pb

Hei, Jeg organiserte en privat tur til Denali i 2006. Det er viktig å være klar over følgende: 1) Ekspedisjoner til Denali er enten "Private", dvs. det er ingen guide, bare et "team", eller de er med Guide. Det er BARE 6 selskap som har TILLATELSE til å tilby guide: a) Alaska Mountaineering School Alpine Ascents International c) American Alpine Institute d) Mountain Trip International e) N.O.L.S f) Rainier Mountaineering 2) Det må søkes i god tid. Turen vår er ok beskrevet på min WEB-side, http://www.ii.uib.no/~petter/mountains.html Dersom du trenger spesifikk info kan du sende meg en pm. Hilsen Petter

Hei, Sist helg dro Geir Åke Dahlen og undertegnede en tur til Spania. Målet var høyeste tind i Picos Europa, samt å få en siste sommertur. Helt ok da jeg ringte nedover onsdagen før, "ingen snø og fine forhold, heller ikke snø i vente" Billetter ble kjøpt, men jommen snødde det en kvart meter dagen før vi ankom. Prosjektet var i høyeste grad i fare da dette var en topp vi "trodde" burde besøkes på sommerføre. Picos Europa ligger 200 kilometer vest av Bilbao og bare 20 km fra Atlanterhavet. Ikke dårlig med fjell som rager over 2600 meter. Najonalparken var Spanias første da den ble etablert i 1908. Fjellene er kalkfjell, det blir derfor også mange grotter, de dypeste går mer enn 1500 meter (vertikalt) ned i bakken. Vi besøkte to fine topper og kom oss opp på Torre de Cerredo, 2648 meter. Hele området er kompakt med hauger av 2000 meter topper, burde være ideelt for 2000 meter samlere som har gjort seg "ferdig" her i det høye nord (og som kanskje kunne tenke seg mer stabilt turvær?) Jeg legger ved endel bilder. mer informasjon og flere bilder på http://www.ii.uib.no/~petter/mountains.html Hilsen Petter

Hei, Bildet er tatt fra veien mellom Foerde og Vadheim. Det kan tenkes at jeg gikk 2-3 meter fra bilen (husker ikke dette), men sannsynligvis er bildet tatt direkte fra veikanten. Jeg var paa vei hjem etter en vintertur til Graahoe. Bildet er tatt 15. februar 2004, "originalen" kan sees paa: http://www.ii.uib.no/~petter/mountains/2000mtn/Graahoe/106.jpg Hilsen Petter

Du kommer ikke opp der uten stegjern.. Petter

Hei, Den 30 august var jeg på tur til Ortler, med 3905 meter det høyeste fjellet i Syd-Tyrol. Turfølge var Andy og Rob fra Storbritania. Dette er absolutt en tur som kan anbefales, høy og alpin med både fjell og bre før en når toppen. Tror nok uten videre den må regnes med blant "kremtoppene" i Alpene selv om den ikke når de "magiske" 4000 meter. Jeg legger ved endel bilder som forteller mer enn ord. Flere bilder samt en mer utførlig turrapport kan leses på http://www.ii.uib.no/~petter/mountains.html Fikk også med meg Piz Kesh og Santis denne helgen, returnerte derfor med legger som kjente oppoverbakkene..

Heisan, En OBJEKTIV maate aa definere topper paa er rett og slett aa liste de etter primaerfaktor istedet for hoyde. Man ender da opp med en liste av "kremtopper" som ligger spredd utover landet. Norges 100 foerste, etter dette kriteriet er: http://www.ii.uib.no/~petter/mountains/Norway/norway_top100pf.html Denne listen har fjell fra 8 fylker, 64 fra Nord-Norge, derav 39 fra Troms med en rekke fine topper ogsaa fra Lyngen. Hilsen Petter

Hei, Fin rapport og fine bilder fra et artig omraade. Jeg var selv der 16. mai iaar, tidlig paa morgenkvisten. Turrapport med flere bilder paa: http://www.ii.uib.no/~petter/mountains/100mtn/hornelen.html Noen kjappe kommentarer/sporsmaal: 1) Den hoyeste toppen paa 889 m, heter Svartevassegga 2) Hvordan i allverden definerer man en "kystklippe"?? Det finnes mange hoye (til dels hoyere) klipper/stup langs vaar kyst. Hornelen vender jo IKKE ut mot havet, men tvert om mot fjorden(e) innenfor. 3) Hvorfor "Nord-Europas"?? Hvor finnes det evt. hoyere klipper i Soer-Europa? Hilsen, Petter

Hei, Flotte bilder fra en fin tur (til tross for været). Jeg gikk selv turen i enda dårligere vær, med tung nysnø. Fem søstre var da maks som kunne rekkes. Et spørsmål ang. søster nummer 5: Da jeg var der gikk den merkede ruten til "feil topp", dvs. den høyeste toppen lå litt lenger ut separert med et nokså bratt og dypt skar. Det var imidlertid ganske enkelt å traversere litt rundt og inn mot dette skaret, deretter opp på "rett topp". Har dette blitt endret, eller er bildet fra den toppen som merkingen gikk/går til ?? Hilsen Petter

To tyskere har også gjennomført en fin ekspedisjon på Grønland iår. De skulle egentlig gjort dette ifjor, men den ene deltageren var med på et flystyrt bare en uke før avreise. En ganske utførlig ekspedisjonsside kan leses på: http://www.arcticsummits.de/index.engl.htm Petter

Hei, Var på Snøholstinden igår, det var nysnø over 2050 meter, men ikke mye. Det regnet igår kveld, selv over 2000 meter. Hilsen Petter

Hei, Du kan jo se paa : http://www.ii.uib.no/~petter/mountains/100mtn/skarven.html beskrivelsen der leder videre til ialt 4 "stabber". En annen meget god beskrivelse (fra samme tur) finner du paa: http://www.westcoastpeaks.com/Peaks/tustnastabbene.html Hilsen, Petter

Novatinden ??? Petter

Joker har helt rett. Det er Tverrbakktinden, kanskje ikke saa kjent for de fleste, men hoyeste fjellet i Nord-Lyngen. Petter

Hva heter denne toppen?

Det er jerv. Den er meget karakteristisk med tre spor på linje, deretter 3 nye. Dessuten er potene (avtrykket) ganske stort, jerven er kjent for å kunne gå på snø uten å synke mye nedi. Petter

Hei igjen, Takk for flere gode opplysninger. Det ser vel ut som om dette tyder paa at 1590 tallet er feil, med hensyn til klima og bresmelting er dette iallefall bra. Jeg gikk foerst til "nordtoppen" og maalte N69:02.976, E019:38.402, 1560 meter 16:58 deretter "sydtoppen" N69:02.964, E019:37.988, 1555 meter 17:04 tilbake til "nordtoppen" N69:02.975, E019:38.404, 1553 meter 17:12 deretter igjen sydtoppen N69:02.962, E019:37.977, 1554 meter 17:30 Nordtoppen er nok hoyest basert paa visuelle observasjoner av horisonten. En hoyde rundt 1558 meter virker da slett ikke urimelig. Dette er et STORT avvik fra 1590. Det betyr ogsaa at Rostafjellet har primaerfaktor like i underkant av 1000 meter. Jeg avventer om det finnes ytterligere informasjon fra kartverket som kan bekrefte en ny hoyde, deretter maa diverse lister som har Rostafjellet og primaerfaktor 1030 meter justeres/oppdateres. Det er vel litt typisk at dette fjellet er i Troms. Om et stort, selvstendig fjell i Jotunheimen skulle ha en hoyde med mer enn 30 meter feil, ville det antagelig blitt mye oppstyr. Turen til toppen kan anbefales paa det varmeste !! Hilsen Petter

He, he, Du bommer litt der. Troms i begynnelsen av juni er utmerket, jeg hadde en fin tur, 10 timer (solo), med vaer som begynte daarlig og ble bra. Har dessuten vaert paa Oksfjordjokelen, Arnoyhogda og Store Kaagtind, saa det er ingen fare.. Uansett vil toppen vaere trygt etablert blant Norges 100 hoyeste primaerfaktor-fjell. Bekymringen gaar nok mer paa effekter av mulig stadig raskere klima-endringer. Topp-plataaet paa dette fjellet er flere hundre meter, dersom det hele har smeltet ned 30 meter saa er det forferdelig mye forsvunnet is. Et ineressant sporsmaal er derfor hvor lenge det er siden man maalte 1590. Jeg kan nevne at Jiehkkevarri maalte 5-6 meter hoyere enn offisiell hoyde for bare 3 aar siden (Fortsatt mye sno i fjellet her oppe i mai/juni) Det burde vaere "obligatorisk" med en tur til nord-norske fjell for alle "soeringer" en gang i lopet av mai/juni. Massevis av tinder i alle kategorier, midnattsol, etc.. Petter

Hei, Jeg var paa Rostafjellet i indre Troms igaar. Fjellet er ifolge kartet 1590 meter hoyt. Jeg ble derfor ganske overrasket da jeg kom til toppen og ikke "klarte" aa faa min GPS til aa vise hoyere enn 1560. Dersom TrondE leser dette: Naar fant siste noyaktige bestemmelse av denne hoyden sted? Toppen skal ifolge kartet vaere en brekuppel. Kan den ha smeltet ned 30-35 meter, dette er langt mer enn jeg har sett andre steder. Der toppen skulle ligge etter kartet er det naa et lite sokk (sadel) mellom to litt hoyere "topper". Toppene er naa paa N69:02.976, E019:38.402 og paa N69:02.964, E019:37.988, den foerste toppen er noen faa meter hoyere. Denne toppen er blant de 85 toppene i Norge med primaerfaktor over 1000 meter, med 1030. Dersom toppen naa er 30-35 meter lavere ser det ut som Norge kanskje bare har 84 slike topper. Min GPS var bare 2 meter forskjellig fra en karthoyde i naerheten, paa Rostakulen. Dette avviket paa (minst) 30 meter kan antagelig ikke forklares ved unoyaktighet ved GPS maaling. Jeg tok gjennomsnittet av mer enn 500 maalinger. Beste hilsen Petter ps: Turrapport kommer om ikke saa lenge.

Hei, Erik har flere synspunkter som jeg umiddelbart kan slutte meg til. Les hans innlegg en ekstra gang! Morten har helt rett, den opprinnelige listen (1. innlegg i denne tråden) har en feil. Det nest høyeste fjellet på Ny Guinea heter Puncak Trikora, ligger i Papua provinsen av Indonesia (ikke forveksles med landet Papua på samme øy) og er omlag 4750 meter høyt. Carstensz er en av de 7 summits og er 4884 meter, ligger i den indonesiske delen. Beste hilsen Petter

Jeg har ikke vært der, men det er ingen ting som tyder på at Weisshorn er "enkel". Weishorn krever "technical climbing", den letteste ruten har klassifikasjon AD. Her må det mao. være en misforståelse ute å gå. Har du vært på toppen av Weisshorn uten å klatre ?? Hilsen Petter

Hei, Dere kan ta kabelbane fra Zermatt til "Klein Matterhorn". Derifra er det en enkel tur til toppen av Breithorn 4164 meter, turen starter på omlag 3800 og er en tur på snø, ikke spesielt bratt. Dette er en (kort) dagstur. Dere kan ta Gornergrat banen til Rotenboden og gå over til Monte Rosa hytten (ca 2800m) dette er en lett tur (3 timer). Her trengs reservasjon, ring dem på forhånd.. (se min tur rapport for nummer). Herifra kan dere enten gå dagsturer oppover, eventuelt gå opp til Signalkuppe hvor det er mulig å overnatte (Europas høyeste hytte over 4500 meter) Tror dere må ha med mat dit. Derifra er det flere topper som ikke krever direkte klatring (men isøks og stegjern). Man kan evt. legge inn en overnatting på italiensk side i hytta Gnifetti (3650m) før retur til Monte Rosa hytten/Zermatt. Alt dette er turer på bre, mao. bresprekker må man være forberedt på. Petter

Hei, Erling: det er liten fare for ras på breen som utgjør normalruten opp til Dufourspitze, dette fordi breen er under 30 grader. Et unntak er siste bakken til skaret som er brattere, der er det rasfare dersom det skulle komme et stort snefall på toppen av feks. et skarelag. Det er ogsaa en bakke omlag en time ovenfor hytta som ikke er bre, denne er bratt nok til at ugunstige forhold kunne gi ras. Det er nok svaert skjelden at sneras er noe problem i mai måned på denne ruta. Jeg tror nok en bestigning i mai er "ett hakk" kjekkere enn i feks. august fordi man ikke minst kan komme helt ned igjen på 1-2 timer avhengig av skiferdighet. Jeg tror vandring på breen opp til skaret kanskje blir "litt lang" til fots, selv om omgivelsene er meget flotte. Selve topp-ryggen er nok i det store og hele nokså lik, det kan nok ligge sne og/eller is på partier der oppe hele året. Jeg legger ved et par bilder til. Petter

For å svare på spørsmålene, 1) Morten er nok inne på det ene. Vi hadde planlagt en ekstra dag med tur i høyden, men SAS rotet dette bort. Ingen tegn til høydesyke, men litt anpusten blir en jo i bratt motbakke. Den totale tiden sier jo også litt. Vi steg bare med omlag 260 vertikale meter per time, dette er ned mot halv fart i forhold til lavere terreng. 2) Rasfare, snøen hadde satt seg godt. I vanlig forstand var nok skredfaren minimal. Ruta går heller ikke i svært bratt terreng unntatt opp til hytta og opp til sist skaret. Serac ras fare er kanskje et større objektivt problem dersom sola steker hele dagen. Det er noen ganske enorme "isklumper" her og der, men de rører ikke på seg svært ofte.. Bresprekk problematikk er nok minst like aktuelt som på Bøverbreen. Vi gikk uten tau, mange gikk med. Det hersker kanskje noe inkonsekvens da ingen bruker tau på nedturen..?? Vi så endel sprekker, tildels halvveis åpne, men ingen skikkelige kjempestore.. 3) Klatre/klyve delen av ruta. Vi brukte i overkant av 4 timer tur retur fra 4350 til 4634. Blant annet hele 80 minutter på de siste 120 meter, der vi sikret. Hvorvidt det er mer eller mindre vanskelig blir kanskje litt personavhengig. Dette er en rute der en ikke må ha "høydeskrekk", det er smalt både sommer og vinter. Jeg vil kanskje tro at sommerforhold med tørt fjell hele veien vil virke noe enklere for mange. I mai blir det mye klyve/klatre på fjell med stegjern, man kan ikke drive å ta de på og av. Tåke, som vi hadde, gjør jo at en ikke ser hvor langt det er ned... Petter

Bare en liten presisering, På bildet nummer 2 er det to fjell med en bre imellom. Fjellet til venstre har to topper, Nordend (venstre) og Dufourspitze (høyre). Fjellet på høyre side av breen er Liskamm. Teksten til bildet ble veldig klossete. Petter

Hei, Helgen fra 1/5 til 4/5 var avsatt til nok en rask tur til Alpene. Dufourspitze, 4634 meter, høyest i Sveits var målet. Pål Jørgen (sønn) og jeg fløy fra Bergen tidlig torsdag morgen, planen var å møte Geir Åke Dahlen og komme seg til Monte Rosa hytten samme dag. SAS somlet imidlertid bort ski, sekker, etc. i Kjøbenhavn så dermed gikk første dagen med til å vente i Geneve til neste SAS fly klokken 8 om kvelden, - vi kunne hatt en bedre start !! Fredag ble derfor dagen for tur fra Zermatt opp til hytta. Den ligger flott til, men uforskammet lavt, i underkant av 2800 meter, når fjellet er over 4600.. Lørdag måtte dermed bli toppdag, kanskje i raskeste laget, men både far og sønn trives godt i høyden. Vi gikk på ski til 4350 meter, deretter ble det brattere snøkammer og klyving/klatring langs en temmelig drøy vestrygg til toppen. Turen tok 13 timer, både middag og en øl smakte fortreffelig. Søndag morgen gikk vi en travers rute tilbake til Gornergrat, denne kan anbefales. Legger ved noen bilder fra et av de flotteste fjell/is landskap i Europa. Mer utførlig rapport og mange flere bilder på: http://www.ii.uib.no/~petter/mountains.html Petter