Gå til innhold

Kjell Iver

Medlem
  • Innlegg

    10468
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

  • Dager vunnet

    255

Alt skrevet av Kjell Iver

  1. Vi har en del Temaforum allerede som omhandler dette, men ikke sikkert det er så mange som bruker de? F.eks. Tips/Informasjon https://www.fjellforum.no/index.php?nope=92 Av andre kan man jo se http://fjellforum.net/themeforum_cat.php?cat_id=5
  2. Gratulerer så mye! Imponert over at så mange klarte toppen. Har skjønt at værforholdene i Februar har vært ganske ustabile. Jeg skulle jo ned over samtidig selv, men ble syk før avreisen. Som plaster på såret bestilte jeg tur til Kilimanjaro. Et helt greit bytte.
  3. Takk for en fin og tankevekkende rapport. Godt det gikk bra! Når det gjelder dun så bruker jeg alltid denne utenpå Gore-Tex. For å varme må dunen ha luft og det blir det vel lite av under en annen jakke. Derfor anbefaler man at man kjøper dun-jakkene så store at de går utenpå skallplaggene.
  4. Er det mulig å gå Nordland på langs uten å gå innom Sverige? Mente jeg leste en plass at det blir rimelig kupert og ufremkommelig enkelte steder.
  5. Skadene påløp til 25 millioner. Hva vet du om hva som kumnne ha skjedd om man ikke hadde hatt dette varslet på forhånd? Og nedbøren er jo i aller høyeste grad også en del av ekstremværet. Jeg synes ellers det er morsomt at når du nå tapte denne diskusjonen måtte lage en avstemming for å få rett en plass allikevel For øvrig siterer jeg meg selv på : "jeg finner det søkt at noen vil latterliggjøre en type værvarsel som faktisk har en direkte innvirkning på min og manges sikkerhet. Synes også det er en unødvendig blanding av "klimahysteri" og "ekstremvær""
  6. Hmm... Beufort har gjort det for lenge siden. Og ekstremværgradering ville i hvertfall bli kaotisk, for det ville bli ulik gradering alt etter hvor man melder. Met er svært klar på faren for "ulv-ulv" faren som de også skriver om på sine sider. http://met.no/Meteorologi/A_varsle_varet/Varsel_av_farlig_var/Ekstremvar_sjelden_i_Norge/ Grunnen til mitt engasjement i denne tråden er at jeg finner det søkt at noen vil latterliggjøre en type værvarsel som faktisk har en direkte innvirkning på min og manges sikkerhet. Synes også det er en unødvendig blanding av "klimahysteri" og "ekstremvær".
  7. Vi er faktisk mange i Norge som bruker disse varslene i jobben vår og som finner de svært nyttig. Det har direkte innvirkning på sikkerheten vår. Synes i grunnen det er litt snedig at du ikke innser det. De blir brukt og svært viktige og nødvendige tiltak blir foretatt på grunnlag av dem. Listen over ekstremvær er ganske lang ja, men disse værfenomenene må fremheves ut over et vanlig "kuling og stormvarsel" Ekstremvær-lista: 08.12.1994: (navnløs): Lindesnes-Fedje: Full og til dels sterk storm. 08.12.1994: (navnløs): Lindesnes-Karmøy: Høy vannstand. 19.01.1995: (navnløs): Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane: Opp i sterk storm. 30.01.1995: Hordaland. Sogn og Fjordane, Trøndelag: Full og til dels sterk storm. 31.01.1995: (navnløs): Trøndelag til Narvik: Høy vannstand 27.05.1995: (navnløs): Telemark og Østlandet: Store nedbørmengder. 31.05.1995: (navnløs): Telemark og Østlandet: Store nedbørmengder. 07.06.1995: Østlandet: Store nedbørmengder. 12.10.1995: ’Agnar’: Nordmøre, Trøndelag: Sterk storm. Helgeland: Full storm 25 m/s. 11.11.1995: ’Bera’: Troms og Vest-Finnmark: Full storm. Fare for snøskred og vanskelige kjøreforhold. 29.01.1996: ’Dag’: (Øst)-Finnmark: Sterk storm i kyst- og fjordstrøk. 28.02.1996: ’Erika’: Trøndelag: Full storm, kortvarig sterk storm. 12.10.1996: ’Frode’: Nordland, Troms og Vest-Finnmark: Full eller sterk storm. 28.10.1996: ’Gerd’: Lindesnes til Oslofjorden med landområder: Opp til storm med kast. 14.01.1997: ’Hauk’: Spitsbergen: Til dels sterk storm. 29.01.1997: ’Idun’: Nordland, Troms og Finnmark: Full storm for Nordland og Troms. Full, senere sterk storm i Finnmark. 06.02.1997: ’Joar’: Vestfjorden, Ofoten: Høy vannstand. 07.02.1997: ’Joar’: Nordfjord, Møre og Romsdal, Trøndelag: W sterk storm, høy vannstand. 17.02.1997: ’Kari’: Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Trøndelag: Full storm og til dels sterk storm. 16.11.1997: ’Leif’: Spitsbergen: Til dels sterk storm. 09.11.1998: ’Mari’: Indre Sør-Trøndelag: Full storm. 26.11.1999: ’Njål’: Støtt til Narvik: Høy vannstand. 28.11.1999: ’Olrun’: Hordaland, Sogn og Fjordane, Trøndelag: Full storm eller sterk storm. 24.12.1999: ’Peter’: Agder, Telemark, Vestfold, Østfold: Lten eller full storm. 28.01.2000: ’Reidun’: Lindesnes - Svenskegrensa: Høy vannstand. 27.03.2000: ’Sølve’: Øst-Finnmark: Full storm. 28.10.2000: ’Tora’: Agder-fylkene: Full storm. Store nedbørmengder og høy vannstand. 15.01.2001: ’Ulf’: Troms og Finnmark: Full storm. 15.12.2001: ’Valdis’: Finnmark: Sterk storm. 17.12.2002: ’Yrjan’: Vesterålen, Troms, Finnmark: Full eller sterk storm. 14.01.2003 ’Agda’: Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag sør for Trondheimsfjorden: Full eller sterk storm. 28.10.2003: ’Bengt’: Tromsø til Vardø: Høy vannstand. 03.12.2003: ’Clara’: Salten til Vest-Finnmark: Full storm. 06.12.2003: ’Dyre’: Møre og Romsdal, Trøndelag: Full storm. 10.12.2003: ’Edda’: Nord-Helgeland til Sør-Troms: Full storm. Sterk storm i Lofoten. 21.12.2004: ’Finn’: Nord-Møre til Vesterålen: Full storm, senere sterk storm. 08.01.2005: ’Gudrun’: Sør-Rogaland: Sterk storm, Agder - Svenskegrensa: Liten/full storm. Egersund – Svenskegrensa: Høy vannstand. 10.01.2005: ’Hårek’: Nord-Trøndelag til Lofoten: Full - kortvarig sterk storm. Høy vannstand. 11.01.2005: ’Inga’: Egersund til Kristiansund: Stormflo (høy vannstand). Liten til sterk storm. August 2005: Varsel om ekstremvær, 'Jostein', trekkes tilbake. Uværet avtar i styrke, og kvalifiserer ikke til betegnelsen ekstremvær. 14.09.2005: 'Kristin': Ekstrem nedbør i Hordaland og delvis i Sogn og Fjordane. Første ekstremvarsel noen gang utstedt pga. ekstrem nedbør. 14.11.2005: 'Loke': Ekstrem nedbør lokalt, i fylkene Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane. 11.12.05: 'Mona': Sørvestlig full storm og store nedbørmengder over Helgeland, Saltfjellet, Salten og Lofoten. 18.01.06: 'Narve': Søraustlig sterk eller full storm på strekningen Namdalen, Nordland, Troms, kyst- og fjordstrøkene i Vest-Finnmark. 04.12.06: 'Oda': Høy vannstand på strekningen Stavanger-Stad 13.01.07: 'Per': Kortvarig vest senere nordvest sterk storm i kystområdene av Rogaland, Hordaland og Sogn. 19.12.07: 'Rita': Vestlig full til sterk storm over Nord-Troms, Øst-Finnmark samt kyst- og fjordstrøkene i Vest-Finnmark. 25.01.08: 'Sondre': Svært høy vannstand på strekningen Sognefjorden - Kristiansund, sammen med vestlig full storm. 31.01.08: 'Tuva': Full storm 25 m/s, på kyststrekningen fra Farsund til svenskegrensa.
  8. Jeg har mye med vær og værvarsel å gjøre i jobben min og synes dette med ekstremvarsel er en bra ting. Om nyttårsorkanen i 1992 skulle være mal for når det skulle vært sendt ut ekstremvarsel så hadde det ikke blitt mye av det slaget! Det er helt klare grenser for når slike varsel skal sendes ut, og de enkelte offshoreinnretningene (f.eks) tar sine nødvendige tiltak i god tid før stormene kommer inn - med evakuering av personell osv. Dette fungerer helt utmerket og er et nødvendig sikkerhetstiltak for personellsikkerhet. Vi husker jo alle hvor dårlig varslet den orkanen i 1992 var! Det er jo nettopp derfor vi har ekstremvarsel nå. Jeg skjønner i grunnen ikke problemet med at man har et slikt system. Alternativet hadde vært at man ikke hadde hatt nyheter om det, og mer skader hadde oppstått. Jeg ser ikke hva akkurat dette har med klimahysteri å gjøre - men det er annen sak. Det er tydelig at det er knagg man kan henge mye på. Edit: les også denne svært gode artikkelen: http://met.no/Meteorologi/A_varsle_varet/Varsel_av_farlig_var/Ekstremvar_sjelden_i_Norge/
  9. http://www.yr.no/ver-nytt/1.4686658 Det er vel pinneved godt nok
  10. Jeg bruker staver en del ved store bører og justerer lengden alt etter terrenget. Når jeg går nedover har jeg de selvsagt lengre enn når jeg går oppover. Anbefaler ellers staver uten demping. PS: Vær oppmerksom på at vekten kan variere mye fra produsent til produsent. Et billigmerke som "McKinley" har den letteste staven jeg har funnet, som er av aluminium.
  11. Man unngår all dugg om man pakker kameraet i en plastpose når det er kaldt før man tar det inn i teltet. Funker veldig bra hjemme også. Kjell Iver
  12. Må bare gratulere så mye Lyngve og dere andre! Ser at dere nå også har klart Pissis og der med de 3 høyeste toppene i Sør Amerika! Det står det respekt av. Oppdatering http://acon6962.wordpress.com/2008/01/28/pissis-henger-i-en-tynn-traad/
  13. Det er riktig - men selve materialet har ingen betydning. Dette er vist i diverse slepetester i basseng. Det er nok trolig at man ikke klarer å bygge plastbåter så smale og smekre som kevlar og glassfiber på grunn av materialets manglende stivhet. (rimelig selvsagt, men..)
  14. Spørsmålet er om det hadde gått fortere med deg om du hadde hatt en annen båt... Eller også - om det var plasten sin skyld at det gikk sakte... Det er en myte at materialet betyr noe i så henseende. Heller fasong, vekt osv..
  15. Kan pakke ryggsekkene etc i plastsekker utenfor teltet - da går det jo - men dere bør være gode venner. Sommertur er greit - vintertur er verre. I hvertfall ett 1 mannstelt ... Spørs jo forresten hvor store dere er også da.. hehe
  16. Det var ingen god reklame for Coleman i hvertfall... Svært nyttig og tankevekkende informasjon.
  17. Ekspedisjonsdraget til Fjellpulken har et fjæresystem. Det fungerer veldig godt. Jeg tror allikevel at man kunne fått til noe brukbart med de veistikkene ja
  18. Det er nok store mørketall her, men de lyse tallene - det som er rapportert: http://www.naturvern.no/data/f/1/03/07/8_2401_0/Romming_fra_oppdrettsanlegg_Fiskeridirektoratet_2006.pdf Sjekk tallene til slutt: TOTALT 1 170 187 stk. Laks 860 763 stk. Rb.ørret 21 466 stk. Torsk 272 422 stk. Kveite 15 536 stk. Som du vil se er det store og kjente oppdrettere - og ikke cowboyer. Det spørs hvor mange som melder inn rømninger nå som det opereres med store bøter for dette. Myndighetene har som mål en null-flukt filosofi, og ved å innføre bøter kan man jo absolutt nå målet, men det spørs om ikke mørketallene blir større. Derfor hadde et sporingssystem vært på sin plass...
  19. Jeg vet i hvert fall at der jeg bor har vi klart oss utmerket uten. Jeg er vokst opp med fisk 6 ganger i uken og det var før oppdretterne kom med sin laks (som i grunnen ikke smaker noen ting). Som de fleste langs kysten spiste vi tradisjonell fisk og laksen kan ikke måle seg med noen av de tradisjonelle fiskemåltidene - og det tror jeg du må være enig i. Det er sjelden laks står på menyen hos oss... Fisketorg i de store byene har vel vært i drift lenge før oppdrettslaksen kom slik at fisk neppe ha vært mangelvare i tidligere tider heller.
  20. Hvorfor skal velfødde nordmenn spise feit mat i det hele tatt? Det er ikke sunt å spise laks oftere enn 2 ganger i uken. Og dette er tall tatt fra laksefakta som er næringens egen nettside. Stoler vi på det eller er det kanskje bare 1 gang i uken? Hvorfor er dette med miljøgifter i oppdrettsfisk blitt hysjet ned - og hvorfor er temaet rømt oppdrettsfisk så fraværende i diskusjonene i Norge?
  21. Jeg vet ikke noe om dette nei, men har i gjennom år fulgt denne bransjen og lagt merke til at kritiske røster blir strupet ganske så fort. Det eneste som gjelder er store volum og store markedsandeler. Det er ikke uten grunn at denne kyniske bransjen gang etter gang er blitt stengt ute fra ymse markeder grunnet "påstander om dumping av pris", dårlig kvalitet osv. Les denne gode artikkelen om laksekvalitet og russerne: http://www.abcnyheter.no/node/33495 Kanskje jeg ikke var på så ville veier allikevel..
  22. Jeg vet ikke om den helsemessige gevinsten ved å spise denne fisken er så stor. Om man søker litt på nettet og holder seg unna sider som er sponset av oppdrettsnæringen vil man fort komme over artikler som setter store spørsmålstegn ved kvaliteten på norsk laks. Det var ikke uten grunn at importen ble stoppet til Russland i lang tid. Laks som vi før regnet som en delikatesse er blitt hverdagsmat, og ofte har jeg blitt skuffet når jeg får det servert. Den smaker ikke laks lenger. Jeg synes det er merkelig at oppdretterne kan få fortsette som de gjør år etter år uten at de selv tar affære. Det må jo være dårlig butikk så lenge de mister all denne fisken. Det er jo svært tragisk for vanlig laks all den tid det rømmer flere fisk enn det gyter på normalt vis. Og nå gjør de den samme tabben med torsken. Oppdrett på land hadde vært tingen!
  23. Leste akkurat en artikkel i Vg angående rømt oppdrettslaks http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=510262 De fikk altså 66000 i bot for 10 laks. Så vidt jeg har fått med meg rømmer det ca 1 million laks hvert år fra norsk oppdrettsnæring. Ut i fra slike bøtelegginger må det her være en mulighet for å skaffe inntekter til statskassen... Skal vi se... 6600 kroner pr laks, ganger 1 000 000 skulle bli 6,6 milliarder kroner. Hadde det bare vært så vel! Nå er systemet slik at man nå ikke akkurat oppfordrer folk til å melde fra om rømning igjen, men allikevel. Jeg synes boten er på sin plass - det var på tide! Hva synes dere? Er oppdrettslaksen en velsignelse eller en forbannelse?
  24. Det som er så spesielt denne gangen er at det kombineres med unormalt høy vannstand. For Kristiansund er det meldt over 3 meter over normal vannstand og ca 75 cm over det som står i tidevannstabellene (naturlig springflo). Dette gjør at bølgene kan komme ganske mye høyere opp enn de normalt vil gjøre ved en lignende storm. Jeg vil jo ellers være noe betenkt over 14 meter signifikant bølgehøyde, men ikke over 14 meter maks. Man regner normalt at den største max bølgehøyden man kan oppleve er det doble av den signifikante. (tommelfingerregel)
×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.