ovesb

Flere forslag: Fra Tyinholmen/Fondsbu kan man bestige Falketind og Stølsnostind, hvor det er litt luft og vanskelighet, eller for eksempel Slettmarkpiggen, hvor det er et klyvepunkt ned fra Slettmarkkampen og luftig på toppen. Trollsteineggji (fra veien mot Glitterheim) er ikke vanskelig, og klyvepunktet kan man passere på høyre side eller ved å krype gjennom et hull på venstre side. Mvh Ove S.

For et år siden "besteg" jeg Uranostinden via søreggen under gode forhold; det var luftig, men ikke akkurat vanskelig. Under andre forhold ville det være en annen risiko. Etter å ha vært på Slingsbytinden, gikk jeg ned fra skaret til nordenden av Urdadalsvannet, og her må man gå litt på kryss og tvers for å finne farbare veier. I regn og tåke er det ikke anbefalelsesverdig. Det var i alle fall en fin dag. I år er det helt andre utfordringer i slutten av september. Ove S.

Nei, det er ikke en lang tur. Jeg forlot Fondsbu tidlig om morgenen (kl 06), i tåke, og gikk over Slettmarkkampen til Slettmarkpiggen. Tåken lettet litt, men lå over ca. 1800-1900 m. Etter at jeg kom ned i dalen, så det litt bedre ut, og jeg bestemte meg for å ta Galdeberg også. Men da ble tåken enda tettere, og jeg rotet litt rundt oppe på platået. jeg var tilbake kl 17.

Takk for en god forklaring. Det er nok mulig, om jeg tar en vanskelighet av gangen. Er det noen som kan si noe om snøforholdene i slutten av juni, vanligvis og i år?

Nei, Kyrkja er ikke vanskelig. Jeg har vært der før påske for noen år siden, som avstikker fra en skitur fra Olavsbu til Gjendebu. Snøen var fast og bløt, med bart fjell på det lille klyvepunktet, og det var ikke noen problemer å gå opp i skisko. Kyrkja er en solitærtopp og utsikten er stor...

En solrik dag i september fulgte jeg eggen over Uranostindene til Slingsbytind. Jeg tilhører andre del av aldersskalaen (60) og har ikke gått mye i fjellet de siste tiårene. Det bør være godt vær og man bør utvise stor forsiktighet på grunn av luftigheten. Vanskeligheten er altså først og fremst å være fortrolig med "utsikten" mot Urdadalsvannet. Tur/retur Koldedalen (tilbake langs vannet) tok 8 timer. Men det er nok fornuftig å begynne med et fjell som er mindre luftig. Slettmarkpiggen er også en mulighet.

Da jeg var ung, gikk jeg en del i fjellet. Siden ble det mest "familieturer", men i min nestbeste alder har tindenes tiltrekningskraft blitt større. I løpet av de siste par årene har jeg vært på mange 2000-eksemplarer, og da jeg fyller 60 år i sommer, har jeg som mål å ta 60 topper. Men det er mange andre ting som krever tid, og jeg må derfor ta mange i gangen, for eksempel 10. Jeg har vært på de fleste topper på begge sider av Leirungsdalen, og med ekstra stor innsats ble det 12 topper med utgangspunkt fra Leirvassbu (Tverbotttindene, Bukkehøe og Bukkeholstindene til M2 (2154) en dag i september, med varierende vær. Men det er mange muligheter som ikke krever direkte klatring, og ved hjelp av "Norges fjelltopper over 2000 meter" har jeg funnet 6 traverser med +/-10 topper: 1) Nord for Glittertinden; 2) Hestbreapiggene; 3) Vest for Svartdalen, fra Kvitskardtinden og nordover til Svartdalspiggene; 4) Øst for Svartdalen, fra Vestre Leirungstind og nordover; 5) Hellstugutindene; 6) Memurutindene. Spørsmål: Er det et urealistisk påfunn? Er det for store vanskeligheter noen av stedene? (En fin septemberdag i fjor gikk jeg på Uranostindene fra sør, og det er en vanskelighetsgrad og luftighet som jeg kan takle i godt vær, uten ekstra utstyr.) Er det noen som har en formening om hvor tidlig man kan gå på noenlunde tørt føre? De to første alternativene tar kanskje farvel med vinteren først? Jeg har ikke så stor erfaring, og er ikke overveldende sprek, så jeg er takknemlig for råd og synspunkter. ovesb

Feil navn Jeg beklager navnebyttet. Når man blir eldre, er det i alle fall fire ting man glemmer: Den første er navn, den andre husker jeg ikke, men den fjerde er i alle fall navn... Mvh Ove S.

Fjellbibelen? Egentlig er det bare to grunner til at man leser en bok, hevder Bertrand Russell; den ene er at du liker den, og den andre er at du gjerne vil kunne si at du har lest den. Tom og Julia Helgesens koloss om "dei gamle fjell i synungom" hører til den første kategorien, og ikke minst fordi mange gode bilder teller mer enn to tusen ord. Når man leser og ser, er det som om tinder og skar blir en del av den indre topografi. Summen av tekst og bilder er et språk som tryller fram stemninger og øyeblikksbilder og gir rom for erindringer og forventninger. Ja, det er som om man kan se for seg steinene og knausene, den sylskarpe eggen og den blåfrosne breen, issoleiene, vardene i solskyene, og føle luftigheten og tyngdekraften, tørsten og trøttheten i musklene. Beskrivelsene og turskildringene, ikke minst av ryggtraversene, er nesten like sansbare som virkeligheten. Uten sammenligning forøvrig assosierer jeg dem med lesningen av "Markens grøde" for mange, mange år siden: Nemlig opplevelsen av at noen setninger gav indre fargebilder av landskap og mennesker, slik at man så å si stod midt i fortellingen. Men for Hamsun var det mulig uten fotografier... Når jeg leser boken, yngler turplanene over alle grenser av tid og andre begrensninger. Den eneste ulempen er at man ikke kan glede seg over lesningen i hvilemodus, med mindre man er veldig godt trent. Og en mulig bivirkning, av benign art, er ergrelsen over at jeg ikke fattet større interesse for slike ekstreme fritidssysler i yngre alder. Men det er sjelden FOR sent. Og så kan man jo reaktualisere "høydepunktene" i fantasien når den tid kommer da ekvidistansen blir større, i eksistensiell forstand. Jeg ser at noen karakteriserer boken som en fjellbibel, og sammenligningen er hverken banal eller blasfemisk. For en slik metafor vil vel også si at Bibelen er av verdi i livets landskap? Med råd og advarsler og forslag til veivalg, med primærinnsikt og sekundærfakta. Og at den sørger for sikring når man ikke mestrer tilværelsen og det svimler for sjelen. Det er trolig ikke så verst i en tid som er minst like sekularisert som "denaturert"? PS! Utsikten fra Kyrkja en solrik aprildag var nesten religiøs... Vennlig hilsen Ove S.