jankj

Det er et par nyanser jeg savner i analysen din, Essem. Markedskreftene er en fantastisk mekanisme til å regulere tilbud og pris, strømlinjeforme produksjon og lignende. Men ideen om det frie markedet er bygget på noen forutsetninger (bl.a. om opplyste, rasjonelle individer som tar bevisste valg blant likeverdige tilbydere av produkter og tjenester). Disse forutsetningene er rett og slett ikke alltid til stede. Markedet trenger rammer, reguleringer og lover for å fungere - uten dette degenerer markedet til et røversamfunn. Det er en grunn til at det frie markedets høyborg (USA) har verdens strengeste lover mot kartellvirksomhet. Dette stammer fra erfaringene fra Rockefellers tid, da karteller med tilnærmet ubegrensede ressurser brukte all verdens ufine metoder for å sikre sine markedsmonopoler. Etterspørsel uten kjøpekraft blir ikke fanget opp av markedskreftene. Ett eksempel kan for eksempel være billig aidsmedisin til utviklingsland.

Hvem og hva er en klimahysteriker? Er for eksempel jeg en klimahysteriker i dine øyne? Kan du nevne noen andre klimahysterikere? Hvilken relevans har hysterikeres eventuelle troverdighet for denne debatten?

Du trenger ikke kontakte noen spåmenn for å få en god forklaring på det. Global oppvarming betyr ikke at vi ikke vil få kalde vintere i blant. Global oppvarming eliminerer ikke naturlige variasjoner. Dette står også i artikkelen du linker til - men du må lese litt lenger ned enn bare overskriften og de tre øverste linjene.

Hvilke(n) kniv har du nå? Hvilke(n) er det du faktisk bruker? Hva er du fornøyd med? Hva skulle du gjerne sett var bedre? Skal du virkelig investere i en god kvalitetskniv ville jeg tatt meg god tid... bruk en mora i mellomtiden Er du helt fullstendig i beit så er det ingenting som slår pris/kvalitetsforholdet til gode gamle mora. Et sted mellom 50 og 150 kroner finner du den varianten du liker best (ulike håndtak, slirer, litt ulike ståltyper), selges over alt der de selger byggevarer og verktøy. Den kan du bruke mens du funderer på hva den optimale kniven din skal være. Hverken knivene eller slirene er vakre, men dette funker for en billig penge.

Nå er min bruk sikkert litt mer komfortpreget enn mange andres, men jeg har problemer med å se at pakksekken er en god løsning på noe som helst - i hvert fall til den prisen. Hvis du trenger transportkolli til frakt i bil, fly og lagring så er det MYE bedre å splitte kanoen i 2 (evt. flere) kolli. Ett kolli på størrelse med Bergans pakksekk er alt for digert. I familien er det kun jeg som gidder flytte på det (kona er sterk nok til å løfte 25 kg, men har ikke teknikk og selvtillit til å prøve seg på et slikt monster), det passer dårlig i bagasjerom og beistet gir damene i innsjekkingsskranken hjerteattakk. Jeg har sydd meg en lang, pølselignende bag til langsgående stag pluss underlagsmatte og en firkantet bag (50*100*17 cm) til tversgående spant, seter og smådeler. MYE greiere... Hvis jeg skulle båret kanoen demontert i terrenget ville jeg brukt eksisterende ryggsekker. Den tyngste enkeltdelen er duken - den pakkes flatt og legges inntil ryggen for god vektfordeling. Langsgående stag samles til en bunt og underlagsmatten surres rundt dem. Med litt kreativitet med pakkreimer etc. skal det ikke være noen sak å feste dette kolliet samt tverrgående spant fordelt på to ryggsekker. De minste aluminimsbitene, setene etc kan enten gå oppi sekken eller for eksempel i et handlenett av den solide, gjenbrukbare typen som også surres til en sekk. Men som regel gidder man ikke demontere kanoen for bæring.... Det eneste bruksområdet jeg kan se for Bergans kanopakksekk er hvis man på død og liv MÅ ha hele kanoen pakket oppi ETT separat, dedikert kolli som det er mulig å bære på ryggen. Jeg har kanskje dårlig fantasi som ikke skjønner hvorfor dette er så viktig, eller hvorfor man ikke kan klare dette med eksisterende eller billige brukte sekker. De 1500 kronene ville jeg heller brukt på andre ting.

Sykkelvogn er gode saker som også bør brukes i hverdagen (levering i barnehage, handling etc). Anbefales! Men - dere trenger kanskje ikke to vogner??? To i vogna og en på et barnesete til sykkel burde gå greit, for eksempel dette: http://tinyurl.com/ctccdy til 300 kroner (tilbud G-sport), samt 200 for et ekstra feste. Da er det teknisk mulig å få med seg alle 3 ungene med EN voksensykkel. Men vet ikke hva dere skal gjøre med hunden... springe i band på siden? Sitte oppi vogna sammen med ungene? Kano og unger er utrolig gøy Kano og spedbarnsbehov som amming og soving kan være helt greit eller uhyre krevende, alt etter som. Med 3 stykk under 3 år ville jeg ikke dratt noe sted, bare lekt meg i vannkanten like ved alle bekvemmeligheter som f.eks. barnevogn. Mer enn nok moro det, og ikke noe stress. Vi hadde en ettåring og en fireåring med oss på Telemarkskanalen, men da var vi flere (6 voksne, 6 barn) og det gjør hele turen veldig mye enklere. Og vi padlet IKKE kanalen på langs. Basecamp på campingplass med lavvo og all verdens komfort....

Små unger = lavt ambisjonsnivå og korte turer. Legg heller vekt på å kose seg ved turmålet enn at turen består i å gå dit. Turen trenger hverken være lang eller vare lenge for å være god! "Snart 3" betyr vel at sistemann ligger i magen foreløbig - gratulerer Med nyfødte vil nok de fleste foretrekke turer der man kan trille vogn. Selv med denne begrensningen er det MASSE muligheter. For eksempel er det masse skogsbilveier rundt forbi. Jo større minstemann er, jo enklere er transporten, men så lenge de sover på dagtid må man ta hensyn til det. Konvensjonen tilsier at soving = vogn eller pulk, men det er masse unger som har fått formiddagsduppen sin i bæremeis. Dra på tur med andre barnefamilier! Ofte er det lettere med 2 eller 3 familier sammen enn hver for seg: Ungene leker sammen, og de voksne trør til og hjelper hverandre med de utfordringene som oppstår underveis. Målet for turen kan / bør være en plass hvor det er fint å leke og spise maten sin. En bekk eller et vann er alltid populært, men ungene finner seg stort sett alltid noe å leke med, klatre i o.l. En lekespade til hvert barn kan være lurt å ha i bakhånd. Spis alltid mat ute. Matpakken smaker alltid bra på tur, men man får mye igjen for å legge inn litt ekstra. Mat på bål er alltid en slager, men tenk dere om før dere lager et nytt illsted midt i et populært område. Primus, stormkjøkken eller termos gir varm mat uten å sette spor. Ikke vær redd for å bruke populære turområder - de er ofte SVÆRT godt egnet for nettopp denne typen turer, og det er ikke uten grunn at populære turområder er blitt populære. Ofte treffer dere andre familier på tur nettopp her. Og det er lettere å dra med seg andre barnefamilier når turmålet er kjent og lettvint tilgjengelig.

Jeg er godt fornøyd med denne: Iaudio G3-1024SW 1gb http://www.amazon.com/gp/product/B0006U3A1U/ Ett AA batteri varer i 50 timer med god lydkvalitet. Men denne spilleren er ikke lenger tilgjengelig... Nyere spillere har degenerert med flere unyttige funksjoner som forkorter batterilevetiden (fargeskjerm, touch-screen, multi-media m.m.) uten å gi bedre lydkvalitet. Sikkert greit for dem med TV abstinenser å kunne titte på en ørliten skjerm - jeg vil spille musikk! Kunne ønske meg min spiller med 30 gb lagringskapasitet... aller helst utskiftbart minnekort. Har du vurdert å bruke telefonen til å spille musikk? Da blir det en dings mindre å drasse på. Ulempen er at batterikapasiteten må overvåkes litt mer nøye. Kjipt å ikke få ringt heim om trøbbel eller forsinkelse fordi man har sløst bort mobilbatteri på musikkspilling.

Og et liggeunderlag...

Vi bruker voksipose i pulken. Den er nok mer robust mot fukt enn soveposer flest pga materialet (ull) og fordi den er rimelig tykk og god. Har aldri opplevd at den har blitt annet enn litt fuktig i fotenden, selv i regnvær og søkkblaut snø. Ungene har alltid vært tørre og varme. Ellers kan det nok være en ide å fylle etellerannet helt framme i pulken. Målet er å unngå at yttertrekket danner en grop som samler snø. Denne snøen smelter og gir våt sovepose... Helt framme stuer du det proppfullt så yttertrekket står opp som en topp. Dermed detter snøen av pulken i stedet for oppi. Vet ikke hva fjellpulken impregnerer med, men min 15 år gamle modell er i hvert fall heftig vannavvisende. Du kan ha en ganske god dam nedi "gropen" foran på pulken, og det tar likevel ganske lang tid før det trekker gjennom. Men vanntett blir det aldri uten å bruke et 100% tett materiale. Spør du meg, kunne de godt forsterket 50 cm helt foran med etellerannet gummistoff.

Nei, nei, nei... sorry, burde ikke trukket frem "M"-ordet. Ikke min jobb... men jeg roper gjerne "Troll" når jeg ser et. Stor underholdning? Ja Gud gjenoppstanden? Høyst sannsynlig, men så har han da også bare vært virituelt skinndød. Mener folk virkelig i fullt alvor alt som skrives her? Tviler jeg på. On topic: Jeg mener at de fisefine, bortskjemte gatebarna bør la være å plage himkokdrikkende scooterkjørere og overvektige sauebønder med sin snørrhovne fremtreden i form av friluftsrelaterte selvrealiseringsprosjekt. Dagens Næringsliv har den senere tid flere utmerkede oppslag om hvor man bør gå og hvilke aktiviteter som bør bedrives der for å følge de siste trender i godt selskap med likesinnede. Dermed slipper man kulturkollisjoner, og kontakten med folk med ikke-trendy fritidsinteresser kan innskrenkes til et minimum.

Et annet ord for dette er trolling... Men for all del, denne tråden er hittil ganske morsom. Jeg skal ikke leke moderator - andre gode folk tar seg av det.

Legg deg på skrå, så får du NESTEN plass! Pytagoras kan fortelle deg at du får inn et kosteskaft på 198 cm om du legger det på skrå i fjellduken (ok, trekk fra et par cm for innvendig glidelås m.m.). Menneskekroppen, derimot... er tykkere, men kan bøyes. Jeg er 1.77 og duken er forholdsvis stram over panne og tær om jeg legger meg strak på rygg. Legger jeg meg på siden er det rikelig med plass (fordi jeg da naturlig bøyer hofter og knær). Dette er utestet fra min side, men hvis man trives med å ligge på siden eller er ikke så veldig lang vil det ukomfortable nok helst være om kondensen blir plagsom og om det eventuelt er for varmt eller for kaldt ... samt at regn som trekker inn gjennom glidelåsen og maljehull sikkert også er litt irriterende.

Alt er mulig. Om det er særlig komfortabelt er en annen historie... PRØV, fortrinnsvis i hagen. Ha gjerne mere varmt tøy tilgjengelig, så er det lett å justere hvis det blir kjølig. Blir trolig en del kondens, med mindre duken spennes ut som en presenning. (Men til det bruk er den akkurat litt for liten, hvis været ikke er svært bra da). Du dør neppe uten sovepose i mai/juni. Liggeunderlag er viktigere enn sovepose, etter min mening, og bør alltid være med. Om du har det komfortabelt er en helt annen sak... En fin, varm sommerkveld ser jeg ingen problemer med fjellduk uten sovepose, men du vil nok ha litt klamme klær om morgenen pga kondens. En kjølig vårnatt kan nok bli litt vel kald, men det avhenger jo og av hvor mye klær du putter på deg. Jeg håper du skriver litt om erfaringene dine her på fjellforum

Trender svinger, dermed vil de fleste av de tingene, aktivitetene og klesplaggene jeg har før eller senere være trendy - i hvert fall en stund.... Må nok bare akseptere at man fra tid til annen er trendy... heldigvis skjer det ikke så ofte

Jeg kjenner ikke dette systemet, har ikke merida sykkel og forsåvidt ikke demper - men: Ut fra beskrivelsen din høres det ut som om vaieren mellom styre og demper trenger smøring. Det er ingen problem å stramme en vaier som går littegrann tregt (lockout-bryter skrus PÅ), men når du slakker den (lockout hendel skrus av) går vaieren ikke tilbake igjen - det går akkurat litt for tregt gjennom strømpen i forhold til den kraften som drar i vaieren. Dermed må du ned på demperen og tilføre mere "returkraft" med fingrene. Smør vaier, smør vaier, smør vaier .... Men dette har du selvsagt prøvd for lenge siden...

For det første: Glem alle halogen/LED kombinasjonslykter. De hadde sin misjon før kraftige LED ble tilgjengelige. En hvilken som helst moderne, kraftig LED lykt blåser den petlz myo halogenlykta du nevner totalt av banen, både i lysstyrke og ikke minst i batterilevetid. (Hvis du insisterer, selges det fremdeles halogenløsninger som duger til trening, orienteringsløp, skikjøring og sånn, for eksempel silva 478/480, men hvorfor gidde? Totalt ubrukelig til alt annet enn treningsturer du vet varer akkurat litt kortere enn batterilevetiden... At du også trenger en egen ryggsekk (vest) til å bære batteriet sier jo sitt... ) Men lys er sterkt vanedannende; har du først vent deg til ett lysnivå blir alt mindre for svakt... Derfor har du venner som påstår at noe mindre enn lykt XYZ til 8.000 kroner er totalt mislykket. Petzl halogen var gode greier 15 år siden, for å si det sånn... Dessverre er det ikke lett å finne nøktern info om hodelykter. Jeg er selv på leting etter en hodelykt som ikke koster skjorta og lyser sånn cirka like kraftig som lommelykta mi (fenix l2d) på maks, det holder til min skikjøring i hvert fall. Har ikke giddet bruke så veldig mye tid på det, men det irriterer meg at det skal være så vanskelig å finne nøktern info som gjør det mulig å sammenligne de ulike produsentene. De er også ørlite grann treige med å ta i bruk seneste LED teknologi (som er mer effektiv, d.v.s. gir kraftigere lys og/eller mindre strømforbruk). Tror både silva L1 og L2 duger ganske bra, de. Lånte en L-etellerannet (L1, L2 eller L3) i påska for å tusle hjem gjennom heia og den dugde greit nok til langsom, kupert nedkjøring, vil jeg påstå. Denne lykta vil trolig være grei nok for mine behov. Om den duger i racerfart på trikkeskinner aner jeg ikke, men jeg har problemer med å skjønne hvorfor den evt ikke skulle duge.... Led lenser er sikkert en knallbra lykt og de som bruker den er åpenbart fornøyd. Jeg kunne ønske meg noe tilsvarende som gikk på AA, ikke AAA batterier og ikke jugde på seg totalt urealistiske kapasiteter. Den levetiden og lysstyrken som det reklameres for er fysisk umulig på 3*AAA batterier ... (Hint: Ett eneste AA batteri inneholder sånn cirka nesten like mye energi som tre AAA batterier). Men ikke la reklamen forsure livet, det viktigste er om det virker til ditt formål, noe flere her påstår det gjør. Princeton tech har også noen kjekke lykter som får mye skryt. De siste fra petzl er også ganske kraftige. Mye bra å velge i, men frustrerende vrient å finne god informasjon. Lykke til

Du er selvsagt klar over at høydemåler må være kalibrert mot lufttrykket for å være nøyaktig? (For eksempel ved at du stiller den inn hver gang du er på en kjent høyde). En variasjon på 1 hPa (eller millibar, om du sjekker gamle barometre - hPa og mb er like store) tilsvarer 8 meters endring i høyde. Skal du være pinlig nøyaktig kan du sjekke dette mot værobservasjoner etter at turen er over, eller ringe noen som følger med på et barometer. Eller du kan få en pekepinn på hvordan det vil svinge opp og ned ved å se på "time for time" varselet fra yr.no.

Bøyle??? På det største tverrspannet? Ah... nå ser jeg av denne monteringsanvisningen http://bergans.no/sider/ally_katalog_web.pdf at 16.5 DR er endret siden jeg kjøpte den. På min var de 8 spantene parvis symmetriske. Spant nummer 3 og 6 (de nest største) hadde en tverrpinne øverst. Spant nummer 4 og 5 hadde ingen tverrpinne og var like store. Ut fra tegningen ser det ut som om spant 5 nå er større enn alle de andre, altså at tverrspantene ikke lenger er parvis like. Mystisk - jeg trodde skrogformen var uforandret på 16.5 DR. Jeg ser at Bergans i samme veiledning anbefaler å begynne med det nest største spantet. På min kano er det spant 3 eller 6 (like). På din skulle det da være spant 4 (uten tverrpinne) hvis jeg tolker tegningen riktig .... Beklager, men din nye 16.5 DR har jeg aldri tatt i. Ring Bergans og spør, skriv svaret her. De er svært hyggelige å snakke med

Hele grunnen til at vi har skitupper er for å få et forvarsel om terrenget lenger fram ved nedkjøring i ekstremt dårlig sikt. En slags glidende form for blindestokk-radar på føttene, gjerne kombinert med telemarksstil for å takle ubalanse fremover/bakover best mulig.

Sjekket du datostemplene ... Forrige innlegg er godt over ett år gammelt. Noen tråder kan man godt la ligge begravet i fred. Uten annet grunnlag enn magefølelse tviler jeg på at dette er flertallets syn. Derimot kan jeg opplyse om at brukeren "Tom" er utestengt fra Fjellforum på grunn av brudd på forumets regler for skikk og bruk (nettikette). For øvrig er det vel slik at et tverrsnitt av befolkningens meninger vil være representert i de fleste forum over en viss størrelse. Som alltid er det de som bråker mest med de mest ekstreme meningene som får mest oppmerksomhet. Mer moderate stemmer drukner fort i alt spetakkelet.

Det hjelper VELDIG å være to, spesielt med det første tverrspantet. At jeg klarer det alene skyldes nok at duken har strukket seg en del opp gjennom diverse turer. Ellers går jeg ut fra at du har en gummiklubbe eller lignende? Det er en god grunn til at klubbe følger med kanoen. . . Prøvde å dunke spant på plass med ei morken trerot , det ble bare plunder, flis og griseri (men det gikk det og). Først: Sjekk at ingen av låseklemmene er i veien - d.v.s. flytt de slik at spantet kan skli på plass uten å krangle med låseklemmene. (Eller kutt dem bort og bruk elektrikerstrips - låseklemmene ryker snart likevel). Første spantet - som er nummer tre fra enden og har en tverrstang midt på: I hver ende av spantet er det en klemme som skal sitte på relingen på hver side. Tre spantet nesten på plass (litt på skrå både i høyde og bredde). Lirk det slik at det er på skrå i høyde, men NESTEN på tvers i bredde. Sett den ene klemmen på plass - og få medhjelper til å holde det der. Hvis den andre klemmen nå er 5 cm fra sin posisjon og spantet står på skrå i høyderetning så er det bare å begynne å lirke. Spantet skal nå være littegrann i spenn mellom bunn og det klemfestet du har satt på plass. Lirk/dunk spantet slik at det andre klemfestet også kommer på plass. Nå dobbeltsjekker du at bunnduken ikke har flyttet seg, og så er det bare å begynne å dunke! Det er viktig at medhjelperen aldri slipper det første klemfestet i denne prosessen. Han kan gjerne gjøre andre ting og, bare han ikke slipper klemfestet! Andre spantet er identisk med det første, men det går en god del lettere. Derifra er det bortimot plankekjøring.

Har aldri prøvd white sprit, men det går i grunnen utrolig små mengder skirens, så jeg ser i grunnen ikke noe poeng i å spare akkurat de få kronene. (Mulig jeg renser skiene altfor sjelden. ...)

Vet ikke helt hva som skal til for å kvalifisere som NATO standard, men det er i hvert fall brukt i NATO. UTM varianten MGRS er et militært NATO påfunn. Du oppgir 10-kilometer, 1-kilometer og som regel hundremeter, d.v.s. 3 siffer for øst- og nordkoordinat. Du må altså holde styr på 6 siffer, en klar forenkling i forhold til fulle UTM koordinater. Det geniale er at 10- og 1- kilometer sifferet står med blå skrift på det blå rutenettet på M711 kartet... hundremeteren kan man ta på øyemål innenfor kilometerruta, eller med kompasslinjalen. 100-kilometer sifferet og over er gitt ved en bokstavkode som dekker en 100-kilometer rute. Typisk gjelder samme bokstavkode for et helt kartblad i M711 serien. Som regel vet både du og de der hjemme sånn noenlunde hvilket kartblad vi snakker om. 10-metring og 1-metring sifferet er som regel bare bryderi til vanlig turbruk-navigering, men kan inkluderes hvis vi ønsker det. Med MGRS er det helt nødvendig å huske på rekkefølgen øst koordinat - nord koordinat. Det finnes masse mer eller mindre ufine "inn huset, opp skjørtet" huskeregler som kan hjelpe deg. Klarer du det er det bare 6 siffer du skal holde styr på....

Tipper det heller er plastduken som blir permanent deformert hvis den strekkes når den er varm. Har hørt et par som kommenterer at skjev førstegangsmontering gir permanent skjev kano. Jeg kan ikke så mye om materialteknologi, men det overrasker meg ikke dersom problemet med deformering er mer markant når det er varmt. Mange gummiaktige stoffer som lar seg forme permanent når de varmes littegrann...