En fristund fra dagliglivets kjas og mas - på Blåfjellenden.

[REJOHN]

 

En hyggestund sammen med andre.

Når livet går meg imot, og det unnlater det sjelden å gjøre, tar jeg en tur til fjells.

Et utmerket motto… Og det skal ikke mye motstand til før jeg tar en tur.

Det gjelder sikkert mange andre også, selv om terskelen for tur nok er høyere enn for meg.

I hvert fall treffer jeg mange kjekke folk på Blåfjellenden. Det blir mange kvelder med prat og diskusjoner om mange ting. Det er skikkelig hyggelig, og noe jeg ser fram til.

For broderen er det å sitte på terrassen med cognac (i tørt vær) eller whisky (når det regner - den tåler vann.) og en god sigar, et av livets små høydepunkt. Da er det tid for meditering og tilbakeblikk. Om ikke heller bare å se ut over Fidjadalen, uten å tenke på noe spesielt i det hele tatt.

Med få gjester blir det ofte til at vi alle sitter rundt bordet og prater sammen. Ofte blir det snakk om hva vi gjør eller jobber med. Det blir selvsagt også diskutert forskjellige stier og hytter. Og fortalt historier.

Alltid rolig og uten at noen bruker de helt store ordene og volum.

Det blir ofte en fristund fra det daglige. En helt annen opplevelse, litt utenfor hverdagen. Det tror jeg de fleste har godt av og trenger.

Og omtalte utsikt nedover Fidjadalen er en god grunn til å ta turen til Blåfjellenden.

Fredagskvelden var nettopp en slik kveld, med god prat og rolig samvær. Takk til alle gjester