Tom

Lørdag morgen kjørte undertegnede avgårde fra Oslos fabrikkrøyk i hui og hast. Målet var som så ofte før Jotunheimen. Jeg hadde egentlig tenkt å gå på Stetind. Men så fikk jeg en aldri så liten nedtur. Veien i Leirdalen er stengt ved Geitsetri. Bom med hengelås og full pakke. Også jeg som hadde betalt 40 kroner i avgift like nedenfor... Dermed ble dagens mål justert til Jervefonni, og det var nok lurt forholdene tatt i betraktning. Jeg krysset broen over Leira der nede ved seteren, og la i vei omtrent klokken 12.30. Kult å gå på vestsiden av dalen for en gangs skyld. I cirka 1400 meters høyde kom jeg opp i snøen. Været var halvskyet. Ingenting å sutre over. Ettersom jeg kom oppover ble snøen dypere, så det ble tungt å gå. Noen steder måtte jeg krabbe oppover mens jeg sank nedi. Heldigvis var det bare rundt hundre høydemeter at det var såpass ille. Deretter kom jeg i omlag 1800 meters høyde, og der hadde vinden gjort sitt til at snøen var hardere. Også nå blåste det, og det økte på jo nærmere toppen jeg kom. Skareføre fra 1900 meter, og vinden så sterk at det sved i ansiktet. Snøen føyket langs bakken. Jeg nådde toppen etter mellom to og to og en halv time. Returen tok omtrent to. Søndag var det klart for Spiterhø. Jeg gikk først oppover stien som går fra Spiterstulen til Glitterheim. Deretter skrånet jeg relativt bratt opp på ryggen (et godt stykke før stien runder mot Skautflya) og opp på Skauthø. Snøen begynte her på omtrent 1650 meter. Det var tyngre å gå enn vanlig, men ellers ikke noe problem. Været var fantastisk. Vindstille og helt blå himmel. Utsikten over de snødekte fjellene kan ikke beskrives. Det blir bare tullete å prøve. Fra Skauthø gikk jeg enkelt over de to Spiterhøene. Dessverre snakker Kim om at det finnes en Leirhø N-1, så jeg måtte ta den også til slutt. Da var beina tunge. Toppen har etter mitt syn ikke en pm på over 10, men det var fint der likevel. Da jeg kom nedover mot Visdalen igjen og solen varmet i ansiktet følte jeg meg som et av verdens lykkeligste mennesker (manglet bare penger og kanskje dame for å være lykkeligst). De som ikke var på fjellet i helgen kan gråte og angre. Jeg tror nå sesongen er over for min del. Avslutter dermed med 197 topper (etter Røyne). Håper på mange flotte skiturer fra og med april

Ååå, håper det kan bli virkelighet Så lenge jeg slipper å føre er jeg nok en grei kar å ha med. Jeg stiller selvsagt hvis jeg kan, og er det snakk om en helg så er det nærmest garantert.

Ja, du har tilbudet, Kim Kanskje vi skulle invitere Eivind Røyne også, siden min legning for tiden er usikker.

Jeg betaler glatt et par tusenlapper hvis noen her gidder å føre meg over Styggedals- og Skagastølsryggen. Ellers har jeg et forslag til felles tur: Uradalsryggen. Denne er spennende og utfordrende selv om den ikke krever klatring. Den er ikke for vanskelig for de minst rutinerte og ikke for kjedelig for de tøffe. Utrolig flott tur!

Det begynner å bli noen år siden jeg var der inne nå, var vel i 1999 at jeg tok Falketind, Uranostind og litt til. Neste sommer har jeg imidlertid planer om å dra tilbake igjen. Da skal jeg få tatt Mjølkedalstind og Sjogholstind, kanskje Mjølkedalspiggan og Sagi? Ellers føles det som om hjertet mitt har flyttet til Leirdalen, og indre del av Visdalen, til tross for at vi har hytte i Valdres. I fjellene mellom Bygdin og Gjende har jeg ikke vært på evigheter.

TV-2 meldte nettopp suverent vær på søndag. Dette blir en Höjdare

Kom til peisestuen på Spiterstulen på lørdag da, så sjekker vi damer sammen. Det pleier å være mange lettlurte Galdhøpigg-babes der som er lette å imponere

Jepp, det har du helt rett i Kim. Innsatsen per topp blir større og større jo lenger man kommer med lista. Dette har jeg merket godt allerede. Heldigvis har jeg i mine unge dager bevisst tatt en del av de toppene som er mest pes, så nå koser jeg meg ofte med lettere tilgjengelige topper. Imidlertid kommer disse snart til å være historie, og da må jeg over på Bre/klatretoppene. Da kommer du til å motta tryglende meldinger fra meg om du kan hjelpe meg By the way, kafe suger.

Jeg ser på Tyin-webkameraet at nysnøen er på kraftig retur i rundt 1100-meters høyde. Det har minket en god del fra i går

Så du bekrefter at den heter Bukkeholstind N-2 og har pf over 10? Mulig at den er N-3 fordi det finnes ytterligere en topp i mellom. Vet du noe om dette?

Jeg har hørt at Gausta har videst utsikt. Noen som vet fakta her?

Da kneet mitt røyk første gangen hadde jeg Gått Bukkehø og Bukkeholdtindene den ene dagen (i alt 13 topper) og deretter Kyrkja, Langvasshøi og Visbretind dagen etter Den har jeg ikke tenkt på faktisk. Det skal pokkersmeg jeg også gjøre

Tenkte jeg skulle prøve meg på Ryggehø og Glitter-Rundhø, så får jeg evt. se an forholdene om det er mulig å få gjort noe mer. Stetind frister også hvis knærne tillater to dager på rad Tror forresten Saksi Ø-1 kan bli litt røff når det er nysnø, men dere er kanskje noen tøffinger? Ø-2 er grei.

For Visbretind: http://www.storm.no/vg/dittvaer.asp?utmx=464588&utmy=6822118&mapid=5000000&meter=2142&snavn=VISBRETINDEN&adm1=5 For Sognefjell: http://www2.nrk.no/nyheter/ver/?kart=29&stad=148&sprak=non For snøforhold: http://home.loopme.com/turtagro/sites/turtagro/webkamera.cfm og http://www.weeg.com/webcam/tyin.jpg Ikke så dumt med internet

Jeg frykter ikke snø. Det er vind og tåke som er kjedelig på denne tiden. Det skal bli blå himmel og vindstille. Da gjør det ingenting å måtte vasse i litt herlig nysnø Lørdagen ser slett ikke ille ut, Espen. Men hvis du skal satse på en bestemt dag, ser det foreløpig ut til at søndagen blir best.

Både DNMI og Siri spår nydelig vær i Jotunheimen til helgen. Spesielt søndag, som ser ut til å bli helt blank. Da blir det en turhelg til i år, for det skal vel mye til at dette ikke blir den siste. Spiterstulen, here I come

Kim, Poenget mitt er jo at inntil det foreligger en ny og seriøs liste det kan sluttes opp om, så er Røynes den desidert mest naturlige for meg å bruke. Når det eventuelt kommer en ny liste, så vil jeg følge den dersom jeg mener den har forbedret Røynes. Dette må da være å bruke fornuft? Og det hender selvsagt at jeg stikker oppom småtopper fordi de er morsomme å ha vært på. Men jeg orker ikke å desperat se rundt meg hele tiden i frykt for å misse en topp som kanskje en gang i fremtiden blir "oppdaget". Da går det på turkvaliteten løs. Det viktigste er natur, ikke antall topper, selv for meg. Det er grenser for galskap. Det er utrolig hvor mange som disser Røyne, med tanke på at de ikke har laget noe bedre selv. Jeg overlater til fanatikerne å fly rundt med konstant redsel for at det finnes en uoppdaget topp, og fly rundt med diverse høydemålere. Inntil disse er ferdige med jobben så koser jeg meg på tur i selskap med min elskede Eivind Røyne. Og om jeg går glipp av en topp så skal jeg nok overleve. Tror forresten søsteren din har oppdaget en "ny" topp, Kim. Hørte noe rykter om det (seriøst)...

Du kommer greit over på den andre toppen uten tau, Bjørn

Du er velkommen til å besøke hytta vår, Werdna. Du kan få bo i verdens koseligste gjestehytte med utsikt til Tjørnholstind. I tillegg er det dusj og strøm, og heldigvis ingen butikk eller alpinanlegg i nærheten

Her om dagen skulle jeg ringe en venninne av meg som jeg ikke hadde pratet med på lenge. Det skulle kanskje bli hyggelig å snakkes igjen, tenkte jeg. Når jeg ringer veksler vi ikke mange ordene før jeg blir veldig distrahert av at hun har på TV-en høyt i bakgrunnen. Jeg spør om hun ikke kan dempe den siden vi nå skal snakke sammen, men da blir hun sur og sier at ”jeg ikke kan bestemme hva hun skal gjøre i sin egen leilighet”. Selvsagt kan jeg ikke bestemme det, men jeg trodde det var vanlig folkeskikk å konsentrere seg om den samtalen man fører, uten å se på TV samtidig. Det endte med at jeg la på. Dette er ment som en illustrasjon på noe jeg mener er sykt i vårt samfunn. Underholdningsprogrammer som Ungkaren og Farmen blir så viktige for folk at de rett og slett driter i å bry seg om normal samtale med andre. Merk her at jeg ikke trengte meg på, det var HUN som hadde bedt meg ringe. Likevel var det altså helt utenkelig å skru ned lyden på TV. Det er så uendelig mye stress og mas nede i byen. Moralen er også i generelt fritt fall. Folk er utro, folk lyver, folk er drittsekker på andres bekostning for å fremheve seg selv. Høres jeg bitter ut? Jeg er ikke det, men jeg er drittlei. Jeg flykter fra hele søppeldynga så ofte jeg kan. Fjellet svikter meg aldri. Det ligger der helt stille. Gir meg masse uten å kreve tilbake. Uforanderlig, stillestående, stabilt, behagelig, trygt. Det er hva fjellet er for meg. Noen mennesker er bare det flotteste som finnes. Det er jeg uendelig glad for. Men generelt lurer jeg på om folk rett og slett er blitt gale. Antall drinker man klarer å konsumere og antall piercinger i tunga skal symbolisere status. Så baksnakker man hverandre over sms. Alle kan vel se hvilken ufattelig god kontrast naturen er til oss mennesker. Vi var en gang en del av naturen, nå er vi vel snart det mest tilbakestående av alle dyr, selv om vi fikk de beste forutsetningene av skaperen. Gi meg lønningsposen så jeg kan vende tilbake til Jotunheimen. Det vil jeg alltid gjøre. Det er kun min nærmeste familie og naturen jeg føler meg trygg på at aldri kommer til å svikte. Hører jeg virkelig hjemme her?

Litt merkelig siden han selv bor i Oslo. Det lukter igrunnen sterkt av forsøk på provokasjon, dette. Men vi som er glade i fjellet har så gode og harmoniske liv at det nesten er umulig å hisse oss opp

Jeg har en som er helt super, faktisk. Den ligger like nedenfor toppen av Hellstuguhø med fantastisk utsikt. Det er utrolig nok både flatt og vegetasjon av mose/gress der. Kan ikke huske å ha sett en bedre teltplass i den høyden før.

Veien gjennom Valdres er en god tofeltsvei med kapasitet på 15000 biler i døgnet. Selv med disse hytteeierne er ikke trafikktallet i nærheten av dette, så du må nok lenger ut på Valdresflya med at veiene her er overbelastet

Joda, jeg har tenkt meg oppom den

Jeg har lest dem, og synes de er...ja, finner ikke på noe mer treffende ord enn "barnslige" nå...