yardbird

Til noen av dere: det er etterhvert blitt en floskel, men passer allikevel i en del sammenhenger, bl.a. her: Det er forskjell på å barbere seg og å skjære av seg haka.

Det er spesielt Sunnmøre som er FrP-land, de to øvrige fogderiene ligger på eller under landsgjennomsnitt mht oppslutning om Jensenhagen og deres velkledde ordførere. Forøvrig er det min mening at snøskuterkjøring i rekreasjonsmessig sammenheng bør forbys - forutsatt at man samtidig forbyr motorsport, som rallykjøring og båtrace i Oslofjorden og på Sørlandet. Det betyr kanskje ikke all verden - isolert sett - i global klimasammenheng. På den annen side har det klar signaleffekt, og det dreier seg om en fullstendig unødvendig aktivitet som har få- om noen - positive sider.

I siste nummer av Alt om Fiske er det en bra artikkel beregnet på nybegynere om fluefiske etter fjellørret, med anbefaling av fluer m.m. I tillegg til det som står der, kan jeg tipse om at når det blåser litt kraftig på fjellvann, kan det lønne seg å prøve en litt bustete tørrflue som f.eks. Europea 12 eller Humpy i krokstørrelse 12 eller 14 - selv om det ikke vaker/du ser det vaker - reagerer ofte ørreten på en slik attraktor. Er du så heldig å plassere den rett foran snuten på den, tar den garantert nærmest i ren refleks. Får du ikke umiddelbar reaksjon, la den ligge litt, gi den så en forsiktig bevegelse og la den ligge litt igjen - hvis dette ikke hjelper, kan du prøve at dra den mer aktivt så den ploger i overflaten, og trekke den inn i korte drag i varierende tempo med noen sekunders stopp i mellom.

Var det ikke Trygve Hegnar som for noen år siden regnet ut at det ville være mer lønnsomt/mindre ulønnsomt å produsere bananer i Tyssedal enn å drive kraftkrevende industri hvis man tok kraftsubsieringen i betraktning?

Jeg fisker stort sett med fluestang, og har ikke så mye erfaring med sluk/spinner fra slike situasjoner - men du er sannsynligvis inne på noe. Fjærmygg og steinfluer er tidlig ute, faktisk både PÅ isen og i iskanten - alle har vel sett vinterstøle steinfluer stavre seg fram på snøen i mars/april - og i den perioden vi snakker om kan imitasjoner av slike innsekter i ulike stadier være det som gjør susen. Ettersom ørreten bevislig spiser disse på den tiden, er det ganske logisk at det også er mulig å lure dem til å ta en imitasjon. Så får heller lokale høvdinger tro hva de vil. Fint det, forresten - det er alltid godt å ha vassdraga for seg selv

Hvis du hadde tatt bryet med å lese hva jeg skriver, vil du legge merke til at jeg differensierer - dvs jeg registrerer at noen er lettvinte, andre vederheftige. Jeg sier heller ikke at jeg tror det er lettvint å dra opp fisk i Finnmark i juni - det jeg sier er at der isen er gått, er det også mulighet for å få ørreten til å bite. Dette gjelder iallefall andre steder på kloden, og jeg har vanskelig for å tro at Finnmark fylke er noe helt for seg selv. Men hvis du er så brennsikker på at Finnmark er helt annerledes enn resten av kloden på dette feltet, så får vi vel tro deg da.

Minner meg på historia om en annen gravferd fra grisgrendte strøk - kista med kona skulle i båt for å ros over fjorden til kirkegården. Bærehjelp var tilkalt og husbonden gikk bak for å forsikre seg om at alt gikk vel i det bratte og ulendte terrenget mot båten, da et par av bærerne glei på glatte steiner, kista dunket i bakken, opp gikk lokket og kona satte seg opp og myste mot dagslyset. Den skinn-døde dama levde i flere år, men en dag var det definitivt slutt. Bærehjelp ble tilkalt, og turen gikk mot fjorden og båten på nytt. Da følget nådde stedet for "oppstandelsen", kom det fra enkemannen: "Forsiktig nå gutter, det var her ulykka skjedde forrige gang".

Dette er et eksemel på at det å være en representant for lokalbefolkningen ikke nødvendigvis medfører at du har noe særlig peiling på hva som skjer utafor stuedøra. Slik er det overalt - noen kan gi fornuftige og balanserte opplysninger - andre formidler feilaktige myter. Når det er sagt - det er ikke bestandig enkelt å få fisk under eller like etter isløsning, men det er fullt mulig å oppnå bra fangst av fisk med tilfredstilende kondisjonsfaktor. Men - som alltid ellers med vår prikkete venn - det er ikke bare å slenge ut og tro de står i kø for å jafse i seg sluk, flue eller mark - man må vente på bett-bettperioden.

Den sauen ser da mindreårig ut?

Det står elver i kø for å bli behandlet, og dette er ei lita, beskjeden elv som sikkert må vente i mange år. Samtidig er det et poeng som er nevnt her, at hva er vitsen, oppdrettsfisken kommer bare tilbake? Til tross for at næringa i en årrekke har fått kjeft for rømming, myndighetene har sagt det er et problem som må gjøres noe med - hva skjer? Etter tall jeg har sett var fjoråret på rekordnivå mht rømt oppdrettslaks.

Etterhvert som man blir eldre og knær og rygg ikke tåler like mye som før, blir det samtdig slik at man ønsker å dra med seg stadig mer utstyr, mat og klær for å ha det noen lunde bra. På lange turer hvor man skal være lenge borte, blir dette en uheldig kombinasjon, og det oppstår behov for bærehjelp. Det finnes vel ikke sherpaer i Norge, og jeg ser nok heller ikke for meg at jeg skal spankulere med tropehjelm, rognekjepp og lett dagstursekk foran to krumbøyde heidøler som sliter seg fram med ekspedisjonens utstyr på ryggen. I Gary la Fontaines bok "Flyfishing the Mountan Lakes" forteller forfatteren at han og to kamerater har hver sin geitebukk (kastrert sådan), som alle heter Rufus, og som hver bærer mellom 20 og 30 kilo når herrene besøker fjerntliggende vassdrag i Rocky Mountains. De har prøvd hest, lama og mye annet, men funnet at kastrerte geitebukker er best: trofaste, passe sosiale, selvstendige, finner mat selv og greier seg selv uten behov for stell. Forretningsidè for næringa i Norge? Her blir jo bukkene destruert etter fødselen fordi de ikke får lønnsomhet i kjøttproduksjonen. Nå blir neppe kløvvirksomheten så omfattende at den berger livet til alle som kommer til verden, men jeg kunne iallefall tenke meg å låne en bukk fra tid til annen. Kanskje jeg skal spørre neste gang jeg er i Griningsdalen

På linje med Kjiver. Når det gjelder Jarrett - har du hørt den siste solokonserten hans fra Carnegie Hall? Strålende. Noe annerledes enn de "gamle" solokonsertene hans, ikke så lange forløp, og med fem (!) ekstranummer basert på standardlåter som blir helt magiske. Og for Jarrett i det lille og enkle format; The Melody at Night with you - korte, lyriske stykker som er helt nedpå og funker som sjelebot i visse situasjoner - innspilt på slutten av perioden da han var alvorlig syk. Jeg skiller imidlertid musikk og fjell - i naturen lytter jeg etter heiloen og andre - når jeg kommer hjem er det Jarrett eller annen god jazz, litt folkemusikk og litt klassisk, mens pop og rock ikke gir meg noe - for masete, og med gjennomgående stiv rytmikk som minner om marsjtakt, selv om de slamrer på toern og firern så godt de kan.

Eller små fjærmygg/fjærmyggpupper. Vedr elver; den filmen du har sett fra Skrukka, som ikke er Atna - sistnevnte, med Rondane i bakgrunnen, er sannsynligvis lagt inn for å forvirre - og i siste del antagelig fra Hemsila, noe som gjerne kunne vært opplyst ettersom fisketrykket der allerede er så stort at iallefall jeg ikke gidder å dra dit. Nå kommer en ny film med opptak fra Nea, der det opplyses at det ER Nea (gjort i samarbeid med turistkontoret for området), så hvis du er ute etter å være tidlig ute i en elv som etterhvert kan bli overfylt, kan du prøve der. Nea er imidlertid sterkt regulert, lang og ofte vanskelig, så det kan lønne seg å bruke guide første dagen da det heller ikke der bare er å slenge ut snøret og hale inn praktørreter.

Min smule erfaring er at når rømt oppdrettslaks har vært "vill" en stund, smaker den bedre. Det samme gjelder for rømt regnbueørret, som etter en tid i sjø/elv/vann endrer form fra den goplefeite oppdrettsklumpen til en velformet torpedo, og smaker fortreffelig. Vanligvis er det slik at fisk smaksmessig blir det den spiser, og jeg skulle tro det også gjelder oppdrettsfisk. Senhøst/vinter fisker jeg et lokalt lavlandsvassdrag der det tas 90% oppdrettslaks, så det er åpnet for fiske også utenom ordinær fiskesesong i den hensikt å desimere bestand av oppdrettsfisk, og også av stedegen brunørret der bestanden er for stor i forhold til næringsgrunnlag. Derav min erfaring med spising av oppdrettsfisk.

Det er absolutt mulig å få ørreten til å bite like etter at isen er gått. Det kan - som ellers - variere noe hvor i vannlaget den står og spiser, men finner du fisken, er den innstilt på å spise og kan lures til å ta en fjærmyggpuppe, steinflue e.l. Gary la Fontaine forteller i sin bok "Flyfishing the mountain Lakes" om en fiskekamerat som hele sommeren jakter på "ICE OUTS", altså fjellvann der isen holder på å gå, og fisker seg mot stadig større høyder i Rocky Mouintains hele sommeren. Og han får mye fisk.

I en del andre land finnes nasjonale ordninger, men i Norge vrimler det fortsatt av småkonger som ikke kan samarbeide. Skal du være lovlydig, må du derfor ofte gå rundt med en kortstokk, i tillegg til at du må gjøre en mengde forarbeid for å finne ut om kortgrenser, hvordan få tak i kort, reise halve Norge rundt for å kjøpe kort når du har funnet ut hvor de kan kjøpes o.s.v. Det finnes imidlertid flere unntak, du kan fiske store deler av øst-Jotunheimen på ett kort. Det eksisterer også et kort som dekker store deler av Sunndalsfjella, Lesjafjella, Romsdalsfjella og Dovrefjell - det heter Snøhettakortet, men omsettes omtrent ikke fordi det er lite kjent og vanskelig å få tak i - er lagt ut for salg svært få steder - men etter en smule research har jeg funnet ut at ordningen administreres av Sunndal fjellstyre på vegne av alle rettighetshaverne. I tillegg at det omtrent ikke selges av noen av de vanlige kortselgerne i området, kan det heller ikke kjøpes på nett, men jeg har nå blitt enig om at jeg kan betale sesongkort kr 250.- til Sunndal Fjellstyres konto med henvisning til Snøhetta-kortet, og ta med kvitteringen som fiskekort. Puh. Dety skal ikke være enkelt å være lovlydig i Norge. I tillegg til alt dette må du passe deg for å fiske i private vann som plutselig dukker opp i alle almennninger, og hvor noen av eierne kan være riktig så bøse.

Enig med knutis, en femmerstang tåler litt vind, og dagens stenger er vanligvis så lette at det skulle gå bra selv om han er en liten tolvåring (og neste år er han 13 og sikkert større, og ei fluestang skal vare en stund . Like viktig er det at han har ei lett snelle, det hender at lette stenger utstyres med relativt sett tunge sneller som både gjør det tyngre å holde på med kastinga og dessuten gjør noe med balansepunktet.

Mht fluebinding har mange lokale jeger- og fiskeforeninger kurs for ungdom. Men han kan bare sette i gang uten kurs og "foredle" det hele etterhvert; tolvåringen her i familien lagde fluer av piperensere og fuglefjær og fikk massevis av harr på sine selvbundne egne kreasjoner. Når det gjelder kasting er det defintivt en fordel å få litt instruksjon til å begynne med - grep om stanga, stopppunkt etc, så man ikke legger seg til uvaner det er vrient å bli kvitt senere. Forøvrig er det ganske nylig kommet en bra video beregnet på ferske fluefiskere - den heter "Rett linje", laget av Andreas Fismen - og er både underholdende og instruktiv.

Jeg har lest et sted at i gamle dager dro vågværinger og heidøler til seters - dvs oppover i Sjodalen -med buskapen i slutten av mai. Nå regner jeg med at dine turer ikke skal gå langs Sjoavassdraget, men med bakgrunn i den senere tids klimautvikling - og en smule egen erfaring - kan du nok gjennomføre en del turer i større høyder uten ski på beina, med utgangspunkt i Sjodalen, i begynnelsen av juni i år som under det nåværende "klimaregime" kan betraktes som normalår. Gjendesheim åpner vel ikke før rundt St Hans, men ta en telefon til Bessheim når det nærmer seg slutten av mai og spør hvordan forholdene er.

Ta med noen lette spinnere i ulike farger (bronse, sølv, svart) - fisker bra i både elv og vann. Fluedupp fiskes enklest ved å ha duppen ytterst, og så kan du ha to vanlige våtfluer - f.eks. March Brown og Butcher, henholdsvis 1.5 og 2 meter innafor duppen - effektivt på vann når det er litt bris - dra sakte inn - husk fluene illuderer insekter eller småfisk og de raser vanligvis ikke av gårde. Det er viktig at sene og stang er ko-ordinert og tilpasset vekten på det du fisker med - mange har en tendens til å tro de skal på havfiske når de skal drive fjellfiske - dette får du hjelp til i en sportsforretning eller helst spesialforretning for sportsfiske/fluefiske/innlandsfiske. Finn en selger som har litt peiling og bruk en halvtime med ham/henne og få veiledning og gode råd. Og selv om det ikke er absolutte sannheter uten unntak når det gjelder fiske, er skymningen vanligvis beste fisketid. Inn- og utoser er ofte standplass for fisk. Markdupp trenger vel ikke særlig beskrivelse - fordelen her er bl.a. at den fisker (i vann) mens du rigger leir, lager mat, sover etc.

Oslomarkas fiskeadministrasjon www.ofa.no kan hjelpe deg et stykke på vei.

Det er sikker noen som har behov for å gi tre svar også: jakter lovlig, jakter ulovlig, vil utrydde alle rovdyr i Norge. Forøvrig har jeg gitt et midt på treet svar; synes nåværende stamme er omtrent passe, et brukbart kompromiss mellom natur og utkantnæring.

Et par poeng: garn blir en del ekstra vekt og volum - antar du hverken har firbent eller rullende kløv. Dessuten kan du få problemer hvis du setter garn f.eks. i små tjønner både i nasjonalparker og andre steder - regner med at du ikke drar rundt med fiskekort for hundrevis av kortområder - altså tjuvfisker du - og det er det sikkert tilgivelse for mht et turopplegg som ditt, iallefall for stangfiske, men kanskje ikke for garnfiske? En kombinasjon spinner/sluk, mark og fluedupp som kan fiskes på en og samme stang, og hvor marktugga kan ligge ut og fiske mens du gjør andre ting, er morsommere, enklere og gir muligens like mye fisk.

Programmet virket ganske så amputert, ja - hvorfor i himmelens navn skal man gape over alt mulig i løpet av et kort program? Det hjalp selvsagt litt at de tøffeste gutta har i-dialekt.