Søk i nettsamfunnet

Hei! Vurderer å investere i eit oppblåsbart liggeunderlag som eg kan bruke heile året, sommer som vinter. Nokon som har erfaringer å dele om dette underlaget? Veier jo litt da, men...koster med komfort

Da var turen til Seljestad unnagjort, en kort rapport kommer her. Turbilen pakket. Startet på lørdagmorgen pga at jeg måtte frakte opp noe utstyr til hytta på fredagen. Turen begynte med regn, helt greit føre og det er masse snø ennå. Jeg håpet i mitt naive sinn at det kanskje gikk over til snø lenger oppe, men neida, enda mer regn høyere oppe. Den dagen regnet det vel 8-9 timer fant jeg vel ut. Regn var det visst Opp i midten av skaret her skulle jeg Jeg startet nede ved skistadion på Korlevoll, det er altså like før du kjører inn i tunnelene som fører rett til Røldal. Jeg passerer Seljestadstølene og fortsetter mot skaret ved Tjovaminnet. Etter å ha gått litt innover her så øker vinden ganske mye og regnet (!) pisker mot meg (Hvis noen har løsning på solbriller og slagregn setter jeg på et tips her . Sola ligger rett bak skyene så det er ganske lyst). Regnet slår rett gjennom buksa og jeg kjenner regnet renner nedover bena og ned i skistøvlene (jeg går sjelden med stillongs), skikkelig kos altså J. Etter hvert skjønner jeg at er det gale her så blir det verre lenger oppe, avgjørelsen tas, jeg snur pulken. Jeg går nedover til ca 800moh og slår leir her. Det regner ennå, inn i teltet, av med alt vått, på med tørt undertøy og fyr på primusen. Det tar ganske nøyaktig 3-4 minutter så er jeg i himmelen igjen, tørr, varm, primus surrende, regnet som trommer på en stram teltduk, deilig. Det ble mye vind etter hvert, men det sluttet å regne hvertfall Utover kvelden slår været om, blåser litt mer opp og temperaturen går nedover, snø og vind hele natten. Dagen etterpå var det rolig og da er det å pakke et ganske stivt telt (pga væromslaget) ned i en pulk ganske mye lettere enn å pakke det ned i en ryggsekk. Dagen derpå ble det ganske ok vær Det som er greit med meg er at jeg er så glemsk at jeg glemmer fort ubehageligheter. Når jeg tenker på turen i dag så var den fin den

Hei. Etter en veldig kort påske skal jeg heldigvis til fjells førstkommende helg (ons-søn). Hvor turen går er ikke helt sikkert enda, men har bil så rekkevidden er rimelig stor. Helst vil jeg på topptur og til Jotunheimen, men Skarvheimen/Hemsedal/Rondane er også brukbare alternativer. Planen er å ta med seg telt/utstyr til vintercamp, samt fjell-/langrenn-/toppturski + utstyr og ta det derfra. Hvor ville du dratt? Noen steder med spesielt gode eller dårlige forhold? Har fått med meg at Jotunheimen skifestival og Galdhøpiggrennet arrangeres nå. Annet som er verdt å få med seg? Setter stor pris på tips og anbefalinger! - LM

Hei. Noen som har tenkt seg dit til helga? Vurderer det selv, men har bare fått sjekket utstillerlista på siden til camp villmark, å den ser ikke så veldig sprek ut:-)

Hei Tenkt meg på tur fra Finse til Rjukan i uke 16 (to uker etter påske) på ski med pulk. Veldig enkelt spørsmål: Er det nok snø på den tiden til å gjennomføre den turen? Noen som vet?

Dette har blitt et årlig arrangement i Haugesund i januar med foredragsholdere innen naturfoto og villmarksliv (villmannsliv?). 16. og 17. januar så er det igjen klart for dette arrangementet på Hotel Rica Maritim i Haugesund. Undertegnede skal igjen i ilden, denne gang med Vätsärirundturen i ord og bilder. Dette på samme arrangement som Pål Hermansen og Tom Schandy, naturfotografer av høy, europeisk klasse. Snakk om å hoppe etter Wirkola! Info om Villmarksdager i Haugesund finnes på nettsiden til arrangementet. Også Facebooksiden kan gi kjapp info.

Denne helga tok vi turen til Børsteinen, nok en av STF sine fine hytter. Fredag etter barnehage og jobb satte vi nesen mot fjellet, men vi måtte drøye avreise en time for å sikre oss at det var mørkt på fjellet før vi parkerte. Vi hadde nemlig lovet Ask og Eliah at vi skulle gå med hodelykter inn til hytta, en veldig spennende ting som de hadde gledet seg til hele uka i forveien. Vel fremme på hytta var det to oppgaver som var viktige: 1. fyre opp i peisen 2. spise den hjemmelaga Eplekaka som @MonjaHD hadde tatt med til oss NYTELSE! Når vi kom frem til hytta var den tom, som dere sikkert tippet utifra at vi fyrte opp i peisen. Men det hadde vært en familie der på dagsbesøk kunne vi se utifra besøksprotokollen og at det var glør i ovnen. Like etter vi kom til hytta kom det en annen gjeng på fire voksne mennesker også. Kjekke folk, også fra Sandnes. De skulle videre til Tomannsbu neste dag. Lørdagsmorgen var det "kåbbåyfrokost" på menyen, nam nam! Deretter gikk vi en tur på stien fra hytta mot Langavatn. Vi kunne se at det kom mange folk til hytta mens vi var på tur, det var overraskende mange på dagstur i fjellet denne helga. Faktisk virker det som folk er mere i fjellet nå enn tidligere i sommer, selv om været tidligere i sommer har vært betydelig bedre. Det var veldig vått og gjørmete i stiene, men med gode klær er det bare en nytelse å bevege seg. Selv om sikten til tider kan bli ganske dårlig. Flott i fjellet er det uansett. Dette er den usminkete sannheten om høstfjellet, uten noe photoshoppede gule løvtrær. Det er SLIK det faktisk ER: Mere våte unger, og en våt @MonjaHD i bakgrunnen, men alle er like blide : Etter en fin tur var vi tilbake ved hytta, der var det to ting på agendaen: 1. Leike med båtene som noen hadde laget på hytta: 2. "Fiske" opp skatter fra vannet med spada, en heller lite innbringende aktivitet, men like fullt spennende: Så var det, nok en, runde med kvikklunsj og varm sjokolade. Natt til søndag var det flere folk på hytta, 3 voksne og 7 barn (i tillegg til oss 4). Neste morgen var det tid for litt arbeid på hytta. Som fadder for denne hytta tok vi i et tak og vasket litt grundig, samtidig som vi bærte ved, ryddet, fyllte på toalettpapir, osv osv osv. Vi fikk også besøk av @Preben Falck fra STF med følge. De kunne fortelle at safen på Langavatn var brutt opp, men på Børsteinen kunne vi fortelle at alt stod vel til. Fy skamme seg de som har vært på Langavatn og herjet! P.s. les om vår tur til Langavatn her. Vi forlot hytta i strålende solskinn. Og når det er solskinn, må man selvfølgelig gå med shorts, selv om @MonjaHD mener jeg bør skifte navn til "Shortsmannen". (Jeg har jo tross alt gått med shorts nesten hele helga, selv om det var dårlig vær. Inne er det ALLTID shorts som gjelder.) Som dere så vidt kan skimte på baksiden av sekken min så bærer jeg ut en svart bosspose, slik de fleste besøkende på Børsteinen er flinke å gjøre. Det blir nesten ikke fraktet noe søppel med snøscooter fra denne hytta, fordi de besøkende er så flinke å bære med seg ut fra fjellet. *knips knips knips* Til fjellet: Takk for helga, nå er det kun 5 dager til vi sees igjen. Hilsen #fjellungene (følg oss på Insta!) med foreldre

Hi folks! Grunnet flytting denne sommeren har dessverre ikke blitt skikelige toppturer. Kolsåstoppen tells ikke som en topptur Er det innafor å gå Rondvassbu - Trolltinden - Rondvassbu til helgen? Formen er ok, men er mer bekymret for sommerdekk og snøfall Kjøre opp fredag ettermiddag og slenge opp telt, gå lørdag og evt overnatte til søndag? Forstår at man kan kjøre helt inn til Rondvassbu, men jeg syntes det er litt stas å telte bort, vekk fra bilen. Tips mottas

Lørdag 16. aug til søndag tok jeg en tur til Nordre Krokvannet i Østmarka i Oslo, nøyaktig posisjon her: https://www.google.no/maps/place/59%C2%B050'54.4%22N+11%C2%B001'07.6%22E/@59.8484516,11.018784,15z/data=!3m1!4b1!4m2!3m1!1s0x0:0x0?hl=en Jeg starta turen med en vaffel og kaffe på Losby besøksgård, flott plass. Det går an å leie kano der, noe jeg vurderer å gjøre i fremtiden. Like før jeg ankom tordnet det heftig bortpå himmelen, så jeg fant ut at det kunne være lurt å komme i ly så fort som mulig. Jeg fikk surra opp tarpen/presenningen i siste øyeblikk før det fossa ned fra himmelen. I ly av regnet var det en særdeles stemningsfull pause: Så litt om lokasjonen: - Tok ca 1,5t å gå hit tipper jeg (så aldri på klokka dog), mest grusvei, noe blåmerka sti til slutt - Stor teltplass, det var god plass til mitt Helsport Superlight 3 camp, og det var fortsatt plass til overs. - Praktisk med teltplass veldig nært vannet. - Av andre folk så jeg et par kanoer som passerte øya jeg var på vei mot Røyrivannet, og en annen overnatter et annet sted på vannet (så bare bålet om natta). På søndagen så jeg noen som besøkte halvøya rett nordøst for meg. Så litt egne erfaringer og lærdommer: - Må skaffe meg ny ryggsekk (har nå Bergans Telemark 80L (tror jeg) nå), får alltid vondt i ryggen øverst, selv med bare 16-17kg slik som denne turen. Glemmer det alltid mellom hver tur, men er uaktuelt å bruke denne på turer som er lengre enn en til-to dager. - Forøvrig, hvor store sekker bruker dere folkens? 80L er et minimum synes jeg, jeg klarer bestandig å pakke sekken helt full. Det eneste unødvendige jeg har med meg er presenningen fra Clas Ohlson, 3x4 (evt 2x3) meter tror jeg, og førstehjelp (bandasjer, plaster, etc) på størrelse med en liten toalettmappe. Ja og i tillegg pakka jeg ned turbuksa og jakka fordi det var varmt nok å gå uten (men de måtte jeg ha på kvelden). Med ny sekk har jeg lyst på i alle fall 90-100L. - Kan klare meg uten presenningen, bare å kle på meg og finne meg et tre dersom det ikke regner altfor voldsomt. Men det er mye mer kos å ha den - Prøv å test ut telys-i-sko som tørketeknikk over natta. Gikk over litt halvdypt vann som gikk over skoa for å komme meg på øya (men det finnes tørrere veier!), og fjellskoen ble aldri tørr igjen. På veien hjem tok jeg et halvhøyt steg for å komme meg opp på en liten hylle, og med ett stirra jeg øye-til-øye med denne karen: Jeg har aldri sett en huggorm før (ikke så vanlig i Nord-Norge der jeg er fra tipper jeg), så jeg gikk i full Japansk-turist-modus og dokumenterte i vei. Etter å ha gått videre kom jeg plutselig på at jeg hadde vaset rundt natta før uten å overhode tenke på at det var slike krypdyr i lyngen rundt meg. Glad jeg har høye fjellsko! Og like etter, i ei myr, ser jeg enda en huggorm! Denne gangen svart, men mindre villig til å bli tatt bilde av. Så til slutt litt erfaringer med to nyinnkjøpte ting: Helsport Superlight 3 camp: + Teltet er vel akkurat stort nok til 3 personer, noe som er flott om jeg vil ha med meg folk. Samtidig veier det kun 2kg og har passe lite volum, med andre ord flott til soloturer som denne. + Enkelt å sette opp, har satt opp et annet Helsport-telt før, og klarte dermed å sette opp dette helt fint uten bruksanvisning (stor applaus til meg) - Det regna en del på turen, mest på søndagen, i korte, men kraftige regnskurer. Jeg ligger i innerteltet, og skal strekke meg ut i ytterteltet for å finne fram noe, og hva merker jeg? Jo, det regner ørsmå dråper igjennom hele taket på ytterteltet! Fram med en plastpose for å dekke over fjellskoa som står og "tørker". Jeg tror det kanskje skyldes noe jeg leste om i bruksanvisningen/reparasjonsinstruksjonene dagen før, om at det er tråder inni teltduken som utvider seg første gang de kommer i kontakt med vann. Med andre ord vil dette neppe skje på nytt. Håper jeg. Det var tørt inni innerteltet, så det var på ingen måte noen katastrofe. - Innterteltet åpnes ved hjelp av to glidelåser, en nede, og en oppe. På mitt forrige Helsport-telt var det to glidelåser oppe, og dette likte jeg litt bedre, fordi jeg føler at jeg har mer kontroll ventilasjon, og, litt flauere, på hvor lett insekter kan snike seg inn. - Ventilasjonen på den siden av teltet uten inngang, henger ned i innerteltet, og det var ingen måte å krølle det opp og/eller feste det på noe vis, slik som i mitt forrige Helsport telt. Dermed ble ventilasjons-teltduken hengende ned midt i teltet, akkurat der jeg lå og leste. Ikke noe verdensproblem akkurat, og går sikkert an å ordne på et vise, men jeg nevner nå alt. Bilde på akkurat dette: Trangia 25-4UL stormkjøkken med gassbrenner: - Brukte det til kaffe, koke vann, og steike bacon, og dette funka det super til. - Liker at apparatet står støtt (en av grunnene for at jeg kjøpte det), og - at jeg slipper å vase med utbrettbar vindskjerm slik som på mitt forrige apparat.

Hei, jeg er ikke kjent i Femundsmarka i det hele tatt, og nå planlegger jeg en 12-dagerstur i dette området fra slutten av juni. Er det spesielt flotte områder jeg bør få med meg? Overnatting i telt, evt koier hvis det finnes? Fiskestang skal være med. Er det fint å gå videre innover til Sverige? Har tenkt å reise kollektivt, så turen kan gjerne ha ulikt start- og sluttsted. Alle gode tips fra dere som er godt kjent i Femundsmarka mottas med stor takk!

Kirkeklokker og fjelltur Dagens tur ble innledet med kirkeklokker. Det ringte til ”preik” i det jeg tok fatt på de første bakkene. Og det måtte bli en tur ute langs kysten denne søndagen. Inne i landet ville det ”pisse”regne. Men ute ved kysten skulle det være en del opphold. Og det er ikke vanskelig å velge opphold fram for regn. Regn har jeg hatt nok av denne vinteren. Det kan ikke være mange skikkelige fjellturer som går så nær sentrum av en av Norges større byer, som denne. Turen fra Dale til Resasteine og videre ned til Dalevann og så til Lifjell, bymarka og tilbake til Dale, vil normalt ta 6 timer. Står vinden fra vest, som i dag, så er det mulig å høre kirkeklokkene stort sett hvor som helst på turen. Selv om det ikke skulle regne noe særlig, ville det blåse. Nå tok værfolkene feil når det gjelder regn, og også for vinden. Jeg hadde ikke dråpen på meg, og vinden var så avgjort ikke av kuling styrke. Med andre ord, det ble en bra tur værmessig. Utover langs brinken tok vinden, og jeg måtte ta det litt med ro for å holde kontrollen. På kanten tok vinden så pass i at det kjentes litt skummelt. Med stup til høyre, fortrekker jeg å ha kontroll.Fra Jødestadfjellet og ned til Dalevann er det bratt. For folk (meg) med en mild form for høydeskrekk, er det en utfordring. Men jeg kom da ned denne gangen også. Oppe i lia kunne jeg kjenne lukta av bål. Nede ved Dalevann satt det en gjeng og hadde varm kaffe klar. Det var unger og voksne. Det var god turstemning rundt bålet. Jeg hilste pent, ønsket god tur ned og fortsatte mot Lifellet. Det var en del folk opp mot toppen, men så snart toppen var passert, ble jeg igjen alene. Det var spor – både samme vei som meg, og mot, men jeg så ikke folk. Bakken ned mot Bymarka går greit, men det er en del meter ned, og med en del timer på beina, kjennes det i kneet etter hvert. Vel nede, og et stykke vider, er det en liten bakke med et tau til hjelp. Pulsen kommer fort opp, når hele kroppen tas i bruk. Skikkelig pesing på toppen hører muligens med. Fra Einerneset og inn er det bare 30-40 minutter å gå. En del av denne tiden blir brukt til å tenke på bakken opp i Revesdal. Lurer på om det hjelper å tenke positivt? Men jeg kom opp, og kunne ta fatt på det siste stykket inn mot mål… eh Dale. På vei innover langs Gandsfjorden, står bjørka grønn. Det er kjekt å se, etter en ikke så lang vinter. Og så er det påskeferie i snøhaugen? Forstå det den som kan. Sola kom fram i innspurten, bare for å skikkelig understreke at dette hadde vært en tur med godt vær. Men sorpet var det, buksa var skitten til langt over kneet. Vis hele artikkelen slik den er på hjemmesiden

En tre bøtters tur med snø på toppen. Regn. Og mer regn. Dette kunne egentlig være hele rapporten fra søndagens tur. Den var våt. Med snø i stede for regn øverst. Det var opphold da jeg kjørte hjemmefra, men alt på vei for å hente broderen, kom det regn på bilruta. Innover mot Gjesdal var det slagregn, og vi ble litt betenkte. På parkeringsplassen var det en bil, og vi så ikke folk oppover. Det ville bli en våt tur og ikke mange andre på vei. Det viste seg at det faktisk ikke var andre enn oss denne dagen, som forsøkte seg på Bynuten. Og godt var det. Forholdene var avgjort ikke for andre enn ”spesielt interesserte”. Det var regn, mye regn, og det hadde regnet om natten. Stien var nærmest en bekk enkelte steder, og sorpa var dyp. Det verste var at stein og berg også ble sleip og ikke til å stole på. Det gikk smått og forsiktig opp, og mer forsiktig nedover. Det ble en liten diskusjon før vi tok ut. Skulle vi dra en annen plass? Vi ble enige om å ”forsøke”. Opp til fossen måtte det i hvert fall være mulig å komme. Vi gikk forbi fossen, i rolig tempo, og fortsatte. I skaret opp mot Svartedalen fikk vi vinden i ryggen og regnet trommet på jakken. Det gikk kaldt nedover nakken, mye på grunn av vannet fra lua, men også med tanke på å få dritværet i fleisen på returen. Fra Svartedalen og oppover ble det mer og mer innslag av sludd og snø i regnet. Og over brinken begynte snøen å legge seg i lyngen. På toppen kom vinden i mot oss, og det ble heller utrivelig. Nå var det ikke mange gode grunner for å ta en topptur denne dagen, men en del dårlige. Ikke var det utsikt. Øverst var alt innhyllet i regnskodde. Ikke var det mulig å ta en kjekk stopp. Alt var vått og kaldt. Selv saften på aluminiumsflaska, som var kokende på morgenen, var bare lunken. Og ikke var det andre. Forholdene ble bedre da vi snudde, og nedover ble det aldri skikkelig dårlig. Vi hadde så avgjort det verste været øverst, med vind og sludd/snø. Men nedover gikk det ikke så fort at vi fikk opp varmen. Det ble kaldt på armene og kulden krøp innpå. Vi burde muligens ha hevet på oss noe mer klær, men det er enkelt å utsette slike ting i regn og vind med en temperatur ned mot null. Det er lettere å forbli kald. Snøfennene hadde minket. Det lå ny snø i søkkene. Det var egentlig vinterforhold, med innslag av vår. Det var ikke fritt for at jeg gikk og ønsket bare litt opphold. Å ønske sol og varme var å overdrive. Nedover lurte vi også på om det ville komme folk i mot. Og om vi skulle si noe i så fall. Det kom ingen og godt var det. Det satt en familie med småbarn øverst i den første bakken, men det var alt. Det var ikke fare for at de skulle ta en topptur. Og bare en bil utenom vår på parkeringsplassen. Heldigvis hadde vi tatt broderens bil denne gangen. Varevogn er en fin oppfinnelse. Det er mulig å skifte klær innendørs. Denne dagen var det en velsignelse. Men selv med varme tørre klær på kroppen, og varme i setene og varmen på full guffe, ble fikk jeg ikke opp kroppsvarmen. Det var kuldeskjelvinger helt til jeg omtrent sto i dusjen. Vis hele artikkelen slik den er på hjemmesiden

Reservetur Det var hverken frost eller snø søndagsmorgen. Det var utsikter til en bra tur. Yr nevnte noe om vind, og muligheter for nedbør, men bare oppe i bris og helst lite nedbør. Broderen ringte som vanlig, og vi fikk avtalte en tur på høgjæren. Han sliter med noen knær som ikke helt er enige i langturer og som han helst vil spare til sommeren. Og han mente en tur på gode stier ville gjøre nettopp det, spare knærne. Og det så bra ut på vei oppover, men på det siste stykket opp mot Topfdal, var det noe vemmelig hvitt som lå strødd ute i terrenget. Og det blåste. Og det for noen dråper i lufta. Vi tok på klær, og slengte sekken på ryggen, og vasset forsiktig oppover stien mot litla Synesvarden. Det tok ikke lang tid før vi begge var enige om at det ikke var videre smart å vasse i snø med glatt underlag, om hensikten var å spare knær. Oppe i bakken ble det helt om og ned til bilen. Vi diskuterte selvsagt hva vi da skulle gjøre. En tur rundt Lifjell ville være mulig, men med kjøring så ville det totalt bli litt for lang tid. Jeg hadde lest en turrapport på nettet fra Bjødnalia – Urådalen. Vi ville omtrent kjøre forbi Sælandsskogen der turen starter. Eneste minus med turen er at den ikke er særlig lang. Det er riktig nok mer enn 20 år siden jeg var på de kanter, men husker fortsatt turen som kort. I Sælandsskogen var vi alene på parkeringsplassen. Det regnet lett, men inne i skogen var det ikke antydning til vind. Her var det små om noen hindringer for en søndagstur. Første del av turen går på god sti. Oppover Urådalen, gjennom eikeskogen, er det også god sti. Det var bare det at stien for en del lå under vann. Det ble å klatre i ura enkelte deler av stien. I tillegg til at deler av stien var i bunn i elva, var også steinen skikkelig sleipe. Det var ikke mulig å stole på at skoen hang på toppen. Våt is er muligens sleipere, men jeg er ikke helt sikker. Det tok derfor tid oppover mot Bjødnali. Vi benyttet også anledningen til å prøve oss som fotografer. Det ble tatt noen bilder. Regnet holdt opp og vi kunne ta av jakkene. Det gir en liten smak av vår å kunne gå i skjortearmene. I sol og varme må turen oppover Urådalen være skikkelig fin. Her står eikeskogen tett, og den har urskogpreg. Helst litt trolsk. Det hadde tydelig regnet god den siste tiden og elva gikk stri. I de små fossefallene, var støyen opp mot godstog styrke – ikke ekspresstog, men noe lavere. Og da vi kom opp mot Bjødnali og skulle krysse elva, viste det seg at brua lå på skakke midt i elva. Det ville ikke være mulig å krysse her uten å vasse. Og elva gikk hvit. Vi tok over myrene oppover. På bøene ved garden var det grønnskjær i graset, men fortsatt is på vannet. Typiske vårtegn. Og det er da hyggelig med en vårtur i midten av februar. Vi tok en liten pause ved garden, og fortsatte så mot bilen. Men først en bakke opp, på god sti og med god fart. Nede i dalen ble det en liten svipptur oppe på veien før vi igjen tok ned til elva og skogen. Her så vi endelig spor av folk, og det kom faktisk en kar i mot. Og broderen hadde et fall. Etter å ha gått forsiktig i et par timer, og er så nær bilen at vi omtrent ser den, da svikter konsentrasjonen. Plask i dammen – langflat. Heldigvis uten skader. En kort men kjekk tur. I et terreng jeg ikke hadde sett på noen ti-år. Vis hele artikkelen slik den er på hjemmesiden

En tur på beina før vinteren kommer. Det skal ikke alltid være lett å finne turmålet. Og denne søndagsmorgenen ble det gjort verre av at værmeldingen tok litt feil. Det snødde. Det var også så vidt frost enkelte steder. Værmeldingen lørdagskvelden bød på sol, lite vind og rundt null eller noen grader over null. Men fra mandag av ville vinteren komme, antakelig med et lett dryss av snø, men nesten sikkert med mange kuldegrader. Det ville passe å ta en tur i åpent terreng for riktig å nyte sola og – antakelig – varmen. Høgjæren ville være et godt alternativ. Men snøen som kom om morgenen gjorde at vi valgte å ta turen fra Hå gamle prestegard og til Varhaug gamle kirkegård med retur. Her, helt nede i sjøkanten, kunne det ikke bli mye snø, og heller ikke kuldegrader. Det var bare så vidt litt snø ute ved sjøen, og ikke frost. Sola skinte, men en liten trekk gjorde det kaldt i skyggen, Men i sola, der var det varmt. Skikkelig bra å kjenne sola varme i ansiktet, og like kjekt å kunne gå i skjortearmene. Nå hadde vi trekken i ryggen nedover mot Varhaug. Og sola i ansiktet. Det ble vårstemning. Og det gode været beholdt vi til vi var nede ved Bodle. Det kom noen skikkelig mørke skyer. Og ikke lenge etter flagret det snø i lufta. Ikke så mye at det la seg, men nok til at vårstemningen forsvant og det ble vinter. Det varte heldigvis ikke lenge, sola kom frem og gjorde også tilbaketuren til en varm og vårlig affære. Det var en del biler på Hå, men ikke mange på tur så ”tidlig”. Da vi nærmet oss Varhaug kom det en hel del folk imot. Det var en god del som ville benytte den siste dagen til tur – vi ble ikke alene på tilbake veien. Og på Hå var det mange. Også en god del som gikk tur – i lave sko. Vi hadde sorpe til knærene, de andre kunne umulig holde seg rene og tørre. Det var skikkelig bra å få tatt en tur, slik rett før vinteren kommer for fullt. Så får vi se neste helg om det igjen er blitt vår. Vis hele artikkelen slik den er på hjemmesiden

Tur med nytt kamera. Vi er langt inne i november, og i lavlandet har det så langt ikke vært en snøfille. Snaut nok frost. Det er selvsagt ikke uvanlig, men de siste årene har vinteren kommet tidlig og holdt ut lenge.Foreløpig ser det ut til at vinteren holder seg der den hører hjemme – høyt til fjells og lengre mot nord. Vi slapp også unna det verste uværet denne helga, og på lørdag var det brukbare forhold, selv om det selvsagt var vått. Det rant og surklet de fleste plasser, men det er som det skal vær. Alternativet blir oftest frost eller snø. Nå var det nok mulig å ta en lengre tur enn rundt Lifjellet. En trøblete rygg får ta skylda for en litt kort tur. Det var en del folk på Dale. Redningshundene i regionen har øvelse i dette området på lørdagene. Utover langs sjøen var det spor etter folk, men de var fra fredagen. Jeg så ikke andre før helt opp på toppen, og det var noen som hadde kommet opp veien. Det gikk ikke fort. Jeg gikk svært forsiktig, og satt foten ned på sikre steder. Jeg trenger ikke et fall. Men det ble likevel en skikkelig tur. På vei ned mot bilen, var det ikke vanskelig å bli enig med meg selv om at det er vesentlig bedre å ta en tur enn å sitte hjemme. Ut over langs sjøen gikk jeg gjennom det feltet som ble brent i vår. Det ser ut som om furutrærene har klart seg, og grasset har i hvert fall ikke tatt skade. Lørdagen var det helst regnskodde. Stavanger var bare mulig å skimte inne i tåka. På selve toppen var sikten svært begrenset. Med nytt kamera, hadde det vært greit med litt bedre vær, men egentlig så passet det bra med brunfarger og grå himmel. November er en trist måned, og da må også bildene bli litt ”triste”. Også denne gangen var jeg gjennomvåt, men denne gangen skyldtes det svette. Temperaturen var sånn rundt 10 grader, og jeg hadde kledd meg for regn og vind. Vis hele artikkelen slik den er på hjemmesiden

Oktobertur i maks vær. Det ble igjen anledning til å ta turen ned Fidjadalen. Det ordner seg det meste. Med Bernt på laget, kunne vi plassere en bil på Eikeskg og så kjøre videre til Høgaleitet i Hunnedalen. Og etter en overnatting på hytta, med tidlig frokost og rengjøring av hytta, var vi klar for turen ned dalen. Som hele helga, var været strålende. Det hadde blåst kraftig om natten, og dagen før var det frost fra morgenen av, men denne dagen startet helt fantastisk og fortsatte i samme dur. Det hjelper ikke så mye nedover dalen. Den turen, så langt på året, går for det meste i skygge. De høye fjellene på sørsiden av dalene – Fidjanutane og Hjortahommen, godt over 1100moh noen av de, stenger for sola. Og det er styggbratt ned enkelte plasser. Det var kaldt fra morgenen av, men ikke frost. Det surklet i myrene nedover mot Fidjastølen. Flyene på veien mot Litlestølen var derimot tørre og enkle å gå. Det var der Bernt hadde et spektakulært fall for noen år siden. Uten skade heldigvis. Det går mye nedover, noen brekker oppover er det, men ikke særlig til besvær. Før helt nede ved Gjertrudjuvet. Det er en solid bakke. Før det må vi passere gjennom stølslandskapet ved Litlestølen. Klatre i juvet ved fidjafossen, og ikke minst komme oss ned bakken fra fossen. Bratt men enkel. (Ikke like enkel opp etter 4 – 5 timer på beina.) Turen ned dalen kan deles inn i fire satser. Først den åpne dalen som blir trangere og trangere før Fidjafossen passeres og stien ”lander” nede i bunnen. Så de rolige flatene ved Feed med synlige rester av gammel bosetning, Steingjerder på sørsiden og rester av gardshuset over elva mot nord. Denne delen domineres av elva og Fidjavannet. Her er stien enkel å følge og det er mulig å holde god fart om det er ønskelig. Den delen ender under Gjertrudjuvet. Her bærer det opp i et vilt og kronglet landskap. Øverst blir det et lite glimt nedover dalen før stien igjen krongler seg ned mot Grønatjødnå og Huldrehaugene. Dette er et riktig vilt landskap, med stein ur og dype juv. Her går stien i svært bratt terreng og det er nødvendig å ta det litt med ro. Fra Månastødelen og til over ura under Månvannet er det stein og tråkking som gjelder. Et uryddig landskap, hvor det er nødvendig å holde utkikk etter stien og de røde t-ene. Siste delen er igjen rolig. Det er flatt på Mån. Turen over markene ved Mån er ofte den beste parten, passe sliten etter 4-5 timer. En god halvtime igjen før parkeringsplassen og masse folk som bare har gått opp stien til Mångarden. Antakelig litt misunnelige på oss som har mulighet til å ta en skikkelig dagstur . Før den endelige finale og opplevelse med Månafossen. Nesten 90 meters fritt fall og den høyeste uregulerte fossen i Rogaland. Vis hele artikkelen slik den er på hjemmesiden

En kjapp tur inn og ut. Denne helga vil det være vanskelig å komme innover til hytta, om det ikke ble etter arbeidstid torsdag. Bestyrerinnen hadde andre planer for helga. Onsdag ble det en runde med telefoner, men bare broderen ble med. Jeg snek meg ut rett etter lunch og gjorde de nødvendige innkjøpene. Det er greit å handle på KIWI'en på Ålgård, men de har ikke skogsbacon og pepsi Max 1/2 liter i 6 pack. Helt nødvendige ting på en slik kjapp tur. Vi kom oss av gårde rundt 15:00 (litt tidlig i forhold til ordinær arbeidstism, men... Værmeldingen var egentlig ikke så veldig god, men varsel om store nedbørsmengder på fredagen. Det kunne også bli noe regne på veien innover heia. Men denne gangen tok meterologen heldigvis feil. Vi fikk overskyet og nesten ikke vind. Det var tørt i bakken, og egentlig svært gode forhold for en tur. Vi traff en mann som kom i mot. Han hadde ligget i telt oppe ved Jomfruvannet. Han hadde truffet to personer på vei innover. Det var greit å gå. Vi holdt et bra, men "rolig" tempo- Det gled fint, og det tok ikke mye over to timer inn. Vi gikk og lurte på hvor mange som ville være på hytta. Det var en del folk, men denne gangen var det bare vi som var norske. Utenom oss var det 4 + 3 fra Tyskland og to fra Polen. Det ble en rolig og hyggelig kveld. Men vi gikk tidlig til ro. Det regnet "katter" om natten, og det var stort sett regn og yr hele morgenen. Vi kom avgårde rundt 10, og hadde nokså nær opphold til halvveis tilbbake. Bekker og vaet hadde steget mye i løpet av natten. Det regnen til vi var kommet over Fossebekken. Den var stri og vi måtte ned i bekken med skoene. Etter Fossebekken var det ikke regn, men hele elver som kom ned. Det tok bare noen minutter før det fosset og randt over alt. Det må ha kommet mye vann ned i den ene bøya. Bekken nede ved hyttebyen gikk stri, og yppet seg. Den brummet godt, og det rant mye vann.Vel nede ved bilen var som vanlig våte til skinnet (av svette), og skiftet inne i bilen.Nedover Hunnedalen til Øvstebødalen, randt det vann nedover hele fjellsidene. Det er skjelden jeg har sett så mye vann i fjellsidene. Vis hele artikkelen slik den er på hjemmesiden

Ska på en till packraft, vandrings och fisketur i Børgefjell på fredag och undrar om det är några fler i området? Skulle vara trevligt att spendera en kväll med att utbyta erfarenheter och historier

Gutta rapporterer at de er like utenfor Levanger, etter å ha gått fra Glunkvollen. Det har også vært tid til en tur oppom Hårskallen, Levangers høyeste fjell. De ser fram til å komme i mål i morgen! Nesten framme: Les også i bloggen vår

I natt overnattat ved en elv mellom Nedalshytta og Storerikvollen. Da vi la oss var det tåke og vi så ingen ting. om morgenen lettet tåka og vi så rett inn i Sylene. Vi gikk videre og bestemte oss for å legge turen om Sverige og Blåhamarstugan (og ikke via Meråker). Vi hadde et fantastisk vær, med sol og vindstille. Etter å ha vært en tur innom Blåhamarstugan la vi oss inn i en nødkoie i lia ned mot Storlien. [url={url}]Les også i bloggen vår[/url]

Hei. Min datter på 12 år skal få en god sovepose til bursdagen, som kan brukes på vinterstid og jeg lurer på om noen har gode forslag å komme med? Kriteriene er: lett i vekt/tar liten plass, bør tåle ned til -5- 10 minus gjerne vannavstøtende Pris: gjerne under 3000,- (evt enda mindre, men jeg betaler heller noen hundrelapper for å få den liten nok i størrelse...) Ang lengde: jeg pleier å velge 195 cm (så jeg slipper å holde styr på om det er juniorpose eller voksenpose når man pakker!!) Kjedelig å ta med feil størrelse i farta. Vi har nærmere 15 soveposer i ymse tykkelser og vekt (og temperaturtålegrenser,) og fleeceteppeposer til å ha inni soveposer, men jeg vil gjerne ha en pose til henne som kan fungere uten masse ekstrautstyr på vinterstid. Jeg har forresten sett at Fjellsport har tilbud på Ajungilak Shield-3-season. Er det noen som har erfaringer med denne? Takker for svar.