Lyngve

Nei jeg har ikke vært lenger enn til Manali, som ligger ca 2 dager med tog/buss fra Dehli. Fra Manali er det er det etter sigende en forjævlig busstur over 2 dager til Leh (hva angår komfort). Men så langt kom aldri jeg, ettersom jeg hadde en avtale i Nepal noen dager senere. Ladakh er det nærmeste du kommer Tibet både når det gjelder kultur og landskap. Det sies endog at Ladakh er mer tibetansk enn Tibet, etter at kommunistene har herjet vilt i Tibet i en årrekke. (får ikke håpe at den k i n e s i s k e ambassaden i Oslo leser dette her, og stenger meg ute fra Tibet på livstid) I februar starter jeg en 1 års (minimum!!) opplevelsestur rundt om kring i hele verden. I den sammenheng er et gjensyn med India obligatorisk. Da skal jeg få med meg både Ladakh og alle andre nordlige områder i India, fra Leh i vest til Darjeling i øst. Og selfølgelig Tibet, hvis jeg får visum.....

Hei Brage. Hvis målet er minst mulig oppoverbakker til fots i Alpene, kan jeg anbefale: 1) Grossglocknerstrasse - Europas høyestliggende motorvei som sirkler seg gjennom den største nasjonalparken i Østerrike. Flott utsikt fra bilen !!! 2) Agi du Midi - gondol til 3800 m i Chamonix. Nyt et glass vin på toppen!! 3) Zugspitze - gondol helt til toppen av Tysklands høyeste fjell. En av Tysklands beste restauranter ligger her. PS! Ta med pen-antrekket. Kvinner bør ha stilletthæler. 4) Klein Matterhorn - gondol til 3600 m hvorfra det bare er en formalitet å bestige 4000 meteren Breithorn i Zermatt. Joda, jeg har vært på alle ovenfornevnte steder og jeg må med hånden på hjertet, innrømme at jeg misliker sterkt utviklingen....

Joda, jeg har allerede vært i Berchtesgaden og hundrevis av andre plasser i Alpene. Så jeg er vel ikke fullt så kunnskapsløs som du kanskje har fått inntrykk av

Jeg sitter med et inntrykk av at du slettes ikke liker å ferdes i områder med litt utfordrende og kuppert terreng, hvor det ikke finnes gondoler eller asfalterte stier. Så hvorfor oppsøker du slike områder da?

Det tar vel ikke lang tid før de stenger Valdres-flya for sesongen, med all den uvettige kjøringen man ser av urutinerte bilister på slapseføre. Regner med at forsikringsselskapene vil utøve press på Statens Vegvesen for å stenge veien etter denne artikkelen: http://www.vg.no/pub/vgart.hbs?artid=247941

Dette var vel nok et trolle-innlegg fra Kalle, men jeg tar meg likevel anledningen til å reflektere over et par ting: Jeg registrerer at det er en helt annen mentalitet og (u)kultur i norske turhytter enn det man finner utenlands. I Nepal f.eks gikk vi som regel til sengs før kl 21, fordi fellesarealene ble altfor kalde å sitte i når ilden ble slukket. I Alpene blir lyset i fellesarealet slukket på et fastsatt tidspunkt. Folk nyter gjerne et par øl, men det er aldri snakk om at man hiver inn på 10 halvlitere. Men slik er det altså ikke i Norge. Jeg har derfor gitt opp de norske turhyttene til fordel for teltet, medmindre jeg selv ønsker å delta på en fest

Utrolige bilder, Morten. Hvordan får du til slike bilder som "Hurrangenesolnedgang.jpg" og "Toppene.jpg" egentlig ? Per Heimly blir jo bare smågutt i forhold. Du har valgt feil yrke Morten. Du skulle vært profesjonell fotograf og ikke regnskapsfører

Det finnes steder i Fjellheimen også hvor man ikke gidder å hilse, f.eks på Besseggen. Og det er helt greit for min del.....

Julia tror du mikser litt her. Vertical Limit omhandler jo også bestigningen av K2, med den svenske superskjønne James Bond dama i en av hovedrollene. Filmen som heter K2 er mye eldre....

Tom, da må du besøke Fjosi. Visstnok et av de hotteste utestedene på Lom. Når dette stenger kan man bevege seg opp på diskoteket på andre siden av veien

Ta dette med en klype salt..... Tror egentlig ikke at Tom er så opptatt av maten, men heller av den kvinnelige betjeningen. Han har jo skrytt av de fagre Lom-damene ved flere anledninger tidligere her på Fjellforum

Svensken du snakker om klatret Kjerag solo, uten at det gjør prestasjonen noe særlig mindre..... Jeg så også dette programmet, og jeg syns det var vel tøft å stole så mye på den tauklemma. Kunne ikke se at han hadde noen backup heller (f.eks en prussik). Ved et fall ville det sannsynligvis gått svært hardt utover både strømpen og tauet, og i verste fall brudd...... Clogging er vel mer et uttrykk for soloering på topptau, hvor man bruker en tauklemme av typen Ascender e.l + en prussik som backup. Forøvrig bedrives clogging i større og større grad på klatrefelt i Oslo. Den berømte tidsklemma gjør det vanskeligere å få med folk, og da er clogging et helt greit alternativ.

Denne filosofien kjøper jeg ikke helt Forholdene kan fort endre seg, og det man på forhånd har lest av rutebeskrivelser er ofte veldig subjektivt. Så derfor tar jeg alltid med meg litt utstyr på slike turer, for da slipper jeg ihvertfall å snu like før toppen. Om det blir litt mer vekt, så tar ikke kroppen skade av det (tvert imot....) Et eksempel på en slik tur, var sør-ryggen av Uranostind. Jeg tok med tau og sikringsmidler, men jeg brukte det ikke. Til gjengjeld ville ville det vert svært irriterende å snu oppe i her, hvis fjellet var vått og jeg ikke hadde hatt tau i sekken.

Soloering på all 2000-metere i Norge er overkommelig. (såsant man tar de farligste brerutene om våren). Breene er definitivt den største mentale utfordringene for de som går solo, mens klatringen er atskillig mindre risikobetont ad enklest vei til topps. Klatrepassasjene er jo svært korte og få, og med litt oppfinnsomhet som Morten antyder, kommer man langt med lite utstyr på en relativt safe måte. Her er et eksempel: Midtre Torfinnstind. Ta med en taustump på 20 meter og fir ned på enkelt tau fra Østre og til skaret mot Midtre. Dette tauet settes igjen og benyttes når man returnerer fra Midtre (i kombinasjon med en tauklemme). Dette er den vanligste måten å ta "klatretoppen" Midtre på for ikke-klatrere. Soloering av bratte isruter/renner på 3-5 taulengder er også greit, så sant man ikke skal samme veien ned igjen. Lag "standplass" i bånn (som tåler taudrag i alle retninger, i det minste oppover) og klatre på vanlig måte med isskruer som mellomforankringer, og tauet koblet inn i selen via en tauklemme (alternativt knyter man seg ut og inn av selen med jevne mellomrom, f.eks hver 5-10 meter). Hvis isen er god og det ikke er altfor bratt, kan det være god avstand mellom forankringene. Når tauet er brukt opp, rappelerer man ned igjen og plukker med seg skruene. Benytt tauklemme opp igjen. I slikt terreng blir det heldigvis ikke så mye rot med tauet. Hvis returen går samme vei blir det straks værre uten å sette igjen masse isskruer til rapellfester. Denne metoden gjør det svært enkelt å solobestige fjell som har en 40-60 graders isrenne eller isvegg, og hvor det enkleste alternativet er klatring grad 4-5 på fast fjell. Ta isrennen opp og rappeller ned igjen over fast fjell. Dette var kanskje et dårlig eksempel for norske 2000-metere, men vi har mange eksempler på slike fjell i Alpene som lar seg solobestige på en sikker måte med utgangspunkt i denne metoden. Men tilbake til temaet: Hovedpoenget med tau og litt sikringsmidler på soloturer, er at man ikke trenger å være så redd for å klyve/klatre seg fast. Man kommer seg i de fleste tilfeller ut av en håpløs situasjon med en rappell ned igjen. Men det skal også nevnes at hvis tauet kiler seg fast, kan situasjonen bli virkelig dramatisk. Når man er 2 stk. har man som regel med et reservetau, noe man sjelden har når man går alene..... Og et lite solo tips: Etter at man har har klatret opp, og deretter rappelert ned igjen for å hente med seg forankringer, bør man på vei opp igjen dra med seg tauet med jevne mellomrom. Hvis ikke kan det bli et problem å få heiset med seg tauet når man kommer helt opp, som Torgeir indikerer. Uansett er det langt mindre dramatisk når tauet kiler seg fast nedenfor der man står, enn ovenfor..... PS! Jeg ser det går en annen debatt om frisoloering her på Fjellforum (dvs solo uten sikringsmidler). Dette er selvsagt en helt annen debatt en soloering.

Mulig at Berghaus er gode på sømmer og glidelås, men på stoff-kvalitet er de elendige !! En venninne av meg brukte en slik jakke i Bergen i 1999, stort sett til og fra skolen med sekk på. Etter 6 måneder var det flere slitasjehull på ryggen..... Så derfor har jeg alltid styrt unna Berghaus.

Jeg har ikke sett filmen ennå, bare lest boken. Men jeg har blitt skuffet hver gang Hollywood har prøvd seg på en filmatisering fra høye fjell. Vi har så mange skrekk eksempler på dette fra tidligere: K2, Vertical Limit, Into Thin Air osv. Jeg reagerer på at alt blir så urealistisk og fjernt fra virkeligheten. Jeg gremmes spesielt over det kuttet fra Vertical Limit hvor den svenske dama henger i løse luften etter en isøks, satser på en vanvittig pendel bort til et riss, og jammen får plassert en kamkile inni der.....(hører mer hjemme i James Bond kategorien spør du meg)

Og jeg sparker tilbake !!! Dere som oppfatter Nordmarka som villmark, kan jo umulig ha sett og opplevd så mye. Dere har vel ikke lest så mye bøker heller, i hvertfall ikke Lars Monsen sine utallige beretninger fra VILLMARKEN.

Jeg har egentlig bare en kommentar: Når du klarer å komme deg ned i skaret uten sikring, klarer du fint den resterende biten også. Fra bunnen av skaret kan du følge en 20-30 (???) meters horisontal hylle/drag før du begynner oppstigningen. Jeg vet at noen er blitt stoppet av en hammer/sva halveis oppe fra skaret, men denne kan fint omgåes litt til høyre.

Ja det skulle jeg også likt og visst. Jeg har irritert meg grenseløst over disse forfalte og forurensende "installasjonene", som finnes på mang en fjelltopp på Vestlandet og ellers. De ansvarlige skulle jammen fått ryddet opp etter seg !!!!!!!!!!!

Heldigvis er ikke det en aktuell problemstilling i Norge. Hvis man drar litt lenger østover stiller det seg litt annerledes. Bl.a. i Manali/Chulli området i Nord-India, var det flere rovmord i fjellene både på 80- og 90-tallet. Uskyldige trekkere ble både ranet og drept. Jeg hadde dette i bakhodet hele tiden når jeg gikk og trasket oppe i fjellene der nede. Og det viktigste av alt: "Meld ikke fra hvor du går...." (stikk i strid med alle fjellvettregler)

Dette må da være en spøk Når jeg har SAS-flyene rett over hue på meg, og hører motordur fra E6 i det fjerne så er det ikke mye villmark nei..... Av og til skulle jeg ønske at det var mulig å stille klokka tilbake med 300 år, hvor jeg befinner meg på hestryggen et sted i ville vesten eller noe sånt......

Morten har du sommerferie fremdeles?????? Jeg har hørt at nordryggen på Sagtinden er Rondane's værste opp- og nedstigning. Jeg var på Dørålseter for en uke siden, men jeg vurderte aldri å ta Sagtinden via denne kjedelige steinura. Det var vel kanskje en feilvurdering, ettersom du nå sier at den ruta er fasinerende......

Det blir vel bare et definisjonsspørsmål egentlig. Hvor slutter egentlig Styggedalsryggen, og hvor begynner Skagastølsryggen. Er det toppen på Vetle Skagastølstind som indikerer grensen mellom de 2 ryggene?

60 grader vedvarende er bratt altså. Kan ikke huske at denne breen var så bratt, der jeg tidligere i sommer speidet nedover fra Gjertvass skardet. Noen som vet vinkelen fra Gjertvasstind og ned i skaret. Litt over 40 i de bratteste partiene kanskje?

Kanskje litt lang og kjedelig oppstigning sommerstid. Men Besshø er jo perfekt som vårski-tur !!!!!!!!!!