Julia

Ja, da. Men parkere må du uansett, og ingen steder i city'en er det gratis. Ville bare komme med det momentet at det for en "bonde" er mye dyrere med en tur til byen enn omvendt. Syting over bompenger på privatveier i fjellet og samtidig tiing over bom- og parkeringspriser i byen er - vet ikke. I beste fall ensidig tenkt.

1 time parkering i "feil" parkeringshus (det står jo ingen prisskilt noen steder, så hvordan vet man hvor mye det koster, før man kjører inn???, dessuten er de bygd slik at man uansett ikke kan gjøre vendereis) koster fort en hundrelapp. For en hundrelapp kommer du deg gjennom hele Valdres på bombelagte stølsveier!

Jepp, det gjorde jeg faktisk. Helt alene til gudforlatte Valdres .

La meg nå med det samme si en ting helt klart - jeg er ingen bonde, har aldri vært en og ingen planer om å bli en heller. Oslo er en storby som andre storbyer i hele verden. Så dersom man ønsker å bo i en by, er det med andre ord knakende likegyldig hvor i verden man gjør det. Oslo skiller seg ikke mye ut fra andre byer i samme størrelse og beliggenhet i litt penere omgivelser. Det faktisk mange byer som har pene omgivelser! Poenget er at det ikke er Oslo som gjør Norge unikt. Det er naturen, spesielt fjell- og fjordnaturen (dvs. begge deler sammen i korte avstander gir dette unike landskapsbilde). Og priviligerte er alle som lever tett opp til nettopp denne. Jeg personlig kunne aldri tenkt meg å bo i Oslo. Jeg bodde i Bremen og Dresden før, flotte byer (arkitektonisk sett mye penere enn Oslo) med alle tilbud som finnes i Oslo, og omtrent på samme størrelse. Jeg hadde ikke behøvd å flytte dersom dette hadde vært det jeg var ut etter. Mange byer i Tyskland har dessuten flotte rekreasjonsmuligheter i nærheten og stor friluftsliv-miljø. Dette trengte jeg altså heller ikke å flytte utenlands for å finne. Bare at det i f.eks. Sächsische Schweiz eller Schwäbische Alp, Meklenburger Seenplatte eller Harz er omtrent like mange mennesker som tråkker hverandre på føttene som det er i Nordmarka, Østmarka eller på Oslofjorden for den saks skyld. Og like manger biler i utfartskøene... Så til alle som anser Oslo som navelen av verden: ta dere en tur utenfor tallerkenkanten! Men det som altså skiller Norge ut fra resten av verden, er naturen (den "uberørte", vide, lite befolkede, den som gir pusterom og livskvalitet), og den fant jeg - nettopp i Valdres! Det er forresten mange utlendinger som tenker slik, og som bevisst søker til distriktene og naturen i stedet for til byene når de flytter til Norge, siden det er nettopp det de verdsetter (i motsetning til byer). Det eneste argumentet jeg aksepterer er jobbrelatert når det gjelder høy utdanning. Men selv for studerte folk med ambisjoner bør det være mulig å finne noe, bare en leter med litt tålmodighet eller tørr å satse noe... Hilsen en utenlandsk storbyjente som stortrives i Valdres!

Jepp, det var det. Lørdagen var vi på korseminar på Tyinkrysset, så selv om vi ikke gikk i fjellet, så vi i hvert fall på fjellet. Søndagen gikk med forlagsting - fritiden er ikke helt den samme lenger etter at boka har kommet ut . Men vi la i hvert fall merke til at det var en flott helg!

Hvor gammel er du da ? Var ikke Antarktis oppdaget da du gikk på skolen ?

Dette er jeg helt enig i! Logisk, fordi Arktis er bare is (dvs vann) og øyer, altså overhodet ingen kontinent.

Når det gjelder dette, går også diskusjonene. Nord- og Søramerika regnes vel ikke som ett, men som to kontinenter, siden både Denali og Aconcagua er på listene. Seven Summits er: Everest, Vinson, Elbrus, Kilimanjaro, Aconcagua, Denali og Carstensz. Men Carstensz er vel litt omstridt, siden det er vel Australia som er kontinentet, og ikke Australasia. Øyene inngår strengt tatt ikke i den kontinentale landmassen, i hvert fall ikke etter alle kontinent-definisjonene. Så strengt tatt bør det være Kosciusko, etter manges mening. Og det samme er det da med Island og Grønland. De er ikke tilknyttet kontinentets faste landmasse, så dette er ikke så lett. Før dere diskuterer altså dette, må dere bli enige om hva som telles som kontinent. Wikipedia sier følgende om begrepet kontinent: "A continent (Latin continere, "to hold together") is a large continuous land mass. There are several conceptions of what a continent is, geographic, geologic, and tectonic." Definisjonene til de enkelte konseptene er: Geographic continents Because geography is defined by local convention, there are several conceptions as to which landmasses qualify as continents. There are names for six, but America is often divided, and Europe is often united with Asia. Ignoring cases where Antarctica is omitted, there are half a dozen lists. Models 7 continents: Antarctica South America North America Europe Asia Africa Australia. 6 continents: Antarctica America Europe Asia Africa Australia. 6 continents: Antarctica South America North America Eurasia Africa Australia. 5 continents: Antarctica America Eurasia Africa Australia. 5 continents: Antarctica South America Laurasia Africa Australia. 4 continents: Antarctica America Afrasia Australia. The 7-continent model is usually taught in Western Europe, the United States, Australia, and much of Asia. In Canada, the government-approved Atlas of Canada names 7 continents and teaches Oceania instead of Australia. The 6-continent combined-America model is taught in Japan, Iran, and Latin America. The 6-continent Eurasia model is preferred by the scientific community, and as such is commonly found in all parts of the world, but is especially used in Russia and other countries of Eastern Europe. Historians may use the 5-continent Laurasian model (Jared Diamond) or the 4-continent Afrasian model (Andre Gunder Frank). In its original sense, "continent" meant (and still means) mainland. Geographers and historians often find it useful to define larger land masses connected by land bridges: Afrasia (or Eurafrasia): the combined land mass of Africa and Eurasia; America (or the Americas): the combined land mass of North America and South America; Laurasia: the combined land mass of Eurasia and North America, which were connected by Beringia during the Ice Age; Sahul: the combined land mass of Australia, New Guinea, and Tasmania during the Ice Age. That is, during the last Ice Age, there were three large landmasses: Afrasia+America (which has no name), Sahul, and Antarctica. These larger land masses are usually considered supercontinents rather than continents, however. In the last century it has also become conventional to subdivide Eurasia into the regions of Europe, Asia, and the Middle East. America is often divided into the regions of North America, Central America, and South America. Continents are also sometimes subdivided into subcontinents that are isolated by geological features. The prototype of this is the Indian subcontinent. Islands are usually considered to belong geographically to the continent they are closest to. The Coral Sea and South Pacific islands may be associated with Australia/Australasia to form the "continent" of Oceania (though the Pacific islands without Australia are also called Oceania). The British Isles have always been considered part of Europe, and Greenland is considered part of North America. Geologic continents Geologically, the surface of Earth consists of many tectonic plates, consisting of rigid lithospheric mantle and crust moving together over the much less viscous asthenosphere. Continental crust is primarily granitic in composition, overlain by sedimentary and metamorphic rocks. Much of the continental crust extends above sea level as dry land. Oceanic crust is basaltic in composition, and much thinner than continental crust, thus generally lying below sea level. Although from a human perspective shallow inland seas such as the Bering Sea appear to divide up land masses into continents, such ephemeral features do not define continents geologically. For instance, many times over the past few million years, the continents of Eurasia and America were connected by dry land. A geologic continent, therefore, is a continuous piece of continental crust, whether wet or dry at a particular time. As such, Laurasia and Africa-Arabia are one continent, which for the past three million years has also been linked to South America. This world-spanning land mass has no name except for the Classical meaning of "The Continent". The other large geologic continents are Sahul and Antarctica, but there are many so-called microcontinents as well: Madagascar, the Seychelles (the northern Mascarene Plateau), New Zealand, New Caledonia, etc., which are splinters of the ancient supercontinent of Gondwana. Note that volcanic Iceland is an exposed bit of oceanic crust at the mid-ocean ridge, and therefore not a microcontinent. Likewise, the British Isles, Sri Lanka, Borneo, and Newfoundland are integral parts of the Laurasian continent which happen to be separated by shallow (and temporary) inland seas flooding its margins. Tectonic plates During the 20th century, it became accepted by geologists that continents move location on the face of the planet over the geologic timescale, a process known as continental drift, explained by the theory of plate tectonics. It is the tectonic plates that have drifted, broken apart and joined together over time to give rise to the continents we now recognize. Consequently, in the geological past and prior to the present continents, other continents existed - see Category:Historical continents. Sometimes the continents are considered to be divided by tectonic plates, so that Arabia on the Arabian plate, India on the Indian plate, Central America on the Caribbean plate, and California on the Pacific plate might be considered continents. I grunnen blir det samme diskusjon som om hva som er en topp. Før dere kan finne et svar, må dere ta stilling til hva dere definerer som topp. Og som kontinent. Svarene kan dermed variere og likevel vare riktige. Og i ulike sammenheng kan det vare hensiktsmessig med ulike definisjoner.

Hei til alle, og tusen takk for alle flotte tilbakemeldingene . Etter snaue 3 uker på veiene for å distribuere boka til de meste områdene i Sørnorge skal den nå være tilgjengelig i bokhandelen på de aller fleste steder (noen får tilsendt førstkommende uke). Jeg har ved denne anledningen lyst å si noen små ting om boka, slik at de som ikke har den i hånda skjønner litt mer om hva noen av tilbakemeldingene går ut på. Boka er bygd opp i tre hoveddeler: Innledning, presentasjon av alle toppene og en såkalt temadel. Helt bakerst i boka er det lagt ut en toppliste (den Dagbladet refererer til), samt registeret. Boka opererer med 50 meter primærfaktor for hovedtopper og tar med sekundærtopper ned til 10 m pf. Siden sekundærtoppene står under hovedtoppen de hører til og Galdhøpiggen har 2 sekundærtopper, er Glittertind nr. 4 totalt på lista. Hovedtoppene er numererte, og Glittertinden er selvfølgelig fortsatt nesthøyest i landet vårt og bærer nr. 2.0 (hovedtopp nr. 2 etter høyde - Galdhøpiggen har da nr. 1.0 og Keilhaus topp og Svellnosi som sekundærtopper til Galdhøpiggen er underordnet denne og har hhv. nr. 1.1 og 1.2). I tillegg er sekundærtoppene i lista fargelagt. Dette systemet, som er forklart i boka, har dessverre ikke Dagbladet helt skjønt. Lista er for så vidt 4 lister i en og tar også hensyn til de som samler etter 30 og 20 m pf i tillegg til 50 m og 10 m. Presentasjonen av toppene er med vilje ikke bygd opp beint etter høyde, men etter massiver der hovedtoppene er sortert etter høyde innenfor massivene (og massivene i de respektive områdene igjen er rangert etter høyde). Siden det er en bok man skal kunne bruke til turplanlegging, syntes vi at det var mest hensiktsmessig og brukervennlig å ha toppene i samme massiv samlet, slik at man slipper å bla noen titalls- eller hundretalls sider fram og tilbake for å finne nabotoppen (som man kanskje vil bestige i samme slengen), slik det er tilfelle i bøker der toppene kun er sortert etter høyde. Dette er selvfølgelig en smakssak. Med hjelp av topplista og registeret vil man alltid kunne finne fram til den ønskede toppen raskt og ukomplisert. Noen av turartiklene kan sikkert oppfattes som litt "sytete". Men en er da ikke superman, og jeg tørr å påstå at de allerfleste vil bli slitne på toppturer, bare de er lange og tøffe nok, og vi er da ikke noen unntak . Så det å bli sliten er en veldig naturlig del av toppturen og hører etter vår mening til en viss grad med i en turrapport, for ikke å skape et feil bilde av turen (vi er som sagt ikke ut etter å bygge opp noen superman-image, og folk som leser om turene får gjerne vite at vi har vært slitne, for det kan godt hende de blir det og). Dette har ikke noe med syting å gjøre og har heller ikke redusert turopplevelsene våre med en smule, tvert imot får jeg nesten si. Det hører rett og slett med. Ingenting er så godt som å ha vært ordentlig sliten på tur og krype ned i soveposen, eller komme hjem til peiskos og badekar hvis det har vært en dagstur (og for vårt vedkommende har det i forbindelse med bokarbeidet vært mange, til dels laaaaange dagsturer) . Og en liten ekstra-hilsen til Stuttjukken: boka er da om litt mer enn "bare" Jotunheimen .

Send gjerne en mail eller pm til oss med disse, da kan vi rette dette opp i ev. senere opplag!

Og, hvordan var turen, Enrico? Været var i alle fall knall . Reneste sommerdagen jo! Vi holdt oss på andre siden av Gjende den dagen (Bukkehamaren / Kvassryggen) og kikket litt bort mot Besseggen iblant...

Så langt var jeg riktig, da. Så svakt ses den ikke en gang, jeg synes den er svært tydelig. Det ligner veldig på Surtnigssui som vi har bilde av fra Memurutinden V6 og fra Søre Blåbreahø... Men det betyr at Blåbreahøene må ligge skylt bak Veotindane.

Det betyr 4 topper over 2000 meter, men hvorfor forkortelsen 2K for 2000 meter vet jeg ikke. Men som sagt, eaa har blingset litt og det er mange flere av dem... Så da mangler det fortsatt to av dem, ods . Og hvis jeg ser det riktig, er det Nørdre Styggehøbreatinden til venstre foran Store Veotinden og Søre (?) Blåbreahø (usikker om det t.o.m. kan være Surtningsui) bak til høyre??? Og så ses jo både SV of SØ Styggehøbreatinden bak til venstre.

Kunne dere kanskje løse en oppgave først før dere legger ut den neste? Skjønner at det går litt tregere på den måten, men ellers blir det så utrolig vanskelig å følge med hvilket svar som gjalt hvilket bilde... Bare et lite ønske fra sidelinjen .

Nå er jo dette et klimatisk helt ekstremt område, der omtrent INGENTING brytes ned. Jeg lurer på hvordan de gjør det generelt ved nordpol-, Grønland- eller Antarktiskrysninger, jeg... For da er det akkurat det samme, at det blir liggendes der inntil global oppvarming gir dagens mellomeuropeisk klima til disse traktene om ??? år...

Eggi sees IKKE fra RV51, langt ifra. Den ligger godt skult langt utenfor synsvidde. Men Trollsteineggi sees definitivt fra veien opp til Jyvasshytta (om ikke fra Rv51 i tillegg). Eggi sees fra: Tjørnholstinden, oppstigningen til Veslfjellet samt et stykke innover Veslløyfte. Veslfjellet er kanskje det korteste å gå. Hva ellers med Midtmaradalstindane? Austre Ringstind?

Som Tom sier hadde området et navn fra før: Gausdal Vestfjell. Skjønner ikke helt hva som var så gærnt med denne. Den var innarbeidet og treffende. Skal alle områder i Norge omdøpes nå ? Huldreheimen er til å grøsse. Men på den andre siden var ikke jeg med å stemme, så jeg kan vel heller ikke klage...

OT: jeg kan swing.

Både ja og nei. Jeg blandet vel litt mellom generell tilrettelegging og det spesielle Knutshø-tilfellet, jeg og. Men det viser jo kanskje at det igjen er et presidens-tilfelle som kan anvendes mange andre steder med lignende problemstilling og. For det er FÅ områder i landet, der det ikke finnes nok merking/tilrettelegging for dem som ønsker det fra før!

Vi har nettopp bygget ut Besseggen for å kunne ta imot enda flere folk der (fordi ferdselen der er blitt tryggere med god sti og wire), og da kan vi gå med på å la Knutshø være i fred i stedet. Gi og ta. Men dere vil bare ta hele tiden. Når er dere fornøyde, da? Når alle stier i Jotunheimen er rullestolvennlige og antallet er doblet? Og kan jeg først komme meg med taubane til Galdhøpiggen, ja da vil jeg jammen ha taubane til Store Knutsholstinden og. For det er vel utrettferdig at jeg ellers ikke kan komme meg på denne, siden jeg hverken har erfaring eller fysisk forutsetning? Det å på døds vis tilrettelegge naturen slik at alle og enhver kan gå overalt uten noen fare for skader er vel uansett utopisk. Det ville være det samme som å si at fordi jeg vil krysse Antarktis på ski, må myndighetene lage en oppkjørt loipe med varmestuer og matdepoer langs hele veien. Ellers kan det jo hende jeg ikke klarer meg og må reddes ut . Hva med å bygge en trapp opp den første kneika på Knutshø, slik at alle klarer seg opp der? (For øvrig går det et tråkk i siden gjennom den slake bjørkelia, så ingen behøver faktisk å gå opp kneika, men den som ikke er i stand til å finne ut av dette selv, bør virkelig heller gå et annet sted!). FU kom med følgende konklusjon: For: 1. Merking KAN redusere slitasje om trafikken i området elles er stor ved å kanalisere den, eller ved å spreie den. 2. Demokratisering, legge til rette for at fleire kan bruke og nyte naturopplevingar 3. Sikkerheit, urøynde folk går seg ikkje vill. Fordel for dei det gjeld og dei som må leite opp desse. 4. Punkt 1 kan generere økonomisk aktivitet lokalt. Hvis du tenker deg godt om, FU, holder nesten ingen av disse argumentene stikk: 1. Hvis området fra før er umerket (noe Knutshø er), vil merking UTELUKKEDE bidra til større trafikk og større slitasje, med det resultatet at etter hvert også Leitungsdalen må merkes igjen fordi Knutshø ikke er nok lenger for massene som oppdager det nye området. Merking fører til større trafikk som fører til enda mer merking og utbygging som fører til enda mer trafikk. Dette er en dødsspiral, og den må bare brytes et eller annet sted. Hvorfor ikke helt i begynnelsen? 2. Tull. Det finnes flotte alternativer like ved. Ingen kan vel påstå at det uten merking av Knutshø ikke er mulig for folk å nyte turer i området. Stien langs Gjende er et utmerket alternativ, og selv om også den er umerket, er den i hvert fall så tydelig at en kan finne den med bind foran øynene. Mindre krevende er den og. Ellers er jo bare å gå på grusveien langs Bygdin eller i Veodalen i stedet. Det skal i hvert fall noe til for å gå seg vill der (men noen har klart å dette av syklen der og døde av det, så hvordan vil du unngå slike ulykker på grusveier? Stenge de? Polstre de?). Dessuten overkjører du de som ikke vil ha merking. Hva med de som liker utfordringer? Skal de måtte gi avkall på fjellet fordi det har blitt for enkelt og kjedelig der? Har ikke motparten noen stemme i "demokratien"? Hvorfor skal du få rett og ikke jeg? Er ikke min mening like mye verdt som din? Er det demokrati å bare lytte på de svakeste hele tiden? Du blander demokrati med sosialisme! 3. Fordi turen har blitt lettere, vil enda flere folk prøve seg på den, som kanskje har enda mindre forutsetning fra før. Den er jo blitt så lett! Så det kan godt hende at folk likevel må reddes ut fortsatt. Terrenget blir jo heller ikke noe mindre bratt pga. merking. Se punkt 2: Hvor langt skal du forresten gå da? Sette opp fallnett langs stupet og fysisk stenge nedgangen i siden med gjerder eller betongmur, for å være sikker at ingen kommer seg ned der lenger? Best ville det vært å stenge området helt for folk, for da vil heller ingen kunne gå der og skade seg. 4. Ja, denne er bombesikker. Det ville bli flere som overnatter på Valdresflya, Gjendesheim, Maurvangen og for så vidt også Bessheim. For disse stedene ville det utvilsomt bare være positivt med merking (og enda større parkeringskapasitet på Vargbakken). Vi flytter Beitostølen lenger opp til Valdresflya! Tendensen er jo klar: 17.mai-lunsj, fraktet med snøscootere til Raslet, guidede turer over Knutshø... MEN, dessverre er det meste som kan gi økonimisk aktivitet lokalt er fy fy, for kommersiell virksomhet i Jotunheimen nasjonalpark skal det ikke være. I tillegg glemmer du at "uberørt" (eller kanskje heller "lite tilrettelagt") natur også har en markedsverdi som ikke skal undervurderes. So det ble ingen poeng her heller, FU. Hva er det da som egentlig taler FOR T'er over Knutshø Ikke mye, nei! Det er for øvrig en grunn til at Knutshø IKKE bør merkes (og ikke kommer til å merkes). Denne grunnen er Leirungsdalen. Stien gjennom Leirungsdalen har jo nettopp blitt umerket for å gi området et større villmarkspreg og for å skjerme det fra folk mest mulig. Men folk over Knutshø vil gå dalen tilbake (i hvert fall mange av dem). Ergo trengs det bedre sti der og (det er noen myrete passasjer og en del krongle stein der man faktisk potentiell kan skli ut og skade seg) og merking gjennom dalen i tillegg, altså stikk det motsatte av det som var formålet med å fjerne merkingen gjennom dalen i første omgang, nemlig at området sør for Gjende skal være mest mulig uberørt. Fasiten for min del er: Det flotteste og det som møter ALLE krav, må vel være å opprettholde mangfoldet i (fjell)naturen. Ha noen merkede stier og noen umerkede, ha noen lett tilgjengelige topper og noen utilgjengelige, slik at alle kan finne det de liker: Besseggen er tilrettelagt, Knutshø forblir utilrettelagt. Men når det er sagt, så har jeg tidligere uttalt at et lite skilt eller en varde akkurat på det stedet der den falske stien fører ned i fjellsiden ville ikke jeg har noe imot, og det mener jeg fortsatt. Men jeg er definitivt imot merking av hele stien i noen form (varder eller T'er).

Tundradalen er en perle. Og Hestdalshøgde bestiges veldig fint derfra, så så veldig originalt er det vel ikke? Vi har i hvert fall gjort det, vi og . Kort og lett tur i ensomme, storslåtte omgivelser...

Snakker du for de som "vil ha naturen for seg selv" eller de som vil ha tilrettelegging? For begge partene tar nok utgangspunkt i sine egne ønsker og dermed sin egen egoisme. Det å ville ha tilrettelegging er minst like egoistisk enn det å ikke ville det.

PS: Forresten er dette et glimrende argument for at økt tilrettelegging ikke ubetinget bevarer andre områder for samme skjebne. Nå har det vært så mye diskusjon rundt Besseggen, og mange har hevd at utbygging der vil skåne omliggende områder fordi folk blir kanalisert på denne stien. Her ser dere at dette er feil. Folk vil alltid har i pose og sekk, og er først Besseggen ferdig steinlagt, ja, da trengs det jo så klart FLERE flotte stier i området får å kunne tilby folk enda mer! De som vil følge merket sti, får vær så god holde seg til Besseggen!!! Og til syvende og sist: hvor skal de gå da som IKKE vil gå i kø, når BÅDE Besseggen og Knutshø blir spaserstier? Knutshø har vært et flott alternativ i området for alle som vil være i fred (de andre som liker å gå i flokk har jo sin sti allerede), så det må også tas hensyn til!

Det er vel fortsatt merking over Knutshø som diskuteres her . Jeg synes folk kan ta litt mer ansvar selv. Man kan rett og slett ikke tilrettelegge for alle og enhver, og bør heller ikke det. Jeg er ikke så veldig tilhenger av de som vil bestemme over folk's vel hele tiden. Folk har da et hjerne og klarer å tenke selv, samt ta ansvar for sine handlinger, eller? Og det faktumet at det har vært nødvendig med en redningsaksjonder der, er ikke et argument for meg. Det har vært nødvendig med redningsaksjoner de rareste stedene. Vi har en autostrada rett på andre siden av Gjende allerede, så Knutshø behøver IKKE å følge dette eksemplet!

Jeg skjønner ikke helt hva det har med merking over Knutshø å gjøre.