Fjelltur i Tyrkia

[Gjest Anonymous]

Eg planlegger å reise til tyrkia i høst, og ønsker å legge inn ein fjelltur eller to. Det mest aktuelle området er mellom antalya og Fetihye. Er det noen har erfaring frå dette området, eller veit noe om hvor eg kan få nytting informasjon til å planlegge turen ?

Kog

[Gjest Anonymous]

Anbefaler den tyrkiske ambasade og internett. Har selv vært i nord - tyrkia med telt en uke og det kan anbefales på det varmeste. Bare IKKE dra på sommeren, vår eller høst er perfekt.

Her finner du ville tinder, vakre fjellvann og en og annen landsby med folk som ikke skjønner hva i alle dager akkurat du gjør der oppe Men de er veldig hyggelige...

God tur.

[Busken]

Noen som har noe fjellaktig å anbefale i området mellom Antalya og Alanya i november? Har bil.

Krav tur 1 :

-dagstur 6-9 timer for enslig vandringsmann

-ikke sikringsutstyr

-ingen selvmordsbombere

-maks 2 timers kjøring fra Side.

Krav tur 2:

-3-4 timers tur med bæremeis og baby. Og kone.

-ikke sikringsutstyr

-ingen selvmordsbombere

-maks 1 times kjøring fra Side.

På forhånd takk.

[Busken]

Nå er ferien over og jeg klarte å få meg en fjelltur en av dagene.

Den største utfordringen var å finne et godt kart. Det klarte jeg ikke. Ifølge boken "Turen går til Tyrkia" er fjellkart militær eiendom. Jeg kjøpte tre forskjellige turist- / veikart over området og så etter svingete veier hvilket gjerne betyr bratt terreng. Stedsnavnene var forskjellige på de tre kartene og skiltingen ved veiene virker mer eller mindre tilfeldig. Erfaring fra turer til ulike ruinbyer og andre severdigheter tidligere i ferien sa meg at det var greit å holde seg unna småveier. På det ene kartet stod det merket av fjellpass og jeg blinket ut det høyeste som var 1825 moh og kaltes Acabel Gecidi. Dette ligger på vei 695 ca 10 mil nordøst for Manavgat / Side. Veien er 2-3 fils bred vei med ok standard. Den tar av motorveien ca en mil øst for Manavgat.

Planen ble å dra til Alcabel og se om fjellene på en av sidene av veien fristet til dagstur for en fjellsjuk bleieskiftarbeider. Jeg dro fra feriehuset 15.11.10 kl 5, en time etter den jævla nabohanen hadde våknet og for en gangs skyld var jeg oppe før kaukingen fra minareten tok til.

Jeg kalibrebrerte høydemåleren på pulsklokka nede ved havet og kjørte nevnte vei opp og ned berg og daler. Det var liten trafikk og de første tegn til arbeidskraft var maisselgere som fyrte opp kjelene for koking av "sut-misur". Jeg passerte avkjøringene til Gundogmus og Akseki og når høydemåleren viste 1750 moh var jeg ved passet på angivelig 1825 moh. Det hadde blitt lyst og var alene i verden. En Lada stod parkert rett ved passet og etterhvert dukket det fram en tynn solbrun kar med bart og dressjakke bak en stein. Han hadde nok "gjort morgentoalett".

Fjellene på begge sider av passet så overkommelige ut. Skulle jeg gå sørryggen eller nordryggen? Begge så greie ut. Valget falt på sørryggen, siden jeg hadde sett et punkt på ca 2800 moh (Akdag) på denne ryggen som heter Geyk Daglari. Jeg hadde ikke peiling på om det var i nærheten. For å komme opp på ryggen måtte jeg opp en flanke med mange smårygger. Det var mange muligheter for å velge mellom lett klyving oppe på ryggene eller enkelt relativt bratt gange i søkkene. Jeg mistet fort det lille som var av sti, men det var lettgått så jeg brukte ikke tid på å lete etter den. Vel oppe på selve toppryggen viste høydemåleren (kalibrert til 1825 i passet) 2180 moh. Det jeg trodde var en smal rygg vist seg å være et skrånende småkupert platå.

Nytt valg: høyre eller venstre? Jeg ville oppover, så valget var lett. Mot venstre så det ut til å være en slags topp. Noen hundre meter mot høyre stod det en varde på størrelse med et menneske, så det kan se ut til at det finnes en mer brukt oppgang som kommer opp der. Jeg bygde en liten varde for å finne nedgangen på hjemturen og oppover den slake ryggen mot toppen. Det var stadig muligheter for å velge å gå enkle men morsomme nok klyvepartier eller runde på sørsiden. Jeg var snart oppe på toppen på ca 2330 moh. Utsikten var vid men disig og det er ingen tvil om at det er grunnlag for fjellturisme her. Vel oppe på toppen var det igjen klart for å velge. Ned igjen eller videre? Uten kart. Gikk jeg videre nå, ville jeg mistet kontakten med dalen der veien lå og det var mange muligheter for veivalg siden det stadig går av rygger i forskjellige retninger. Jeg valgte å følge hoveryggen videre sørover siden det så ut til å ligge noen høyere topper videre på ryggen og i løpet av et par timer hadde jeg vært oppom 5-6 punkter på over 2300 moh med primærfaktor fra ca 10 m til ca 200 m. Noen steder valgte jeg å klyve smale egger og et par spenstige hammere. Det var god friksjon på fjellet og vel vitende om at jeg kunne gå rundt på vei tilbake var det greit å leke seg litt selv om jeg ikke hatt med noe utstyr. Jeg gikk stort sett samme vei tilbake, men rundet et par steder rundt noen åser. Jeg kom også innpå en utydelig sti i lia ned mot passet, men mistet den igjen etter kort tid.

Med kompass, høydemåler og vardebygging (fjernet på vei tilbake) var det greit å gå uten kart, men jeg hadde ikke likt meg der oppe i tåke. Det blir tidlig mørkt (ca 16.30) så man kan ikke være for ambisiøs. Da jeg startet å gå kl 7 var det ca 9 gr ved bilen, men jeg målte 5 gr på bilturen. Midt på dagen var det ca 20-25 gr også i høyden. Midtvinters ligger det angivelig snø i disse områdene. Jeg hadde regnet med å se noen småreptiler og syns det var interessant om det ville dukke opp noen slanger, men der oppe var det helt dødt. Eneste livstegn var en svart fugl som skrek i akkurat da jeg var på vei ned en skrent.

Fin tur med mye uvisshet hele veien!

Det er forøvrig også merket to 50 mils turer rundt Antalya. De heter The Lycian Way og St Paul Trail. Visstnok er det såvidt dårlig merket og kartene er så skisseaktige at man må regne med å gå seg bort, så det anbefales å ha med guide.

Se www.trekkinginturkey.com