Alvdal Vestfjell og storebror Rondane

[BSD]

Alvdal Vestfjell lever nok litt i skyggen av storebror Rondane, og er for mange et ukjent fjellområde. Selv har jeg drømt å få vandre her i lang tid, og i år skulle drømmen realiseres. Det resulterte i min første solotur i telt, noe som også var litt spennende.

Første stopp ble Gravskardhøgda (1767 moh), som er Stor-Elvdals høyeste fjell, og gjerne kan bestiges på veien fra Straumbu til Breisjøseter. Forresten går det buss til og fra Ringebu - Straumbu i sommerperioden, noe som er helt ypperlig for oss som ønsker å kjøre kollektiv.

 

Nede ved Breisjøen fant jeg trolig den eneste myggfrie teltplassen innen en mil omkrets, noe som gikk på bekostning av at frokosten måtte inntas så salamiskivene flagret i vinden. Hva gjør man ikke for å slippe myggen når man har lagt igjen myggsprayen hjemme. Viktig å spare de ekstra 80 grammene,  tenke jeg. Her er utsikten fra teltet.

 

Storsølnkletten (1827 moh) sto selvfølgelig på menyen, for hvem vil vel ikke bestige fjellet som ser ut som to fine pupper, og i tillegg er Alvdals høyeste fjell. Dagen startet i tjukk tåke, og jeg fikk anledning til å prøve det som trolig er den mest illeluktende utedoen i hele DNT's hyttenettverk (jada, hytta er privat, men er i mitt hode en del av hyttenettverket). Breisjøseter er riktig nok først og fremst kjent for å være den fineste barnehytta, og kanskje litt spesielt er det at de tilbyr både 8 og 15-retters middag, noe jeg synes er en smule fascinerende langt oppe i fjellheimen. Dette må jeg bare prøve en dag.

 

Tåka og frostrøyken ga seg til slutt, og lua som burde ha blitt erstattet med shortsen som lå igjen i teltet, gjorde lite nytte for seg i nærmere 20C. Til slutt orket jeg rett og slett ikke mer av varmen oppover fjellsiden og tok av meg buksa og gikk resten av turen opp i boxern, noe som var en befrielse. Heldigvis var det ingen mennesker å se verken foran eller bak meg, og på toppen satt jeg en drøy time i undertøyet, mens vinden uteble. Utsikten var det heller ingenting å si på. Holmsjøen til venstre og stien/grusveien som fører til Atnasjø og Breisjøseter. Til høyre er Breisjøen og lengst bak litt til høyre for midten er Rondane-veggen. Bilde er nok et panorama så det er sikkert lurt å klikke på det for å se mer.

 

Utsikten i motsatt retning mot Veslsølnsjøen var også fin, og det var hit turen fortsatte.

 

Og så kom drittværet, slik at telefonen i all hovedsak ble liggende i lomma og bildene uteble. Nøttene ble våte, matinntaket mindre enn det burde, og etter 25 km var jeg usedvanlig glad for å se Korsberghytta som ligger fint til på ca. 1250 moh.

Videre gikk turen under tregrensa til hytta Storgrytdalseter, og ned til Atnasjø kafé, hvor de hadde akkurat det jeg de siste dagene hadde drømt om, et soldig stykke Napoleonskake! Dette ble en fin tur med telt, hytte, vandring, topper, fisking (åtte små ørret) og ca. 50 myggstikk, som heldigvis ikke klødde  Alvdal Vestfjell var en positiv opplevelse uten for mye folk, med unntak av på Breisjøseter, hvor det selvfølgelig er litt mennesker siden hytta er betjent. Likevel kan den ikke sammenlignes med de store betjente hyttene.

 

Og mens jeg fant frem bildene over dukket det opp et par bilder fra en Rondane-tur i midten av juni i år, selv om Rondane trolig allerede er fotografert i filler av tidligere turgåere og forumfolk her inne. Begge bildene er panorama og bør med fordel klikkes på slik at de blir større. Første bilde er fra Rondslottet.

 

Og her kommer utsikten fra Veslesmeden, hvor man fra venstre ser 2000-meters toppene Digerronden, Midtronden, Høgronden, Rondslottet, Vinjeronden og Storronden.

Da var turen over for denne gang, og jeg gleder meg til neste!

[Kjell Iver]

Takk for flott turrapport! Så ut som en super tur!