Vinnerliste

Da fant jeg et par Finnmark ski på vintersalg som er bestilt. Med manuell BC binding. Tror dette skal bli bra.

Litt depressiv tittel kanskje, men tanken er god! Jeg filosoferte litt i helga over hva jeg vil ha med meg av turer og friluftsliv før jeg dør. Noen har kanskje kommet til en alder der en må prioritere med ulik grad av strenghet, andre tenker kanskje ikke så mye over det. Kanskje det trengs litt bevissthet rundt at livet består av mange kompromisser og prioriteringer? Så det kan være en morsom tankeøvelse For å avgrense litt tenker jeg turmål i Norge. Kan også krydre tråden med dine flotteste tur-opplevelser du har hatt i livet frem til nå. Så da blir spørsmålene: 1. Hva er dine 5 flotteste turmål du har hatt frem til nå i livet? 2. Hva er de 5 viktigste turmål du skal gjøre før du dør? Jeg skal selvfølgelig svare selv også, men legger det inn som et innlegg i tråden.

God og gammal tråd, men lite respons! Genialt oppsett! Bestilte akkurat Triangle selv og tenker å teste ut dette med min Omnilite/X2 Frankenstein-brenner som for tiden lever veldig godt i et 27-stormkjøkken. Kanskje det hele kan settes sammen til et fornuftig vinteroppsett på brennerplate osv... Gøy å eksperimentere litt med. I værste fall blir Triangle'n et fint alternativ for å bruke Trangia-gassbrenneren uten fullt stormkjøkken.

Naturen har egenverdi, og det er ikke bruk som berettiger vern. Ravinelandskap er også verdifulle, så stå på for dem. Der er imidlertid ikke DNT noen stor trussel. 🙂 Nå skal de ha litt skryt også. De har faktisk laget et villreinutvalg som ser på disse problemstillingene. Tiden får vise om dette bare er for å pynte seg med, eller om det kommer noe ut av det. En gang på 1920-tallet (mener jeg det var) vedtok DNT at de ikke skulle bygge hytter sør på Hardangervidda, mellom Songa, Kvenna og Møsvatn. I dag er dette det mest uberørte på hele Vidda, og der det står mest rein gjennom sommerhalvåret. Da DNT mistet Snøheim den gangen fikk de bygge Reinheim som erstatning. Nå vil de beholde begge for å knytte nettene sammen..

Jeg er i all hovedsak enig med zimwalker her. Zoomer har tilsynelatende sine trofaste tilhengere, men det er ikke det beste utgangspunktet for buskmakeri. Flat primærslip i kombinasjon med ett forholdsvis hardt og sprøtt stål er røde flagg hos meg, selv om jeg ikke har personlig erfaring med denne modellen. Konveks sekundærslip vil sikkert avhjelpe noe og gi en mer robust og holdbar egg, men det krever igjen at du klarer å vedlikeholde og beholde den konvekse eggen. Bark River, som zimwalker nevner, har jeg heller ingen egen erfariung med, men dette er i langt større grad ett merke som har spesialisert seg på dette markedet (bushcraft) og lager mange modeller som er optimalisert for nettopp den bruken. Så langt er jeg enig med zimwalker. Det er fortsatt ganske kostbare kniver, og hvis du ikke har mye erfaring med denne type kniv/bruk av kniv, ville jeg startet på budsjett og finne ut hva du liker / ikke liker før du investerer så mye i en kniv. Bark River leverer nok verdi for pengene, men bare hvis du kjøper det du faktisk trenger. Zoomer er en veldig moderne knivdesign med moderne materialer og høylegert pulverstål, mens Bark River er helt i motsatt ende av skalaen. Kanskje er det riktige for deg noe midt i mellom, som f.eks. Fällkniven (full konveks og skandiveks) eller TRC (skandiveks ++), som lager gode kniver i litt seigere rustfritt stål. Uansett kan det være lurt å starte enkelt og jobbe seg gradvis opp i budsjett. Det kjedelige og uoriginale tipset blir derfor å se på noen Mora modeller. Da kan du få prøvd både litt seigere rustfritt og karbonstål i skandinavisk slip før du tar stilling til mer kostbare valg. En morakniv eller tre vil aldri føles som ett bomkjøp som du vil gremmes av. Alltid kjekt og ha liggende, uansett hva du ender opp med til slutt (NB! det tar aldri slutt).

Snøheimsaken viste vel veldig godt at DNT ikke setter naturen først. Nå har de også begynt å drive veikro på Valdresflya. En fin måte å nå folk som er mest glade i motorisert friluftsliv.

Billig, lett og bra. Du kan kun velge to.

Jeg har skrevet en del her inne om hva jeg mener om allemannsretten, og også dette at endel grunneiere, spesielt bønder, gjør det som er i deres makt for å holde "andre" borte fra deres eiendom. Jeg har hatt mine høyst personlige erfaringer med dette. Det gjelder noen vann som på de fleste kart heter Furevatna i Bjerkreim kommune. Dette har vært mitt ganske private lille paradis. Det var sjeldent jeg møtt folk der oppe. Men de siste årene har jeg av og til møtt andre naturelskere i kano der oppe. Det er ganske ulendt, men ikke bratt. Dette gjør at en kano eller kayak er det perfekte for å komme seg inn til godplassene. Det er ett mylder av viker, øyer og nes, med mye skog. Ca tre kvarter med kayaken, så er jeg der. Siden jeg som oftest drar alene, bruker jeg en kayak, og da er det praktisk å kunne kjøre bil fram til vannet. Det går offentlig vei med bussrute opp dit. Så det er ikke snakk om privat vei. Noe som har lokket meg inn her er ørnene som hekker i området. Jeg har likt å prøve å få bilder av dem, når de fisker i vannet. Jeg har aldri klart det, men fått noen bilder av dem med fisken i klørne. Og etter litt leting fant jeg ett reir med unger. Dette var i juni. Jeg har bare ett 300mm objektiv, så dette var det beste jeg kunne klare. Jeg er ca 150m fra reiret oppe på en nut som stikker som ett tårn over dalen. Perfekt plass. Fikk ett dålig bilda av ørna som landet ved reiret. Jeg er amatør, og har amatør utstyr. Ikke noe fullformat kamera, bare ett Olympus i OMD serien. Så bildene blir det de blir. Bare det å være der oppe, selv om ørnene ikke viser seg, gir en hel del. Og det er ikke mye klatring. Jeg trenger ikke gjøre all verden heller her inne. Ett par netter i teltet som oftest, så er det hjem igjen. Men ro i sjelen blir det av det. Men det som er greia, er at de som eier her inne ikke liker at jeg gjør dette. Og de gjør hva de kan for å hindre meg. Det enkleste for dem er å hindre meg i å parkere bilen. Jeg har ett par ganger møtt noen av dem ved veien, de har ett svært sauefjøs der. Og jeg har spurt, aller ydmykst , om å få sette fra meg bilen. Og jeg får aldri nei, men neste gang jeg kommer opp dit, er alltid plassen jeg ble henvist til blokkert. Av steiner, eller en grøft er gravet. En gang sa han til meg," kjør 500 meter lenger opp langs vannet, over neste fe-grind, der kan du sette bilen". Neste gang var plassen blokkert med vedstabler. Jeg fant en "lur" plass ganske langt fra vannet, der det var en så pass brei vegskulder at bilen kunne komme helt av veien. Jeg satte av kayaken og sekk ved vannet og kjørte bilen ned dit og trodde at jeg var lur. Neste gang var plassen blokkert med steiner. Jeg skjønner jo tegningen. Jeg er ikke dum. De vil ikke ha meg der. Og det er lite jeg kan gjøre med akkurat det. Kona har tilbudt seg å kjøre meg opp, og å hente meg igjen. Men det har gått en liten F... i meg opp i alt dette. Disse vannene består av øvre og nedre Furevatn. Jeg har alltid dradd inn til Øvre Furevatn. Nedre Furevant er det ikke bilvei til. Men jeg fant ut det går en kjerrevei/skogsvei fra bilvei til vannet. Så jeg bestemte meg for å bruke kayaktrallen min. Det som er litt spesielt, er at disse vannene grenser til det som var Hetlands Statskog. Jeg visste at Hetland Statskog var solgt til en privat investor. Når jeg sjekket opp tilgangen til det nedre vannet, var det en ting som slo meg straks. Ikke bare var det ryddet en plass, plassen var også skiltet for parkering. Jeg ble nesten rørt. Finnes det altså slike grunneiere også? Min første tanke da jeg så dette, var at det er det ikke en bonde som har gjort. Men en investor, som tydeligvis ikke har samme inngrodde motvilje mot at andre setter støvelavtrykk i marka hans. Det gjenstår likevel å se hva denne investoren har tenkt å gjøre med denne perlen. Stien inn til vannet var grei nok til å frakte kayaken på. Mellom de to vannene er det mulig å komme seg med en kayak, når vannstanden er høy nok. Så jeg kom fram til plassen min likevel. Men nå har det seg slik at i min del av landet har vindturbinene gjort forferdelige ting med naturen. Også her oppe. Jeg har sett tegnene de siste 2 årene, men siste tur i sommer gjorde det klart for meg at alt er ødelagt. Jeg kunne faktisk høre dem der jeg lå i soveposen min om kvelden. Og jeg hører ikke godt lenger. De som har stilt grunnen sin til rådighet for disse pengemaskinene er antagelig de samme grunneierne som ikke tåler at jeg setter støvlene mine i marka deres. Og de tjener mye mer på dette, enn de noensinne vil gjøre på sauene sine. Bare tenk på det. Til hver eneste av disse propellene går det en grusvei. Og de som eier disse pengemaskinene er med 60% sannsynlighet ikke Norske i det hele tatt. På en måte gjør det ikke så mye om det er vanskelig å komme inne her nå. Hvorfor skulle jeg ville dra hit igjen? Og forresten, nei, jeg så ikke en eneste ørn denne siste gangen.