Gå til innhold
  • Bli medlem

Vagvær

Aktiv medlem
  • Innlegg

    368
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

  • Dager vunnet

    2

Alt skrevet av Vagvær

  1. Nå har jeg kikket på kartet til øye ble stort og vått, samt googlet - men finner ikke svar på dette tilsynelatende enkle spørsmålet. Hvordan finner man på Nordecas turkart-serie hvilken UTM-sone kartet gjelder for (for eksempel Rondane Sør)? Vet jo at det er 32V - men står det virkelig ikke oppgitt noe sted på kartet? Eller har jeg blitt blind? Hilsen mulig svaksynt.
  2. Det er fortsatt mulighet for greie 2000-turer i Jotunheimen pt. spesielt østover. Kanskje kan Rasletind eller Høgdebrotet være noe? Du må beregne å gå en del i snø, men med godt skotøy og god tid er det ikke noe problem. Vil anbefale å holde øye med webkameraet på Gjendesheim, det gir en indikasjon om forholdene oppe i høyden.
  3. Hvis den skal være lett (og ikke skal bæres med tung bør) ville jeg kanskje sett på Arcteryx Cierzo. Finnes i flere størrelser. 20-30 liter er sikkert fint.
  4. Tilleggsopplysning: stien fra Stavsro er av høy kvalitet, man trenger dermed ikke være spesielt fjellvant for å gå her.
  5. Har gått til Gaustatoppen med barn to ganger, men kun fra Stavsro. Senest i går, med en på 3 og en på 6. Begge to kom seg opp og ned uten problemer, 3-åringen ble båret kanskje 300 meter totalt. De litt eldre barna jeg så suste opp og ned. Ville definitivt vurdert å gå tur/retur uten heis - må jo være mye morsommere å ha besteget toppen helt selv? Det meste går bare man har med seg godt med klær, en liten dose tålmodighet og mange seigmenn!
  6. Gratulerer! Da kjørte jeg nok forbi når du var på tur Du var heldig med været... Når det gjelder vanskelighetsgrad (jeg var jo en av dem som anbefalte turen i den opprinnelige tråden), så er jo det relativt og avhengig av mange faktorer, egen form, vær osv - men jeg vil fremdeles hevde at det er blant de lettere "skikkelige" toppturene. Den er relativt kort, men bakken er stedvis forholdsvis tung. Men blås i det - du gjennomførte med en positiv følelse, og da var det nok sikkert en passe utfordring. En fin måte å "trene" til turer er å gå motbakker. Det er en treningsform som har god effekt og samtidig er skånsom for kroppen. Lykke til videre!
  7. At Stormberg informerer om dette er vel helt greit? Kanskje det får andre bedrifter til å gjøre det samme?
  8. Bitihorn fra sør er noe brattere enn normalvarianten fra nord, men jeg har gått førstnevnte variant med ungene på 3 og 6. Tror det skulle gå bra! Flott tur, forøvrig! Edit: normalveien er helt uten bratte partier.
  9. Ad Knutshøe - det er to litt bratte partier, et med en gang stigningen begynner, og et rett før toppen. Det er overhode ikke krevende klyving - men noen vil synes at det er litt luftig. Ulykkene som har inntruffet på Knutshøe har så vidt meg bekjent heller ikke vært knyttet til disse klyvepunktene. På vei ned fra toppen går det noen sauetråkk ned i siden hvor folk har satt seg fast/falt. Vær obs på dette om det er tåke. Ellers er Brurskardsknappene også fine korte turer, enten begge på samme tur eller bare en av dem.
  10. Gjendehøe er en veldig kort og grei tur. Ligger ved siden av Knutshøe.
  11. Det synes jeg blir en litt merkelig ting å si. Vet i utgangspunktet ikke om jeg er enig med deg i at det er for stor slitasje på villmarka (med unntak av de mest kjente turiststiene og hyttene). Har du noe lest noe forskning som viser at naturen (for eksempel artsmangfoldet) blir ødelagt av vanlig fotturisme? Det er godt mulig at det eksisterer, men jeg har ikke fått det med meg. Hadde vært interessant å lese. Og hvis det er sånn at man i fullt alvor mener at det er for stor slitasje på villmarka i dag, da burde man kanskje se på å redusere sin egen bruk av den? Edit: ble en smule spissformulert det her, men det følte jeg forsåvidt at posten jeg kommenterer var også. Dere får ha meg unnskyldt!
  12. Var i området rundt Glittertind i helga, og det er en del snø fra cirka 1800 meter. Er man godt skodd er det ikke noe problem foreløpig, men man bør beregne god tid da marsjfarten går en del ned.
  13. Jeg bruker den stort sett til det meste, både jobb og fritid. Ved høy aktivitet på varme dager blir det shorts, men ellers er den knallgod. Fungerer også fint på vinteren med ull under. Både denne og Svalbard er veldig anvendelige bukser. Ingen av dem har lufting (som jo er vanligere i skallbukser).
  14. Arcteryx ligger vel omtrent på samme prisnivå som Norrøna. Har hatt noen problemer med sømkvalitet og glidelåser hos sistnevnte, men ikke hos Arcteryx. Gamma AR har relativt tjukk softshell (som Svalbard), men noe romsligere snitt.
  15. Beklager at jeg henter opp denne etter mange måneder. Det behøver selvsagt ikke se ut som om en regnbue har kastet opp på deg, men sterke farger på klær gjør det jo en smule lettere for letemannskaper å finne deg om uhellet skulle være ute. Det har vel sågar blitt foreslått at sterke farger på klær/refleks(vest) blir tatt inn i fjellvettreglene...
  16. En bukse i samme kategori som Svalbard er jo Arcteryx Gamma AR. Har den også, og er veldig fornøyd med den. Litt større i størrelsen enn Norrøna, så det kan jo hende den passer bedre (om du er mellom størrelser i Svalbard-buksa).
  17. Er det våt lyng og vier er jo gamasjer en sikker vinner - men det vet du sikkert!
  18. Lå i lavvo inne i Trollsteinkvelven på 1600 moh fra fredag til søndag. Mye vær og temmelig friske temperaturer! Snø på toppene amputerte turplanene noe, men fikk i alle fall testet at lavvoen tåler en del vind...
  19. Er egentlig bobil verre enn bil + lavvo? Tror vel ikke jeg er alene om å synes at sistnevnte er en super lavterskel-måte å komme seg ut på, spesielt med ungene. Finne en sætervei med passende p-lomme og sette opp lavvo i veikanten? Legger meg ikke oppi noens hyttevegg, altså. En konkret anbefaling i "nabolaget" mitt er nesten helt inn mot bommen på veien til Sålell i Lom. Passe isolert, grei parkeringslomme, vann rett ved. Kvitingskjølen (2060/64) når du fint på 3 timer (en vei). Har ligget her i lavvo/lagstelt flere ganger.
  20. Tror det ville vært avhengig av været. Tørt vær: tykk softshell type Norrøna Svalbard + lett regnbukse i sekken. Vått og kaldt - skallbukse med gode luftemuligheter.
  21. Jeg har tenkt litt på fjellski til noe lignende bruk. Har allerede et par bredere ski med dynafitbindinger, men kunne trengt noen til litt mindre bratte, men lange toppturer, samt mer klassiske viddeturer. Etter å ha konferert litt rundt forbi har jeg mer eller mindre landa på Ingstad(Combat nato med Voile 3-pin og enten en kraftig lærstøvel eller en plaststøvel som Scarpa T4 (har ikke kommet meg i butikk for å teste sko på foten enda). Eventuelt både lær og plast på sikt. Tror det er en relativt allsidig kombinasjon. Jeg kommer nok til å velge 190 (er 180 høy) for litt mer svingbarhet. Er uansett ikke voldsomt med løssnø der jeg bor. Den lengste lengden til Åsnes er vel 210 (mulig jeg tar feil). Lengde på ski kommer jo litt an på ferdighetsnivå og tiltenkt bruk.
  22. Det er heldigvis såpass rom for lokale fortrinn at det skulle gå helt greit. Man må utnytte den naturen man har rundt seg. Det viktigste er at friluftsliv blir prioritert og planfestet. I Vågå har vi en lokal læreplan i friluftsliv som er "bestilt" og "ratifisert" av kommunestyret. Dette betyr at disse oppleggene SKAL gjennomføres - og det må settes av penger til det. Kan på det varmeste anbefale å forsøke å få til dette flere steder. Flere av turene krever busstur på rundt en time - man kommer seg til mange fine steder i samme radius rundt Oslo også - legg på en drøy time så er du sågar på fjellet.
  23. Ved min(e) skole(r ) er vi blandt annet på Galdhøpiggen (fra Juvvasshytta) i 5./6. klasse, bretur på Bøverbreen i 6., Besshøe på ski i 9., og Besseggen i 10. Lærerne innehar kompetansen til å gjennomføre disse turene selv, og den store majoriteten av elevene gjennomfører disse oppleggene. Det er alternative turer på de to sistnevnte (tur rundt Brurskaret og langs Gjende) - men de fleste elevene er med på "storturene". Dette er i tillegg til en rekke andre dags- og overnattingsturer i nærområdet.
  24. Som (relativt ung) lærer kjenner jeg meg/oss ikke helt igjen i disse generaliseringene. Mulig noen sitter på statistikk om læreres fysiske form som jeg ikke har sett.
×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.