Gå til innhold
Moose

Vigdevann - Trøndelag (februar 2008)

Anbefalte innlegg

Mandag gikk jeg og to kompiser opp til Vigdevann i Forrådalen øst for Stjørdal for å ta inn på en av de kommunale hyttene av den gode, gamle typen uten strøm (det var et solcellepanel som forsynte et par lamper og en radio, men dette ble minst mulig brukt) og innlagt vann. Værmeldingen var så som så, men vi var innstilt på å ha en fin tur. På vei opp var det lettskya og enkelte vindråk. Da vi kom frem ble det tidlig middag med tilhørende hvil før vi hadde en liten tur i nærområdet før mørket kom. Rype observert :D Kvelden gikk i kaffe kakao og spill før det ble køyetid.

Dagen etter var det ismeiting som stod på programet. Været denne dagen var helt fantastisk. Det var lavtrykk rundt oss, men akkurat der vi var var det blå himmel og solskinn. Rene påskestemningen. Problemet var at av diverse årsaker var ikke fiskeutstyr prioritert, og det eneste vi hadde var snøre og krok. I mangel av mark eller annet agn, søkke, pilkestang og snelle bestod utstyret av krok, brusåpner som søkke, plastsleiv som "snelle" og aprikos som agn. Det ble selvsagt ikke fisk, men moro var det. Det ble en liten "topptur" på en nærliggende haug mens vi ventet på at fisken skulle bite. På grunn av lite bitevillig fisk, og kanskje litt useriøse fiskere, ble snørene liggende til senere på kvelden da vi tok en tur i mørket for å sjekke de. Ingen fisk, men det var en spesiell opplevelse å gå tur i mørket selv om det bare var noen hundre meter over et vann. Tankene gikk til de som gikk i mørket under krigen under helt andre forhold.

Onsdagen var det for min egen del på tide å snu snuten hjem igjen, og de to andre ble med ned for å hente mer mat da turen egentlig bare skulle vare til onsdagen. Hvor lenge de blir er uvisst i skrivende stund. Føret hjem igjen ble etter hvert veldig tungt og det hjalp ikke på at skiene mine ble veldig bakglatte siste timen. Den siste nedkjøringen til parkeringsplassen var jeg helt ferdig i både bein og armer. All honnør til de to andre som delte på å gå i front å lage spor.

Bilder kommer, håper jeg...

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Noen som vet hvordan forholdene er der oppe nå? Snø? Is på vannet?

Vet det ble brukt snøscooter forrige helg, men har ett håp for neste helg å kunne bruke føtterne og robåt for fiske. Men all denne kulden gjør meg litt urolig for at det skal gå

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Gjenopprett formatering

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.


  • Lignende innhold

    • Av aleks
      Egentlig skulle jeg gått denne turen med to forskjellige kompiser i fjor sommer og i år, men de ble av diverse grunner avlyst begge gangene. Dermed bestemte jeg meg for å pakke sekken og å ta med bikkja for å gå turen alene.

      Utgangspunktet var hytta vi har på fjellet i Ål, for så å ta seg gjennom Skarvheimen til Lærdal. Værvarselet for uka var gode. Det var stort sett meldt opphold og bra vær, men som alle vet så kan det fort endre seg til fjells. Onsdagen startet med å finjustere sekken, sjekke at alt utstyret var på plass, for så å få i seg en ålreit frokost. Været var ålreit, og skulle etterhvert vise seg å bli veldig bra. Jeg startet fra hytta kl. 10, og slo opp teltet ved Olsennvatn rundt kl. 17. En sjutimers gåtur i et terreng som startet med skog, for så å ende opp på vidda. Natt til torsdag var det minusgrader, men soveposen holdt varmen.

      En helt blå himmel dagen før var nå forvandlet til en grå himmel med en god del tåke som lå spesielt over Reinskarvet. Denne dagen var planen å ta seg til Iungsdalshytta, midt i hjertet av Skarvheimen. Jeg gikk til Djup, et stort vann som jeg skulle følge helt til hytta. Å gå grusveien vest for Djup virket kjedelig, men enklest. Tåken forsvant etterhvert, og sola tittet frem i perioder. Jeg kom frem til turisthytta rundt fem, og tilbrakte natta der.

      Fredag var det meldt litt regn tidlig på dagen, men etterhvert skulle det bli opphold. Dette skulle dog vise seg å ikke stemme. Jeg skulle gå innover Fødalen for så gå over fjellet til Kvevatnet. Dagen startet bra, og Fødalen er en vakker dal med bratte fjell og en fin elv. Etterhvert bestemte jeg meg for å gå inn i en sidedal over fjellet. Her var det ikke annet en stein, stein og stein, og så kom så klart tåka. Jeg kunne ikke se mer enn rundt 100 meter foran meg. Steinura tok aldri slutt, så jeg ble etterhvert litt stressa når det ikke var mulighet for å slå opp teltet noe sted. Etter fire timer med hopping fra stein til stein, kom jeg etterhvert fram, lettet over å ha kommet frem før det ble mørkt. Jeg fikk slått opp teltet, spist litt mat og lagt meg for å sove rundt kl. 20.

      Lørdag skulle jeg følge grusveien helt ned til Lærdal. Det hele startet bra klokken halv åtte om morran, men jeg klarte på en utrolig måte å trokke over mens jeg gikk på grusveien. Dermed hadde jeg flaks som fikk sitte på med en lastebilsjåfør som kjørte opp matrialer til en hytta som skulle bygges. Uansett var det en fin tur, så her følger noen bilder.















    • Av gi
      Vikahornet, Stamneshornet og Varden.

      Etter å ha hatt området i kikkerten ei stund, drog Marius og jeg til Dyrkorn ved Storfjorden. Bomveg blei fulgt med bil opp til Vikastølen. Her fant vi god sti til Vikjahønnje (Vikahornet). Videre fulgte vi merking og litt dårligere sti ned ryggen til Stamnesbotn. Nv-ryggen opp til Stamneshornet og ryggen videre til Varden inneholdt kun "dyretråkk".
      Marius hadde sovna, og vinden tiltatt, så vi fortsatte uten stopp over topp 736 og tilbake til Vikjahønnje. Denne strekningen hadde ok sti det meste av veien, men var svak nærmest Vikjahønnje. Her tok vi en lengre pause før vi returnerte til bilen.
      En lavtrykkspassasje gjorde været litt urolig denne dagen, men skapte til gjengjeld stadig skiftninger i lyset






    • Av fiskekongen
      Vasaloppet 2010 skulle være det som skulle få meg ut av godstolen og inn i treningsklærne, halvfeit og fæl som jeg var blitt. Selv om det startet greit i fjor sommer, så ble det helt treningsstopp da jeg ødela kneet da jeg spillte squash. Etter 5mnd følte jeg beinet ble bra igjen, men da var det bare ett par uker til løpet.

      Jeg kjøpte ski lørdagen før løpet, og det ble 4 skiturer på tilsammen ca 5mil. Kan si jeg var noe skeptisk ved start med dårlig treningsgrunnlag, nye ski og støvler. Jeg var vel også i toppskiktet i BMI ved starten også. Det var forsåvidt svært få som hadde trua på at dette skulle gå bra, og det var vel også noe av motivasjonsfaktoren min under løpet. Målet var å gjennomføre og sluttid var irrelevant. Jeg fant ett fint tempo, og lå på ca 160 i puls i snitt. Turde ikke stoppe helt opp i drikkestasjonene da jeg var livredd for å stivne.

      Da det var 2 mil igjen skjønnte jeg at jeg ville klare det, og roet ned temoet. Nydelig følelse!! Da jeg var ved siste post hadde jeg 2t 45m på meg på de siste 9km, og jeg var overlykkelig.

      Selv om sluttiden min ikke ble av de aller beste, 10t 32m, hadde jeg endel mer å gi, og endel bak meg på resultatlista.

      Det blir nok en tur neste år også, da dette ga mersmak og da kan jeg kikke litt mer på løpstid.

      Mestringsfølelsen ved målgang var utrolig, det er helt sikker
    • Av Okv
      I går var vi på Høgstolen.

      Perfekt vær, med en flott kuldegufs i fra nord som ga tørr snø i høyden.
      Jeg hadde tenkt litt på muligheten for å kjøre en artipeer også, om det går er veldig avhengig av forholdene.
      Og nå viser det seg at det ikke ser håpløst ut, nesten nok snø, men sannsynligvis ganske hardt, og det er egentlig ikke noen trivelig nedkjøring.

      Opp over kanten mot breplatået ser jeg da andre siden av breen, den har jeg aldri kjørt før, og her er det absolutt mulighet for en stor linje, og trivelig er det også ut til å være.
      Linjen studeres nedenfra og på kartet, slik at det er mulig å treffe rett.

      Over kanten (900 moh) er det tørrsnø, et lite, tynt lag oppå noe hardere underlag.

      Fra toppen er det totalt 1300 hm nedkjøring, hvorav 800 hm er overfor kanten.
      Føret er greit nok, veldig sikre forhold egentlig, men jeg trives ikke med høy fart når det er slik, det har lett for å huke og dra i vei.

      Starter fra toppen, mot nord, for å finne plassen der man kan tippe ned henget mot breen.
      Kjører dette, konstaterer at det er fint og krevende føre der det er brattere.
      Dundrer på over flata, holde høyden mot ryggen mot venstre, og så begynner den store morroa.
      Her gjelder det å navigere rett, for fra toppen så ser man ikke sida før man tipper nedi, en ser bare rett ned i dalen 600 høydemeter lenger ned.
      Jeg stoler på kart og observasjoner nedenfra, og kjører en travers rett over henget oppunder toppen, helt til jeg ser kanten og området nedover der det flater litt ut.
      Og det stemmer, slik er det, jeg treffer rett.
      Så er det å kjøre nedover, tar det rolig, og sjøl med såpass faste forhold så driver snøbitene rundt øra nedover.
      Dette er skikjøring på høyt plan.

      Stopper midtveis og tar noen bilder, blant annet mot der vi kom opp, som også er en vanlig og fin vei ned.
      Dette er et spesielt sted å være, en føler seg ganske priviligert her, med slike spektakulære omgivelser, det perfekte været, og eventyret med å finne en god linje.
      Det fine med å kjøre slike ting, i motsetning til renner, er at det er så mange valgmuligheter underveis, avhengig av preferanser og forhold og ferdigheter så kan man gjøre så mye forskjellig, for det er åpne flater og terrengformasjoner og hamrer, det går an å variere.
      Det går også helt fint an å stoppe her, det kommer ingen farlige dyr, for jerven som hadde laget spor over breflata er ikke her nedi, og det kommer ingen dansker ovenfra og kjører deg ned.

      Linjen Høgstolen NE er fra 33 til 38 grader bratt, gjennomsnitt 37 grader over 500 hm.


      På vei forbi Gudbrandjuvet konstaterer vi at det er nå ødelagt.
      De holder på å bygge en slags 'severdighet' av det hele, med gangbro over juvet med glassvegger, slik at turistene kan se på juvet uten å bli våte om det skulle regne.
      Dessverre, folkens, Gudbrandsjuvet er ikke Grand Canyon.

      Det er derimot en morsom ting å studere og vurdere for muligheten for å sette utfor i noe slags farkost, dette gjør man typisk etter en dag på ski på Trollstigen, da bor man gjerne på campingen her.
      Og dette kunne man trygt gjøre med den strukturen som allerede var oppmontert, i form av gjerder og gangsti.


      -------------
      Om..

      Høgstolen er et fjell øverst oppe i Valldalen på Sunnmøre.
      Fjellet er et veldig bra skifjell om våren, før veien over Trollstigen har åpnet.
      Toppen er 1739 moh, og man starter på om lag 450 moh.
      Spesielt den siste biten oppå breplatået er veldig fint, med vidt utsyn og fine, snille omgivelser.
      Nedkjøringen langs høyrekanten (øst) av breen er ikke krevende, og byr ofte på gode forhold.

      For å komme opp passerer man den rasutsatte nordvendte sida inni dalen etter Nedstestølen, snøen er som regel råtten utpå våren her, og avhengig av temperatur og forhold generelt så bør man ikke somle forbi her.
      -------------







    • Av Langbein Rise
      *Lørdag 08.07.2006
      Fra hytta vår på Vøllestad har vi fin usikt mot en karakteristisk topp som heter Bjørnheiknotten, 518 moh. Denne har jeg lyst til å avlegge ett besøk, men det blir litt lite på en dagstur alene, så jeg har tenkt å krysse hele Søvassmarka og gå over Slettfjell, 635 moh også. Jeg startet med å gå gamlevei for å unngå riksveien. Ved Halvfartjenn krysset jog over riksveien og gikk på broen over Fjellgårdselva. Deretter rett over Kyrkjemyrane, her begynte utsikten å bli fin og oppe på åsryggen kunne jeg se tilbake til hytta. Å krysse Deildalen var litt vrient da denne var kanske ufsete, men etter den var passert ble det lettere og raskt var jeg oppe på dagens første mål. Usikten var topp og jeg ser jeg må ta en runde mens jeg er oppe på heiene her. Sikter videre mot Brunanheia og så ned til Elghornsfjellet (utt: æljhønnsfjellet). Her tok jeg lunsjen. Nå var også sola kommet godt opp på himmelen, så den steikte godt og en sval bris gjorde det behaglig å pause. Videre gikk jeg ned til Venemyra og på grusvei til oppunder Knutane. Deretter krysset jeg Flottene, ett fint våtmarksområde som er temmelig flatt. Myrene her var ganske tørre så det var fort gjort å krysse dem. Nå begynte jeg å rasjonere på vannet, siden det var så tørt var det vanskelig å finne drikkbart vann. Ved Undhommen passerte jeg et Nøkkerosevann, hvor nøkkerosene sto tett i tett. Her begynte det å stige oppover mot Slettfjell. Oppover lia var det spennende blomster og orkideer. Skardtjennane ble redningen på vannproblemet. Den søre tjenna var ikke så gjørmete/myrete og luktet heller ikke vondt som andre ”vannhull” jeg hadde passert i løpet av dagen. Her satte jeg meg ned og kikket meg rundt. Tok meg tid til å se på Skornetten, som jeg var på for akkurat en uke siden. Siden jeg var god og svett etter bakkene opp til Slettfjell gikk jeg bortom Kattjenn og badet. Det frisket opp. Så la jeg turen bortom Øyvannene og tok Seterveien ned til Fjelltun og Lia. Tilslutt var det bare å runde Solliknatten på riksveien innen jeg var tilbake på hytta. Turen tok meg 10 timer inkludert pauser og var 33 km. Det gikk med 3,5 l vann.

      *Søndag 09.07.2006
      Kjørte jeg til Spangkjerra ved Bø i Tørdal og gikk opp på Rønnomnibben. Været var skyet oppholdsvær, men jeg måtte ut en tur. Tror det er den toppen med høyest status i Drangedal, selv om den er langt fra den høyeste. For en godværstur se denne turbesrivelsen: Skjult lenke - logg inn for å se den


  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder og sporingslenker

Fjellsport Fjellsport

Milrab Milrab

Skitt Fiske

×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.