jankj

Hæh? Så fort? Jeg går ut fra at du har praktisk (les: bitter) erfaring med dette? Jeg har aldri opplevd at mine NiMh batterier har vært tilnærmet tomme etter 2-4 ukers lagring. Jeg mener å ha lest at NiMh batterier mister om lag 10% av kapasiteten per måned (selvutladning), noe som stemmer bedre med mine erfaringer. Jeg bruker en blanding av biltema og energizer batterier, kapasitet 2500-2700 mAh. Men - det skal sies at jeg ikke har systematisk testet kuldeegenskapene til disse batteriene. Nå skal jo NiMh tåle klattlading ganske bra også. Med en smart lader er det er jo kjapt å sikre seg at lagrede batterier er fulladet før bruk. Kanskje det er grunnen til at jeg ikke har hatt problemer så langt... Takk for tipset!

Det er vel standard prosedyre å gå over utstyret med vinkelsliper før tur??? Det finnes helt sikkert lettere varianter enn en 15 mm Biltema fastnøkkel for å demontere brennerhodet på min primus Optimus mod. 00. Men jeg har kappet den ...

Enig, som rent nødutstyr bør du prioritere batterilevetid og lavest mulig brukerterskel. Dersom du er ørlite grann teknologifiksert, vil du nok synes kartvisning er gjevt. Det har også helt klart en nytteverdi. Men kartvisningen blir veldig begrenset i forhold til papirkart, der du ser både detaljer samtidig som du beholder oversikten. Selv har jeg en GPS med kartvisning, men uten kart. (Overtok GPS, og gadd ikke betale flåeripriser for topo-kartet). Jeg går aldri uten papirkart, og savner det ikke på GPSen. Til posisjonsbestemmelse bruker jeg den militære broren til UTM som heter MGRS. Dette ER UTM, men der de største siffrene er angitt med bokstavkode. Jeg taster kun inn to siffer for kilometerrute - de blå tallene på kartet - pluss hundremetring (valgfritt). Hundre meter tilsvarer om lag nøyaktigheten i avlesning av papirkart med kompasslinjal. Godt nok for de fleste formål, i hvert fall for meg... Og da har jeg kun 6 siffer å holde styr på. Viktige veipunkt, nødhytter etc. bør selvsagt legges inn på forhånd. Men det gjelder jo uansett.

Barnehagen til poden min steker epler på bål, men trass i knallharde forhør har han dessverre ikke villet avsløre om de steker eplene hele eller i skiver, innpakket i folie eller på spidd. Alle metodene burde forsåvidt funke ... Veldig godt med kanel og sukker ... Pannekakerøre-pulverpose blandes med vann og sveller i 5 min før steking. Enkelt og populært! Ellers alt av posesupper som poden liker. En av min gutts favorittmiddager hjemme er pasta - hvorfor ikke lage det på bål? Pasta koker på 10-12 min, kjøttdeig steker du på 5 min og så klasker du et glass Dolmio-saus over og lar det surre så lenge du gidder. Venter på en god anledning til å teste... Mine speider-pinnebrød ble aldri gode (rå inni, svidd utenpå), men jeg har lest om både pannebrød og kaker. Det tror jeg er lettere å få til. Det er også lov å jukse litt, og varme opp mat du har laget ferdig hjemme. Og ja, wok-pannen omtalt over er helt fantastisk

Hovedpoenget med vindsekk uansett type / merke er at man skaper sitt eget mikroklima. Luften som du varmer opp, blåser ikke bort. Selv om vindsekken har relativt dårlig isolasjonsevne (stort varmetap), vil det likevel være varmere inne i vindsekken enn utenfor. Og vindsekken dekker HELE kroppen, evt flere kropper. Her er resultatene fra en SINTEF-test som jerven gjengir på sine skrytesider (selvskryt skal man lytte til o.s.v.) https://jerven.secure.flexiweb.no/page/4440/ I en test hadde man -14 ute og +9 inne i fjellduken orginal. Eneste varmekilde var personen inni, med vanlig fjellutstyr. Ikke dermed sagt at man ikke fryser i en vindsekk/jerven duk, det er bare et spørsmål om å sitte i ro lenge nok... Edit: Blir så vindsekk varmere enn en ekstra jakke? Kommer an på jakken, hvor kaldt det er, hvor mye det blåser, hvem som har den på etc... I eksemplet over så måtte du spurt deg selv: Er jeg varmere UTEN jakke i vindstille +9, eller MED jakke i -14 ute ?

Jeg ville ikke nølt med å bruke jervenduken som vindsekk, også vinterstid. Plass til to gode venner (man trenger ikke sitte i tog i jerven orginal, på siden av hverandre går helt greit - men trangt er det jo). I mine øyne har jervenduken flere bruksområder enn en tradisjonell vindsekk, i tillegg til at jeg TROR den funker minst like bra som nødly. Men det finnes sikkert noen på forumet med praktisk erfaring fra både jerven og vindsekk...

Hei Runegutt, Hvorfor vil du ha en pakkramme?

Jeg er helt enig i at forsikringssummene kan være et nøkternt grunnlag for å sammenligne skadeomfanget til de ulike hendelsene. Det jeg reagerer på, er regnestykket "en femmer per innbygger", et tøvete regnestykke gir et tall som betyr null, niks og ingenting. Du har et poeng når det gjelder utvanning av "ekstrem"-begrepet. Det er selvsagt betydelig forskjell på skadeomfanget til orkan og storm. Men ett sted må terskelen for varsling om ligge. Nå er det en subjektiv vurdering (kriteriene og veiledningen finner du på met.no). Dette er kriterier basert på de forholdene der man _*begynner*_ å få såpass omfattende skader at beredskapsapparatet bør varsles særskilt. Forslaget ditt om gradering av ekstremværvarslene er for øvrig ingen dum ide. Met.no har for øvrig noe de kaller "obs-varsler", som er beregnet på mindre alvorlige værforhold. For eksempel vanskelige kjøreforhold. Det virkelige problemet med utvanning gjelder medias omtale av rufsevær. Alt skal krisemaksimeres. Sterk kuling blir til "orkan i kastene". (Middelvind på 18 m/s betyr oftest at du har vindkast på langt over 30 m/s). Hvis en journalist våger seg ut på en molo for å få fine bilder av søkkvåt reporter foran store bølger så må forholdene hauses opp til det mest ekstreme siden svartedauen. Ellers er det greit å minne om at hovedhensikten med ekstremvær er å varsle beredskapsorganer om at noe er i gjære, slik at de kan planlegge en respons. En skikkelig vinterstorm pleier innebære f.eks. noen avblåste tak og ødelagte kraftledninger. At det skjer hver vinter er vel ikke noe argument mot varsling slik at noen står klar til å rykke ut og ta tak i problemet?

Hensikten bak ekstremvær-varsler er å å alarmere beredskapsapparatet slik at man bedre kan håndtere skader underveis og etterpå - ikke å oppfylle bestemte statistiske kriterier. Dette er bitter lærdom fra nyttårsorkanen i 1992, som var bra varslet - men hva hjalp vel det, når ingen av de ansvarlige gadd se på værmeldingen? Dette er en tøvete måte å regne på. Om det hadde gått menneskeliv - f.eks. i forbindelse med taket som blåste av Gimle aldershjem - så ville det ikke synes på statistikken over dødeligheten blant Norges 4.7 millioner innbyggere. Ja. Såpass kraftig vind vinkelrett på kysten innebærer alltid stort skadepotensiale. Hvor sterk vinden må være varierer fra område til område. Sørlandet/Østlandet er mer utsatt enn f.eks. Sogn og Fjordane.

På min rygg klarer jeg fint å kombinere fjellpulken-seler med en 55 liters sekk (bergans alpin guide). Jeg har den gamle typen fjellpulken kryssreimer, uten polstring. Da har jeg ingen problem å feste på seg pulkdrag med kryssreimer, og feste hoftebeltet til sekken oppå slik at D-ring festene til pulken akkurat går klar. God komfort på både bæring og pulktrekking. Tviler på at dette er en universell løsning. Det er alt for mange ryggvarianter og sekker ute og går... Jankj

Hei, jeg har to småtasser (0.5 og 3 år) som jeg håper blir like turglade som deg når de blir større. Dessverre strekker ikke tida til å få gjort de turene jeg ønsker, med eller uten overnatting.... Jeg håper mine to gir meg samme problem som deg en dag... Mine tips: 1) Jeg mener -10 er for høyt. -15 er mer passelig. Som en annen var innenfor, -5 til -10 er et NYDELIG temperaturintervall å ferdes ute i. Hvis det først skal være en grense, vil jeg personlig synes rundt -15 er en bedre grense. Fint da og, men kravene til påkledning, sovepose m.m. blir plutselig et hakk kvassere. 2) Du kan dokumentere at ferdigheter og utstyr holder mål ved å overnatte i hagen eller lignende. Da kan hu mor sjekke at du har det tørt, varmt og koselig så ofte som hun orker. Etterpå er det vanskelig å si at "dette er for kaldt". Sikkert greit for din egen del og, hagen er en bra plass å finne ut at soveposen m.m. ikke var så varm som du trodde. 3) Litt lokalmeteorologi er kjekt å kunne når det er så kaldt. I kaldt, stille og klart vintervær er det STORE lokale forskjeller. Kaldlufta siger ned i alle søkk og groper i terrenget. Greit å vite både når du velger leirplass og når du argumenterer med opphavet. 4) Foreldrenes grenser kan være irriterende - men RESPEKTER de grensene som er satt. Gjør du med fullt overlegg noe du ikke har lov til, vil det være svært vanskelig å få medhold senere på oppheving av forbud.

Hei Rune, Som ihuga parafinist-nostalgiker betrakter jeg min 00-modell som idiotsikker, men den kan så klart være farlig i uøvde hender. I tillegg er den ikke i salg lenger (min ble kjøpt i 1995...) Hvordan vil du sammenligne denne med de andre systemene her? Jankj

På tur SAMMEN MED ANDRE er det etisk riktig å ta HENSYN til de andre i gruppen, SPESIELT deres svakheter. Driter man i å ta slike hensyn - så oppfører man seg som de cowboyene som ble omtalt over. Å ta hensyn til sine turkamerater er alminnelig folkeskikk, og har ingenting med samfunnets fordømming av utvalgte risikoaktiviteter, femininisering av samfunnet eller mange andre ting som du ramser opp. For øvrig er vi enige på et punkt som nok er ganske viktig for deg: Jeg synes du og alle andre adrealinjunkies har full rett til å definere eget risikonivå og hvilke aktiviteter dere ønsker å utføre. Selv er jeg en pyse når det kommer til skumle, bratte ting. Jeg liker likevel å stå ski, klatre etc, og utfordre MINE EGNE grenser og ferdigheter. Da definerer jeg mitt eget risikonivå. Hvorfor skal jeg da forby deg å utfordre DINE grenser for mot og kløkt? Det kunne da aldri falle meg inn!

Tviler ikke. Jeg respekterer deres valg, og ønsker dem god tur. På egenhånd må de gjerne søke utfordringer som andre oppfatter som hårreisende farlige, uten sikringsmidler og så videre. Men det er en stor forskjell på å søke sitt eget adrealinkick - og PRESSE ANDRE til å gjøre det samme. Man må ha respekt for andres (manglende) ferdigheter og risikovurdering. Hvis du er kjempeflink, bør du ikke presse andre - mindre flinke - til å gjøre de samme (usikrede) stuntene som deg. Som del av en gruppe på tur må man ta sin del av ansvaret for gruppens kollektive sikkerhet, og hvis man er adrealinjunkie med gode ferdigheter så betyr det at man må legge noen bånd på seg når man ferdes med "klønete feiginger". Noen cowboyer har enten ikke skjønt dette, eller de driter i det fordi de får et kick ut av å sole seg i glansen fra de andres beundring/skrekk.

Det med eksakt 7x lengre batterilevetid må vel sikkert tas med vanlige antall klyper salt... Men det er vel ingen tvil om at de varer mye lengre enn alikalske. I tillegg tåler litium-batterier kulde mye bedre. Men de er langt dyrere! Selv synes jeg bruk-og-kast batterier er noe dritt! Det blir fort til at du kaster batteriene før de er ca halvtomme. Du gidder liksom ikke legge ut på tur når du ikke vet om batteriet er halvtomt eller nesten tomt. Dermed setter du i nytt batteri for hver gang du drar ut på tur. Med litium batterier ville jeg bare ha kastet langt dyrere batterier... Har du overveid oppladbare? En gjeng med NiMH batterier og en intelligent lader (lader hvert batteri individuelt til det er fullt, tar ca. en time) koster tilsammen litt over 300 kr. Varer lengre enn alikalske batterier, tåler kulde brukbart (kanskje litt bedre enn alikalske?). Ulempen er at NiMH mister ca. 10% av energien per måned ved lagring, så de må lades opp etter lengre tids lagring. Til gjengjeld tåler de klattlading bra. Med såpass kjapp lading er det minimalt med pes å alltid ha fullt batteri når du drar ut. Litium kan til gjengjeld vare glupt som et ekstra "nødbatteri" som ligger uåpnet i sekken.

Jeg tviler ikke på at du hadde det godt og varmt, sov som en stein og våknet uthvilt og klar for en ny dag. Legge seg oppå en haug av klær, sier du? Hvis underlaget ikke holder mål, forsvinner mye varme der. Soveposen klemmes flat under kroppen, uansett hvor god den er. Legge seg på en haug av klær er sannsynligvis veldig, veldig lurt hvis man ikke har et svært godt underlag (helst to underlag om vinteren). Å prioritere forbedring av underlaget betyr at du forbedrer isolasjonen drastisk der soveposen ikke virker (klemt flat mot underlaget), men stoler på at posen er varm nok på oversiden. I ditt eksempel var det helt klart en veldig riktig og god vurdering! Litt fysikk: Stillestående luft (fanget i klær eller sovepose) er en veldig god isolator. Å kle på seg mer tøy reduserer varmetapet til omgivelsene. Flere lag = tykkere = bedre isolering. Dette gjelder både i og utenfor soveposen. Men det er mer enn mengden klær i soveposen som avgjør om komforten er på topp. For eksempel er det dumt å være klam og fuktig (dårlig komfort i seg selv, og gir i tillegg økt varmetap/dårligere isolasjon). Underlaget må holde mål (kjempeviktig!). Å kle på seg for mye er er en dårlig ide, da er man for varm første del av natten, og man svetter og blir fuktig. I siste del av natten er varmeproduksjonen lavere (middagen fordøyd) og temperaturen lavest. Da kan fuktige klær gi dårlig komfort. Et enkelt eksperiment: Legg deg ut med GODE underlag i sovepose og bokser, i stadig lavere temperaturer. Før eller senere vil du oppleve at soveposen ikke klarer å holde deg varm. DA kan du ta på ulltrøya di, og filosofere litt over "lite klær er varmere"-teorien.

I tillegg blir lange ski mer stabile/retningsstabile, men også "tregere" å svinge med. Omvendt vil kortere ski være mer "spretne" og lekne. Dvs at man kan svinge krappere enn med lange ski. I tillegg til lengde er det mange andre egenskaper som er viktige, f.eks. bredde, stivhet i lengde og bredde (vridningsstivhet), .... Hvis du er usikker, så kan et tips være å låne eller leie utstyr i en bakke. Da kan du prøve korte, lange, tynne, brede, gode og dårlige ski. Du får dermed et helt annet grunnlag å treffe valget på. Blondine eller ikke - det finnes ellers ingen dumme spørsmål, men til gjengjeld finnes det svært mange dumme svar... Bare SPØR, og bruk det vettet du har til å skille mellom gode og og dårlige svar.

Som andre har påpekt, vil det komme ut på ett om klærne eller soveposen isolerer, men flere klær må nødvendigvis bli varmere enn færre klær. Derimot er det trolig en dårlig ide med våte klær i posen. Vindtette skallplagg tror jeg heller ikke er lurt (puster dårligere, blir klammere). For mange plagg (for varmt) er heller ingen god ide, da svetter man og det blir klamt og fuktig. Senere på natten, når middagen er fordøyd, varmeproduksjonen redusert og temperaturen lavere, kan det straffe seg. Jeg tror man blander sammen komfort med varmeisolasjon. For mye klær kan sikkert gi dårlig komfort, og f.eks. bli klamt og kjipt. Min teori: Dårlig komfort = dårlig søvn. Dårlig søvn = man fryser lettere. Med sunt vett og litt prøving og feiling finner du kjapt ut hva som er passelig med klær - for deg. (Noen fryser lettere enn andre.) Det virker som om du har en sunn innstilling til å ta til deg erfaring, så da er det bare å gi gass. Ikke jeg heller. Men det kan ha med komfort og svetteproduksjon å gjøre.

GPS til turbruk bør være et kompromiss mellom din egen interesse for teknologi, lengst mulig batterilevetid og minst mulig størrelse ... I den mest nøkterne enden av skalaen har garmin en meget enkel og billig modell (husker ikke betegnelsen!) uten fargeskjerm, men med lang batterilevetid på AA batterier. (Disse er enkle å skifte underveis). Sikkerhetsmessig er dette et MEGET godt valg, men denne modellen er for kjip og kjedelig for mange. Kartvisning på fargeskjerm? Spiser opp batteriet fortere, og du har jo uansett alltid med papirkart likevel? Topografikart på GPS? Fargeskjerm? Tilkoblingsmuligheter med blåtann? Elektronisk kompass? Sjøkart, veikart og topografikart på samme modell? Kompabilitet med fremtidige modeller og kart? Vær så god, det er mye kjekt å velge i... Disse funksjonene gir en GPS som er langt morsommere i bruk, men som sikkerhetsmessig er dårligere enn den nøkterne "grunnmodellen", først og fremst p.g.a. dårligere batterilevetid (og gjerne spesialbatteri som ikke kan byttes, men må lades).

Hva er "drikkesystem"? Trenger du det? Sparer du vekt på å bruke f.eks. en vanlig Imsdal-flaske? Gramjegere vil avskrive kniven som fullstendig overvflødig, du har jo knivblad på multiverktøyet... Men en tollekniv er liksom en ganske god friluftslivtradisjon, da... Jeg har for øvrig aldri kokt noe særlig med gass, men jeg stusser på at september blir avskrevet som gassfri måned pga kulde. Jeg trodde det skulle adskillige flere kalde blå til før gassboksene sluttet å funke. Eller bør man kutte ut gass fullstendig når det kryper under 0 grader? Mulig dette også varierer med gasskvalitet (propan, butan, hva vet jeg...)

Neppe å anbefale... Nei, det gjør de IKKE! Stabiliteten er ørlitegranne bedre med meiene på enn uten. Spør du meg, er det en svært liten forbedring av en allerede ganske stabil pulk. Derimot har jeg inntrykk av at meiene gir mer motstand i løssnø.... Men mor føler at sikkerheten er bedre med dem på, så da så.... Bruker man hue og vett, skal det ganske mye til før fjellpulken velter, med eller uten bøyler. Krappe, agressive telemark-hoppsvinger anbefales IKKE (jeg har prøvd... Derimot har fjellpulken en svært solid veltebøyle integrert i vindskjermen. Metallbøylen nederst på vindskjermen er den mest solide delen på hele pulken. Ved velt klapper vindskjermen sammen og beskytter barnet. Dette fungerer SVÆRT bra.

Nei. Kurven viser at temperaturene rundt år 1000 var ganske nærme middeltemperaturen 1960-1990 (som er 0-linjen). I dag ligger vi et stykke over dette igjen. For perioden år 800-1100 finner du nok et par "spisser" med temperaturer høyere enn 1960-90 middelet, men det er samtidig enda flere "spisser" andre veien. Det "glidende middelet" (blå kurve) tangerer 1960-90 verdien omkring år 1000.

Nei, det gjør han IKKE!!! 2007 er året ordskiftet rundt klimaspørsmål skiftet fra er klimaendringer menneskeskapte? til Hva er konsekvensene? Og hva skal vi gjøre med det? Enkelte her på FF henger med andre ord litt etter.... Men for all del: Det er sunt med skepsis til autoriteter, og det står enhver fritt å lansere alternative teorier. Bare ikke vent at jeg skal ta alt maya-tullet alvorlig. Og bare så det er sagt: Ingenting er perfekt, heller ikke FNs klimapanel eller de modellene og målingene de baserer seg på. Men det er det beste vi har. Og de blir kontinuerlig forbedret gjennom en åpen, kritisk gjennomgang i fagfelle-tidsskrifter, i motsetning til alskens alternative teorier fra nettet.

Da burde ikke alderen på GPS være til hinder. Men - jeg ser at explorist-210 ikke har eksternt minnekort. Kontakt forhandler (evt. spør bruker med navn "Fra Tromsø" på forum gps.no) om hvordan du går frem for å laste inn topo-kart på denne modellen.

Sjekk ut forum-sidene på gps.no Og alle kule forum har en søkefunksjon: http://gps.no/mbbs2/search/query.asp?action=search&searchforumid=all&keywords=mac&author=&days=