Julia

Jeg synes at en organisasjon som DNT, som slipper så mange mennesker ut i naturen, også har en oppgave når det gjelder å oppdra disse til å bruke naturen på en mest skånsomt måte og at dette bl.a. innebærer at de selv bør går foran med god eksempel. Det nytter liksom ikke å klage over andre aktører sin motorisert ferdsel (som også kan være fullt lovlig, kjære panda!, så denne lovligheten er overhodet ikke poenget her) og selv drive med det. Det at DNT gjør mye bra endrer heller ikke det faktumet at det finnes også private aktører i fjellheimen som gjør mye bra og som selvfølgelig trenger de samme dispensasjonene som DNT dersom de skulle kunne drive lønnsomt. For i morsetning til DNT er disse avhengig av å drive økonomisk lønnsomt (de har ingen medlemskontingenter), d.v.s. jeg har på en måte større forståelse for at disse trenger dispensasjoner, selv om det kan virke som om jeg synes det er bra med masse privat virksomhet i fjellet, noe jeg ikke er.

Det er det Svein sa. Er det noen som er helt på jordet her? Så vidt jeg har fått med meg er det i dette spesielle tilfelle nettopp det DNT gjør: flagge synspunktet om å være imot motorisert ferdsel i utmark, men markedsføre transport til hyttene sine. Nettopp derfor synes jeg det er bra at Snøheimveien skal vekk, da slipper man dette dilemma. For det vil alltid være slik at er det en vei der, så vil den benyttes av dem som har fordeler med og makten til å gjøre det. OT, men 'lel: Sikker på det? Hvor mange tror du har i det hele tatt reflektert over det? Hvor mange er bevisst et skånsomt friluftsliv og ferdsel når de er ute? Hvor mange av dem som f.eks går Besseggen hvert år reflekterer over følgene på naturen langs stien pga at de går der (bare i det hele tatt tenker over det)? Hvor mange ganger har du lest i Fjellog Vidde om hvordan hver enkelte av oss som er ute og går kan være med å redusere disse følgene litt? Ikke mange ganger tror jeg. Fordi det er et ikke-tema i Norge. Man ser rett og slett ikke behovet for det. Synd nok, synes nå jeg da.

Hm, Lom er litt dumt, synes jeg. Høye bratte fjell og alltid kjøring til i hvert fall Spiterstulen eller Leirvassbu før dere kan begynne å gå. Jeg ville heller abefalt Beitostølen. Mange nydelige småtopper og turstier der i området (Bitihorn, Synshorn, Skaget, kanskje Mugnetind, Slettefjell, Valdresflya). Men litt kjøring til utgangspunktene blir det også der, det må jeg innrømme.

Ja, det raste muntert ned fra Dyrhaugsryggen (hele passasjen opp mot Ringsbreen var så å si dekked av skredtunger da vi skulle tilbake), det raste fra både Austre og Midtre Ringstind, det raste fra Stølsmaradalstind, det raste fra Nørdre Midtmaradalstinden og det raste også i fjellsiden under Lauvnostinden. Vi var omringet av ras på alle kanter . Jeg har aldri opplevd liknende før!

Spiterhø er jo veldig greit, men kanskje litt kjedelig? Utsikten er ganske fin.

Veien over Berdalsbandet er i det minste åpen.

Det er ikke helt sant. Norges Turistråd FORSØKER seg på dristige kampanjer, men de slår ikke an (alt for håpløse, feil konsept). Der bruker masse penger som kunne brukes mye mer effektivt (og hele turistnorge fortviler over dette). To eksempler på europeiske land som har kjørt store, vellykkede turistkampanjer mot sine naboer er først og fremst Danmark og Østerrike. Dessuten er Norge fortsatt alt for dyrt for den brede massen (tyskere). Så de som kommer, kommer nok, men det blir aldri det helt store. Men dette her var OT, så la oss gå tilbake til temaet.

Kjære Panda, unnskyld meg hvis jeg har uttrykt meg missforståelig. Jeg mente ikke at hele Finnmarksvidda skulle lukkes for næringsvirksomhet. Men på deler av den, der det er spesielt verneverdige biotoper som en del myrområder bør være forbudt å kjøre gjennom med firehjulinger (gjerne rundt, for min del). Næringsvirksomhet i utmark skal uansett foregå på et økologisk balansert vis, dvs du skal ikke ha mer beitedyr enn det beiteområdene tåler, og du skal ikke ødelegger sårbare biotoper med hjulene dine. Hvis næringsvirksomheten i utmark der oppe ville foregått på en skånsomt og respektfull måte ville det ikke vært nødvendig med innblanding av miljøvernministeren, ville nå jeg tro. At det likevel er nødvendig, kan jo tyde på at man lokalt ikke har kontroll over dem som kjører litt for mye for moros skyld i tillegg og gjør det under påstanden om nyttekjøring (for alt jeg vet). Ikke alt som kalles nyttekjøring er nyttekjøring. Det er jo i grunnen hovedproblemet i det hele tatt - at verneverdie områder ikke blir vernet pga næringsvirksomhet i utmarka. Hadde da de lokale aktørene tatt tilstrekkelig hensyn til naturen, ville det aldri vært noe problem. Først når man ikke tar hensyn blir det nødvendig med innblanding fra nasjonale holdt. Ekspemler på dette finner du dessverre over hele landet, og her er jeg ikke enig med Svein ( ) at man lokalt alltid vet best. Lokalt vil alltid næringsinteressene veie større en alt annet (t.o.m. rekreasjon). Som sagt, hadde man lokalt sett på at dette foregår på forsvarlig vis, hadde det jo ikke vært noe problem. Det er synd at noen morrobøller alltid må ødelegge for alle andre næringsdrivende med.

Hei summit, en skogsbilvei eller bomvei (grus) er IKKE utmark/villmark. Selvsagt bør det være ok å kjøre der. Her snakker vi om til dels ganske enorme skader i vegetasjonen og bunnen pga utmarkskjøring (ikke bare nyttekjøring, garantert en del morrokjøring). Mitt forslag: lag terrengparker til sånne som behøver å kjøre slike kjøretøy for morros skyld og vær streng med å kontrollere og bøtelegge utmarksferdsel som foregår ulovlig. Og gi disposisjon virkelig kun der det er nødvendig, samt å kanskje sperre visse spesielt sårbare områder f.eks. på Finnmarksvidda totalt.

Bildet viser jo bare et sted, Svein. Jeg har sett bilder og lest reportasjer der flotte torvmyrer blir fullstendig drenert og ødelagt av slikt. Det regenerer seg aldri, og i hvert fall ikke innen det tidsperspektivet du kommer med her. Jeg er for så vidt enig at bakgrunn er viktig, men uansett bør sårbare steder som myrer være totalforbudt mot slik ferdsel. Jeg har forstått at slike hjulspor finnes det etter hvert ganske mange av der oppe. Hvis da overbeitingen av reinen kommer i tillegg, da har Finnmarksvidda et alvorlig miljøproblem.

Hei Fjellfinn, selv har jeg faktisk aldri overnattet alene i fjellet før, men jeg har gjort det under åpen himmel og i telt i andre kontinenter (ikke alene, altså). Kanskje den opplevelsen å ligge i telt alene kan sammenlignes med den opplevelsen når en ligger i telt den første natten i et annet land/kontinent (ikke ubetinget alene)? Lydene er uvante, mørket kommer kanskje raskt og er natta er svart. Det finnes masse skumle ukjente dyr der ute i mørket (alt fra slanger til bjørner kanskje, kommer helt an på hvor man befinner seg hen). Og selv om man i utgangspunkt har en å prate med, så kommer det momentet etter hvert når begge ligger stille og bare lytter før en sover... Den første natten i telt i et annet land er alltid veldig spesielt, synes jeg. Har en gått langt, sover en kanskje som en stein uansett, men det kan også hende man ligger våken lenge og bare lytter etter alle de ukjente lydene der ute i bekkmørket. Det blir kanskje litt av det samme som å ligge alene i teltet i Norge (for første gang). Man er mye mer var, lytter og venter (på hva egentlig???). Men du kjenner jo i hvert fall lydene i fjellheimen fra før, for du har jo ligget i telt før, bare ikke alene. Du må finne en teltplass selv, rigge deg til rette, har ingen å snakke med. Det er i grunnen den eneste forskjellen. Fjellet ute er akkurat det samme som det har vært før, og er det i tillegg i den lyse tiden, som flere har foreslått, så kommer jo natta liksom aldri. Dette kommer du til å klare fint !

Ville bare fortelle at jeg fikk SMS fra en lykkelig, men sliten Morten fra toppen i dag tidlig ca kl. 04.30. Værvinduet holdt (atter en gang!!!) og det må ha vært fantastisk. Nå venter jeg ham hjem hvert øyeblikk .

Uffda ! Det hørtes ut som en trivelig svigerfar !

Hei Stuttjukken, når bare boka er ferdig, så står så å si hele Norge for tur igjen... Takk for tipset!

Espen: Morten blir ødelagt av boka .

Sorry, glemte å logge meg inn. Innlegget ovenfor var fra meg. Tiltak som jeg skulle gjerne sett var at f.eks. en borring i bakken og installasjon av jordvarmeannlegg til private hus ikke kostet 125-150.000 kr, men 40-50.000,-. Da ville det med en gang vært kjempeinteressant å installere jordvarme for mange, mange nybyggere (og for andre med). Slike annlegg skal kunne lønne seg innen 5 år, ikke 15-20. Hvor er innsatsen fra staten for å framskynde og tilgjengeliggjøre slike flotte energikilder for private hushold? Ja, jeg vet at industrien er den store syndebukken. Og de betaler uansett allerede svært lite for strømmen. Men et sted må man jo begynne, og alle private hushold til sammen ville gjort en stor forskjell. Så dette synes jeg ville vært et flott sted å begynne med...

Hei Kalle, jeg er enig i mye du skriver (spesielt dette med enøk), med få unntak: 1) Jeg sa ikke vindmøller i uberørt natur sjenerer ikke. Det gjør de selvfølgelig, og derfor bør de settes opp i bebygde strøk (IKKE midt i hovedstaden, Svein) og kulturlandskap. 2) Dessverre så har Norge svært lite (ja kanskje ingen) uberørt natur i lavlandet lenger (hvis du ser bort i fra deler av Finnmarkshalvøyene, kanskje). Dermed er det også naturlig at man helst vil ha utbyggingstiltak der og ikke i de siste ville områdene, nemlig på fjellet. Nå er det riktig at det ikke bare bygges ut vannkraft i fjellet, og jeg synes jo at det å bevare en flott Vestlandsfoss også er vel verdt noen vindmøller. Det som jeg ikke liker ved debatten er at ingen stiller spørsmålstegn om det virkelig er nødvendig med mer vannkraft eller om det finnes alternativer (noe det til en viss grad gjør). Så her er det kun snakk om manglende vilje til å leve mer energibevisst og satse på engerisparende og enøk-tiltak i stedet for å dure i vei med nye og nye utbygger!

Ja, Svein, jeg synes faktiskt at blankskyrte sva i høyfjellet er noe annet enn demninger og nakne kanter langs et regulert vann. Ta Strandefjorden, for eksempel. Den har jo noen meter å fylle hver vår. Kjempestygt, når snøen og isen går og vannbreddene synes. (Helt utrolig hva folk kaster i vannet (og som ligger tørt nå inntil det fylles opp), også (og der bader de om sommeren ). Du synes kanskje bildekk, plastposer, glassflasker, drikke kartonger og mange andre slike ting hører helt naturlig der, siden menneskapte ting er også naturlige.) Jeg sier ok - dette er Fagernes. Greit. Men jeg behøver ikke dette i høyfjellet, der jeg går for å komme meg VEKK fra sånt! Og tilbake til vindmøllene: Fra Cuxhaven ser en over Elbemunningen (18 km bredde) til Schleswig-Holstein og vindmøllen "Grobian" der, en av de største som finnes i Tyskland. Elbebredden er fullt av containerskip, atomkraftverk og havneanlegg. Der gjør nå virkelig ikke en vindmølle fra eller til en forskjell. Ta Danmark og sine store vindmølleparker. Danmark er et sjarmerende land med masse flott kulturlandskap. Vindmøller i kulturlandskap er greie, og jeg berøres ikke noe negativt av dem. Jeg synes de har t.o.m. en viss sjarm. Smøla er ubebygd, sier du. Nå, er det jorder der? Sikkert. Altså er det kulturlandskap. Jæren er et jordbruksområde som også pent tåler noen vindmøller innimellom jordene i mine øyne. Jeg snakker jo ikke om skjærgården. Og jeg snakker heller ikke om uberørte kyststrøk (finnes de i det hele tatt ???). Men ved siden av et fiskemottak her eller der kan jo sannelig noen vindmøller ikke være noe særlig til sjenanse? Så alt jeg sier er i grunnen at hvis du ikke har noe imot demninger og rør og betonganlegg i forbindelse med vasskraftutbygging på fjellet eller i ditt vakre vestlandskulturlandskap, så bør du i hvert fall tåle noen vindmøller på Smøla. Denne ut-av-synet-ut-av-sinn-mentaliteten, som også Brage antydet med sitt:"så lenge det bare ligger langt vekk oppi fjellet, er det jo ikke til sjenanse", liker jeg ikke. Forresten så må jo også vindmøller være noe naturlig, siden alt menneskeskapt er naturlig. Da kan det jo ikke være så farlig med dem? Til slutt så vil jeg bare gjenta at noen vindmøller på noen jorder ikke ødelegger noen biotoper. Fosser og hele vassdrag i rør gjør dette i høyeste grad.

Jeg kommer fra Nordtyskland der vindkraft står veldig sterkt. Jeg har ikke noe imot vindmøller, heller ikke i større parker, siden de som regel står i allerede bebygde strøk. Dermed er de mye mindre ødeleggende enn om de sto på fjellet (i mine øyne). Det samme gjelder tidevann, spesielt hvis det gjelder undersjøiske annlegg. Du kan ikke komme her og argumentere: vindmøller og tidevannskraftverk er stygge og til sjenanse, de vil vi ikke ha noe av i bebygde strøk, men samtidig være villig til å ødelegge enda mer - ja, jeg kaller det uberørt natur - med vannkraft. Er du for vannkraft må du i det minste være like mye for vind- og annen fornybar kraft. Med vindkraft pårører en heller ikke fiskestammer som ved å demme opp elver. Og en turist som kommer hit pga fossefallene vil heller se på noen vindmøller underveis enn å ikke se noen fosser. Det er nå det jeg ville tro.

@ Brage & Svein: jeg har fått med meg at samfunnet skriker etter mer energi. Men har ikke hørt at noen skriker etter å intensivere og framskynde forskning etter mindre energiforbrukende teknologier, tilgjengeliggjøring (dvs til en rimelig pris) for solar- og jordvarme for ethvert privat hjem her i landet, eller etter tidevanns- og vindkraft som alternative miljøvennlige energikilder. Alle skriker bare etter å legge flere fosser i rør, men få tenker på hvordan å kunne redusere energiforbruket til seg selv og samfunnet. Så her mister dere et viktig poeng. Hjelp til å oppdra neste generasjon til å leve så energisparende som mulig i stedet for å fortelle dem at det er jo bare å legge nye fosser i rør for å dekke det økende behovet.

Vi gikk en tur i Tafjordfjella for noen år siden. På turen fra Veltdalshytta til Torsbu gikk vi forbi Heimste og Fremste Veltdalsvatnet. Den turen kunne vært veldig fint, for landskapet er enestående vakkert, men naturintrykket ble totalskadd av de stygge, nakne vannkantene siden begge vann er regulerte. Store er de og, så vi gikk langs dem en god stund. Det var på en måte ikke som å gå i fjellet og ble en ren transportetappe for oss uten noen særlig pauser eller bilder. Det var fint å komme seg over bandet mot Torsbu og slippe det vonde synet. Så for dem som går i fjellet for å komme seg unna sivilisasjonen, er regulerte vann så absolutt til sjenasje.

Jeg har Tyin Winter fra Ajungilak, og som varm vinterpose har den vel en komforttemperatur et eller annet sted ved -20 (gamle norm). Jeg har for lengst funnet ut at jeg må trekke omtrent 10 grader til det JEG har som nedre komfortgrense (det blir da -10 i mitt tilfelle). Ser ut til å stemme med Kompakten til kjæresten din også, bertone. Mit råd er å alltid velge en litt varmere pose enn man hadde tenkt utfra det som står på etiketten. Bytt den!

Det var helt vidunderlig, der sollyset først farget toppene (Brenibba og Hurrungane) og etter hvert flommet over breen...

Den har ingen navn lenger. Navnet Geite ble flyttet tilbake til toppene øst for Saksi/Sokse.

He, Tom, ikke dra det for langt. Alt jeg er opptatt av er å minske slitasjen av vegetasjonen i fjellet. Hvis alle hadde gått utenom stiene vil ikke jeg vite hvordan fjellet hadde sett ut om ikke lenge (det holder å se på Besseggen for å få en idé). Men, sånn generelt, hvorfor skal ikke folk gå på stiene? Er det ikke derfor stiene finnes, for å gå på dem Jeg bare undres. (Dessuten, ville alle gått utenom stiene, ville de laget nye stier der ingen fantes fra før, og da er vi tilbake ved utgangspunktet.) Men sosial intelligens har det nok lite å gjøre .