et

Haugesund Turistforening har mange forslag til turer i dette området, se http://www.turistforeningen.no/haugesund/trip.php?gr_id=23&fo_id=2705 Svandalen - Løkjelsvatnet http://www.turistforeningen.no/haugesund/trip.php?tp_id=295&fo_id=2705 og "Tur i kraftnatur" http://www.turistforeningen.no/haugesund/trip.php?tp_id=8562&fo_id=2705 er greie å gå. Boken Opptur Hordaland har også mye bra, http://www.friluftsliv.no/node/287

http://www.sciencedaily.com/releases/2008/12/081209221709.htm

Hvis du er ute etter noe spisst, ruvende og høyt er Melderskin ved Rosendal det nærmeste som jeg kommer på. For å komme dit er det flere timer i bil samt en ferje. Det er mye bratte fjellsider og mange topper som gir bra utsikt både i Etne og Ølen, men alpefølelsen uteblir. Parkering er på Oppheim (Ølen), Fjellstøl (Sandeid) eller Skarstølen i Etne. Det går også an å ta en kjapptur opp på Lysenut som ligger mellom Sandeid og Vikedal. Denne er lett å nå fra begge sider.

"Vil stanse kraftutbygging" http://oppdal.adressa.no/index.php?option=com_content_lokal&task=view&id=1344&Itemid=1

Vindturbinanleggene er store industrielle anlegg, som medfører enorme og irreversible maskinelle inngrep i naturen. Her trengs svære betongsokler til turbinene, veier med dypt fundament pga. vekten og en bredde som gjør at de kan kjøre inn tårnene, strømkabler på kryss og tvers, et svært transformatoranlegg, og høyspentlinjer ut av området. Ofte må man også fylle igjen store områder med masse for å jevne ut for å bygge denne industrien. Dette går ikke an å fjerne på en måte som gir "rene kystlinjer og fjelltopper". Det som er spesielt med vindkraft i forhold til det meste andre av strømproduksjon er at man ikke kan oppnå lønnsomhet med dagens strømpriser. Alle vindturbinanlegg blir dermed en øvelse i statlige subsidier, og distrikts/næringspolitikk. Dagens prosjekter har ingenting med miljøvern eller fornuftig kraftproduksjon å gjøre. Et annet, rent teknisk paradoks er at andre produksjonstyper har en naturlig sikkerhetsmekanisme i seg. Et vannkraftanlegg er dimensjonert sånn at turbinene tåler å slippe ut hele magasinet i en smell, og dagens atomkraftverkdesigner har negativ tilbakekobling som stanser prosessen hvis noe går galt. Bremsene i en vindturbin er kun effektive når maskinen står i ro, og hvis noe går galt samtidig som vinden øker vil hele anlegget bryte sammen. Dette har skjedd flere ganger i den siste tiden, både i Norge og utlandet. Hvis man i tillegg tar med de katastrofale følgene selve driften får på dyre- og fugleliv (se for eksempel Ut i naturens episode "Englar med skit på vengene" http://www1.nrk.no/nett-tv/klipp/193197 ) eller støyplagene og den visuelle forurensningen for mennesker synes jeg det er merkelig at vindkraft fortsatt er et tema her til lands. Når det gjelder atomkraft så er dette en trygg og relativt ren form for energi. Det kan gjøres dårlig, for eksempel hvis man bruker design uten innebygde sikkerhetsprosesser, kombinert med en relativt "åpen" reaktorløsning for å lette plutoniumsproduksjon. Alt dette kombinert med manglende styring i et kommunistisk styresystem førte til katastrofe i Tsjernobyl. Det kan også gjøres bra, sånn som i Tyskland, Canada eller Frankrike. Utfordringen med atomkraft er langtidslagring av brukt brensel, men jeg tror våre kommende generasjoner blir mer glad for å få et fjell med radioaktivt avfall i seg, enn å få en planet som først er ødelagt av forurensning, og deretter bygd ned med vindkraft.

Jeg registrerer at miljøvernministeren vår ikke har den fjerneste anelse om hva naturvern handler om; "Oppgraderer nasjonalparker for å tiltrekke turister" - http://www.adressa.no/nyheter/innenriks/article1179015.ece I en del land vi ønsker å sammenligne oss med går de i motsatt retning, hvor de sperrer store områder for enhver menneskelig ferdsel. Her går vi motsatt vei, og det er ikke engang noen som diskuterer å forske på slike totalfredede områder for å finne ut om det har noe for seg. Hvordan kan mennesket være så selvsentrert at vi tror at naturen er til for oss - for vår bruk? Har vi ikke nok empiri som sier det motsatte - at vår oppførsel ødelegger naturens egenverdi, en verdi som det som det kan være verdt å ta vare på?

The pictures in this set are by the missus on a trip this summer: You won't need any special equipment on Kråktind, but the path can be difficult to follow once you're above the vegetation. Stay high when in doubt, and either use the shortcut (see note in picture 2 on flickr) or scramble around and up on the left.

Brennviksanden in Steigen is nice. The islands on the horizon are Lofoten:

I Storbritannia bor det 58 millioner mennesker, her bor det nesten 5. Forholdet mellom NRK og BBC blir dermed ganske naturlig.. vi har verken publikum (og lisenspenger), sendeflate eller TV-produsenter nok til å lage en time natur hver dag, men vi er ikke så langt unna tidelen, bare med Ut i naturen alene. Ut i naturen sendte et bra program om hjortens høstaktiviteter i fjor eller i våres (det ligger nok på nett-tv, men jeg finner det ikke igjen), men vi har ikke nok hjorteeksperter og tv-folk til å lage en time med kvalitets-hjorte-tv hver dag om høsten. Big Cat sendes på Animal Planet, en kanal som er vanlig i norske kanalpakker.

Tina og Tom som driver ExWeb er svensker, og de følger naturligvis med i svensk media om saken. Saken de omtaler er Expressen sin "Hjälten på Dödsberget" fra 3. august, Jeg synes kritikken fra ExWeb er på sin plass, og tror det er sunt for miljøet å ha en "watchdog" som dem.

Nå drar jeg stort sett på turer i hjemlandet, og jeg har derfor aldri hatt noe som helst behov for å rense vannet.. De filtrene er sikkert en helt åkei investering hvis du skal mye på tur i tett befolkede strøk eller til områder med langt høyere årsmiddeltemperaturer enn vi har.

Hva med http://pistehors.com/backcountry/wiki/Gear/Dynafit-Mustagh-Ata De har til og med et passende navn!

Du kan jo la fellene være på skiene nedover også, og skli rett ned bakken uten de helt store opplevelsene.. Eventuelt bytte til tyngre toppturutstyr som spiser hva det skal være av utfordringer, på bekostning av masse ekstra vekt og dårligere rekkevidde.

Morsomt hvordan Ugland IT hever seg over lover som gjelder her til lands, "Merk: Det er ingen angrerett på kartet da dette er en spesialproduksjon" Håper man får gjennomført intensjonen fra EU-direktivet og eNorge om tilgang på offentlig informasjon ( http://www.odin.no/mod/norsk/aktuelt/pressesenter/pressem/050001-070077/dok-bn.html ) slik at man kan lage sine egne kart på foretrukket måte, uten å måtte gå gjennom en bedrift med en unaturlig monopolsituasjon.

Årets vinterruter lastes ned fra DNT sine nettsider, http://www.turistforeningen.no/article.php?ar_id=6617&fo_id=15 Hvis du tar kontakt med de som merker (for eksempel tt.no for Sylane og Trollheimen) har de kanskje GPS-koordinater? Alternativt er forumet på gps.no ofte behjelpelig med GPS-waypoints, så prøv å spørre der også.

Vekker tråden til liv igjen med en gladnyhet, http://www.nationen.no/distrikt/article3266125.ece

I følge tips fra Ola Hovdenak bør man traversere oppover hvis man går flere sammen for at de bakerste også skal ha grep, http://www.friflyt.no/index.php?pagenr=12&articlenr=54376 Hvis man går alene og fellene og kroppen holder er det jo best å gå strakeste/bratteste vegen

Scarpa F1 er laget spesielt med tanke på TLT Speed, og denne kombinasjonen brukes av veldig mange proffe randoløpere. De passer hverandre som hånd i hanske, og veier utrolig lite. Her er en grei artikkel å lese for de som vil vite mer om F1, http://www.wildsnow.com/articles/scarpa_f1_boot/f1_review.html Jeg tror også det er noen her på forumet som har eller har hatt F1, som kanskje kan fortelle om sine erfaringer?

Det gir jo ingen mening å velge ultralette ski og bindinger, og så fleske til med en blytung (4kg) telemarkstøvel. Scarpa sin ultralette støvel heter F1 Race, og den er en av tre rene randosko Scarpa leverer med flex i tåen: F1, F1 Race og F3. Ulempen med randostøvler med tåflex er at du trenger egen avstiverplate for å ikke løse ut på vei nedover. Selv har jeg Dynafit FR 6.0 Carbon, TLT Vertical FT og Scarpa Spirit 4, og for min del er dette et fint kompromiss mellom lett vekt opp, og helt greie kjøreegenskaper nedover igjen.

HSM er en forkortelse for HyperSonic Motor. HSM er Sigma sin forkortelse for ultrasonisk piezo-autofokus-motor, det samme som Canon sin USM og Nikon sin SWM. Sigma 10-20 er en svært aktuell linse, og autofokus fungerer med Nikon D40(x).

I motsetning til en del av postene i denne tråden, er denne siden faktisk verdt å lese: http://www.bythom.com/d40review.htm I mine øyne gir D40 mye kamera for pengene. Vekten og størrelsen er utrolig turvennlig. Ulempen er tre fokuspunkter, og at kit-linsen har treig AF og manglende A/M-modus. D40 har elektronisk lukker (les: sinnsykt rask blitzsync), mot D40x sin mekaniske. Forskjellen mellom 6 og 10 megapiksler er viktig for selgere og PR-spindoctors, men av liten relevans for den som tar bilder. Å sammenligne hva som helst av DSLR/stor-sensor med "snap-shot"-kamera med mini-sensor blir bare tøv. Kromatisk avvik er et stikkord. Å nevne manglende fokusmotor i huset er bare tøv hvis man ikke har gamle linser liggende som man må slepe med seg og forvente at AF virker. Nikon har forstått kundegruppen sin; en typisk D40/D40x-kjøper har ikke og/eller vil ikke slepe rundt på en koffert full av gamle linser. D40 eller D40x med Nikkor 18-200 VR2 er en vinnende kombinasjon for den prisbevisste og fremadstormende fotograf, og kitlinsen (18-55) er fin for gramjegeren.

Hva mener du med ekstra sikkerhet? Det har blitt nevnt flere ganger at tauet vil dra deg under hvis det er fast og du følger strømmen.

Greia med TLT speed er at den knapt nok veier noe, og dermed er ideell til konkurranser. De som bruker TLT speed er så tøffe og kule at de aldri trenger skistoppere.

Jeg synes dette var en virkelig dårlig idé. Hvis du faller vil du bli dratt under av strømmen når tauet blir stramt, og du vil forbli under til du får kuttet tauet. Hvis du faller uten noe tau har du i det minste mulighet til å komme opp og puste fra tid til annen. Pusting er alltid greit. Det beste er naturligvis å planlegge turen slik at du kan krysse steder hvor dette lar seg gjøre på en forsvarlig måte. Bruk kartet, og spør kjentfolk på forhånd. Hvis du kommer borti en skummel elv er det bedre med en tidkrevende omvei enn å ikke nå frem i det hele. Hvis du likevel må krysse i sterk strøm bør du bruke en lang og solid påle, ikke bruk staver. Ta det rolig, sjekk bunnen, og flytt deg sånn at du alltid har "to bein" i bunnen. Unngå å løfte beina noe særlig, og gå motstrøms. Hvis du faller må du få beina nedstrøms, sånn at du kan bruke de som støtfanger mot steiner. Du må også få av deg sekken/pakningen, slik at du ikke blir hengende under den, men kan bruke den til å flyte på. Sekken må også være i en helt vanntett pakning, gjerne i en skarp farge, sånn at den flyter og du finner den igjen hvis du kommer bort fra den. Hvis du skal drive med denne formen for aktivitet kan det være greit å ha øvd seg litt sammen med andre, sånn at du slipper å få generalprøven i smeltevann og helt alene på fjellet. Når det er sagt, så bør du uansett ta med et bra og lett tau til andre bruksområder. Et tynt klatretau eller paracord veier ikke så mye.

Illustrasjonen til Svein og artikkelen fra TU kan være relevant for de som later som om ingen drivhuseffekt er det ønskede null-nivået. Mars er en planet hvor vi tilnærmet har en slik situasjon, og data derfra viser at temperaturen gjennom året varierer mellom -140 og +20°C. På en planet som skal være egnet for karbonbaserte livsformer er ikke dette ideelt, selv om FrP tror det. Allerede i O-fag på barneskolen lærte de som klarte å tilegne seg kunnskap at drivhuseffekten er grunnlaget for liv på jorden. Det som er beklagelig i dagens situasjon er at man i en periode på 50 år gjeninnfører karbon i form av CO2 direkte til atmosfæren. Dette er karbon som har blitt skrubbet fra alle deler av syklusen (både fra bakke og luft) i løpet av titusener av år. Før har det aldri vært noen faktor i kretsløpet som har returnert karbon fra de fossile deponiene til kretsløpet. Noen forskere mener at denne påvirkningen kan ha forstyrret atmosfærens naturlige likevekt til et punkt hvor en økt drivhuseffekt genererer enda mer vanndamp i atmosfæren, og at prosessen er løpsk. Det alle de seriøse forskerene, FN, og til og med myndighetene i de mest konservative industrilandene er enig i, er at menneskeskapte påvirkninger til drivhuseffekten har ført til mer energi i atmosfæren (noe som gjør det vanskeligere å forutsi været, og som utløses i form av hyppigere "ekstremvær") og en viss temperaturøkning. Grunnen til denne enigheten er at vi nå har observasjoner som støtter opp om teoriene. Den totale drivhuseffekten er ikke et relevant tall, siden den har pågått i all tid. Endringer - og spesielt menneskeskapte endringer - er av stor interesse, siden de lar seg reversere, og siden de flytter likevekten i systemet.