pb

Jeg kjenner til en kar som reiste USA paa tvers med sparkesykkel.

Gratulerer med en fin topp og lykke til i/med Iran. Hilsen Petter

Lyngve, Hakan er det Hakan Basbaoga?? Isaafall var det han vi brukte. Vi betalte 450 per person, men fikk da "full service", mat, muldyr etc. etc.. riktig bra alt sammen, de virkelig la seg i selen for at alt skulle vaere "tip-top". 25 Euro for transport, ville jeg tro er OK, "all things considered".. Jeg aner ikke hvordan situasjonen er naa, men da vi var der, ville det nok gaa helt bra og klare seg selv fra slutten av kjoereturen og til topps, kanskje greit om han kjoerer deg tilbake ogsaa?? Saa INGEN "gendarmes" noe sted paa fjellet da vi var der... Virket ikke som om andre "brydde seg".. Lykke til, Petter ps: Hils Hakan fra meg dersom det er samme mann..(han var absolutt OK..) ds

Gratulerer med fin tur saa langt. !! Folger spent med, Ararat er et flott (men enkelt) fjell. To uker i Iran er halt klart MYE MER enn du trenger.. Det er riktignok ikke ATM eller mulig aa bruke VISA etc. i Iran, men det gaar greitt aa veksle feks. Euro (eller dollar) paa feks. et hotell.. Lykke til videre !! Hilsen Petter

Hei, Etter sommerens tur til Monte Viso, var neste turmål Barre des Ecrins, den mest sydlige av alle 4000 metere i Alpene. Det var (dessverre) helg og ikke hvilken som helst helg, 14. juli (Frankrikes nasjonaldag) kom på tirsdag og mange hadde definert lang helg. Ikke mulig å få plass på den hytta som alle bruker, Refuge des Ecrins, vi endte derfor opp nesten 2 timer og 600 meter lavere på Refuge du Glacier Blanc. Opp klokken 0130 og avmarsj klokken 0200, vips så var vi blant de første oppover den majestetiske breen. Bratt i nedre del, ikke noe sted å skli ut. Toppryggen skulle, etter våre rapporter være grei klyving til grad 2, vi hadde derfor bare med et 30 meter tau til brebruk ellers lite utstyr. Vel oppe i skaret viste det seg at innsteget var 20 meter med skrå, hard is. Klyving/klatring måtte begynnes med stegjern og det hele så IKKE ut som grad 2 etter at vi hadde sett to lag etablere standplasser og bruke adskillig tid på den første lengden. Meget motvillig konkluderte vi at dette ikke var en rute vi kunne (burde) klyve/klatre uten skikkelig tau og sikringsmidler. Vi ruslet bort på en "trøstetopp", Dome de Neige des Ecrins, 4015 meter og "godkjent" av UIAA som en 4000 topp i Alpene. Vi mener nå likevel at dette kun er en del av ryggen (pf omlag 40 meter). Det var en FLOTT tur og vi må nok tilbake med mer kunnskap og skikkelig utstyr.. Noen bilder forteller litt om terreng og landskap. Fjellet kan ANBEFALES, fin anmarsj, bretur, topprygg, alt i storslåtte omgivelser. Hilsen Petter

Hei, Dolomitene er blant de aller fineste steder en kan gå tur. Det finnes stier og ruter av alle vansklighetsgrader. Det er masse info paa nettet om "Alta Via 1", det ser ut som en fin tur på god sti (stiene er jo ofte det man vil kalle spaser-veier i Norge). Wikipedia sier det bare finnes et vanskelig parti og at det der er en alternativ vei. Så til spørsmålet: Den kartmerkingen du beskriver/viser betyr som regel at det er litt bratt og eksponert, meget ofte er det da en stål-wire etc. som dekker strekningen. Jeg er litt overrasket over at den "offisielle" "Alta Via 1" skulle ha slik merking. Det kan være lurt å skaffe seg et "Via ferrata kit" dersom man skal gå ruter med denne type merking. Man trenger da en klatresele, selve "kit" kan kjøpes i alle sportsbutikker i området, det består av et kort dynamisk tau med en ekstra friksjonsbrems pluss to karabinere slik at du kan gå sikret langs en slik stålwire.. En guidebok som beskriver turen burde helt sikkert beskrive en evt. slik strekning, kikk nøye etter. Uansett, så er Dolomitene kjent for (og full av) Via Ferrata ruter, så det kan være en god ide å skaffe seg et slikt "kit".. Hilsen Petter

Hei igjen, Jeg sjekket dette ut med junior, han har (selvsagt) bedre hukommelse enn sin far. Paa Ararat base camp som ligger litt spredt (flere plasser i naerheten av hverandre), var det kurant aa kjope flaskevann og cola samt en kald pils etc. (Ja, alkohol var det ikke noe problem aa kjope der.) Paa high camp paa Ararat er det vel i hovedsak proviant som brukes av gruppene til guidene, de frakter proviant etc. opp til high camp paa esel/muldyr. Du skal ikke se bort fra ta ting kan kjopes der ogsaa. Uansett, med vann etc. til salgs paa Ararat BC, burde resten vaere greitt, det er forholdsvis lett derifra til toppen. Tilsvarende paa Damavand hvor du ogsaa kan kjope ting paa Base Camp (hvis du ikke har det med per jeep..) Riktig god tur, ser frem til en fargerik beretning !! Petter

Hei Erling, Ja Monte Viso kan sees tydelig fra svaert mange kanter, fjellet stikker skikkelig opp. Artig aa hoere at du har gaatt fottur i Alpes Maritimes, dette ser ut som et flott omraade medd mange topper rundt 3000 meter. Endel av dette er synlig i panoramabilde nummer en der jeg har satt noen navn. var du et sted som kan sees ?? Jeg skal faa satt noen navn paa panorama-bilde nummer 2 ogsaa, men din foerste tanke er HELT RETT: litt til venstre for midten, der noen store fjell gaar endel inn i noen skyer, det er Mont Blanc som du ser der. Ett godt stykke lenger til hoyre i bildet er det TRE store fjell ved siden av hverandre, (det i midten har mest fjell, de to andre ogsaa endel sno), dette er fra venstre mot hoyre: Grand Combin, La Grivola, Grand Paradiso.. Hilsen Petter

Hmm, ja vi ordnet visum i Norge og det var i hovedsak (bortsett fra at de klusset det til..) en kjapp affaere. Jeg har noen amerikanske venner som var paa Damavand i forrige uke. Helt problemfri reise/tur og alle til toppen uten vansker, eldstemann var 73 aar. (Men han er uvanlig sprek for alderen) De beretter om hyggelig reise og vennlige, gjestfrie iranere... Lykke til med nok en "impulstur" det skal bli artig aa hoere hvordan dette gaar.. Petter

Lyngve, Jeg har forsokt aa huske/tenke over dette, men er redd jeg ikke kan hjelpe stort. Paa Ararat hadde vi som du vet, en guide, vi bekymret oss derfor ikke mye for vann/mat. Maten var forovrig meget BRA.. Paa Damavand var vi akklimatisert og brukte derfor bare to dager, jeg er ganske sikker paa at vi bar med oss det vannet vi trengte der. De drev og bygget en hytte oppe ved high camp og laget blant annet betong, det er derfor ganske klart at de hadde tilgang paa vann, men jeg er temmelig sikker paa at vi ikke trengte/drakk det. Min soenn og jeg gaar brukbart paa relativt lite vann, vi tar som regel en felles toppsekk og baerer mellom 1 og 2 liter paa typiske toppdager. Jeg vil tro at vi antagelig bar opp 5-6 liter vann fra base camp til high camp (og at dette var vann vi hadde tatt med opp per bil til base camp). Du klarer nok aa faa en rimelig skyss med en landrover/jeep fra landsbyen og opp til Base Camp paa Damavand.. Dersom du gaar til Ararat, saa finner du garantert vann paa veien mellom foten av fjellet og base camp, her er det (hyggelige) kurdere som bor i telt med husdyr etc. det renner ogsaa noen bekker nedover. Tror det vannet er ganske saa OK. Med litt akklimatisering i forkant saa gaar du greit fra base-camp til toppen og ned igjen (helt ned) paa 2 dager. Petter

Hei Lyngve, Beklager, jeg "rotet dette til", traff noen fra Tsjekkia baade paa Ararat og paa Damavand, men "husket" bare de siste da jeg skrev forrige svar. Du har helt rett.. Det kan godt hende at du fikser dette med den erfaringen du har fra trekking/hiking langt ute i "primitive strok".. Situasjonen mellom kurdere og tyrkiske myndigheter er, som du vet, til tider spent. Det er dette som gjoer situasjonen ved Ararat mer enn litt spesiell. Det er et godt stykke fra Dogubeyazit til selve oppstigningen til Ararat (flatt omraade), spoersmaalet er om du her boer bruke en sykkel, eller om du kan faa noen lokale til aa gi deg transport. Det bor lokale kurdere oppover den nederste delen av fjellet, saa noe trafikk er det helt klart. Saalenge den tyrkiske haeren enten holder seg i ro eller leter etter PKK andre steder saa gaar dette antagelig bra.. Forholdene oppover fjellet er nok relativt gjennomsiktige, sannsynligvis vil de lokale samt andre guider forstaa at du er alene og uten permit, det behover ikke vaere noe problem, men som sagt, her kommer det nok litt an paa situasjonen akkurat naar du er der. Skulle du faa trobbel er det vel som regel best aa late som man INGEN TINGEN VET etc... Petter

Hei, Tsjekkerne var i Iran, ikke i Tyrkia. I Tyrkia I Tyrkia tror jeg ikke det var mange (kanskje ingen?) som var paa fjellet uten "permit", les hva jeg skrev om systemet, det er IKKE bra. Aapenbart er dette systemet mest en slags misforstaatt maate aa beskytte guidene paa. Samtidig er det ganske klart at guidene betaler for permits, men at pengene gaar til Tyrkiske myndigheter sentralt, ikke til Kurdere som tross alt lever i omraadet. Ararat trenger endel enkle tiltak for aa bedre paa sanitaere forhold og soppel/forurensing. Dette burde gjoeres via permit penger og bidra til lokal virksomhet etc.. Jeg ville kontakte han typen som jeg brukte, det koster ikke allverden og han er fleksibel. Kurderne i omraadett fortjener all den hjelp/aktivitet som de kan faa. Service som man faar er ogsaa utmerket.. I Iran kan du ordne ting slik du selv vil.Du maa betale en liten sum der ogsaa, men dette kan gjoeres paa fjellet, du behover ingen ting paa forhaand og du behover ikke kjope noen tjenester. Petter

Hei, I sommer gjorde jeg og sønnen et nytt forsøk på Monte Viso, eller Monviso som de sier lokalt. Fjellet er 3841 meter og stedet der elva Po begynner. De gamle romere trodde det var det høyeste i Alpene fordi det er synlig langt utover det flate slettelandet og derfor ser svært høy ut. Vi forsøkte 9. juli 2007, men måtte snu på 3000 meter pga. en snøstorm! Iår ble datoen 10. juli. Det lå langt mer snø i fjellet denne gangen, men selve været virket mer lovende. Vi kom til topps, men det ble en 13 timers dag. Fjellet har klyving/lett klatring i omlag 600 vertikale meter og dette tar tid, omlag 3 timer hver vei (usikret). På nedtur ble vi utsatt for et naturlig utløst steinsprang bestående av en enkelt stein, den var stor som en basketball og kunne sikkert drept en okse der den dundret forbi omlag en meter fra oss - meget skummelt. Vi hadde begge kastet hode/overkropp inn i noen fjellsprekker, men beina stakk ut temmelig ubeskyttet! Det var den eneste "løpske" stein som ble observert iløpet av 13 timer, men hva hjelper det ? En lengre rapport (med bilder) på http://www.ii.uib.no/~petter/mountains.html Jeg legger ved noen bilder her (med mindre oppløsning for å komme under 600K) Hilsen Petter

Hei, Fin raqpport fra en fin tur. Jeg gikk samme rute med en amerikaner og en kineser!! , men vi snudde paa den skarpe ryggen. Det var is, ikke sne og toppeggen var smal som en stovel. Dessuten hadde vi taake og saa slett ikke hvor langt dette var. Vi gikk med stegjern, men usikret. Bare aa snu tok betydelig konsentrasjon!! Derfor, gratulerer med en egg/rygg som absolutt er skarp. Det er nok meget mulig at nordtoppen blir Sveriges hoyeste punkt om ikke altfor lenge!! Petter

Takk Lyngve, Denne toppen er ikke svaert folksom. En relativt kjent klatrer (Italia) Hans Kammerlander gjorde et forsok, men bestemte seg for aa snu pga.vanskeligheter med bresprekker. Vi var de siste paa toppen, det var en guidet gruppe paa 5 som toppet 2 dager tidligere. Det var folk fra Osterrike, Italia, Sveits, USA og Canada paa fjellet foruten oss 4 fra Norge. Fjellet er stort og vi gikk stort sett uten aa se andre klatrere. Full beretning og mange bilder kommer etterhvert. Hilsen Petter

Skikkelig imponerende, Trøndelag er viden kjent for sine myrer, ikke minst myrer i bratt helning (noe som fullstendig ødela min oppfatning om hvorfor en myr dannes da jeg kom dit som student..) Gratulerer med komplett Sør-Norge !! Jeg forstår godt at Nord-Norge "skremmer".. Den 1. juli (sist onsdag) gikk jeg på ski til Finnan og det markerte at jeg har vært innom de 50 toppene i Sør-Norge med høyest primærfaktor. Jeg mangler ennå noen få blant de 100. Dersom disse listene skal dekke hele Norge istedenfor Sør-Norge, har jeg samme problemstilling som deg, alt som "mangler" ligger i våre 3 nordligste fylker, det er lang reise når man bor i Bergen.. Fortsatt god sommer !! Hilsen Petter

Hei, Er det noen som kjenner til (en eller flere) nordmenn som har vaert paa Mount Logan? Alle opplysninger er av interesse. Vi var akkurat 4 som besteg toppen 3. juni iaar. Rapport og bilder vil komme ilopet av sommeren. Hilsen Petter

Lars Oma Eriksrud og Petter Nyquist gaar ogsaa fra nord. De var i ABC paa 17. mai. Har egen side som oppdateres.

Hei, Jeg synes jeg fant en svært grei (les enkel) vei til toppen den 29. september 2002, etter et betydelig snøfall. Været var dessverre svært usiktbart og tåket.. Kom fra Dumhø og fulgte det som nå er tegnet som grønn rute (se nedenfor), kan ikke skjønne annet enn at det må være MYE enklere/tryggere enn den røde (som går nedenfor klippen "HO"). Absolutt ingen vansker. Såsnart man er på den steinete ryggen som går oppover følger man denne (blå rute), ikke spesielt bratt og grei å gå (ingen klyving her). Oppe på skulderen går man så ganske horisontalt under, men tett inntil de to klippene. her er terrenget ganske flatt og lettgått. Sving venstre, opp den brede snørampen (som heller ikke er bratt) og gå omlag 30 meter. Man skal da se en noe V-formet "renne" som går opp til høyre, fra bunnen ser det ut som den går til horisonten. Antagelig som tegnet med mindre det er en grei og tydelig renne et like stykke høyere opp?? Denne rennen kan klyves enkelt (iallefall uten problemer på snøføre), dette er det eneste stedet på ruten der det er litt bratt, men stedet er meget beskyttet, man kan ikke falle (rettere SKLI) ned mer enn 2-3 meter.. Deretter rusler man opp til hovedryggen og følger denne til toppen. Turen er beskrevet på : http://www.ii.uib.no/~petter/mountains/2000mtn/skard.html Hilsen Petter

Hei, Du kan klyve opp (uten tau) fra sorsiden. Dette er et morsomt og greit alternativ for folk som kan ferdes i (litt) bratt terreng. Rapport og rutebeskrivelse: http://www.ii.uib.no/~petter/mountains/1500mtn/hteigen.html Ellers vil jeg vel tro at du kommer ganske greitt opp normalveien ogsaa, uansett dette er et alternativ som antagelig ikke har sno i juli. Hilsen Petter

Hei iaa, Jeg er meget enig i det du skriver. Ditt innlegg er paa mange maater en ren fortsettelse av min avslutning: Midt opp i dette maa en huske at det er TUREN og FRILUFTSLIVET som er det vesentlige, og at det heldigvis aldri vil vaere mulig aa karakterisere "kvalitet" med ett (eller noen faa) tall. Dalegubben ser ikke spesielt "attraktiv ut" dersom man betrakter den fra fjorden/veien. Slik vil det vaere med flere av de hoyeste punktene i et fjellmassiv, det er ofte "ytterkantene" som ser flottest ut og kanskje ogsaa mest utfordrende.. Du er heldig som bor i et strok der det er nesten utallige slike fjell og der du derfor kan sette deg en rekke turmaal basert paa rene subjektive vurderinger, slik er det nok for de fleste av oss relativt til lokal-miljo og lokale fjell (innenfor en dagsturs reise.) Dersom man stilte sporsmaalet (gjerne fra Bergen), "mon tro, hvilket fjell er det hoyeste mellom Standal og Kvistad ?" Ja da ville svaret vaere Dalegubben. Det er fortsatt slik at du fra toppen av Dalegubben (sannsynligvis og dersom vaeret er bra) vil ha en aldeles utmerket utsikt. Mao. dersom man skal planlegge en utflukt (feks. fra Bergen) til Kvistad, ja da kunne Dalegubben peke seg ut som et interessant turmaal, det er mye vanskligere aa bruke subjektive kriterer dersom man ikke allerede har vaert paa stedet og sett "noe man har lyst til".. Primaerfaktor er vel ikke egentlig saa "fryktelig" teoretisk, konseptet stiller i en helt annen klasse enn de to du nevner (ref. Granheim). Jeg fikk sansen for dette mens jeg gikk paa tur i Colorado. Der er fjellene omlag 4000 meter hoye maalt i forhold til et (teoretisk!!) hav som ligger mange TUSEN kilometer borte. Praerien omkring (helt flat) ligger paa omlag 1600 meter. Det slo meg at hoyden i forhold til omliggende terreng var meget mer relevant enn dette havet.. Effektivt blir jo da hoyden redusert fra 4000 meter til omlag Galdhopiggen etc.. En slik tankegang leder raskt til bruk av primaerfaktor som et alternativ til hoyde. Paa Sunnmoere blir selvsagt et slikt "bytte" langt mindre relevant fordi fjorden "alltid er der".. Nord-Norge ligger en flyreise unna for oss soeringer, da er det kjekt aa plukke ut noen turmaal i forkant. Som det framgaar av Google-Earth filen er det nok aa velge blant, langt mer enn 300 fjell bare i Nordland og Troms. Naar du foerst er der, har du ogsaa anledning til aa legge inn mer subjektive maal.. For fjell som er enda lengre vekk, ute i verden, fungerer ogsaa dette kriteriet bra, jeg vil hevde at det i det store og det hele vil plukke ut "bedre turmaal" enn om du skulle velge etter hoyde over havet. Den subjektive vurderingen basert paa egen oppfatning kan ingen slike kriterier konkurrere med. Hilsen Petter

Hei, Her er litt info og endel bilder: http://www.ii.uib.no/~petter/mountains/1000mtn/mykletveitveten.html God Påske !! Hilsen Petter

Hei Morten, Du har selvsagt helt rett i at man (mer vitenskapelig) bor skrive ethvert tall med angivelse av usikkerhet for tallet. Ved vanlig interpolasjon paa norske M711 kart vil interpolasjon typisk gi en usikkerhet paa +/- 10 meter. Hva angaar fjellet i Kina, saa er det nok helt sikkert ikke dekning for det siste tallet (2) paa meter-nivaa. Dette blir lett mer komplisert da man i praksis har data fra mange kilder med ulik noyaktighet. I Norge er det feks. svaert mange sadler som bestemmer primaerfaktor, som ligger paa Okonomisk kartverk med 5 meter koter, betydelig faerre topper. I mangel av mer informasjon kan man likevel forsvare aa bruke interpolasjon (til naermeste meter) for aa sortere en liste, resultatet blir gjerne det mest "sannsynlige" selv om det helt sikkert vil vaere "feil" i begge retninger. Til ditt mer "internasjonale" sporsmaal. Det finnes en ganske aktiv gruppe, [email protected] som diskuterer primaerfaktor orienterte fjell-lister etc. paa nettet. Hele jorden er "nesten" dekket av en DEM (digital Elevation Model) basert paa radarmaalinger fra Space Shuttle , se feks. http://www2.jpl.nasa.gov/srtm/ Det finnes flere dataprogram i omlop, en venn og turkompis har skrevet et kalt WINPROM, som kan lese DEM (nasjonale eller internasjonale) og gjoere MYE arbeid rundt primaerfaktorer. En siste sjekk i endel tilfeller maa fortsatt gjoeres paa "gamle maaten" ved aa lese kart. Jeg har jobbet frem de 600 fjellene for mange aar siden via "kartmetoden", det er tidkrevende. Hvorfor 600 meter?? Dette er interessant og skyldes, som mye annet historie og IKKE noedvendigvis logikk: Hele forstaaelsen av at Primaerfaktor ikke bare kan brukes til aa definere feks. hvor mange 2000 meter topper vi har i Norge, men at det er et SELVSTENDIG og ganske objektivt kriterium for aa rangere fjell, har (forelopig??) faatt sin storste oppslutning/utberedelse i USA. Der er det svaert mange flere som bruker primaerfaktor baserte lister for aa prioritere TURMAAL. Man definerte ganske snart at de aller mest betydningsfulle fjellene var saakalte "Ultra prominent mountains", med primaerfaktor over 5000 fot (1524m). Neste "klasse" som ble kalt "Major Mountains" fikk sin grense paa 2000 fot (609.6m). Endelig har vi en ganske utbredt oppfatning av hva som skal til for aa kalles "et selvstendig fjell" 300 fot (91.44m) (Blant annet brukt av Colorado Mountain Club for aa definere antall 14'ers, litt i anologi med vaare 2000 metere). Internasjonalt, i vaar metriske verden har derfor disse grensene blitt satt til 1500 meter (Ultra), 600 meter (Major) og 100 meter (selvstendig fjelltopp). Se ogsaa feks. http://www.peaklist.org/ for mer info. Selv amerikanere har naa stort sett godtatt de metriske definisjonene. Det altsaa omtrent 1500 fjell i verden med 1500 m primaerfaktor og omlag 600 fjell i Norge med 600 m primaerfaktor, tilfeldig, men ganske greitt aa huske.. Midt opp i dette maa en huske at det er TUREN og FRILUFTSLIVET som er det vesentlige, og at det heldigvis aldri vil vaere mulig aa karakterisere "kvalitet" med ett (eller noen faa) tall. "Lister" gir likevel et ekstra "push" for aa komme seg opp av godstolen og UT (for oss som ikke har hund..) Hilsen Petter

Det laveste punktet paa veien til et hoyere fjell enn Galdhopiggen ligger ost for kanalen mellom Ostersjoen og Nordishavet. Stedet er nord-vest for Poca og er 97 meter hoyt. Koordinatene er omtrent 62:18:15 nord og 37:46:37 oest. Dersom man fortsetter langs den hoyeste mulige vei kommer man hverken til Alpene eller til Kaukasus, men til et hoyt fjell i vest-kina, naer grensen til Kashakstan som heter Sauyr Zhotasy, dette fjellet 3840 meter hoyt og har en primaerfaktor paa 3252 meter. Hilsen Petter

Hei, Jeg har laget en data-fil (kmz fil) som kan brukes sammen med Google Earth. Den viser samtlige (omlag 600) fjelltopper i Norge med primærfaktor over 600 meter. Slik gjør du: 1) Gå til : http://www.ii.uib.no/~petter/mountains/Norway/norway_major.html 2) Last ned filen som det henvises til (midt på siden) "HERE" (høyreklikk denne) 3) Start opp Google Earth, dersom du ikke har denne applikasjonen, så må du laste den ned fra Google (søk etter "Google Earth"). 4) Klikk på "File" (oppe til venstre), deretter "open" og pek på filen du nettopp har lastet ned. 5) Zoom inn i Google Earth og kikk på navn og beliggenhet for fjell i Norge som kan bli fine turmål. Hilsen Petter ps: Det vil etterhvert komme lenker fra hvert fjell til litt mer fakta samt ruter, bilder og turbeskrivelser fra de toppene jeg har besøkt. Noe virker allerede, men her mangler det en god del. Finner du direkte feil eller store unøyaktigheter vil jeg gjerne høre om det. ds