mattings

Jeg møtte nylig en kar på besøk i Tromsø som for ikke lenge siden avslutta en Norge-på-langs tur. Han innviet meg for alle mulighetene som finnes i USA for lange gåturer, noe jeg ikke har hørt eller lest noe særlig mye om fra før av. Selv har han, amerikaner som han er, gått to av de lengste merkede rutene i USA: Apalachian Trail for to år siden og Pacific Crest Trail i fjor. Og i år gikk han altså Norge-på-langs. Aktiv kar kan man si. Den tredje lange ruta, som er den lengste, kalles Continental Divide Trail. Denne planlegger han å gå om to år. Disse tre rutene kalles "The Classic Trails". The Classic Trails Alle disse godt opparbeidete rutene, eller hiking trails på amerikansk, overgår en Norge-på-langs tur når det gjelder antall km. En NPL-tur er vel grovt regna ca 2700 km lang. Apalachian Trail er på ca 3500 km, Pacific Crest Trail på ca 4250 km, og Continental Divide Trail på ca 5000 km. Værmessig skal det være en helt annen opplevelse (positiv altså) å gå disse rutene iforhol til en NPL-tur, ifølge tidligere nevnte amerikaner. Skulle gjerne likt å gå en slik langtur selv, hadde jeg bare hatt tida... Det kan ikke være så mange nordmenn som har gått en eller flere av disse tre rutene vil jeg tro. Er det noen som har vært i områdene disse rutene går gjennom og har erfaringer å dele? Gjerne noen bilder.

Jeg skal være enig i at jeg formulerte meg dårlig. Jeg burde nok heller sagt at et kontinent kan bestå av en, flere eller deler av en kontinentalplate. Kontinetene ble jo egentlig definert lenge før noen visste hva en kontinentalplate var. Men uansett så endrer ikke det på at Tenerife helt klart geografisk hører til Afrika. Verdensdelene Europa og Asia skilles som tidligere nevnt av panda av Uralfjella.

Den triveligste DNT-hytta jeg har vært innom er Vollasetra i Sunndalen, helt sør i Trollheimen. Dette er et gammelt seteranlegg bestående av sel, fjøs og eldhus som er restaurert til selvbetjeningshytte for ikke så lenge siden. Den ligger nydelig til oppe i dalsida med utsikt over Sunndalen. Det er ingenting ved denne "hytta" som minner om en vanlig DNT-selvbetjeningshytte, den har særpreg.

Jeg er helt enig med deg panda i at politisk havner Tenerife under verdensdelen Europa. Men den tilhører ikke dermed automatisk det geografiske Europa. bjornmu skrev: Hvis du ikke regner Tenerife (og Grønland) til Europa så er nok Sicilia høyest ja. Du svarte: Tenerife er definitivt Europa. Utifra dette tolker jeg at du definerer Tenerife som den høyeste øya i Europa, altså den med det høyeste fjellet, noe som er en eksakt størrelse. Og det er her vi er uenige. Skal man regne på høyeste fjell o.l. må man plassere dem der de fysisk hører hjemme. Dette er i Tenerife sitt tilfelle Afrika.

Jeg kan skjønne at bonden vil hindre hunder i å springe over brua til sauene, men er det virkelig nødvendig å sperre den for mennesker også? Det burde være nok med ei lita grind som kan åpnes og lukkes av et menneske men ikke slipper løse hunder over. Riktignok kan mange "vanlige" turister være dumme, men et skilt som minner om båndtvang og forklarer problemet kunne kanskje vært nok. Etter min mening kan et slikt hinder oppfordre til farlige situasjoner. Selv vurderte jeg om jeg skulle slenge sekken over gitteret og klatre over, men slo heldigvis tanken ifra meg. Gitteret var ganske høyt (godt over 2 m), så siden jeg var alene kunne det blitt vanskelig. Det hadde kanskje også gått ann å smyge/klatre rundt gitteret, men konsekvensen av å dette ned var for stor til at det var aktuelt for meg. Men jeg er sikker på at det finnes mange som ville (og kanksje har) prøvd seg på dette.

Her i sommer var jeg ei helg på tur i ei av heiene i Rogaland. For lokalkjente var det i Frafjordheiene ved fjellgården Mån. Været var strålende og turen var kjempefin. Men rett før avslutting av turen møtte jeg et hinder jeg ikke har møtt på i norsk fjellheim tidligere. Ei av bruene, som er markert på kartet, var fysisk stengt! Brua var avsperra med gitter og hengelås, men ellers ny og i tipp topp stand. Hva er det for noe? Det var ingen informasjon som sa noe om hvorfor brua var avsperra. Jeg hadde jo i god tro trodd at jeg kunne bruke denne brua og lagt ruta deretter, i og med at brua var avmerka på kartet. Nå skal det sies at jeg tidligere har opplevd å komme til bruer avmerka på kartet som ikke eksisterer lenger. Det er i og for seg irriterende, men å treffe på ei ny låst og avsperra bru var noe nytt for meg. Man kan jo bli frista til å prøve å klatre over sperriga, men når det under brua er et trangt juv med ei elv som ender i en stor foss 100 meter lenger ned, er det ikke særlig fristende å prøve den varianten. Det hele endte med at jeg måtte vade elva et sted det var mulig, den gikk til opp på låra, men var ikke alt for vanskelig. Men det jeg lurer på er om dette er en vanlig ting i fjellheimen? Er det andre som har støtt på ei fysisk avsperra bru med gitter og hengelås eller lignende? Er dette lov? Kan grunneiere som eier brua gjøre dette etter eget ønske? I dette tilfellet var nok hensikten for bonden å bruke brua til å frakte sau over elva.

Ja, hvis det er politiske ting du skal måle, som f.eks folketall, etniske sammensetning o.l. som er samfunnsmessig målbare ting så kan jeg være enig i at du kan dele verdensdelene etter den politiske inndelingen. Men når man måler fysiske geografiske ting, slik som det høyeste fjell, største innsjø, nordligste- og sørligste punkt, o.l. så må det være den fysisk geografiske inndelinga (som kan deles inn etter geologi) som må ligge til grunn.

Det er riktig at Jan Mayen og Island ligger utenfor kontinentalsokkelen, men det gjør ikke Svalbard. Svalbard ligger på samme kontinent som Norge og det meste av resten av Europa. En annen ting er at Svalbard ikke er én øy, men en samlebetegnelse på en øygruppe. Øya med den høyeste toppen, Newtontoppen på 1717 moh, heter Spitsbergen. Et kontinent består av en kontinentalplate. Øyer hører som regel til en kontinentalplate via havbunnen. Tenerife hører til den Afrikanske kontinentalplata, og er dermed ikke en del av Europa. Hvordan vi mennesker har inndelt landområder ved å erobre øyer rundt omkring i verden og dermed dannet stater som er spredt på kontinentene bestemmer ikke hvilket kontinent det enkelte landområdet hører til, det er geografien (eller geologien) som bestemmer.

Alltid artig å støte på fantasifulle ansikter og figurer når man er ute og trør. Her er to jeg fant fram i farten.

Fra Luftfartstilsynets nettsider: Følgende stoffer og gjenstander skal ikke plasseres i lasterommet eller innsjekket bagasje: sprenglegemer, herunder detonatorer, lunter, granater, miner og sprengstoff gasser: eksempelvis propan, butan brennbare væsker, herunder bensin og metanol brennbare faste stoffer eller reaktive stoffer, herunder magnesium, tennsatser, fyrverkeri, bluss oksidanter og organiske peroksider, herunder blekemidler og reparasjonsutstyr for bilkarosserier giftige eller smittsomme stoffer, herunder rottegift og infisert blod radioaktivt materiale, herunder medisinske eller kommersielle isotoper etsende stoffer, herunder kvikksølv, bilbatterier o.l. deler av motorvogns drivstoffsystem som har inneholdt drivstoff All innsjekket bagasje går nå gjennom egne sikkerhetskontroller. Flyselskap og lufthavnmyndigheter har rett til å foreta kontroller av innsjekket bagasje for å forsikre seg om at passasjerene ikke har medbrakt noen av gjenstandene beskrevet over. Inneholder bagasjen mistenkelige gjenstander blir eieren først oppkalt for å vise fram bagasjen selv, men hvis eieren ikke kan komme har de lov til å åpne bagasen uten eieren tilstede. Jeg har selv blitt oppkalt for å vise fram innholdet i sekken min. Da dreide det seg bare om en rødspritbrenner som var tom for rødsprit, så jeg fikk lov til å ta den med meg heldigvis.

Jeg har nå funnet en utmerket nettside om turområdene i Finland, outdoors.fi. Her er det mye nyttig informasjon å hente. Området rundt Inarijärvi, som virker veldig aktuelt å besøke, er beskrevet på sidene under: Inari Hiking area Vätsäri Wilderness Area Kartene jeg har vedlagt, som er fra disse sidene, inneholder mye nyttig info, om bl.a. hvor det er åpne hytter som kan brukes. Jeg er fortsatt interessert i nyttig info/tips fra folk som har vært i dette området.

Det er lett å bli skremt når man leser om sykdommene flåtten kan bære med seg: Flåttbårne sykdommer

I Troms ligger snøen i innlandet til godt ut i mai. Ønsker man å ta føttene i bruk tidlig i mai i disse traktene må man derfor trekke utover på yttersida av Troms. Her ligger øyene på rekke og rad, og byr på mangfoldige turopplevelser. Mai er også måneden når midnattsola kommer, og selv om det var et par dager til den kom til disse traktene var det allerede lyst hele døgnet. Jeg og en kamerat hadde lyst å starte fottursesongen, og valgte Rebbenesøy som turål. På denne øya utenfor Ringvassøy var snøen stort sett forsvunnet og det var vårlig langs sjøkanten. Store deler av øya er ubebodd og uten vei. Hovedmålet for turen var Breidvika, ei svær sandstrand som ligger ganske så utilgjengelig til. Kommer man ikke sjøveien er "letteste" vei over et pass med ca 500 meter stigning innerst i en bratt botn. Her var det fortsatt for mye snø når vi var her, så vi måtte ta den alternative ruta: over Stortinden og Helvetestinden. For å komme oss ut igjen valgte vi å følge øya langs fjæra rundt nordspissen og inn Andamsfjorden mot Rebbenesbotn. Dette var en krevende dagsmarsj som tok oss 12 timer og som jeg ikke kommer til å anbefale som ei rute inn til Breidvika... Men Rebbenesøy og Breidvika er absolutt verd et besøk.

Du kan jo få en viss indikasjon på hvordan dekningen er ved å se på dekningskarta til Telenor eller Netcom: Dekningskart Telenor Dekningskart Netcom I fjella i Troms er det ikke mange steder det er dekning, ihvertfall ikke i Indre Troms. Noen steder sør i Indre Troms kan man derimot få dekning av svensk nett. Langs grensa i Nord-Troms kan man også til tider komme inn på finsk nett.

Jeg tror jeg har funnet en god kandidat til lista: Tverrfjellet. Dette søket gir 244 treff.

Etter litt mer undersøking har jeg funnet ut at nettsidene til Statens navnekonsulenter inneholder mye nyttig informasjon om stedsnavn og hvordan stedsnavn fastsettes. Det er Statens kartverk som er vedtaksorgan for skrivemåten av alle naturnavn i landet (navn på vatn, elver, myrer, fjell, lier, daler), for seternavn og for nedervde bruksnavn. Som FU skrev er det i følgje lov om stadnamn § 5 første ledd regler for hvem som kan ta opp navnesaker. Vedtaksorganene (Statens kartverk for navn på fjell) har plikt til å ta stilling til skrivemåten i saker som disse tar opp. Dersom andre tar opp saker, kan vedtaksorganene visstnok selv avgjøre om og når de vil behandle saken(e). Slik jeg forstår reglene kan derfor hvem som helst ta opp spørsmålet om navnet til et fjell, men man må gå via Statens kartverk som så avgjør om saken skal behandles eller ikke. Noen nyttige nettsider jeg har funnet for de som måtte være interessert: Skisse over saksgangen Nyttige kontakter i stedsnavnarbeidet

Interessant at Finnmarks høyeste punkt nylig har fått navn. Det høres jo ikke ulogisk ut at hvis mange begynner å bruke et navn på et fjell, så kan dette etterhvert bli et offisielt navn. Et eksempel på et fjell her oppe utenfor Tromsø som har et navn på folkemunne, men som ikke dukker opp på noe kart, er Djeveltanna øst for Skittentind på Kattfjordeidet på Kvaløya. Men spørsmålet er fortsatt hva som må gjøres for å få et slikt navn offisielt godkjent? Kan hvem som helst sende inn et slikt forslag til dette navneutvalget nevnt i artikkelen FU henviser til, eller er det bare offentlige instanser som kan gjøre det?

Jeg har lenge lurt på hvordan et fjell (eller en topp) som ikke har et navn kan få et navn. Hva er det som skal til for å kunne navngi et fjell (offisielt navn på kart)? Jeg er klar over at de fleste fjell har navnet sitt fra gamle kilder, men det finnes vel fjell som er navnsatt i relativt ny tid vil jeg tro. F.eks av klatrepionerer. Er det noen som forresten har noen eksempler på slik "nylig" navnsetting? I Sør-Norge er vel de fleste fjell navngitt, men i Nord-Norge er det ihvertfall utrolig mange topper og fjell uten navn. Vil disse være navnløse for framtida, eller kan de bli navngitt nå i nyere tid? Jeg vil tro det evt er spesielle regler som gjelder for slik navnsetting, noen som vet? Jeg synes ihverfall alle fjell fortjener et navn, spesielt hvis de markerer seg i terrenget på noe vis.

Er det noen som vet om bøker eller nettsider som omtaler kanopadling i Nord-Finland? Jeg tenker spesielt på området rundt Inari-sjøen (Enare). Jeg har surfa litt på nettet, men ikke funnet så veldig mye selv, så litt hjelp her hadde vært bra. Hvis noen har padla kano eller vært på tur i dette området, setter jeg stor pris på tips om fine områder, hvordan fisket er, steder det kan leies kano, o.l. Det jeg er ute etter er områder som er lettpadla (ikke så mye stryk), og hvor man kan padle litt rundt i en uke eller mer.

Da er med andre ord Dødesvannet en særdeles dårlig fornorsking av det samiske navnet Devvdesjávri, da det norske navnet så å si har fått stikk motsatt betydning av det opprinnelige samiske navnet. Men dette er vel sannsynligvis ikke det eneste eksempelet på dårlig fornorsking av et samisk ord vil jeg tro. Det er vel ganske vanlig at de norske oversettelsene av samiske ord ofte ikke er basert på den direkte betydningen av ordet, men mer av et norsk ord som ligner på det samiske ordet.

Mon tro om ikke du var en av de vi kunne se hadde skrevet i hytteboka til de fleste av koiene. Det var jo ikke mange besøkende disse koiene har i løpet av et år, så gjengangerene ble lett lagt merke til...

Ikke finn på å kjøp termos med "trykketing" på skrukorken! Det gjør varmetapet større og kan skape problemer om vinteren hvis man har kaldt vann i termosen (f.eks for å hindre kaldt vann fra å fryse over natta inne i teltet) og det fryser på i denne "trykketingen". En annen ting er at det er alt for mange termoser som lages uten håndtak. Et håntak er absolutt å foretrekke da det gjør det mye mer behagelig å fylle termosen med isvann fra bekken e.l. om vinteren.

Vet du hva den riktige oversettelsen av dette navnet er? Ser forresten ut som dere hadde en veldig bra tur!

Ja, airbaggene fra Granite Gear virka jo veldig greie. Må kanskje kjøpe noen slike selv.

Kanskje dette er hva du ser etter: SEA TO SUMMIT Stuff Sack De selger disse på amfibi.no.