Gå til innhold

Eirik

Passivt medlem
  • Innholdsteller

    61
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

  1. Eirik

    Wiglo LT4

    Jeg kjøpte Bergans Wiglo LT4 for et par uker siden og har brukt det to netter i Jotunheimen. Så langt er jeg godt fornøyd. Det står bra i moderat vind, men i kraftig vind blir det presset endel ned ettersom det er såpass høyt. Stengene er ganske tykke og antatt solide. Det fine med teltet er nettopp høyden innvendig. Noe helt annet enn vanlige fjelltelt! Man kan dra på buksa nesten helt stående. Ruller man opp duken for hovedinngangen gir det flott utsikt ut. Teltet er nesten som et hotellrom Det er god plass til 4 personer. Midtstangen er naturlig nok litt "i veien". Denne stangen er delt i flere deler og må settes sammen. Jeg har merket den med tapebiter for lett å se hvordan stangen skal monteres og siden demonteres. Delene må inni hverandre i riktig rekkefølge!). Det er en hovedinngang og to sideinnganger, alle med myggnett. Jeg har veid det til 6.0 kg inkludert alt. Posen teltet kommer i er så romslig at jeg bare stapper teltet oppi (uten å rulle det). To remmer utenpå posen kan stramme det inn endel. Dette blir et telt jeg primært kommer til å bruke nær bilen, da 6 kg normalt er for tungt å bære.
  2. Eirik

    Fjelltur i jotunheimen

    Når det er vanskelig å ta seg frem (ikke skiføre og ikke fotføre) - typisk om høsten - gjelder det å finne turer der det ikke er stor avstand. Med Lom som utgangspunkt er Loftet en kort tur. Ganske kort også til Galdhøpiggen/Veslepiggen/Galdhø. Fra Spiterstulen er det omtrent bart i Visdalen og det er ikke så langt opp på høyeste Urdadalstind. Fra Leirvassbu (åpner 24.6, sjekk at veien ikke er stengt med bom forløpig) er det kort til Kyrkja, Stetind, Tverrbotntidner og Tverrbotnhornet. Gratulerer med dagen og god tur
  3. Østre Leirungstind letteste vei opp fra Leirungsdalen er ikke luftig. En bred og heller ikke bratt flanke. Skal en videre over toppen mot Skarvflytindene er det noe brattere og luftigere, men ikke vanskelig. Tjørnholstind kan enkelt bestiges med ski helt opp til toppvarden dersom man går opp fra Leirungsdalen, over Tjørnholsoksli og deretter opp på Tjørnholstind. Motsatt vei (over Steinflytind) er det luftig. Direkte opp flanken fra Leirungsdalen til toppen er det også ganske enkelt, men brattere enn over Tjørnholsoksl. Fine topper i et flott område! God tur
  4. Eirik

    snøforhold på valdresflya-rasletind

    Jeg var på Rasletind og videre til Kalvåhøgda vest 26. mai 2012. Masse snø og fint skiføre. Trenger ikke ta av skiene i det hele tatt. Det har kommet kanskje en meter snø etter påske. Skiføret holder nok til midten av juni. Greit føre også til Besshø. 27. mai måtte skiene bæres drøyt halvveis til Bessvann. Noe bløtt langs vannet, men intet problem.
  5. En liten justering på navnsettingen "Tjønnholstind" er den lavere Tjørnholstind østtoppen (Steinflytind). Nr 2 mener jeg er er Østre Leirungstind. Nr 3 er ihvertfall Kalvåhøgda vest, 2208m.
  6. Eirik

    Støvler til klatring vinterstid

    De varmeste støvlene er nok Scarpa Phantom 8000, La Sportiva Olympus Mons eller tilsvarende. Disse har integrert gamasj. Mine Scarpa Vega med løs goretex gamasj veier litt mer enn mine Scarpa Phantom 8000. (Og det var overraskende!) Til høye fjell bør støvlene kjøpes rikelig store, mens det for kanskje vanskeligere klatring andre steder kreves en mer tettsittende støvel. Slike store, stive og relativt tunge støvler er vesentlig tyngre å gå med enn lette fjellstøvler. På høye fjell er det ofte bedre å bære de tunge støvlene i sekken og gå med de lette så langt som mulig. Men sekken blir tung...
  7. Eirik

    Baruntse

    Prøvde på Baruntse i oktober 2011 (altså nylig!). Det var dyp løssnø og rasfare. Vi og andre snudde, og ingen var nærmere enn 200 høydemeter fra toppen. Store skavler! Vi ga opp, krysset Amphu Labtsa passet over til Khumbudalen og besteg Ama Dablam på kort tid (ettersom vi alt var aklimatisert til høyden). Forøvrig tok vi oss til Baruntse base camp fra flyplassen i Tumlingtar via Makalu base camp, Sherpani Col og West Col. En fin - men LANG (2 uker) - innmarsj.
  8. Jeg har vært mange ganger i Nepal i forbindelse med ekspedisjoner til Everest og andre fjell. Everest BC har ikke utsikt til toppen av fjellet, men er man der i slutten av april eller i mai er det nok litt morsomt å se aktiviteten der med alle klatrerne, etc. Strålende utsikt til Everest/Lhotse/Nuptse fra Kala Pattar! Anbefales. Vanlig tidplan fra Lukla til Everest BC/Kala Pattar er å gå til Namche Bazaar på to dager. Deretter være to netter i Namche. Videre til Dingboche/ Pheriche på to dager. Overnatte tre netter her, minimum to. (Gå akklimatiseringsturer opp i høyden herfra.) Deretter til Lobuche. Herfra kan man gå en lang dag til Everest BC/Kala Pattar, men mye bedre å først gå til Gorak Shep for overnatting. Raskere oppstigning enn dette er ikke å anbefale. Det kan være farlig og gir lite turutbytte (hodepine, kvalme...) Fra Everest BC kan man returnere til Lukla på 3-4 dager. Og bare for å nevne det: lodgene man bor på er veldig "basic". LAV standard. Mange vil foretrekke telt. Fraråder å skulle "gjøre alt selv" og bære en sekk på 20 kg pluss. Bli med på et turopplegg, i det minste lei en bærer og ha en mye triveligere tur (og bidra med penger til et fattig folk). Det er en opplevelse for livet å gjennomføre denne turen! DO IT!
  9. Gratulerer med alle 2000 meterne! Veldig flotte filmer. Tydelig at dere har hatt det mye moro på turene. Kan nå bare anbefale fjellturer utover 2000 meterne, både i Norge og utenlands.
  10. Per februar 2010 var det ikke mobildekning via normalveien og Plaza de Mulas. Og det blir det nok ikke på lenge heller! Her er det telefon og internett via satelitt som gjelder.
  11. Eirik

    Stien fra Gjendebu til Svartdalen

    Nå følger stien den opprinnelige traseen. Gikk der forrige gang i september 2008 og da måtte vi følge den nye stien (nå ikke lenger i bruk).
  12. Så nylig til min glede at stien fra Gjendebu til Svartdalen igjen følger den gamle traseen. I 2002 ble stien flyttet til en ny trase der man måtte følge Vesleådalen omlag en kilometer oppover stien retning Eidsbugarden før man på en ny bru kom over elva. Deretter over myr, søle, lyng og kratt inntil man passe oppgitt og minst en halvtime forsinket kom innpå den gamle stien litt ovenfor skoggrensen. Men NÅ: Nå er den opprinnelige brua over Vesleåi rehabilitert og skiltingen viser vei til den gamle stien. Litt sølete har det alltid vært et kort parti her, men denne stien er langt å foretrekke
  13. Så det var den gjengen på tre jeg og min kamerat møtte da dere var på vei ned og vi på vei opp Stølsmaradalstind. Vi gikk på vanlige fjellski og stusset på at dere tre utrolig nok hadde noe tilsvarende, en av dere med BC bindinger til og med. Tidligere på dagen hadde vi sett ca 100 personer på Store Riingstind og nær samtlige hadde "verstingskiutstyr". Ingen andre en oss to gikk opp på Midtre R. og vi hadde heller ikke forventet noen på Stølsmaradalstind. Inntil vi så en gjeng der en hadde russebukse! Og tilslutt så vi igjen russebuksa på vår vei til Årdal der dere sto ved bilen i svingen ved Murane. (Vi hadde gått inn Riingsdalen.) Hadde knallvær på Store R, men traff akkurat feil med tåka som kom og gikk både på Midtre R og Stølsmaradalstind... En godkjent dag likevel
  14. Eirik

    Aconcagua - trenger tips om støvler

    Jeg var på Aconcagua i februar i år og har tidligere vært på bl.a. flere 8000-metere. På Aconcagua brukte jeg Scarpa Vega. Disse er ganske rimelige (2400 kr fra f.eks http://www.sportsnett.no/). Scarpa Vega er en typisk støvel å bruke på Aconcagua. Noen få bruker støvler som La Sportiva Olympus Mons/ Millet Everest/ Scarpa Phantom 8000. Disse har integrert gamasj og det er ingen fordel på Aconcagua. Typisk vil det være minimalt med snø og da vil en gamasj gjøre det for varmt hvis dere bruker støvlene fra Base Camp (som mange gjør). Vi valgte å ta støvlene på sekken og gikk i joggesko eller lette fjellstøvler opp til 5400 meter, og noen av oss til 6000 meter. På toppdagen vil dobbeltstøvler som Scarpa Vega være best. De må være rikelig store! Å ta seg tid til god høydeakklimatisering er også viktig mht å unngå kalde føtter. Men som skrevet før: varme/kalde føtter er veldig individuelt. Det er mange som får frostskader på Aconcagua. I år var det en av guidene (Willie Benegas) som besteg fjellet med joggesko. Fra bilveien inn dalen til Plaza Argentina, Polish traverse, toppen, ned til Plaza de Mulas og retur til bilveien ved Horcones. Alt på ca 30 timer. Topp akklimatisert, vært på toppen ca 50 ganger før og i godt vær var dette mulig, men ikke å anbefale for andre
  15. Jeg kan mene noe om rasfaren på Høgdebrotet fordi jeg har vært der en mengde ganger, og det er så slakt terreng at så fremt en ikke leter vil en aldri oppleve ras her Ellers er jo ras noe en alltid skal tenke på, selvsagt. Jeg var forøvrig på Høgdebrotet og Tjørnholstind i dag 24.4. Null rasfare på Høgdebrotet. Hard snø. Videre til Tjørnholstind er det greit til Steinflytind. Eggen videre er stedvis utsatt, og en skal vite hva en driver med. Vanskeligere enn det ofte er der, pga en del løs sukkersnø. Flere har gått der, så det var spor i dag. Men ikke å anbefale for alle. Isøks bør brukes. Helst tau og sikring. Ganske løs snø i flanken nedenfor, så her kan nok rasfare være et tema.
×

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.