Gå til innhold
  • Bli medlem

Tor-Kjell

Passivt medlem
  • Innlegg

    248
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

Alt skrevet av Tor-Kjell

  1. Jeg var innom Oslo Sportslager her om dagen og så Thermarest Neo Air/ og Xterm for første gang oppblåst. Det som overasket meg var at folien inne i underlaget knitret svært mye når jeg trykte litt på det. Virket til å være såpass mye lyd at det kanskje forstyrrer nattesøvnen i teltet? Noen som kan si meg om dette er et problem?
  2. Link til litt mer info om is. http://www.google.no...kHgMgWBUxYZ1ptQ
  3. I siste nummer av bladet Friluftsliv er det beskrevet og bilde av en liten dings som tømmer siste rest av nær tomme gassbokser. Den har også en punkteringsfunksjon.
  4. Hei Rismyr! Du har jo fått noen gode råd over her allerede. Forholdene varierer, men normalt er det brukbart fra november - desember til april-mai. Har dog opplevd lite snø i både januar(2006) og mars(2012) så noen garanti er det ikke. Når det gjelder festesmøring og feller er det mange som har forskjellige meninger og dette er mine ) Det fungerer å smøre kalde festesmøringer og samtidig bruke feller oppå det når du kommer til stigninger som krever feller. Vanlig festesmøring gir bedre gli enn kortfell. Varme festesmøringer brukes jo i varmegrader og da blir de jo noe klissete, noe som tilsier at det ikke er lurt å sette kortfell oppå det. Er det isete eller skare slites jo smøring raskt, og da har jeg normalt bare brukt kortfell. Klister har jeg sluttet å bruke. Slipper mye griseri i felt om det blir værommslag som det jo ofte kan bli. Det er lurt å tilpasse fellene så du får optimal gli og feste. Det er imidlertid lettere sagt enn gjort da forskjellige forhold kan kreve forskjellig lengde og bredde på fellene. Jeg har et smalt og ett bredere par. Testet skøyting med pulk i mars, da trenger jeg ikke festesmøring og det kommer jeg til å gjøre mer. Det fungerer bare om det er fast underlag, men det er det ofte på Hardangervidda. Brukte da kortfell kun i bakker. Hva har du av utstyr,(brenner, sovepose, underlag og telt) og har du erfaring med å telte vinterstid?
  5. Får håpe det går bra da. Lykke til fra herfra
  6. Mitt innlegg igår kl:23:52 var ment blant annet for de som tenker å telte vår, sommer og høst og er usikker om de kan dra på tur med gassbrenner når termometeret kanskje vil krype under 0. Dette kom ikke fram i det innlegget. Det er altså mulig å dra på telttur en helg og lage litt mat og koke kaffe med gass selv om det skulle bli noen minusgrader. Men som det står beskrevet i testen jeg linket til http://www.friluftsl...ss-i-kulda.html, bruk stor helt full boks og eventuelt reserve boks. Fortrinnsvis med en brenner som gjør det mulig å snu gassboksen på hodet. Man kan ikke beregne å bruke gass som varmekilde i teltet. Da må man ha med mye ekstra gass. Ikke alle vil gå til innkjøp av en forholdsvis dyr multifuelbrenner for et par tidlig vår- eller sene høstturer dersom de ikke telter vinterstid. Derfor kan det være greit å vite at det er mulig med gass og kanskje man får en tur eller to ekstra. Til turer på snø med snøsmelting er jeg helt enig med afe at gass er uegnet. Jeg testet ut det på en av mine første vinterturer for mange år siden. Det var under tregrensa og jeg kunne fyre bål til snøsmelting.
  7. http://www.friluftsl...ss-i-kulda.html Denne testen viser at det er mulig å bruke gass også i minusgrader. Det er dog viktig å merke seg at det bør brukes en ny full boks,og at merket Providus er i en klasse for seg. Jeg bruker gass på korte turer ned til underkant null når det er bart. Kaldere og snø er det Omnfuel og Felleskjøpets grønne bensin. Mitt snitt vanlige forbruk med snøsmelting på høy effekt og oppvarming telt lav effekt er ca 1.5-2.5 dl i timen.
  8. Hei! Her er en nettside hvor du finner en del tester på friluftsliv. Vil hevde at deres tester er meget bra utført. http://www.friluftsliv.no/ http://www.friluftsliv.no/friluftsliv.no-artikler/fyring-med-gass-i-kulda.html
  9. Der har du kort versjon ja, de skal på utsiden av buksa.
  10. Som afe skriver, en stropp under skoen. Kanskje aller helst strikk fordi jeg tror det vil stramme mye i buksa når du løfter beinet høyt. Syr du på en solid stoffbit med løkke på inn- og utsiden av buksebeina kan du lett skifte ut strikken når den er slitt. Samt en krok lik den som sitter på gamasjer foran på buksa som festes i lissene. Tror uansett det blir vanskelig å få en god løsning. Personlig har jeg mere tro på kort gamasje.
  11. Her er et forslag til: http://www.finn.no/f...nnkode=37385775
  12. mindviruz og Tom Vom God morgen! Takker for tilbakemeldinger. Ja, det er nok flere enn èn måte som fungerer for å holde fjellstøvlene tørre.
  13. TomVom Håper ikke du leser dette og tror jeg kverulerer Jeg er kun ute etter å finne den mest effektive måten å ha tørre støvler lengst mulig på. Blir kanskje vel mye på detaljnivå for mange, men det får stå til. Jeg går ofte utenom stier og støvlene blir mye utsatt for lyng og blautmyr. Jeg opplever som jeg beskrev i mitt innlegg 3.10.12 at når jeg metter støvlene maks, så er de så fulle av impregnering at det ligger en størknet hinne på utsiden og jeg får ikke på vanlig skosmøring. Sommerstid nærmest klisne og må ligge i pose til de skal snøres på.Tok akkurat nå en nærmere titt på støvlene etter H.viddaturen i helgen og ser at det fortsatt er et størknet lag impregnering på utsiden av læret. Dog med litt smårusk og støvhinne på. Ser av bruksanvisningen på boksen at din metode er anbefalt. Jeg er imidlertid ikke sikker på om det er bedre å ta på mindre impregnering for så å smøre med vanlig skokrem til slutt gjør støvlene mer motstandsdyktige mot vanninntrengning? Produsenten tenker kanskje på utseende til støvlene også, mine støvler "ser jo ikke ut" når jeg skal starte å gå, heller ikke når jeg er kommet hjem, men skinnet holder seg altså bemerkelsesverdig bra ser jeg når jeg fjerner hinna for å impregnere på ny. For ordens skyld. I innlegg 6.10.12 manglet ordet ikke der jeg har fet skrift:"Jeg synes den impregneringen fungerer bra på mine gamle fjellstøvler og har derfor ikke seriøst testet så mye annet etter at jeg "fant den".
  14. Akkurat tilbake fra Hardangervidda. For meg er det ikke så tungvindt som det kanskje virker. Har "varmeskapet" i snekkerverkstedet og jeg går normalt over støvlene et par runder med impregnering samtidig med litt snekring. Jeg synes den impregneringen fungerer bra på mine gamle fjellstøvler og har derfor seriøst testet så mye annet etter at jeg "fant den". Ser at jeg har en Nikewax lærimpregnering i skopussesakene som er ubrukt. Har du testet begge?
  15. Drar i gang denne igjen. Min erfaringer med Kiwi Camp Dry med bivoks og lanolin er svært positive. Har hatt mine Varg Isogaisa uten membran i 8 år nå og det eneste jeg gjør er å smøre de inn med Camp Dry, sette i varmeskap 40 - 45 grader og gjentar prosessen til det ikke trekker inn mer. Jeg opplever at støvlene blir så mettet og nærmest klisne at jeg ikke får på vanlig skosmøring. Så det gjør jeg ikke mer. Skal nevnes at jeg bruker de ca 20-30 dager i året. Gjør dette etter hver tur og de holder meg stort sett tørr på beina forsatt. Støvlene er heller ikke blitt nevnverdig slappe av denne prosessen noe jeg trodde kunne skje. Har også med litt Camp Dry på tur for å dra på litt om jeg synes det trengs.
  16. Hei Villmarking! Jeg tar mange teltturer alene sommer og vinter. Her er noe tanker en sen kveld før leggetid. Å føle meg i ett med naturen oppstår lettere for meg når jeg er alene og det kan være en fantastisk følelse. Jeg har av og til erfart at det kan ta litt tid før jeg finner roen om det har vært hektisk i hverdagen, men roen kommer. Mine ønsker for en god solotur er enhet med naturen hvor jeg nyter å gjøre bare det jeg selv vil i mitt tempo, gå til noen topper og nyte utsikten, kanskje solnedgangen, fiske ørret, lang og god frokost med egg,bacon,kaffe og sjokolade, andre gode måltider med selvfanget fisk også selvfølgelig, skatringen til rypene. Av og til når jeg eksempelvis går om en fjelltopp med flott utsikt på vei til et fiskevann fullt av håp og tro på andre siden kan jeg få skikkelig "rush", velværefølelsen strømmer gjennom meg og jeg er bare lykkelig Dette er en kort intens rus som jeg ønsker å oppleve igjen og igjen. Av og til regnet som begynner å sildre mot teltduken etter endt dag, spent drømmer jeg om neste dags opplevelser, kanskje en reinsflokk, en rev, kongeørn eller en storørret. En god bok er jo en mulighet om du synes det blir langdrygt i teltet. Jeg har ikke noe imot å dra sammen med andre på tur heller, det er fint på en annen måte hvor det å dele opplevelser blir meningsfylt.
  17. Hei! Jeg har Jan Mayen med 70 cm glidelås og er greit fornøyd med den. Det er jo en syntetpose og tar betydelig større plass enn dun. Jeg bruker pulk og da er det ikke så farlig at den tar plass. Kaldeste jeg har brukt den er rundt -30 ute på H.vidda og da frøs jeg litt selv med om jeg hadde godt med ulltøy på. Nå skal det sies at jeg er litt frysen av meg. Vurderer å kjøpe silkelakenpose som vel hjelper noen grader. Den store fordelen med syntetposer er jo prisen.
  18. Hei Eirik! Takk for tilbakemelding! Vi endte opp på Lifjell med flott tur til Øysteinatten 1174moh igår. Høstfarger og snø på Gaustadtoppen i det fjerne gjør bra for sjela .
  19. Hei! Lurer på om noen vet om det er snø på Blefjell nå? Lurer på en tur til Sigridsbu i helga.
  20. Det ble desverre ikke noen tur på H.vidda på meg i helga. Jeg ble syk torsdag kveld og helt til mandag. Var nok fint der for de som hadde anledning. Men, nå skal jeg på en orrleiktur fra i ettermiddag til imorgen i det minste og gleder meg til det. Skrim er stedet.
  21. Jeg har Staika og er svært fornøyd med det. Bruker det som enmannstelt både sommer og vinter. At det er to åpninger liker jeg svært godt. Da kan jeg få sol inn både morgen og kveld, særlig om du tar ut en stang, da har du åpning i hele teltets lengde. Dessuten har du også mulighet til le fra vind med to åpninger. Bakdelen med teltet er jo vekta, men det tåler å nærmest brekkes løs fra snøen om det har frosset fast i snøen. Jeg anser teltet som enmannstelt i alle fall vinterstid.
  22. Noen som vet hvordan snøforholdene på østvidda er nå?? Tenker på å ta en tur til helga da det er meldt brukbart vær!
  23. Jeg prøver for all del å unngå å bli svett som er nevnt her tidligere. Man blir svett på ryggen når man går med sekk nærmest uansett. Hjelper faktisk noe med rammesekk som ikke ligger klistret inntil hele tiden. Det blir man ikke like lett når man drar pulk. Dersom det ikke blåser eller er nedbør av betydning bruker jeg nesten aldri jakke. Tynn ullgenser innerst, og så ta på flere avhengig av temperatur. Bruker vanlig vindtett fjellbukse (70/30 bomull/syntet) pluss en ullongs om det trengs. Pannebånd som Fimax nevner over bruker også jeg. Beskytter vår dyrebare hjerne og samtidig går mye overskuddsvarme ut på toppen. Ser du nevner skallbukse, jeg tar den bare på ved eventuell stopp. Liker bedre vanlig fjellbukse. Men en skallbukse med hel glidelås i sidene gjør at du kan regulere luftingen mye. Jeg bruker dampsperreposer i form av 5 liters fryseposer og synes det fungerer bra. En syltynn ullsokk innerst, så frysepose og tykkere sokk ytterst. Den innerste blir jo våt, men den tykkere ytterst er jo tørr. Det kan hjelpe betraktelig. Det er jo hovedsakelig ved fordampning at det oppleves kaldt. Kan sikkert være enda bedre med en dampsperresokk som uppis nevner. Jeg har aldri testet de. Drikk deg kraftig opp før mars, og ha med termoser. (jeg har med 2 stk 1 liters) God varm drikke hjelper mye for å holde varmen ved stopp.. Å for eksempel drikke så kald drikke at det iser i nesa er nærmest å be om å bli kald. Jeg bruker alltid å ha med matpakke for å eventuelt redusere stopp til et minimum om det er tøft vær. Er det ille spiser/drikker jeg nærmest i farta. Real turmat og varmt vann fra termos er også en grei løsning.
  24. Jeg bruker dampsperre for å slippe våte sokker på telttur og syntes det fungerer bra med fryseposer. De bør være store og lange da de kan ha en tendens til å skli ned ved hælpartiet. Hentet esken her nå og her får du alle detaljer ) der står det: 5 liter (25 cm*50 cm) av merke "Soft Style" produsert av Rani Plast i Sverige 100% polyetylen. Sikkert mye andre fryseposer som funker også, noen bruker polposer har jeg hørt, men de er jo mye tykkere. Fryseposene jeg har brukt er solide og store nok, men jeg ville nok hatt med et par sett ekstra avhengig av hvor lenge du er på tur. Jeg bruker så tynne ullsokker det går an å få tak i innerst, så dampsperrepose og så tykkere sokker ytterst. Jeg bruker dette selv om det ikke er så kaldt også for å slippe å få våte støvler. De tynne ullsokkene tørker raskt oppunder taket i teltet når primusen er igang. Men husk å impregnere støvlene godt så de ikke blir våte fra utsiden.
×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.