Bjarne Lindholdt

Fordelen ved ikke å ha noen mobiltelefon er den deilige fred det gir

Hardangervidda er interessant, spesiell traktene rundt Hardanger Jökulen og Vestvidda med Hårteigen.

Enig — det er kanskje derfor jeg går aleine. Har da gått flerr fellesture med bregruppa og DNT, men det er kostbart, og etter en opplevelse med en turleder som bråket på meg, fordi jeg ikke hadde lyst på at gå opp den mest kjedelige vei på fjellet, ble det slutt på det. Feilen ved fellesture er også at det ikke blir tatt hensyn til været (jeg går ikke på topptur i regn eller yr). Ikke enig — Rondane er kanskje en steinrøys, men Jotunheimen består av fineste granitt. Det er selvfølgelig mye ur, med det er vel en del av sjarmen? Møkkavær oppstår alle steder hvor det er høye fjell, fx er været i Alpene ikke mye mer stabilt enn i de norske fjelle. Alpene har jeg også besøkt flerr ganger, men jeg må si jeg liker meg bedre i de norske fjelle. Mentaliteten blant fjellfolk er bedre i de norske fjelle. Og så er det jo deilig med det norske språk, Snilen

Sjå på bildet fra Gran Canaria — grøss og grøss... Neida! Slik sort av masseturisme er ikke noet for meg. På slike turer er det vanlig den 'lågeste fellesnevner' der setter tempoet og bestemmer hvor turen skal gå På slik ferie kan man risikere å bli tykk og fett Sjøl om jeg blir pensjonist om 4 måneder vil jeg fortsette med å reise til Jotunheimen for å drive med tinderangel på luftige plasser — kjenner ikke noe finere. Bemerk: I Danmark er pensjonist alderen 65år.

Det er vel greit nok at en så tilpass velbesøkt topp som 2077 mellom Sokse og Kniven har et navn. Ser ikke noen feil i at det blir Sauen Etter en stund vil navnet vel bli tatt med på kartet?

Respekt for fjellet, og spesiell været er svært viktig. I fjor var jeg på vei opp Mesmogtind fra Kvitsskard. 200m under toppen snudde jeg på grunn av været Årsak: Det var tordenvær på vei og tordenbrakene hørtes nærmere på ettervert. Det var en jævli beslutning, men etterpå var det en lettelse, for det ble riktig styggvær hvor alt ble klissbløtt.

En topp som er lett i pent vær kan fort bli farlig i regn og yr. Da er det på sin plass å snu. For mit vedkommende blir det allerede ved foten av fjellet Jeg skjønner ikke formålet i å gå på topptur i regn og tåke

Mjølkedalstinden er lett: Fra Olavsbu tas peiling på høyde 1808, derifra følges ryggen mot SØ til tops. Avstanden fra Fondsbu og Leirvasbu til Olavsbu er det lite forskjell på. Sjogholstind er grei fra skaret mellom Mjølkedalstind og Sjogholstind, opp NV ryggen. Det blir en del klyvning på ryggen, men ikke store vanskeligheter.

Takk for flott turbeskrivelse fra kjente trakter. Fine bilder, men mye støy ødelegger detaljene

Har i ungdommen min klatret mye med sikring. Av de mer krevende ture kan nevnes: Sydlige Dyrhaugstind fra Bandet, Skagastølsryggen og Romsdalshorn av Nordveggen. Nå går jeg for det meste aleine, bare med isøks. Jeg må si at hvor en i gamle dager godt kunne bli frista til å 'dra veksler' på utstyret, er det ikke tale om det nå, og terskelen for når det blir tid å snu er låg. Utsatte passasjer blir vurdert nøye, og gått veldig forsiktig. Derfor har jeg i mange år ikke hatt noe uhell

Er det Gullmorbreen du tenker på?

Jeg skjønner at alkohol problemene i Norge, for en bra del, har årsaken sin i at det er vanskelig å få tak i. Det får noen til å stå heil på trynet når de får sjansen

Det kan ikke passe, for viss det er sånn skulle det jo være alkoholikere en masse i Danmark, men det er ikke det! Ser fram til å læse den Nei, jeg kjenner ikke noen alkoholiker — de er ikke interessante. I øvrig drikker ikke jeg vin for å bli påvirka, men for nytelse til en deilig middag. Jeg kan tilføre at jeg var 29år da jeg fikk smak på vin, og øl liker jeg lite.

Det blir sannelig slått ned på de der drikker for mye og ikke kan styre oppførsel sin, men dem der ikke har noe alkoholproblen er det vel ikke noe grunn til å gjøre noe ved? Mestedelen, som har et avbalansert forhold til vin, og nyter et glas eller to til en deilig middag, er ikke noe problem for samfunnet. Men at tørrlegge Danmark fordi noen ikke kan styre handikapet sit, er vel at overreagere? I motsetning til røkning er vel ikke litt nytelse av vin til middagen til sjene for noen?

Det at der skulle til et forbud via lovverket, sier jo litt om hvilket bry ikke røykere har hatt i kampen deres for å bli fri for denne forurensning Viss røykere hadde vært så hensynsfulle som noe her gir uttrykk for, hadde det ikke vært noe problem. Men på grunn av manglende hensyn for andres helse, fra mange røykere, skulle det et loddrett forbud til

eaa, jeg må si at bildene dine er flotte. Fargemetning, kontrast og oppløsning er i topp. Det kunne være interessant å få høre litt om hvordan du etterbehandler bildene dine. Skyter du i RAW?

Mjølkedalstinden og Sjogholstinden, som begge nås fra Olavsbu er muligheter; Mjølkedalstinden lettest (fra NØ). Visbretind av nordryggen er også morson

Er ikke det "Fram mot Polhavet" det er tale om her? Har læst den (to bind av 500 sider) for år tilbake. Det er om Fridtjjof Nansens ferd med det gode skip Fram, som ble satt fast i pakkisen N for Sibir og kom fri igjen mellom Grønland og Svalbard. Det som kan ses på Bygdøy.

Trist! Dere gjorde et forsøk, men det var vel i grunnen bortkasta tid? Et hell det ikke ble noe ulykka

Har flerr gange vært på sykelferie i Norge. Det er jo greit at det anlegges sykelvei flerr steder, men når de ikke etterfølgende vedligeholdes er det ille! Har opplevd det var store stein og dype hull midt i sykelvein, som kunne medføre en stygg ulykke. På grunn av det krevde det full oppmerksomhet at kjøre dér, og det var ikke plass for å nyte en vakker utsikt unner kjørsel Også motortrafikk fra små sideveier, som ikke overholdt vikeplikten sin var en fare

Jeg gikk i 1980 Fortundalsbreen på langs mellom Nørdstedalsæter og Sota. Den sommer var alt snøen smeltet bort fra nedre parti av breen, så det blev ikke bruk for noe breutstyr. Husker at breen var så godt som uten sprekker, men i nærheten av Sveinkollen var det noen vasshull, som kunne være nok så kjedelig å falle i

Austabottind sett fra Gamlevein mellom Årdal og Sletterrust, dér vein er på høydepunkt.

Fantastisk flotte bilder Åssi Var på Rosendal og Sunndal tilbake i 1986. Så Baroniet og lå på Sunndal. Det ble bare til en liten tur opp Bonhusdalen, Breidablikk og Fonnabu. Da det var en sykelferie var det ikke plass noe fjellutstyr, så det var med joggesko på breen — en veldig flott tur.

Jeg gikk Uranostraversen fra S i 2004. Var nok så opptatt av klatringa, så jeg la ikke spesiell merke til størrelsen på sprekkene. Men sia de ses så tydelig fra høyden, må det være tale om digre sprekker, og det er mange av dem!

Kanskje dette bilde av Uranosbreen, tatt fra Langeskavltinden er til hjelp? Breesprekker en masse