jankj

Støtter det som står skrevet over. Jeg bruker Vibram FF for moro skyld på små løpeturer i skauen. Kjempegøy! Men det tar TID å bli sterk nok i sener, muskler og ledd, så tidlig i sesongen er løpeturene er korte (maks en halvtime) og ikke for ofte (maks 1-2 ganger i uka). Og VFF er for klamme til å ha på lengre enn et par timer i strekk - for meg i hvert fall.

Dette med behandling av vann mot ulike typer smitte er rimelig godt diskutert på utenlandske fora og nettsteder. Søk, og du skal finne. Med vanlig nettvett og filtre mot selverklærte eksperter så er det mye god info å finne. I Norge så bekymrer jeg meg ikke så veldig mye om smittefare fra "gode" vannkilder, men jeg har lagt inn et par ekstra sperrer i år. Jeg har derfor ikke giddet lære meg f.eks. klorbehandling av vann, doser og sånn - men av nysgjerrighet har jeg smugtittet litt på hvordan de gjør det andre steder. Folk drikker vann på tur i utlandet og. ... En av de tingene jeg har snappet opp er at behandling av vann med kjemikalier - inkludert klor - avhenger av temperatur, hvor mye og hvor store partikler det er i vannet og hvor lang tid kjemikaliene har til å gjøre jobben sin. Partikler (humus, silt) gir "gjemmesteder" for smittestoffer. De dør til slutt, men det tar lengre tid og kan kreve høyere doser. Lavere temperatur gjør at det tar lengre tid før kjemikaliene får kverket alle basseluskenen, hvilket betyr lengre tid og/eller høyere doser. Rent klor skal være helt uproblematisk å behandle vann med. Riktig dosert skal det heller ikke bli så altfor ille usmak på vannet. I USA selges klor som blekemiddel i pulverform, ypperlig til vannbehandling. Å finne tilsvarende produkt her og om noen vaskemidler kan brukes i sin orginale form - vel, det har jeg ikke giddet å undersøke.

På min bil kan jeg ikke flytte lastebøylene - de står der de står Jeg foretrekker å sikre frontenden med hanefot (ett tau på skrå til hver side av bilen). For min bil er det greieste å åpne panseret, feste en kort taustump gjennom enelleranen åpning i chassiset på et sted der tau ikke kan vikle seg inn i viftereim eller lignende, og så lukke panseret med taustumpen eller hengende ut. Disse lager jeg små løkker på (10 cm). Det ser litt corny ut, men med slike løkker stikkende ut ved hvert hjørne av panseret så er det kjapt å feste fronten på kanoen med en taustump.

Høydeskrekk og lignende fobier er i høyeste grad kurerbart. Suksessraten ligger skyhøyt over nær sagt en hvilken som helst annen psykisk relatert lidelse. Det er nok fullt mulig å kurere høydeskrekk alene gjennom kontrollert eksponering helt alene - men det kan sikkert også være lurt å få litt veiledning på veien. Dette har jeg fra en kamerat som er psykolog: I en praksisperiode på en privat klinikk valgte han å jobbe mest mulig med fobier fordi det var så moro å kurere folk via enkel og supereffektiv behandling. Det typiske er langt under 10 konsultasjoner (4-7 var vel det mest vanlige), og en konsultasjon varer mindre enn et kvarter. Mellom hver konsultasjon har vedkommende en hjemmelekse med ting han skal gjøre (kontrollert og gradvis økt eksponering) og tankemønstre for å bearbeide disse situasjonene. Det kan være verdt å høre med en privatklinikk om de tilbyr noe slikt og hvor mye de skal ha. Privat psykologhjelp koster det hvite utav øyet, men siden du typisk trenger 2 timer effektiv tid (8*15 minutter) eller mindre så bør det likevel være innenfor rekkevidde for de fleste.

Så vidt jeg vet så er effekten av kjemikalier temperaturavhengig. Dette bør stå på pakningen, eller http://www.justfuckinggoogleit.com/ Lav temperatur = lengre tid, og/eller man trenger større dose. For min del - så er jeg litt inkonsekvent. I år vil jeg som hovedregel ikke drikke urenset vann fra naturen. Derimot er risikoen såpass liten at jeg unntaksvis tar en slurk fra spesielt innbydende kilder (frisk bekk med god vannføring eller store ferskvann). Mine rensemetoder = koking eller ta med hjemmefra.

Jeg vil svare JA på dette spørsmålet, men det er selvsagt mulig å minimere risikoen ved å holde seg nærme land og ellers bruke det vettet du har fått utdelt. Jeg har aldri brukt spraycover. Jeg har heller aldri padlet i så mye vind og bølger at de slo oppi kanoen (men det har vært lite fristende nær en gang...). Jeg har padlet Ally i ganske tøffe bølger på elv, men det blir noe helt annet: Et stryk etterfølges vanligvis av et roligere parti der du kan øse eller tømme hvis det trengs. Jeg kan aldri forestille meg at spraycover gir noen garanti mot at du ikke får NOE vann inn i kanoen, selv om jeg nok tror at du får betydelig mindre vann enn uten spraycover. Tenk på at hver eneste dråpe vann gir deg dårligere stabilitet og lavere fribord, d.v.s. at kanoen ligger dypere i vannet og at neste bølge slår oppi. Hvis hver 10. bølge gir deg en skvett vann og du skal padle langt... så vil du etter en stund oppleve at hver hver 3. bølge gir en liten skvett vann, og hver 10. bølge gir deg MYE vann. Da er kanoen også blitt merkbart tyngre å manøvrere og betydelig mer ustabil. På tide å tømme - for snart vil hver eneste bølge gi betydelig mengde vann i båten. Hvis det nå er langt til land så er du nesten garantert å synke. Dessuten er vind og vindsjø svært lite koselige forhold for å padle kano. Så NEI, med mindre jeg var tvunget til det ville jeg ikke padlet under forhold der vindsjø slår inn over ripa, spraycover eller ikke.

Har ikke prøvd ducttape som sliteremse, men jeg har god erfaring med å legge på en sliteremse av rep.settet fra baugen og bakover, både langs kjølen og langs de to langsgående stagene som er mest markante når du snur kanoen på hodet. Det må sies at du skal padle ganske røfft før dette egentlig er nødvendig. Men det blir lettere hull langs disse stagene enn andre steder: En spiss stein som treffer mellom stagene vil (som regel) bare dytte duken oppover og lage en kosmetisk ripe. En spiss stein som treffer akkurat på et av disse stagene vil ha lettere for å lage en serie med hull.

Er det vanntette rommet en oppdriftstank eller vil du ha et vanntett rom for lagring av ømfintlig bagasje? Hvis det er for tørr bagasjelagring så er du langt bedre hjulpen med vanntette bager, plasttønner, zargeskasser eller hva pokker for slags vanntett beholder du får tak i. Innholdet er tørt uansett hvor mye det regner, også når det ikke ligger oppi kanoen.

Står ingenting om det, men intuisjonen min sier at dette kan være et medisinsk problem. Infarkt eller noe slikt.

Bra Da har du tiden til å låne og prøve litt forskjellig før du bestemmer deg. Som flere andre også har vært inne på - det skulle ikke overraske meg om du finner at ca. 4 tommer er en veldig hendig størrelse for friluftsbruk i norsk terreng. Men her finnes det ingen fasit - den kniven DU liker best er den rette for deg.

Nå overdriver du villt og hemningsløst. Oppdatert kunnskap om hva vi vet, hva vi er rimelig sikre på, hva vi TROR og hva vi spekulerer på finner du her: http://royalsociety.org/climate-change-summary-of-science/ Sukk... Midling over lange tidsserier. Variasjoner fra ett år til et annet vil hoppe og sprette. Jeg går ikke inn på hvert enkelt av de poengene du drar fram (og derfor tillater jeg meg å "klippe litt" også. Generelt vil jeg si at tidsseriene er korrigert for de effektene du nevner der det er nødvendig. Påstandene du kommer med er ikke riktige, men gjentas og gjentas på blogger, av konservative miljøer i USA (og andre steder) og i alle andre kanaler der klimaskeptikere kan slippe til. Bakketemperatur er heller ikke de eneste tidsseriene man baserer seg på. Vær så god! Kvalitetssikring og uavhengig gjennomgang er bra! Men dine kilder prater vrøvl når de hevder at klimavitenskapen er politisk overstyrt. Forskningen som ligger i grunn er skikkelig, redelig og holder høy standard. Det har aldri vært et forskningsfelt som har vært gjenstand for større og mer intens gransking enn de siste års klimaforskning. Hvor mye juks og fanteri har vært avdekket? Det stod litt vås om tempoet på isbresmelting i Himmalaya som det ikke var vitenskapelig dekning for. Et par sure klimaforskere som ikke hadde lyst til å gi fra seg rådataene. Nei, dette er ingen vitenskapelig debatt. Her finner man politisert vrøvl og oppkok av gamle påstander som resirkuleres, vrenges og vris for å bygge opp under et bestemt sett med politiske meninger. Hvis du vil ha en nøytral og nøktern oppsummering av hva man vet, hva man er rimelig sikker på og hva man antar, men ikke er fullt så sikre på så leser du dokumentet fra Royal Society som jeg lenker til høyere opp.

Godt spørsmål. Det avhenger helt av hva du mener med "gårsdagens" og hvor langt tilbake i tid du går. Det har vært varmere enn i dag, det er bare å gå langt nok tilbake i tid. Og du finner enkeltår som skiller seg markant ut både den ene eller andre veien, på grunn av vulkanutbrudd, veldig sterk El Ninjo/La Nina eller andre naturlige svingninger. En vesentlig del av oppvarmingen - som trend de siste 70-100 år eller så - er menneskeskapt. Cirka halvparten menneskeskapt, cirka halvparten naturlige variasjoner tror jeg er sånn noenlunde riktig. Den menneskeskapte økningen er en konsekvens av våre utslipp av CO2 og andre klimagasser. Hvorfor er så dette verd å bekymre seg over? Flere grunner: => Den menneskeskapte oppvarmingen vil øke i tiden fremover. Igjen, direkte konsekvens av utslipp av klimagasser. Selv med det aller mest optimistiske utslippsprognosen (som er totalt urealistisk) så vil oppvarmingen øke. Ikke la noen innbille deg noe annet. => Dette vil få konsekvenser: Endringer i lavtrykksbaner, endringer i havnivå, endringer i hvor det er mulig å dyrke mat. Eksakt HVILKE konsekvenser er uklart, og dette forskes det MYE på. Enda mer uklart er de politiske, økonomiske og humanitære konsekvensene. Konsekvensene av global oppvarming vil ramme høyst ulikt og urettferdig, med store regionale forskjeller. Her på berget vil den største forskjellen mest sannsynlig bli at vi får kjipere vintre (mildere, våtere, mere vind), altså stikk motsatt av det vi har hatt de to siste vintrene. Men merk at dette er TREND over mange år; enkeltår (som i år og i fjor) kan være veldig forskjellige fra trenden uten at det endrer trenden. Og NEI, vi vet ikke alt om hvordan klima, lavtrykksbaner og variasjoner år til år henger sammen. Inkludert La Nina/El Ninjo. Men det er ganske mange viktige ting vi kan være rimelig sikre på.

Den perfekte kniven finner du aldri... Derimot kan du finne flotte kniver til ulike bruksområder. Det finnes ingen annen metode enn å prøve forskjellige kniver og se hvordan de funker. 5 til 9 tommer knivblad er større enn jeg setter pris på. Men hver sin lyst; mange liker kniver i denne størrelsen. De er f.eks. bedre til å hogge og kløyve med enn de knivene jeg foretrekker. Dessverre kan jeg ikke anbefale noe konkret i denne størrelsen Derimot kan jeg anbefale en helt grei mens-du-venter-på-den-perfekte-kniven kniv i en størrelse som er bedre egnet til å sløye fisk, spikke pølsepinner og lignende. Slikt arbeid er det jo en del av på tur. Kniven er Mora Clipper 860. Rustfritt stål, 4" blad, enkel å holde skarp, bra håndtak (for mine hender) og den beste sliren av alle moraknivene. Finnes dessverre under ulike navn, inkludert ingen merking. Selges som håndverkerkniv og koster 50-80 kr. Mora 2000 har jeg ikke prøvd, jeg liker smalere knivblad, men den er helt sikkert grei den og. Hvorfor anbefaler jeg noe helt annet enn det du spør om? Fordi jeg tror du trenger MYE tid på å lete etter det du vil ha. Det er tonnevis med knivmodeller der ute, og spesielt i den størrelsen du er ute etter så selges det uhorvelig mye skrot. Når du i tillegg har et stramt budsjett så er det en veldig stor sjangse for at du kaster bort penger og tid. Du lærer for såvidt mye av det, men det er sure penger for en med liten inntekt. Det er mye å spare på å gjøre forarbeidet grundig - men da trenger du noe som funker mens du leter. Det gjør morakniver, uansett modell - for en billig penge.

Global oppvarming er en trend som går utover variasjoner fra år til år, eller måned til måned for den saks skyld. Eksakt hvor mange år man bør midle over kan diskuteres, men jeg er skeptisk til perioder kortere enn 10 år. Å trekke ut enkelte La Nina eller El Ninjo episoder og skrike "GLOBAL OPPVARMING" eller "GLOBAL NEDKJØLING" henger ikke på greip.

Denne artikkelen gir en svært overfladisk oppramsing av en del tall knyttet til hvor mange la nina/el nino og Pacific Decadal Oscilation (PDO). Det kan godt hende tallene og tolkningen er riktig. Men hvorfor har man valgt overskriften "El Nino cheerleaders will be disapointed"??? Hvorfor det? Hvem er "cheerleaders" og hvorfor blir de "skuffet"? Mitt spørsmål til deg Halling: Tror du virkelig at økt forekomst av La Nina episoder i en 15 års periode betyr at kloden "skrur av" global oppvarming? Svaret er nei. Ja, store vulkanutbrudd som spyr ut masse drit høyt oppe i atmosfæren har en avkjølende effekt som varer i noe slikt som 3 eller 5 år. Høyst merkbart og målbart for en i klimasammenheng kort periode, og så går det over. Du hevder at det er en empirisk sammenheng mellom Mt Pinatubo og nyttårsorkanen? Vrøvl fra ende til annen. Sammenfall i tid betyr ikke at det er en årsakskjede. Dette er ikke riktig. http://www.yr.no/nyheter/1.7471633 Dette er ikke riktig, ref punktet over. Media sine krigsoverskrifter er et dårlig bilde på hva vitenskapen faktisk sier. Global oppvarming gir bare mening når man midler ut det kortvarige signalet som El Ninjo / La Nina syklusen representerer. Dine meninger om Ulvang, IPCC og tvangsosialisering av samfunnet overlater jeg til andre å debattere. Feil. Vi har hatt kalde vintre i Nordeuropa. Grønland og deler av Canada har hatt en svært varm vinter. Hverken Norge eller Nordeuropa er representativt for klimaet på den nordlige halvkule eller globalt. Globalt sett har både denne og foregående vinteren vært varm, ikke kald. Jeg mener bestemt at både vinteren 2010 og 2011 på den nordlige halvkule har vært varmere, ikke kaldere enn normalen. Jeg fant ikke dokumentasjon på dette i den tiden jeg har til rådighet.

Hva er forskjellen i praktisk bruk på primus som oppvarmingskilde med og uten varmekopp? Effekten ut burde jo være den samme?

Er du brukbar god til å lese engelsk? I så fall anbefaler jeg boken "What color is your parachute?" på det sterkeste. Den handler nettopp om slike omstillingsprosesser som du er inne i. Den er vel stort sett utlånt eller bortbestilt på biblioteket, men bestilles kjapt, billig og greit fra England: http://www.amazon.co.uk/What-Color-Your-Parachute-2011/dp/158008270X/ref=sr_1_1?ie=UTF8&qid=1300725723&sr=8-1.

Les iform.no, der står det mye fornuftig. Sjekk spesielt dette google-søket: http://www.google.no/search?q=overtrening+site%3Aiform.no Full restitusjon etter en knallhard styrketreningsøkt kan ta så mye som 7 til 10 dager, avhengig av mange faktorer. Du kan selvsagt trene før den tid - men du bør ha lette økter og/eller trene andre kroppsdeler. Jeg vil si at for utrente er det idioti å ha mer enn en hard styrketreningsøkt i uka. I tillegg er det et svært viktig moment: Det tar lengre tid å bli sterk i bindevev og ledd enn i muskler. Veldig hard styrketrening gir tilhørende raskt økende muskelstyrke, men bindevev og ledd klarer ikke helt å henge med. Dermed blir du mer sårbar for skader. Gi deg selv tid til å finne ut hvordan kroppen fungerer. Tren kjernemuskler. Ikke gap over for mye, for fort. Gi deg selv tid til å finne ut hvordan du skal gjøre øvelsene RIKTIG. Slurver du så bærer det lukt til helvete med skader og drit.

Da tror jeg de snakker om død ved kvelning. Det kan jeg ingenting om, men det har de sikkert rett i. Det skumle med en slik gasslekkasje er at det samler seg i kuldegrop og søkk. En hvilken som helst tennkilde eller gnist vil sette fyr på gassen, som igjen setter fyr på sovepose, telt og klær. Dritskummelt. Dette gjelder absolutt også små gassbokser, ikke tro noe annet. Det er absolutt en god ide å legge gassboksen utenfor teltet.

Dersom du lar være å putte gassboksen på bålet vil jeg svare NEI på det spørsmålet. Faren med gass er først og fremst lekkasje: Propan er tyngre enn luft, og legger seg i kuldegrop og andre søkk. Med litt omtanke er gass enkelt og trygt å bruke. Enhver varmekilde innebærer en viss risiko. Denne risikoen minimeres ved at man lærer seg hva som er farlig, hvorfor det er farlig og hvordan man opptrer for at dette ikke skal skje. Eksplosjoner kan skje med både gass, rødsprit, bensin og parafin. Noen kjente risikofaktorer: Rødspritbrenner: Ekstremt lettantennelig. Vanskelig å se flammen gir risiko for at du prøver å etterfylle rødsprit på en fremdeles brennende rødspritbrenner, hvilket er en svært dårlig ide. Hvis den velter så spres brennende rødsprit utover et stort område. Rødspritdamp og luft kan være eksplosiv. Bensinbrenner: Ekstremt lettantennelig. Bensindamp og luft kan være eksplosiv. Brenneren er teknisk komplisert, med blant annet forvarmingsprosedyre der fomlepettere kan øke risikoen betydelig. Parafinbrenner: Ikke like eksplosivt, men blanding av parafindamp og luft kan fremdeles gi svært spektakulære flammekaster-effekter. Brenneren er teknisk komplisert. Forvarming med tilhørende fomlepetter-risiko. Forvarmingen er ofte mer krevende enn på bensinbrennere og involverer som regel rødsprit, hvilket langt på vei oppveier risikofordelen ved at parafin er mindre lettantennelig enn bensin. Gass: Teknisk sett en MYE enklere brenner, både i konstruksjon og bruk. Risiko er primært knyttet til lekkasjer og tilhørende eksplosjonsfare/brannfare. Bål: Risikoen er først og fremst knyttet til at bålet er vanskelig å skru av = skogbrannfare, enten etter at du har gått, eller fordi det ikke lar seg gjøre å skru av bålet mens du går og bæsjer i skogen.

Aluminium er en veldig god varmeleder. Vann som koker absorberer vanvittige mengder energi uten at temperaturen stiger over 100 grader. Så lenge det er vann i kjelen vil ikke kjelen smelte, selv om du setter den i glørne. Produsent av kjelen har så godt som ingenting å si for om kjelen smelter eller ei. Smeltepunktet for aluminium varierer litt ut fra hvilke andre stoffer som er blandet inn, men ikke så mye at det har noe å si i praksis. 10 grader fra eller til, tipper jeg. Maks.

Tviler på det sterkeste på at du finner bluss som sitter rett oppå 11 eller 5 kg propanflaske uten den gule slangen. Derimot har jeg sett både "krabbekokere" og ett bluss komfyrer i vanlig salg i hytteforetninger og lignende. Det burde ikke kreve alt for mye fingerferdigheter å strippe dem for overflødig metall og sitte igjen med brenner pluss regulatorskrue, for så å montere det i en mer kompakt brennerfot og kjelestøtte. Eventuelt bruke dem slik de er, uten modifikasjon.

Noen som tør våge seg på en sammenligning av Manaslu versus optimus 00? Bedre? Dårligere? Skulle jeg kjøpt ny primus nå ville en Coleman kommet høyt på listen, ja.

Jo, enn så lenge. I prinsippet tror jeg du kan leie og kjøre hvor du vil innenfor det området som er mest aktuelt for de fleste (Nordenskiold land pluss litt til, d.v.s. de områdene du når enkelt og greit fra Longyearbyen). Unntaket er et par scooterfrie områder like i nærheten av Longyearbyen. Men regelverket endres litt i strammere retning nesten hvert år. Jeg er for eksempel usikker på om du er nødt til å bruke guide som tilreisende, og om dette i så fall gjelder tidligere fastboende. Våpen på Svalbard er sikkerhetsutstyr pga isbjørnfaren.

Hva slags kniv har du? Hvis du har en kniv med klassisk skandinavisk egg så er det relativt greit å lære seg å bryne for hånd. Om du bruker diamantbryne eller "klassisk" steinbryne spiller mindre rolle - det er bare å gå i gang. Diamantbryne er nok mer effektivt. Denne eggtypen er en rett linje fra ytterst på eggen til siden av kniven. Dette gir en bred flate som er ypperlig anlegg for brynet. Enkelt å bryne for hånd. Andre eggtyper har en sekundæregg helt ytterst. For å få vinkelen riktig må du enten være sykt dyktig eller bruke en form for jigg eller slipeutstyr som sikrer konstant vinkel. Atter andre kniver har en buet egg, som krever andre tricks. Se her for bilde av de ulike eggtypene: http://i312.photobucket.com/albums/ll351/kitcarmart/grinds1.jpg A propos diamantbryne så kjøpte jeg Eze-lap / eze-fold bryne for noen måneder siden: http://www.eze-lap.com/product/ezefold.htm Form omtrent som en batangakniv, med håndtak i to deler som er hengslet slik at de brettes rundt brynet. Selve brynet har to ulike slipegrader, medium (400) for å få en sløv kniv sånn noenlunde og superfin (1200) for å gå fra sånn noenlunde til skikkelig skarp. I tillegg er brynet såpass lite at det er aktuelt som turkamerat (bryne kniv ved leirbål er veldig koselig, synes jeg). Herligheten kostet vel noe slikt som 250 kroner eller så fra Lærmaker Jensen i Lillestrøm. Jeg er veldig fornøyd, og tror dette var en god investering i forhold til Clas Ohlson og lignende bryner (har noe slikt liggende også). Jeg er vel ikke god nok med brynet til å være bombastisk i forhold til pris og kvalitet, men jeg har i hvert fall aldri fått mine kniver såpass skarpe såpass raskt før. Et annet tips er å kjøpe en gjeng med Morakniver å trene på. Billige nok til at du tør riskikere å gjøre feil, og stålet er mye lettere å få kvasst fort enn mer påkostede kniver. (Kniver som holder seg skarpe lenge er som regel harde å få skarpe igjen). Du har sikkert bruk for en ekstra kniv i verktøykassen, bilen eller et annet sted uansett.