kryk

Det var en vanskelig start på reinsjakta iår ja, vinden stod helt feil i et par uker i starten, men så løsnet det skikkelig i september. Fikk 3 dyr, alle bukker. 2 ungdyr og en kollosal bukk på rundt 100 kg slaktevekt. Den var smellfeit, og det var mye spekk på den, rundt ryggen var det ett 8-10 cm tjukt spekklag. Etter tannslitasje og geviret å bedømme var det en gammel bukk, som nok hadde passert sin beste alder. Lurer på om det er noen som har noe tips til hva en kan benytte spekk til. Har spedd på litt i reinshakk, som gir god viltsmak, men det er grenser for hvor mye en kan blandet ut. Er vel fin mat for små fugler, til å fore med på fuglebrettet i vinter? Får jeg skutt elg nå i høst, så kan det med fordel brukes i elghakk også regner jeg med? Kan vel også brukes til skosmørning/impregnering eller lignende, men må vel blandes ut med noe? Noen som har prøvd det?

Nei, det gir et stort missbruk av redningstjenester, som igjen vil gi enormt behov for å utvide tjenesten. --- Å snakke om at det er fin trening, og lav marginalkostnader ved enkeltoperasjoner er feil. For du må da hensyn ta att beredsskapen må økes betraktelig, når terskelen for redning senkes, da får du virkelig synliggjort kostnader.

Ofte er det mye rein i Vingelen. Men vanskelig å si når det nå har vært langvarig vestlig vindretning, og reinen har nok trekt vest i terrenget. Men vil gjerne tro at de går i områdene ved Kvikne og kan hende nordover til Budal. Tror det er ganske stor sjanse for å komme innpå flokker her, det er såpass mye rein i området att det bør være ganske greit tror jeg. Tipper beste utgangspunktet er fra Grøntjønnan på Kvikne. Tviler på at du er den eneste som er ute for å fotografere villreinen i området der.

Tror kanskje jeg tar feil med at rypene napper ut sommerpelsen. Quiz: Hvordan skifter rypa fjærene på hode? Noen som vet det? Jeg vet ikke

Fjellryper har gjerne lengre sykluser i bestandssvingninger, lirypa svinger mest med smågnagerbestanden, dvs. 3-4 års sykluser. Fjellrypebestanden svinger mere med 10 års sykluser... Fjærdrakten blir ikke bare plutselig kvit, det er rypene som steller fjærdrakten og napper ut sommerfjærene selv, når det kommer snø og de mener vinteren kommer. Fjellrypene er ofte tidligere ute med fjærdraktskifte enn lirypa, selvsagt pga. vinteren kommer tidligere i høyden, har ikke noe direkte med dagslyset å gjøre. Rypene kan bomme noen ganger på fjærskiftet hvis snøen smelter og de har skiftet fjærdrakt. Da oppsøker rypene de siste snøflekkene som ligger igjen for å finne kammuflasje... Kan være enkel jakt i slike perioder i overgangen til vinteren.

Dagens beste innlegg på FF, Adler!

Eller det er vel utenbygdsjegere som tilbys det aller dårligste terrenget?

Gidder ikke jakte rype iår, har gått svært mye på fjellet siste måned på villreinjakt, og flere dager har jeg ikke sett rype i det hele tatt. Men villreinjakta har løsnet skikkelig etterhvert når vinden snudde.

Rypekull på 5 og 7 ryper er vel bare noenlunde det som må til i reproduksjonen for at stammen skal opprettholdes for neste året.... 60 ryper er ikke kull, og kan egentlig ikke si så veldig mye om rypemengdene. Det er unormalt at rypene har flokket seg så tidlig, trolig var det fjellryper, og ikke liryper. Det skjer vanligvis ikke før den første snøen kommer og rypene for alvor har begynt med skifte av fjærdrakt. Husket en gang på slutten av 90-tallet, jeg jaktet fjellrype i Tydal i månedskiftet sept-okt. Da var det en gang hele fjellsiden var fylt med tusener av ryper, som bare sprang på bakken. Det var umulig å komme innpå for skudd, men veldig fasinerende skue. Rypene var da blitt ganske kvite.

Enig med Lyngve om at dette må være ganske flaut for de to, hvis de ikke hadde helt spesielle grunner. Eventuelt en natt ute i fjellet klarer alle som går i fjellet på denne tida. Lurer på hva som hadde fått meg selv til å ringe redningssentralen? Hva skal egentlig til for å ringe etter nødredning?? Føler selv at det må være snakk om skikkelig dødsangst før jeg hadde gått til det skrittet. At en er i vanskeligheter, som kan løses med litt ekstra strabaser eller ubekvemmeligheter (f.eks. overnatting ute en natt) bør absolutt ikke være god grunn til å ringe nødsentralen. Hvis det er snakk om bekymringsmeldinger fra folk i nær familie hjemme, så kan kanskje terskelen være lavere for å igangsette redningsoperasjon.

Spørsmålet er viktigere på lang sikt enn kort. Jeg kjenner flere grunneiere som rynker på nesen når det er snakk om hyttebygging som verdiskaping. Og det har de jammen veldig mye rett i. Når økonomien svinger så er markedet for fritidsboliger veldig utsatt. "Opp som en bjørn og ned som en skinnfell" heter det vel. Du snakker om alle servicebehov som må utføres iforbindelse med hyttefelt, men du skal se at når hyttemarkedet kjølner, så faller dette fort bort, kostnadene må kuttes. Hvem gidder å betale for slik service når ikke realverdien på hytta stiger mere? Er det egentlig positivt med store driftskostnader ved hyttefelt?? Eller hva synes du om Lom kommune sin satsing på kultur og natur, imotsetning til å bygge ned naturen med hytter og kraftanlegg?? Er Lom en "bakgårdskommune"...? Produktiviten i distriktene har alltid vært tilknyttet landbruk og utmarksbruk, basert på bærekraftig ressursutnyttig. Og det vil det være på lang sikt også. Endel av dette forringes av hyttebygging for evig og alltid.

Eller en måte å gi fra seg verdiene, fra bygd til by. Det er mulighetene for å utvikle næringer, gjerne fra fornybare naturressurser som skaper mulighet for bosetting i distriktene. Pengetrykking i byen for å dryppe litt på bonden hjelper ikke stort i det lange løp. Stor virksomhet med hyttefelt reduserer andres muligheter til å skape verdier, både ved økte produksjonskostnader (dyrere arbeidskraft), samt kraftig reduserte muligheter til utnytting av naturressurser. Hva har en egentlig igjen for å selge bort hyttetomter og legge seg i slavearbeid for byfolk? Når økonomien svinger er det f.eks. fort gjort å redusere behovet for lokal arbeidskraft rundt driften av hyttefeltene. Er enkelt å kutte kostandene her for hyttefolkene. Og er det bare i dag det skal bygges fritidsboliger? Det er knapt noen som har magemål når planer lages. Kanskje kan det være muligheter til å bygge fritidsboliger for senere generasjoner også?

Penger fra dagligvarehandel, brøyting, vedlikehold etc. er lommerusk, ikke gull. Hvor er egentlig verdiene som skapes? Dagligvarer har hyttefolkene bruk for uansett hvor de er, om det er på hytta eller i byen...

Det er typisk at bl.a. vilt og spesielt villreinområder er dårlig behandlet i kommunedelplaner. Jeg følger fortløpende med i endel planer, og regelen er at fylkesmannen kommer med innsigelser fordi det er mangelfull planarbeid i forhold til f.eks. villreinen. Det er elendig utført arbeid når et privat firma ikke klarer å utrede dette. Plan og bygningsloven beskriver at det skal tas hensyn til viktige viltområder. At de er overasket at dette dukker opp i langt ut i prosessen har de bare seg selv å takke for. Det finnes eksempel på gode velgjorte dokumenter i forbindelse med arbeider kommunedelplaner. F.eks. Alvdal kommunes arbeid med kommunedelplan fikk mye skryt av fylkesmannen for grundig utført arbeid. http://www.alvdal.kommune.no/default.asp?WCI=ViewNews&WCE=15779&DGI=856&Head=1 Her er bl.a. viltbiotoper beskrevet og det er laget temakart for ulike hensyn som vektlegges for området. Meget bra eksempel på godt utarbeidet dokumenter.

http://g.api.no/obscura/www.ba.no/m/02818/1253135243000_Myrkdalen1500x1000_2818593m.jpg Er det noen som synes dette hyttelandskapet er tiltrekkende?? Noe så vannvittig stygt og groteskt har jeg nesten ikke sett før. Og snart er det tusenvis av hytter i hver kommune, millioner av hytter i Norge blir det ganske snart. Burde kanskje slått sammen kommuner, så tallet hadde kommet fram enda tydeligere i statistikken... Positivt med arbeidsplasser i distriktet, sier essem. Det er bare kortsiktig, på lang sikt så står bygdene igjen totalt utsolgt, og ingen mulighet for verdiskaping. Eksemplene er mange på grunneiere som har solgt omtrent hele sin eiendom til hyttefelt, og etterkommerne står nå igjen med ingen ting, bortsett fra en haug med utsolgte hyttetomter. Verdiene har rent bort i sanden.

Idiotisk aksjon. De kan stille seg hvor som helst og ta syklister for småting hvor som helst. Dette er å se på som rein trakasering av syklistene, motivet er bøtelegging, å kreve inn penger, akkurat som skatter og avgifter. Forøvrig er det i Norge lovlig for fotgjengere å gå på rødt lys, når det ellers er klart for kryssing av veg.

Litt usikker på om du kan sykle fra Hjerkinn når bommen er stengt. Men tror det går på helgedager sålenge forsvaret ikke har noe aktivitet. Stengingen for biltrafikken i helgene tror jeg er mest pga av. at ikke jegere skal "jakte fra bilen" og for at villreinen skal ha sjanse til å trekke fritt over området uten å møte en barrikade av jegere langs vegen. Tror det skal være fritt fram å gå/sykle på vegen i helgedager altså, men er ikke sikker. Jeg ville satset på å kjørt gjennom før kl 08 for å være sikker.

Pga. ryddeaktivitet i skytefeltet, samt reinsjakt er snøheimvegen stengt deler av dagen. Program for dete finner du her: http://www.fjellstyrene.no/dovre/restriksjoner%20skytefeltet%20(utkast%2011_mai).pdf Som du ser er det fri fredsel i helgene mellom kl 00-08, altså kom deg ut tidlig om morgenen. Du må kjøre inn til Snøheim for parkering, og evt. sykle til Maribu er vel noen kilometer, men ikke spesielt langt. Går vel greit på knapt 20 minutter... Er en grei gåtur fra Snøheim også, på vel en time kanskje.

Predatorene har nok en betydelig finger med i spillet. Det er alfa & omega om det er 10-12 kyllinger i et kull enn om det er 3-4 kyllinger. Det er ofte predatorer som står bak frafallet der, det er f.eks. gjort noe undersøkelser på reirplyndring ref: http://jaktlaget.dalsbygda.no/nyheter.htm#PredasjonTo All spekulasjon om dårlig vær i klekking osv. er ikke spesielt relevant, tror jeg. Eneste er insektproduksjonen i de første dagene etter klekkingen, som kan være relevant, men det er kanskje ikke en så stor begrensende faktor.

Ja, er du ærlig med deg selv, så tar du med helheten. Ønsker du bare å føle bedre samvittighet, så kutter man bort ubehagelige elementer som man vil. Hykleri kalles dette.

Er delvis enig i det, Lars. Men synes det ikke bør være noe spesielt i tilknytning med friluftslivet, det må selvsagt gjelde like mye over hele fjøla, når du er på jobb, når du er i hjemmet etc. Er kunstig hvis en skal ta spesielle hensyn i forbindelse med friluftsliv for å bedre samvittigheten i sitt forhold til miljø. Å bruke begrepet "miljøvennlig friluftsliv" for å bedre samvittigheten sin over sitt daglige forbruk er det ingen hensikt med. Du er nok selvsagt enig i det.

Er veldig enig i dine synspunkter, chimarron9, både om fugl og fisk. Tidligere tror jeg nok at det ikke ble jaktet intenst på rype i bunnår som iår eller ikke jaktet idet hele tatt, men idag har folk bestilt seg jaktkort allerede for lenge siden og skal ut på jakt, uansett forhold. Rype og mange andre småviltarter har en meget stor reproduksjonsevne og kan raskt øke bestanden når forholdene ligger tilrette for det. Tenk deg selv om de få stamfuglene iår kunne produert 8-10 rypekyllinger med gode sjanser til overlevelse iår mens det er svært lite predatorer og kanskje også lite spredning av sjukdommer. Til neste år rekker heller ikke rovviltet å øke predasjonstrykket før de har klart å yngle frem nytt avkom, og med god produksjon av kyllinger igjen, så er det plutselig en voldsom eksponensiell mulighet for bestandsøkning iløpet av få år. Setter en opp regnestykket, så er det klart at det er jaktuttak i bunnår som har noe å si for bestandsutviklingen. De rypene som er igjen i bestanden i et bunnår, er som du sier de med best overlevelsesevne og bør ikke skytes, men bør få føre sine gener videre. Det har du nok rett i.

Poenget er at det først til neste vil være potensiale til ekplosiv økning av rypebestanden. Smågnagerbestanden krakket (i sør Norge) sommeren 2008, det medførte at rovviltet forskynte seg mye av småviltbestander i 2008, deretter døde rovviltet ut, og rypene hadde mulighet til å produsere iår, men med en lav stamfuglbestand er det mindre umiddelbart potensiale. Men derimot så kan neste års bestand være i eksplosiv vekst, fordi rovvilt har fått fram lite ynglinger og det vil være lav predasjon på rypene kommende vinter. Stamfuglbestanden kan holde seg bra til neste års yngling, og situasjonen er snudd opp ned på få år.

Synes sammenligningen klimaendringer med febersykdom er dårlig. Klimaendringer er kontinuerlige og dynamiske prosesser som ikke kan sies å ha et normalt eller stabilt nivå. Endringer i klima er med å sette rammevilkår for naturlige prosesser og vil kunne endre levevilkår for arter. Suksessfulle arter idag kan f.eks. få vanskeligere livsvilkår, mens andre arter kan få bedret livsvilkår. Dette er med å hindre at arter til slutt blir for dominerende i flora og faunaen. Alt handler om tilpasningdyktighet. Å mene at klimaet skal være en konstant, som bare varierer sesongvis er stikk i strid med naturfaglæren.

Er det noen som i det hele tatt har observert smågnagere iår?? Eller noe særlig med smårovvilt eller rovfugler?? Følgene for rypebestanden viser seg for alvor i år, det er sensasjonelt dårlig bestand over det ganske land ifølge takseringsresultater. Mine observasjoner siste par-tre uker med villreinjakt i Snøhetta-området, Rondane og Østerdalsfjell sier meg at det har aldri vært så svarte utsikter for rypejakta. Det er omtrent helt dødt, kan nesten ikke tenke meg at bestanden kan bli mindre enn den er idag. Har ikke tenkt å røre hagla i høst i det hele tatt. Rypene bør vel få fred i høst, slik at det kan legges grunnlag for en skikkelig oppblomstring for bestanden de neste årene.