Gå til innhold
  • Bli medlem

Anbefalte innlegg

Skrevet

Etterhvert som man blir eldre og knær og rygg ikke tåler like mye som før, blir det samtdig slik at man ønsker å dra med seg stadig mer utstyr, mat og klær for å ha det noen lunde bra. På lange turer hvor man skal være lenge borte, blir dette en uheldig kombinasjon, og det oppstår behov for bærehjelp.

Det finnes vel ikke sherpaer i Norge, og jeg ser nok heller ikke for meg at jeg skal spankulere med tropehjelm, rognekjepp og lett dagstursekk foran to krumbøyde heidøler som sliter seg fram med ekspedisjonens utstyr på ryggen.

I Gary la Fontaines bok "Flyfishing the Mountan Lakes" forteller forfatteren at han og to kamerater har hver sin geitebukk (kastrert sådan), som alle heter Rufus, og som hver bærer mellom 20 og 30 kilo når herrene besøker fjerntliggende vassdrag i Rocky Mountains. De har prøvd hest, lama og mye annet, men funnet at kastrerte geitebukker er best: trofaste, passe sosiale, selvstendige, finner mat selv og greier seg selv uten behov for stell.

Forretningsidè for næringa i Norge? Her blir jo bukkene destruert etter fødselen fordi de ikke får lønnsomhet i kjøttproduksjonen.

Nå blir neppe kløvvirksomheten så omfattende at den berger livet til alle som kommer til verden, men jeg kunne iallefall tenke meg å låne en bukk fra tid til annen. Kanskje jeg skal spørre neste gang jeg er i Griningsdalen ;)

Annonse

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.