Peak Lenin, Kirgisistan

[Rødtopp]

I år hadde jeg lyst på en annen sommerferie enn fjelltur i Norge. Etter fjoråret knall ferie i Jotunheimen trodde jeg ikke på at værgudene ville være med oss ett år til – og hvor rett fikk jeg ikke i den antagelsen

For første gang kjøpte vi oss inn på en tur. Valget falt på Hvitserks tur til Peak Lenin, Kirgisistan. Peak Lenin er på hele 7.134 moh. Hjemme i sofaen rundt juletider virket dette som en annerledes og fin sommerferie. Etter hvert som turen nærmet seg og vi fikk pakkeliste begynte vi å skjønne at dette kunne bli slitsomt og kaldt! Treningsturen ble intensivert og diverse varmt utstyr ble innkjøpt.

Her kan dere lese den offisielle dagboken fra turen http://www.hvitserk.no/turer/Hoye_fjell/5915/Dagboker/13356 . Jeg vil her skrive noen tilleggsbetraktninger som jeg gjorde meg underveis og i etterkant av turen.

Før fjellturen

Det er mange timer på fly og i lastebilbuss før vi kom til fjellene. Først var vi i Biskek før vi tok fly til Osh. Er du i Osh anbefaler jeg noen timer i Osh Bazar – det var en stor opplevelse.

Kjøreturen til fjellet var lang, men det ga oss mulighet til å se hvordan landskapet endret seg fra byen på sletten og opp via to pass før vi fikk utsyn til Pamirfjellene. Ikke bare var det landskapet som endret seg, men også hvordan menneskene levde. Jo lenger fra byen vi kom jo hyppigere bodde folkene i tradisjonelle yourter (runde telt med reisverk av tre og tovet ull som vegger, tak og gulv).

På fjellet

I tillegg til Basecamp (3.700 moh) benyttet vi oss av Camp 1 (ABC) 4.450 moh, Camp 2 5.400 moh og Camp 3 6.100 moh. I BC og C1 bodde vi i fastetelt og det var kokker som laget maten til oss. Jeg er positivt overasket over variasjonen og hvor god maten kokkene laget til oss. Høyere opp på fjellet måtte vi fikse maten selv. I C2 laget guidene kraft-middager til oss (smør med gryterett eller var det gryterett med ekstra smør??), mens i C3 gikk det i Real. Frokost var hjemmelaget norsk havregrøt med noen godsaker og lunch var kjeks med sjokolade. Må innrømme at kjeks og sjokolade ikke er blant det jeg definerer som lunch – det var kamp om de få knekkebrødpakkene.

Det å skulle på høyt i fjellet krever en egen teknikk, her er det ikke bare å begynne å gå. Vi lærte om pusting, drikking og hvordan vi skulle gå. Det var viktig å gå sakte og vi kjørte en turnus med 50 minutter gangen og 10 minutter hvile. 10 minutter hvile er lite når man skal ha av seg tøy og sele for å tisse, drikke og kanskje spise litt, men etter hvert fikk jeg rutine på både gange og pausene.

Sakte men sikker arbeidet vi oss oppover fjellet. Det var mye snø og mer snø kom mens vi var i fjellet. Det gjorde det veldig tungt å bevege seg. Selv om vi fikk bærehjelp til en del av bagasjen var det tungt å komme seg oppover. Mellom C1 og C2 gikk vi i tau, og det meste av turen gikk vi med stegjern. Mine stegjern er uten kladdeplater og det angrer jeg på. I utgangspunktet var det tungt å gå, men med svære kladder med snø under stegjernene ble det ikke lettere.

Fredag gikk vi opp til C3 og lørdagen skulle vi støte mot toppen. Når vi kom opp til C3 var det telt som måtte settes opp og utdeling av diverse fellesutstyr. Det var kaotisk aktivitet før vi alle kom oss inn i teltene. Vel inne i teltene var det å koke vann til middag og til toppstøtet. Vi var ferdige rundt kl 21. Fikk noen få timers søvn før vi våknet kl 00:00. Da var det mer koking av vann og kle på oss alt tøyet og utstyret til toppstøtet. Når vi krabbet ut av teltet rett før kl 02 var det kaotisk stemning utenfor. Det haglet med beskjeder og meldinger. Etter hvert fant vi ut at vi var alle og begynte på toppstøtet. Til min overraskelse hadde vi nå gått bort fra 50-10 mønstret vårt og det rolige tempoet var borte – nå hadde de russiske guidene tatt kontrollene og kjørte sitt eget løp. Etter en timestid i mørket med meget høy puls (hadde hvilepuls opp mot 130 på kvelden før), en lei hoste, hodepine og overivrige russeres som hylte at vi måtte gå fortere tok skrekken overhånd og jeg måtte ta en pause. Pusten gikk i hissige-hiv og jeg følte med redd og usikker. Ultimatumet om at jeg måtte bli med videre men dersom jeg måtte snu måtte trolig flere av mine venner avbryte toppforsøket sammen med meg eller å gå ned alene gjorde at jeg valgte å gå ned alene. Min form ville ikke klare noen topp den dagen og da var motivasjonen til å fortsette borte. Jeg følte meg utrolig liten og usikker der jeg gikk tilbake alene i lyset fra hodelykta mi, men tøff som jeg er så kom jeg med vel tilbake til C3.

Etter mitt mislykkede toppforsøk sov jeg litt i teltet før returen ned fra fjellet begynte. Vi hadde trossalt tre dagers marsj før vi var nede fra fjellet. Det var mye utstyr som skulle ned og sekkene var tunge nedover fjellsiden. Slitne og trøtte kom vi til C1 hvor vi ble møtt med deilig øl. Etter noen timers hvile og en god lunch så var noe av slitet ute av kroppen.

Hjemme igjen

Vel hjemme igjen trodde jeg at kroppen var bra, men den gang ei. De siste 4-5 dagene har jeg slitt med diare og hosten har kommet igjen, dog i mye mindre grad enn på fjellet. Når jeg trener er det fortsatt sårt i brystet når jeg trekker pusten dypt inn. Men tiden leger alle sår…

Dette har vært en lærerik tur hvor jeg har satt to rekordmed 2,5 uke sammenhenge teltliv og ny høyderekord! Jeg er fornøyd med årets ferie!

[Langbein Rise]

En topp tur hvor jeg klarte å kreke meg opp til 6500 moh før jeg måtte snu.

[Mitandi]

Hei Rødtopp og Langbein Rise

Gratulerer - og velkommen hjem!

Jeg vet jo fra vår private tur til Mt.Margherita (5109m) i Rwenzori, Uganda - og utallige andre fjellturer - at dere er solide fjellfolk som vet å ta vare både på dere sjøl og andre. Høyde-akklimatisering visste dere jo nok om fra før. Dog kan det bli problemer dersom man går sammen med folk som ikke har samme fokus. Da kan turene bli ganske annerledes enn man hadde tenkt seg!

Synd at russerne ikke hadde hørt om akklimatisering og at det hele gikk litt i spinn på toppdagen. Kombinasjonen dårlig vær og "løping" mot toppen øker ikke akkurat sjansene for å nå målet. Dog - jeg vet at for dere var selve turen også et mål i seg selv. Da kan dere være fornøyd med dere sjøl og ta med erfaringene til nye eventyr (her har jeg faktisk noen ideer som vi bør drøfte nærmere over en god middag).

Når dette er sagt syns jeg selve turen ser spennende ut. Nydelige bilder dere har tatt! Med litt bedre planlegging kan sikkert dette bli et spennende turmål for dem som liker å utfordre høyder over 6-7000 meter. Selv syns jeg det er bra utvalg under 6000 meter også. Snart skal vi på tur igjen sammen...

Klem fra Christin!

[Mayhassen]

Selv om alle verdens bilder ikke kan rettferdiggjøre slike mektige landskap så det det skikkelig rått ut der. Likte spesielt bilde tatt fra teltet, da kom den misunnelige følelsen her hos meg.

Fikk dere forresten noen forklaring i ettertid på hvorfor toppdagen ble som den ble?

[Rødtopp]

Selv om alle verdens bilder ikke kan rettferdiggjøre slike mektige landskap så det det skikkelig rått ut der. Likte spesielt bilde tatt fra teltet, da kom den misunnelige følelsen her hos meg.

Fikk dere forresten noen forklaring i ettertid på hvorfor toppdagen ble som den ble?

Vi hadde en fin evaluering i etterkant hvor vi blant annet gikk gjennom toppdagen - her var de norske guidene og deltakerne 100% enige om at det måtte gjøres endringer. Jeg er helt sikker på at toppdagen blir mye bedre på neste tur til Peak Lenin. De norske guidene kjenner nå fjellet, løypa, kulturen etc og vil være mye bedre forbredt til å lage en ennå bedre tur neste gang!

[Lyngve]

Kjempeflotte bilder. Bare MÅ bort dit snart....

Hvordan Hvitserk kan påstå at Pik Lenin var en SUKSESS, er en stor gåte for meg. Av hele 14 nordmenn kom bare 2 til topps, den ene attpåtil Hvitserk-guide. Med så mange i gunstig posisjon til å klare siste etappe, tror jeg at en litt annerledes organisering på toppdagen kunne gjort "underverker". Sålenge dette er en guidet og kommersiell ekspedisjon, bør klientene komme foran guidenes egne ambisjoner.

[Langbein Rise]

Hadde vi fulgt opplegget fra avklimatiseringen hadde garantert flere av oss kommet til topps, men dette var Hvitserks første tur til Pik Lenin og de hadde derfor ikke erfaring fra toppen. De russiske guidene overtok kontrollen på toppdagen, noe som ble manges bane. Noen må fortelle dem at det ikke bare er et privilegium for de superaklimatiserende å komme til topps. De må lære seg vanlige kommersielle spilleregler: kunden i fokus. Jeg regner med at neste tur får ingen russiske guider slippe i nærheten av opplegget til Hvitserk.

[Erik]

Takk for interessant rapport. Jeg hadde selv planer om en tur til Tajikistan men reisefølge kunne ikke være med likevel, så....

Hvitserk har høy sukksessrate på Aconcagua så jeg regner med at de flere av klientene deres kommer på toppen neste år.

Men Lenin er uansett ikke en lett topp og det kreves forholdsvis mye bare å komme opp til siste leir. Gratulerer med ny høyderekord!

[Parbat]

Interessant med turrapport fra den delen av fjellverden. Synd dere ikke kom til topps.

Russiske/Øst-Europeiske klatrere og guider har vel et rykte på seg for å være nådeløse i forhold til det de oppfatter som svakhet; eks at folk ikke holder følge med dem selv.

Fine bilder.

[Erik]

Hvilken støvel/gaiter-kombinasjon brukte dere, hvilke erfaringer hader dere med dette og hva vil du anbefale for liknende fjell?

[Eirik]

For høye fjell (over 7000 meter) kan ikke skoene bli for varme. Jeg har vært på en rekke ekspedisjoner til høye fjell, og utvalget av varme sko har de siste årene blitt mye bedre. Selv har jeg brukt La Sportiva Olympus Mons og Scarpa Phantom 8000. Meget bra sko med integrert gamasj (altså at gamasjen er en del av skoen). Selv med slike sko kan en bli kald, så det gjelder å jobbe med tærne/ fingrene og ikke sløve hen, og la seg forfryse på vei mot toppen en kald natt!

Skoene bør være minst ett nummer større enn du vanligvis bruker. Da har du evt. plass til en ekstra såle oppi, og tærne vil ha god plass. Sjekk at skoene føles romslige, da samme størrelse fra ulike fabrikanter kan være vesentlig forskjellige. Forøvrig er det mye lettere holde fingerne og tærne varme dersom kroppen ellers er varm. Det er derfor en fordel å kle seg heller litt for mye enn for lite på kroppen. Dunjakke eller til og med dundress er vanlig på høye fjell fordi det på grunn av den tynne luften går så sakte oppover (man orker ikke raskere). Da produserer kroppen lite varme, og det er viktig med mer klær. Blodet som blir tykkere i høyden gjør også at man lettere fryser på fingre og tær. Drikk mye. Mer enn du har lyst på.

[Erik]

Takk for gode tips. Jeg skal likvevel ikke fullt så høyt som på Lenin denne sommeren, så jeg satser på hakket under de råeste variantene.

[Lyngve]

Jeg så ihvertfall 1 person med Everest Millet sko på Hvitserk-bildene, så håper ikke det er "overkill" på ca 7000m i Pamir. Eller hva tenker dere?

Noen som har vært i Tajikistan (Dushanbe), og funnet gassbokser på "markedene" der?

[Haakon]

Noen som har vært i Tajikistan (Dushanbe), og funnet gassbokser på "markedene" der?

Tajikistan, gassbokser.....?

Ut på tur igjen Lyngve? God tur!

[Lyngve]

Tajikistan, gassbokser.....?

Ut på tur igjen Lyngve? God tur!

You bet!

Naa er vi i Khorog i Tajikistan, bare et kort steinkast over elven til Afghanistan. Imorgen drar vi opp til foten av Pik Karl Marx.

PS! Vi fant gassbokser i Dushanbe til 8 Euro per stykk. Saa naa er alt i boks!

[Haakon]

Himmel!

Lykke til! skriv rapport!

Håkon

[Erika]

Hej! Just hemkommen från Hvitserks sin andra tur till Lenin . Med OK väder, samt lite slit så gick det fint att komma sig helt upp till toppen . Jag är inte någon super atlet i det hela tatt så en topp såsom Lenin gick fint att pröva sig på!

[Erik]

Gratulerer! Artig å høre.

Fikk dere med dere at to Iranere og visstnok også noen Tyskere omkom på fjellet denne sesongen? Vet du hva som var forårsaket dødsfallene?