Storbotnshornet (1370 moh) m.f.

[oddis]

Siste turmulighet i ferien og tiden var endelig kommet for å gjennomføre et prosjekt som har vært på listen over "må få gjort" lenge. Storbotnshornet var dagens hovedmål, men før den tid var det flere nye topper som skulle få et besøk.

Starten gikk fra Gjerdsstølen, en liten seter ovenfor Dyrkorn. Herifra går det sti opp til Svartevatnet. Fra Svartevatnet tok jeg sikte på å komme opp på ryggen mot Heimste Skorkja så fort som mulig. Denne var lettgått helt til de siste metrene før punkt 1135. Jeg trodde jeg omgikk de værste problemene ved å søke ut i siden mot Litlebotnsvatnet, men i ettertid vil jeg tro det ville ha vært enklere å valgt siden mot Svartevatnet. Etter litt halvtynn klyving kom jeg meg opp på eggen som ledet til varden og var snart oppe. Ryggen videre mot toppen av Heimste Skorkja (1322) var lett å gå, og foruten en rypefamilie var det lite å skrive om der. Utsikten mot Sunnmørsalpene var førsteklasses, her kunne man se absolutt alt på rånahalvøya. Gleder meg til panoramagutta tar turen opp hit på en godværsdag

Jeg hadde ikke forventet å få noen utfordringer før jeg skulle ta fatt på ryggen mot Storbotnshornet, men det skulle snart vise seg å være feil. Eggen videre var skilt fra toppen av Heimste Skorkja med en loddrett hammer og en liten kløft mellom ryggen og toppen. Løsningen ble å klyve ned noen sleipe gresshyller litt nord for egga. Deretter kom jeg med inn i nevnte kløft og kom meg opp så langt opp i den som det lot seg gjøre. Fotfestene var halvkjipe og det var knapt med armtak for å komme seg opp på egga. Sekken fikk opp først, og ble med list og lempe tatt av og slengt opp på kanten. Etter å ha flyttet litt rundt på noen lumske steiner fant jeg til slutt tak som virket solide. Vel oppe på egga ble det konstatert at dette skulle gå bra videre. Sett i ettertid er det mulig det ville ha vært like smart å tatt en rapell fra Skorkja og ned på ryggen. Toppen av Sandegga(1364) ble nådd i fin stil en liten time etter. Her ble jeg ikke værende lenge, for blikket var allerede hardt festet mot Storbotnshornet og ryggen opp mot vesttoppen.

I ura ned i skaret mellom Sandegga og Storbotnshornet tok jeg det rolig. Først og fremst for å studere mulighetene videre. Jeg visste ingenting om hva som ventet meg der oppe, men så at det virket både bratt og vanskelig. Allerede tidlig på eggen måtte det klyves og det tok ikke mange minuttene før jeg måtte søke ut i sørsiden. Her var det smulere farvann, men fra Sandegga hadde jeg sett at det var langs ryggen løsningen eventuelt låg høyere oppe så jeg kom meg raskt tilbake til ryggen litt lengre oppe. Noen minutter senere møtte jeg en loddrett vegg, ca tre meter høy. Høyre side var full av gode tak, og jeg ante håp. Et par smidige flytt etter og jeg var over den. Neste vegg var værre. To fine riss, men helt klart klatreterreng. En gresshylle som gikk ut i sørsiden ga løsningen. Videre var det egentlig bare fryd og gammen og begge toppene av Storbotnshornet (1370) kunne inkasseres i rask rekkefølge. Artig å lese i toppboken. Ikke mange sjelene som tar turen opp hit, knapt 10 stk siden år 2000.

Returen ned nordøstegga presenterte til tider nytt klyveterreng. Luftigst var det opp fra skaret som leder opp til Tverrbotnsegga. Pga tidsmangel og tidligere besøk ble Grytavasstinden droppet denne gangen, og jeg fortsatte i stedet bratt ned mot Isbotnen og Grytavatnet direkte fra høyeste punkt på Tverrbotnsegga.

En utrolig fin tur for dem som har vært ute på rangling en gang eller tre tidligere. Anbefales på det varmeste.

ps. Det er bare å beklage elendig bildekvalitet.....

[gi]

Spenstig solotur dette, Odd Arne. Mye god fjellsport virker det som

Østeggen fra Heimste Skorkja har jeg til nå ansett som reint klatreterreng......

[Svein]

Sånn ca denne turen har jeg luktet på selv ei stund Oddis Var en rappell ned fra Heimste Skorkja nok til å passere vanskelighetene der? Hvor lang?

....klatreterreng......

Vi kan jo alltids ta en tur å gå motsatt vei

[oddis]

[] klatreterreng......

Dersom du går direkte mot østryggen skjønner jeg godt at du anser det som klatreterreng, men jeg følte i alle fall at det var forsvarlig ned gresshyllene slik føret var på fredag.

Direkte etter at jeg kom opp på ryggen igjen var det et svadieder som måtte klyves, dette var relativt kurant.

Sånn ca denne turen har jeg luktet på selv ei stund Oddis Var en rappell ned fra Heimste Skorkja nok til å passere vanskelighetene der? Hvor lang?

har du med ett 60 meterstau kommer du greit over det vanskeligste punktet skulle man tro. Hadde også selv med utstyr til rappell, men det ble altså værende i sekken hele turen.

Klyvingen og rutefinningen opp til den vestlige toppen på Storbotnshornet gjorde det alene verd å ta turen denne veien...

Bare for å slå et slag til for Vaksvikfjellet..... Gikk traversen over Næremstindane (Tresfjorden til Vaksvika) for noen uker siden. Nydelig i de første delene. Føltes mer ustabilt og utsatt i den siste delen opp mot høyeste, men virkelig morsom rangling.

Må beklage manglende invitasjoner til å bli med på turen, men valget ble tatt spontant kl 1230 fredag. Da var det ingen tid å miste