall) er navnet på gruppen av topper. Dette navnet ligger i kartverkets baser - se f.eks http://www.gislink.no/gislink/index.jsp?operation=config&mscid=1178220217718 og er derved den offisielle formen. Dessverre har ikke GISLINK med alle N50-navn når man zoomer inn, men går man til Kartverkets tjeneste Norgesglasset (http://ngis2.statkart.no/norgesglasset/default.html) ser man at i tillegg er det kun nordre Skreda"høi" og Flat"høi" som er navnsatt, altså har offisielle navn. Når jeg sier offisiell, så mener jeg "Offiziell! Achtung!!":wink: Stadnavnlova er slik at det er Kartverket som er navnemyndighet for geografiske navn. Prosedyren er at kommunen eller andre med kompetanse til å kreve navnesak kan be om navnesak om de mener et geografisk navn (= i praksis navn på N50) er feil, eller de vil ha inn et nytt navn. Se Stadnamlova § 5 a). Av samme § 3. ledd framgår at det er Kartverket som gjør vedtak. Dette skjer etter en høringsrunde lokalt, der kommunen gir tilråding (som slett ikke alltid blir fulgt). Etter vedtak i kartverket kommer navnet inn i den nasjonale navnedatabasen og duker opp på Norgesglasset o.a. digitale kart ved den årlige oppdateringen i februar, på papirkartene ved nyopptrykk. (Kartleverandørene inkl. Ugland får data som er ajour per siste februar gjennom hele året - det tar altså i verste fall 11 mnd før en endring er tilgjengelig for folk). Så når jeg sier at navnene på N50 er offisielle så er det akkurat det de er, de er gitt i medhold av Stadnavnlova og alle offentlige organ skal bruke disse. At en del gir f.. er en annen sak - sjekk Statkraft eller Vegvesenet. Hva Morten velger å bruke er hans sak. Men jeg synes det er dumt å ta i bruk andre former enn de offisielle i en bok med vid utbredelse - kan lede til forvirring når folk ikke finner dem att på kartet Navnsetting av enkelttopper i Skredahøin bør overlates til Lesjinger og Dovringer! Via kartverket for å få det offiziell... Skal sjekke hva Lesjingene (der størstedelen av Skredahøin ligger) synes om hans forslag. Ellers har jeg satt entallsformen "-høi" som Kartverket bruker i Lesja i gåseøyne fordi Kartverket er på ville veier. Entallsformen er -høe i Lesja akkurat som i Dovre. Dette er tatt opp med kartverket og skulle vært rettet, men så har de klart å få inn feil former igjen. (Jf stiene over Storskarhøa og Salhøa i en annen tråd). Så her er den offisielle formen feil og blir nok rettet etter hvert. Blir forhåprntlig rett på nytt turkart, selv om vi ikke rekker navnesak så kjapt.

Dette er nok (dessverre!) ønsketenking. Ingen lovverk som sier noe slikt. Grunneier kan selvsagt sette det som bertingelse for å få sette opp ei bu, en del (stats-/bygde-)allmenninger gjør vel det, men slett ikke alle. Noen er så altruistiske at de lar bua stå åpen. Men jeg vet at f.eks. på Hardangervidda har dette vært håpløst pga hærværk. Ser også dessverre eks på det motsatte - der folk får lov å pusse opp og privatisere buer som har stått åpne for så å sette lås på dem. Men denne tråden handlet vel egentlig om kart...

Kvisteruter er alltid omtrentlige på kartet - de settes ut fra snøforholdene slik de er når ruta kvistes. Du MÅ bruke kart, kompass og evt GPS og vite hvor du er og hvor du skal, kvistingen er bare en ekstra sikkerhet.

En tilleggsopplysning - det firmaet (Bravida) som produserte Trollheimenkartet på plast fikk en økonomisk knekk av plastprosjektet, det falt langt dyrere enn det de hadde gitt tilbud ut i fra. Var visstnok medvirkende til at de sluttet med kartproduksjon. Ikke så rart Ugland ikke vil trykke på plast likevel, da.