Julia

Hei Sherpa, Elbrus ligger også og lurer litt i bakhodet mitt, men det blir i tilfelle ikke før om mange år. Temperaturene der nede var veldig behagelige, ca. 25 i Moshi. På fjellet startet vi startet i kort-/lett langbuksevær og hadde ca. 6 grader første natten (Big Tree Camp). De påfølgende nettene (Simba Cave, Barranco, Karanga og Barafu) var det omtrent lik temperatur, fra +1 til -2 grader i teltet. På dagtid gikk vi i lange trøyer og hentet fram Goretexjakka innimellom når det skyet litt over eller blåste litt surere. Kraternatten og toppen var -6 og vindstille (men det kunne like godt vært -20 og kuling). Min lege sa at iom det gikk så veldig bra med diamox ville vi etter all sannsynlighet også klart oss uten. Det er ikke noen undermiddel, men det øker nok velværen en del, og det kan bety mye. Ta med salttabletter (finnes på apoteket), iom at du kommer til å miste mye salt og kroppen trenger det for å kunne holde på vannet som du drikker. Det er ikke nok salt mat på fjellet, til tross for popcorn . Ta med vannrensetabletter (uansett om vannet blir kokt eller filtret), og så finnes det noe magestabiliserende (både mot løs og treg mage) som heter idoform, det anbefales på det sterkeste. Kanksje også noe mot kvalme, for det blir i tilfelle din verste fiende (det var det hos meg helt øverst på fjellet). Vi hadde ikke mer hodepine (selv oppe i krateret) enn at et par paracet kunne rydde opp, med det tar lang tid før de virker i høyden. Drikk så mye du overhodet orker... Vi hadde veldig flaks med været og fikk ikke en regndråpe på hele turen. Bare litt tåke og yr, og klarvær fra kvelden til neste formiddag hver eneste dag. I krateret var vi over skyene hele tiden. Og så hadde vi fullmåne, noe som ga en helt spesiell stemning. Og hos oss var alt tørt, inkl. regnskogsetappene. Bare et eneste lille gjørmehull på vei opp, og det ville man ikke trengt gamasjer til. Men som lykkeliten opplevde, kan det også se helt annerledes ut. Machame-regnskogen skal ifølge guiden vår være mer tett og fuktig enn Lemosho-skogen. Ønsker deg en fantastisk tur!

Ville bare stikke innom og si at jeg er tilbake, etter 8 dager på Lemosho-ruta med kraterovernatting, og at vi toppet på 7. dag et kvarter etter soloppgang etter å ha vært på den indre kraterkanten ettermiddagen i forveien og så ned i Ash-piten (for meg en nesten like stor opplevelse som selve toppen). Det gikk veldig bra med oss og var for den meste delen en (fantastisk flott) spasertur (opp til 5000 moh, ca.). Opp til 5700 moh var en en litt mer slitsom spasertur (vi var oppe i 5850 moh på den indre kraterkanten ettermiddagen før toppstøtet), mens halvparten av de de siste hundrefemti høydemetre fra kratercampen til toppen tidlig neste morgen slet jeg (kvalme, hodepine og svimmelhet). Men det skal jo svi litt i den høyden ! Resten og opp til toppen gikk greit igjen, da hadde jeg funnet rytmen igjen. Og ja, før noen spør og lager en debatt, vi brukte diamox og er glade for det. Iom at det er once in a lifetime ville vi optimere opplevelsene, slite minst mulig med kvalme og skallebank og holde ødemer og annet skummelt tull unna. Det øker jo ikke kondisen, og jeg ville ikke bevise noen noenting. Jeg ville bare komme opp, og det gjorde jeg overraskende greit, med all det ekstra mikkmakket som jeg satte så stor pris på (kraterovernatting og turen til Reusch-Krater).

Vi og gikk Lemosho-ruten som er en eller to dager lengre enn Machame, noen synes det er for lenge, men vi syntes 8 dager (man kan også gå den på 9) var helt greit. Vi overnattet da midt mellom Camp 2 og 3 (Shira 1 og Shira 2, på Simba Cave Camp), og 8 dager var akkurat passe til god akklimatisering (vi dro ikke til Mt. Meru først, som noen gjør. I så fall kan man godt velge en kortere rute opp Kili). Hvis dere går Machame (som per i dag er den mest gåtte ruta på fjellet), bør dere oi hvert fall velge 7 dager og ikke kutte ut Karanga Campen. Da blir de to siste dagene i stor høyde veldig slitsomme og lange! Store deler av Machame- og Lemosho (og for så vidt Shira og Londorossi-) rutene forløper jo likt sør rundt toppen (bare starten er forskjellig). Det er veldig flott å ha flere dager i den moderate høyden til akklimatisering og gå rundt fjellet, slik at den fremstår fra en ny blikkvinkel hver dag (det har ikke Marangu- og Rongai-rutene). Vi booket i Tanzania og brukte Ahsante Tours. Vi betalte 2020$ for 8 dager, inkl. Lemosho-tillegg (det koster mer pga lang ankomst i terrengbil) og kraterovernatting (det koster også mer). Og vi var bare to (det er dyrere), og det var jeg sjeleglad for. Jeg ville ikke gått der med 10-12 andre, ukjente folk. Utrolig bra service både i forfelt og der nede og veldig god kvalitet på opplegget. Veldig gode guider, og de har egne bærere som (etter forholdene) er rimelig godt betalte, godt utstyrte og jobber eksklusive for det firmaet, noe som gir et godt sammenspill og god harmoni på fjellet. Det blir også veldig oversiktlig og litt intimt, så du vil ikke oppleve på siste dagen å skulle måtte punge ut med tips til bærere du aldri har sett før. Vi hadde eget spisetelt med bord, duk og stoler og en kjemitoilett i kratercampen (der det ikke er andre toiletter), egen servitør og en dyktig kokk. Men det er andre gode og seriøse operatører, Zara f.eks. er blant dem. Prisen for en 7-dagers Machame rute hos en seriøs og god operatør vil antakeligvis ligge fra 1500 til 1700$, 6 dager litt under. Men det finnes de som (ikke nødvendigvis er sååååå mye bedre, men som) tar dobbelt så mye, Kiliwarriors f.eks.). Vi er nettopp tilbake, og vi hadde ikke en regndråpe under hele fjellturen. Da vi dro fra fjellet, etter en uke med upåklagelig vær, snudde det igjen, og fjellet lå innhyllet i tunge regnskyer. Dessuten var regntiden sent ute denne gangen og dro litt lengre ut i januar enn vanlig. Det kan man aldri vite. Det vil antakeligvis også være kaldere og mer snø lenger oppe i juni enn det var nå. Samtidig vil det være færre folk på tur, og det i seg selv er jo en stor fordel . Og det vil jo aldri regne hele dagen, bare noen få timer per dag... Resten er sikkert solrikt og klart. Hvis du sender en forespørsel til Ahsante, sender de deg sikkert en værstatistikk. Du kan også lete etter været der nede på yr.no. Lykke til, det er en stor og veldig gledelig del av turen å organisere den selv!

Lykkeliten - så uvurderlig nyttig info og god rapport! Tusen, tusen takk! Nå er det bare to uker til vi flyr ned (en helt vanvittig, utrolig følelse etter årevis med planlegging og ett år siden booking!!!), og 2,5 uker til vi skal ta fatt på Kili, også via Lemosho. Så dette var en god rapport å få nå!!, selv om jeg nok ville tatt med gamasjer og det meste av de andre tips (fjellvotter med goretex ytterst og ullvoter innerst, f.eks. og dunjakke) uansett, samt skallbukse. To underlag er planen - 1 av skum og 1 oppblåsbar. Sammen burde de yte nok varme og komfort, også på ruglete teltplasser. Nå skal jo vi etter planen overnatte i krateret siste natten før toppen og gå opp til Stella point i lyset, men hodelykt blir jo med uansett. Og så vurderer jeg å gå på diamox (i hvert fall halv dose). Vet at mange synes det er juks, men jeg drar ikke ned dit for å bevise meg (eller andre) noe som helst, men kun for opplevelsen sin skyld. Og hvis jeg kan øke den ved å jukse litt, så jukser jeg litt... Vi skal også overnatte i to mindre brukte camper: Simba Cave Camp på vei opp og Millenium Camp på vei ned (og jo Crater Camp oppe). Håper at det da er færre folk. Men Big Tree, Barranco, Karanga og Barafu blir jo fulle... Å guri malla, som jeg gleder meg!!!!!!!!!

PS: Gode votter har jeg hørt er viktig å ha med. Tynne handsker, varme ullvotter og overtrekksvotter av Goretex må være optimalt. Det finnes også sånne skovarmere som går på batteri. En duppeditt, kanskje, men har hørt fra folk som sa de reddet hele toppen for dem.

Du trenger nok bare vanlige solide fjellstøvler av lær, ingen dobbelte alpinstøvler. Men når det gjelder soveposen er jeg usikker, for jeg kjenner ikke den, og heller ikke deg mtp kuldeømfintlighet. Om det er bare den siste natta som er kald, avhenger vel også av ruta. Går du Lemosho eller Machame er du vel på 3800 allerede andre natt, og da må du regne med rundt null allerede. Hopper du over Karanga og går rett til Barafu på 4600, har du vel to kalde netter, med Karanga blir det tre. I Barafu må du vel ta høyde for ca. -5 til -10. Husk at du fryser lettere i høyden, spesielt når du i tillegg kanskje er utmattet, sliten og småklamm. En sovepose som holder deg varm til -10 under norske forhold bør være tilstrekkelig. Husk og at turen er tøff (mye tøffere enn man kanskje tror), og går det en ting igjen under turrapportene, så er det det at folk ikke trodde det skulle være så kaldt. Ikke undervurder kulden! Det er vel strengt tatt uansett bærerne som bærer soveposen din, og du forbedrer toppsjansene en god del ved å være godt utvilt (det blir du ikke hvis du fryser). Nå kan du jo si at den siste natta teller ikke siden du begynner å gå ved midnatt, men du kryper jo til køys i 18-tiden, og det blir 6 dårlige, kalde timer rett før den tøffeste etappen hvis du ikke har det komfortabelt da. Jeg er tilbake fra turen min 7.februar, så jeg kan jo avgi en kulderapport da. Vi sover i krateren, og da regner jeg med -15, faktisk (og siden jeg er frysepinne, har min sovepose en komfortgrense på -25. Den er av dun og veier bare 1800 g lel, med VBL 2000 g. Det må være overkommelig! Da bruker jeg den heller som dune den første natten og svetter litt, enn at jeg fryser lenger oppe. Å fryse på tur er det verste jeg vet.). Men så sover vi jo også de andre plassene, og jeg skal huske å sjekke tempen på de enkelte campene oppover underveis.

Ha, denne informasjonen var jeg ut etter! Frykter at den nye Breach ruta (den ble jo lagt om etter at den ble gjenåpnet for å minste risiko fra steinras) er litt for luftig og eksponert for meg, og det bekrefter du jo her dessverre for så vidt... Har du noe å samligne med i Jotunheimen?

I år var det en tysker på Vidda som brakk foten samt at han fikk revet et bånd. Han trodde det var bare båndet, og etter et ufrivillig opphold på nærmeste hytte (dit greide han å gå) i 10 dager (nesten hele fjellferien) gikk han også to (!!) dagsetapper ut igjen (med 20 kg sekk, vel å merke), for han syntes ikke hans skade kvalifiserte til helikopter. Hadde han visst at foten var brukket og at han ødela den med utmarsjen veldig mye mer, ville han nok gjort det annerledes. Men det sitter tydeligvis veldig langt inne noen ganger!

Noen bilder:

1) Ja det blir det, definitivt. Jeg slet skikkelig opp til øvre Dyrhaug for en drøy uke siden, med 2 soveposer (hennes er kunstfaser og veier minst like mye som min nye dunpose, enda den er bare halvparten så stor), 2 liggeunderlag, varme barneklær i sekken + et skift (det kan hende hun plumper i vann eller tisser på seg ), 3 termoser (var for lat til å bære stormkjøkkenet, så det ble real), en halv liter vann, sjokis, annen munngodt, kakao- og toddiposer, sitteunderlag, et skoskift for jenta og tannbørste etc., samt et ullpledd (hun har det tynneste liggeunderlaget av oss, og jeg ville være sikker på at hun ikke skulle fryse nedenfra, det var jo tross alt å regne med lett under 0 grader...). Og enda så var jeg så heldig at Morten hadde bært opp kamera (vi har et sånt som veier mye) og telt på forhånd! Men jeg måtte bære alt sammen pluss kamera og telt ned igjen, for Morten skulle jo til Tverrådalskyrkja dagen etterpå og reiste fra oss i bekmørke på morgenen, mens vi enda lå og sov i et par timer. I tillegg leide jeg henne omtrent hele veien ned, gjennom ur og buskas. Det var en stoooor balanseøvelse med den sekken i tillegg! Men med basecampturer (basecampen kan med fordel ligge nær bilen ) er jo dette mindre problematisk. Det er en overgangsfase uansett, for snart kan de bære mer og mer selv. I overgangsfasen blir det selvfølgelig en annen type tur, men tur er tur, og en tur med barna er flott på sin måte. Da får man bare springe sin vei hver for seg en gang i blandt (fra basecampen). 2) Det kommer helt an på i hvilken avstand du får dem. Hvis den ene er vokst ut av pulken, må den gå selv, og den mindre kan ha pulken. Turene blir selvfølgelig ikke så lange da. Linn kunne gå 5 km på langrennski sist vinter da hun var 3 og et halvt, og hun og pappa dro også på tur på Valdresflya, så han i hvert fall fikk se fjellene . Men jeg ville uansett ikke tatt med en unge i pulk langt inn i høyfjellet. Tenk om det kommer et værskifte, og stygt vær kan bli veldig stygt (livsfarlig for barn, og noen ganger voksne og) om vinteren. Og selv om barnet er godt innpakket, fryser det mye raskere siden det ligger stille. Da er det greit med basecamp/hytteopphold igjen, og i en periode (noen få år) må man bare ta fjellturene en om gangen derfra. Men familiekosen har man jo likevel på hytta eller telt. 3) Hvis du skal ha med 2 stk pulk etc., trenger du lastebil . Heldigvis finnes det sånn VW Caravelle o.l. De burde holde... Skjønt om man bruker takboks... Jeg synes det, men nå er jo jeg så heldig at ved en adopsjon går ikke jeg gravid , så akkurat det der er ingen ulempe for meg. Jeg regner med at man bare må komme seg gjennom den tiden. Det kommer jo mange år framover, da er ikke det sååååååå mye bortkastet tid i forhold. Du er jo ung og sprek ! Det må vi veldig gjerne ! PS: Vi har Galdhøpiggen fra Juvass som hennes første 2000-mål, og da må hun gå selv, med litt bærehjelp av pappaen. Det skulle bli på forsommeren, men det ble det ikke. Får se om vi rekker det nå til høsten. Hvis ikke blir det neste år. Hun har vært der før, men det var i bæremeis, så det teller ikke .

Vel, det er egentlig veldig OT, men jeg er interessert i fjell, og jeg synes en bør ha flere. Det kommer en tid da ungene er større, og hvor du vil ha de med på tur. Da er det mye koseligere for dem å være flere (for ikke å snakke om at det er koseligere for dem å være flere uansett)! Vår fireåring har mye mer utholdenhet og motivasjon om venninna er med. Men det er ikke alltid like greit å låne andres unger - løsningen er å ha turkamerater på lur selv! (Og ja, det blir forhåpentligvis flere på oss med tid og stunder... . Jeg vil ikke bare ha en! Og jeg vil på tur igjen...)

Det ble ikke topptur med en fireåring, nei ! Hun hadde nok med å komme seg dit, og nok med å komme seg ned igjen også. En del høy buskas som er ganske uframkommelig for en liten tass, så jeg endte opp med den tunge sekken bak og jenta inkl. hennes liten sekk foran på armene enkelte steder... Og tro det eller ei, det var faktisk nok for meg også . Har ikke vært på tur så mye i det siste, så jeg må virkelig gjøre noe med den formen min... Men det ble en vidunderlig kveld og en fortryllede morgen på øvre Dyrhaug med en del fine bilder hos oss også, selv om motivutvalget var en del mer kjedelig enn hos deg .

Så det var deg vi traff på Dyrhaugsryggen ! Flott bildeutbytte, det må jeg si! Ble særlig imponert over skuen ned i Austanbotnen med brevannet. Vi hadde en flott natt på drømmeteltplassen vår og koste oss t.o.m. med et raskt bad mandag tidlig . PS: Fint bilde du tok av oss .

Åh, jeg skal ikke gå selv, men jeg skulle finne det ut for noen utlendinger .

Hei, det har dukket opp et spørsmål som jeg ikke greide å besvare, kanskje noen NPL'ere kan det? Hvordan kommer folk seg gjennom Nordkapptunnelen? Den skal angivelig være tillatt å kjøre med sykkel (hvor finner jeg den slags info?), men er den tillatt for fotgjengere? Tusen takk for opplysninger!

Hva med Pyrenéene? Der er det mange flotte stier, og det går an å traversere hele bergkjeden fra middelhavet til atlanteren. Eller Korsika? Der er det og ukeslange turer. Ellers er jo La Palma kjent som et paradis for vandrere...

I mine øyne er det absolutt et dilemma, for Oceania er ikke noe kontinent , mens Australia derimot er det. Greit nok at Carstenz er flottere, høyere, mer krevende og alt det der, men det ligger nå en gang ikke i Australia . Det er vel det eneste fjellet som det kan stilles spørsmål ved, for alle de andre ligger jo på fastlandet og er dermed bankers. Men for meg er et kontinent en landmasse, ikke noe øyrike. Og dermed burde det hele heller ikke være noe dilemma, sant nok.

Jeg gleder meg helt vanvittig. Og det var godt å høre, det du sa om Amboseli. Det har jeg nemlig hørt andre steder og. Bare at ingen ferdige opplegg inkluderer den parken (overnatting i krateret på Kili heller ikke, for den saks skyld), og knapt noen som gjør Kili drar dit. Skjønner egentlig ikke det, for det må jo være optimalt å kombinere (ikke bare beliggenhetsmessig). Dessuten ser Kilimanjaro ingen steder flottere ut enn fra Amboseli. Så den som er litt opptatt av estetikk i tillegg, må jo bare dit . Vi flyr til Nairobi (med KLM), blir hentet av lodgen i Amboseli på flyplassen, tilbringer to netter der og så blir vi kjørt til Namanga, hvor vi hopper på shuttelen til Moshi. Så blir det Kili, 8 dager via Lemosho og med kraternatt (tur til Ash pit'en), og på slutten av turen er det tre dager i Serengeti (Ndutu)/Ngrongoro, med returfly fra Kilimanjaro Intl. Det burde bli passe bra, det !

OT: Det sa du ikke. Du snakket om en sprek, norsk tinderangler, ikke nødvendigvis en ungkar ... (det ene utelukker ikke det andre, vet du ). Ok, spøk til side. Det blir nok ingen ungkar på meg, nei ! Men teltnetter blir det, og Kili .

Nydelige bilder!!!

OT: Det må da være mye bedre å dele telt med en slik en (i steden for å være sammen med en i en sovesal men mange andre (snorkende) vitner) ! Og så i 8 netter, ikke bare 3 !

Audrey Salkeld (forfatteren av "Kilimanjaro - mountain at the crossroads", som er en fantastisk bok om fjellet), som gikk sammen med IMAX-filmteamet, hadde med en 12- og en 14-åring på turen, samt at hun og var over 60. 12 år må være minst like bra som 71 . Å, jeg håper da inderlig at det indre krateret samt det som er igjen av Furtwangler breen, tatt i nærmere øyesyn, absolutt skal være verdt turen! Men samtidig oppfyller jeg meg en annen drøm som jeg har drømt lenge og, den om Amboseli. Og i tillegg pågår det til vår reisetid felles kalving av megaflokken i Ndutu, med alt annet det innebærer av fødsler og røvdyrtilstedeværelse, samt at 500.000 dyr er noenlunde samlet på et sted, så jeg regner med at vi får nok "ved siden av"! Operatøren vår har lagt opp til (privat) teltsafari ved flokken, med å dra ut på natta og våkne midt blandt dem . Hvis det bare blir halvt så bra som det høres ut, kommer det til å bli helt uforglemmelig og mitt livs andre store eventyr (det første var å reise til Kina for å bli mamma).

Hadde den vært mer enn en rusletur, hadde den faktisk ikke vært noe for meg . Så ikke ta den "jeg er tøffere enn du" . Og Veobreahesten får jeg mareritt av bare ved å se på bildene til Morten. Aldri ! Men fint for deg som tydeligvis trives på litt luftigere steder . PS: Jeg ligger faktisk heller i telt enn å dele hyttesenger. Det og var for meg et absolutt argument mot Marangu, selv om man kan sove i telt der og.

Det har jeg nok gjort, for jeg har lest og søkt på informasjon om fjellet lenge. Og jeg synes faktisk at Panda alltid har hatt gode innspill og håndfast informasjon. Jeg har faktisk lest i flere internasjonale fora i flere år og mange internasjonale turrapporter, bl.a. norske, tyske og amerikanske. Jeg kjenner selv noen som har gått Marangu-ruta og var begeistret (det er kona til turpartneren min, som nå med meg skal gå et helt annet opplegg, så det blir jo veldig spennende å sammenligne det etterpå), men jeg har også lest diverse rapporter fra folk som har snudd ved Gillmans Point eller før. Det er mange som ikke tåler høyde godt nok for denne ruta, selv med en ekstra akklimatiseringsdag (noe flere velger å gjøre ve då bli to netter på Horombo hyttene og gå oppover på akklimatiseringsdagen). Jeg kjenner også noen som to (!) ganger måtte gi seg på Marangu-ruta. Og når jeg selv aldri har vært nevneverdig over 4000 moh og ikke har peiling på høydetoleransen min, samt at dette for meg er en en-gang-i-livet-greie (hverken tid eller penger til å komme tilbake i overskuelig framtid), ja, da går jeg heller på nummer sikker og legger inn både en og to dager mer. Så vidt jeg skjønte er det første gang for fjellulven også, og han har heller ikke sagt noe om tidligere erfaringer i stor høyde. Og har han ikke det, ville jeg vært ytterst forsiktig med å anbefale "snarveier" (Marangu-ruta har jo vanligvis også 5-6 dager, og ikke 3-4 slik som du sier). Og om Kili ellers er "a walk in the park", akkurat høyden er ikke til å spøke med, den kan man dø av (noe folk stadig vekk gjør på det fjellet, og selv med litt mindre alvorlig konsekvens kan det bli ubehagelig nok, blir man høydesyk). Og så finnes det jo Diamox, men det er heller ikke alle som tåler...

Du skjefter på Panda, men du rakker like mye ned på alle som har lyst å kose seg på en lang rute opp. Det er fortsatt et faktum at de korte rutene har (mye) lavere toppprosent enn de lange, og det er jo ikke tilfeldig. Det er fint for dem som det funker for med en kortere rute, men det er mindre fint for dem (flertallet) det ikke funker for. Det blir dyrere å ikke komme opp (etter å ha spart tid og penger på en kort rute) og å prøve en gang til enn å ta seg tid og råd til å ta det litt mer med ro med det samme. Tid til snacks utenom selve fjellet kan det jo likevel bli. @ Panda: For meg var rutevalget faktisk veldig viktig. Jeg ville ha en rute som er lite gått, som er flott (i.o.m. at jeg skal være der noen dager) og som gir god akklimatisering. Og jeg ville sove i krateret. Og jeg ville gå alene og ikke med en gruppe. Jeg ville være så fleksibel og individuell som mulig. Og det hadde jeg aldri vært om jeg hadde booket et ferdig opplegg.Så gjenstår det å se hvordan det blir til slutt... Og for meg var det heller ingen uønsket sideeffekt at hele potten går til den lokale arransjøren isteden for i lommene til en norsk turoperatør.