En topp for hvert år

[ovesb]

Da jeg var ung, gikk jeg en del i fjellet. Siden ble det mest "familieturer", men i min nestbeste alder har tindenes tiltrekningskraft blitt større. I løpet av de siste par årene har jeg vært på mange 2000-eksemplarer, og da jeg fyller 60 år i sommer, har jeg som mål å ta 60 topper. Men det er mange andre ting som krever tid, og jeg må derfor ta mange i gangen, for eksempel 10. Jeg har vært på de fleste topper på begge sider av Leirungsdalen, og med ekstra stor innsats ble det 12 topper med utgangspunkt fra Leirvassbu (Tverbotttindene, Bukkehøe og Bukkeholstindene til M2 (2154) en dag i september, med varierende vær.

Men det er mange muligheter som ikke krever direkte klatring, og ved hjelp av "Norges fjelltopper over 2000 meter" har jeg funnet 6 traverser med +/-10 topper: 1) Nord for Glittertinden; 2) Hestbreapiggene; 3) Vest for Svartdalen, fra Kvitskardtinden og nordover til Svartdalspiggene; 4) Øst for Svartdalen, fra Vestre Leirungstind og nordover; 5) Hellstugutindene; 6) Memurutindene.

Spørsmål: Er det et urealistisk påfunn? Er det for store vanskeligheter noen av stedene? (En fin septemberdag i fjor gikk jeg på Uranostindene fra sør, og det er en vanskelighetsgrad og luftighet som jeg kan takle i godt vær, uten ekstra utstyr.) Er det noen som har en formening om hvor tidlig man kan gå på noenlunde tørt føre? De to første alternativene tar kanskje farvel med vinteren først?

Jeg har ikke så stor erfaring, og er ikke overveldende sprek, så jeg er takknemlig for råd og synspunkter.

ovesb

[ods]

Først vil jeg si at det var fint at du fortalte at du har gått Uranostind fra sør. Dette viser oss at du holder et habilt tinderanglernivå og gjør det lettere å svare.

Hestbrepiggene kan du gå på uten klyving. De er egentlig lettest å ta på ski.

Toppene nord for Glittertind kan man gå på uten klyving, det eneste måtte være et hakk på Trollsteineggi, men det vil være barnemat for deg.

Hellstugutraversen har noe klyving/klatring opp mot Store Hellstugutind, først et par løse hammere av grad rundt 2 og videre opp et sva langs et riss rundt grad 3, ellers er det enkelt.

Vest for Svartdalen er det en taulengde grad 3 hvis du følger sydeggen på Mesmogtind, men mange skjærer ut mot venstre her for å unngå dette. Høyeste Svartdalspigg ser imponerende ut fra syd, men vanskelighetene omgås lett i vestsiden.

Sydeggen på Vestre Leirungstind takler du fint. Her kan du ta ut til venstre under toppveggen. Opp til Vesle Knutsholstind er det treerklatring rett opp, men en litt enklere variant er fra skaret å ta noen meter på hyller ut til venstre før en tar rett opp langs brede riss.

Opp til Store Knutsholstind er enklere enn Vesle. Nordeggen på Store er smal nedover med litt småklyving. Opp mot Midtre Knutsholstind ser det litt guffent ut på avstand, men veggen har små hyller i passende avstand som gjør klatringen enklere. Vil du ta med Kjerringa med staven (søndre nål), er det enklest fra nordvest.

Memurutindene har et kort parti klatring rundt grad 3 på nordsiden av den sydlige tvillingtoppen (nr 2 fra Vestre Memurutind), ellers greit. Skal du traversere Store Memurutind, er det noe klyving, bl a et parti av grad 2 like øst for midttoppen.

De vanskeligste passasjene jeg her har beskrevet tror jeg du har kapasitet til å klare. Noen ligger kanskje i overkant av sydryggen på Uranostind, den vanskeligste er kanskje Kjerringa med staven, men det er jo ingen fjelltopp.

[ovesb]

Takk for en god forklaring. Det er nok mulig, om jeg tar en vanskelighet av gangen.

Er det noen som kan si noe om snøforholdene i slutten av juni, vanligvis og i år?