Søk i nettsamfunnet

God idé! Vi padlet Åsta i 1999, en del av strekningen du beskriver. Det var ca 17 km, med et samlet fall på 60 meter. Dette er å padle Birken på tvers!

Hei! Jeg tok turen til Kvitingskjølen fra Brimi Fjellstue 18.mai 1997. Gikk da over alle høyder og knauser over 2000 meter pluss en del lavere topper; gjorde en skikkelig rundtur ut av det. Dengang måtte jeg bære skiene de første kilometrene, mens det var mer enn nok snø over ca 1300 moh. Hele rundturen ble på nesten 35 km og jeg var borte 11-12 timer, men da var altså jeg oppom bl.a. Grjothovden og Tessefjellet også. Skal du kun ta toppene over 2000 m, blir nok turen på ca 25 km. Fra Brimi Fjellstue og opp til nordtoppen på 2025 moh brukte jeg nesten 5 timer uten skifeller og med en del pauser. Det er ihvertfall et ypperlig skiområde med slake fjellsider og der slipper du garantert å gå i kø. Nils

Jeg er en meget ivrig vandrer, og har vært medlem i DNT i halve mitt liv (er 31 år nå). De siste årene har jeg oppdaget en trend innen DNT jeg absolutt ikke like, og jeg har lest et par innlegg i de siste nummerene av Fjell og Vidde om samme tema. Har DNT blitt en festforening ? Episode 1 På en kort vandringstur alene fra Haugeliseter til Hovden, gjør jeg siste overnatting på Sloaros. Når jeg kommer frem er det 4 damer i 50 års alderen der, samt et tysk kjærestepar i begynnelsen av 20 årene. Tyskerene er på fjellet for første gang, og jeg blir sittende å prate med dem. Litt ut på kvelden ankommer det 4 menn på rundt 30 år. De har leid hester på Hovden, og skal ri på fjellet (tror de har sluttet med denne utleien nå). Jeg sitter ute på trappen, og betrakter dem når de ankommer. Tydelig høylytt, og ikke særlig fjellvante (rask konklusjon etter å ha sett at turantrekket er dongeri og mokasiner !!!). Fremme med hytten slipper de bare hestene, og drar frem store sekker som klinger godt. Her er det mye drikke. De presenterer seg, og sier de skal skrive en artikkel som hesteturer på fjellet (den ene påstår at han er journalist). Festen starter umiddelbart inne på hytten. Drikking og røyking (ikke bare tobakk). De hører overhode ikke på oss andre som prøver å si at det ikke er tillatt med røyking på hyttene. De 4 damene flytter seg raskt ned på annekset og blir der. Dermed er jeg "fanget" på hytten alene med det tyske paret. Utover på kvelden/natten begynner de å bli meget beruset, og begynner å bli ubehagelige mot den tyske jenten. De er mildt sagt sjokkert, og trodde ikke det var slik norsk vandring foregikk. Jeg får flyttet dem ut i annekset, og pakker min egen sekk. Nå ser hytten ut som et bombet horehus. "Journalistene" har laget nattmat, og samtlige gryter står fulle av matrester. Hovedpersonene selv har sloknet. Jeg hiver på meg sekken, og småløper ut til Hovden. Der får jeg kontaktet DNT, som igjen ringer lensmannen. Lensmannen rekvirerer et helikopter på Hovden, og drar inn og henter bråkmakerene. Samtidig har han med seg eieren av hestene, som tar ut hestene igjen. DNT kan ikke lastes for dette, men allikevel var det en meget ubehagelig episode. Episode 2 Jeg og min bror planlegger en tur på fjellet med våre største barn. En gutt og en jente på 4 år. De sier seg selv at det ikke kan bli særlig lange turen, og et lett mål er Øyuvsbu på Setesdalsheiene. Som vanlig ringer jeg KOT (Kristiansand og Oppland Turistforening), for å spørre om vær, vind, forhold, mat etc. Jeg nevner også spesielt at vi skal opp med to små barn. "Høres veldig flott ut" sier damen på KOT, og ønsker oss god tur. Ved parkeringsplassen på Brokke/Suleskar veien ser vi at det er mange biler. Ikke så farlig tenker vi. Hytta er jo stor. Vi legger også merke til flere norske 17-mai flagg som er plantet langs stien. Vel, Turistforeningen har jo jubileum, så de feirer vel seg selv, tenker vi igjen. Vel nede på hytten ser vi straks at det er noe som ikke stemmer. Her er det jo fest !! Jeg tar kontakt med en av personene, og joda. De har leiet hytten til et 50-års lag. Vi får heldigvis innlosjert oss på annekset. Men hele turen blir veldig ubehagelig. Det er full fest. Dag og natt. Vi blir tvunget til å oppholde oss langt vekke fra hytten, for å skjerme barna. Vi trekker bort til annekset om kvelden, men festdeltakerene fortsetter hele natten. Innendørs og utendørs, og vi får ikke 5 minutter søvn. Neste morgen raser vi ut fra hytten, og tar kontakt med KOT igjen. "Joda, det stemmer det at det skulle være et arrangement der i helgen. Men de lovet jo at de ikke skulle være til bry for andre, og at det skulle være ro fra 2300 til 0700 som vanlig. Og neida, vi så ingen grunn til å nevne dette for oss når vi ringte før vi dro opp, og sa at vi hadde små barn med". Forkastelig !! Dette ødela hele turen vår. Og vi er meget skeptiske. Må vi hver gang vi nærmer oss DNT hyttene, gå med hjertet i halsen og være redd for å møte ubehageligheter ? Jeg synes ikke det. Denne sommeren blir det telt. Barn synes jo det er morsomt, og vi tar rett og slett ikke sjansen på flere ubehageligheter. Er det slik DNT bør drive i årene fremover ? Jeg ser de forsvarer slike episoder i Fjell og Vidde, med at de trenger pengene fra slike arrangmenter. Jeg mener de på sikt kommer til tape penger på dette. Folk som jeg - vandrere - kommer til å trappe ned DNT-hytte besøkene, og bruke mer telt. Deres meninger ?

Jeg har erfart at ørreten biter bra like etter at isen forsvinner på fjellvanna. Er det en god regel? Fisken biter visstnok best når vannet har temperatur mellom 8 og 12 grader. Det har jo ikke fjellvanna på denne tiden... Noen som har erfaringer her? Jeg savner fjellfisket...

Værvarselet for 17.mai ser ikke så aller værst ut, så da blir det skitur i år også. Kvitingskjølen ser jeg for meg som et godt alternativ med dagstursekk. Er beste utgangspunkt Brimi fjellstove hvis vi kommer med bil fra Valdresflya Hvor lang tur blir det hvis vi satser på å få med oss alle knausene over 2000 m på dette fjellet Et annet alternativ kunne være å gå på Nautgardstind, men der ser jeg for meg at det er litt for lite snø, og turen er vel også betydelig lengre

Var en tur inne på DNT sine internettsider og så følgende oppslag. Ved første omgang ikke noe galt med det, men så stoppet jeg opp på siste linja: Bestyrer Jan Eira på DNT hytta Geiteryggen gjentar suksessen fra i fjor, og holder hytta åpen til 18. mai. Han inviterer til feiring av nasjonaldagen med flaggheising og salutt tidlig på morgenen, deretter stor frokost og kl. 10 går 17. mai toget ut fra hytta. Målet er stor utendørslunsj med god mat (spekemat og rømmegrøt) og drikke dertil. Om kvelden blir det festmiddag og dans. For bestilling av plass denne helgen, ta kontakt med hytta direkte på tlf. 991 57 077. Adkomst: Riksvei 50 Hol-Aurland fra Oslo og Bergen til ca. 1 km vest for Geiteryggtunnellen, hvor det er parkeringsplass. Herfra ca 5 km langs kvistset løype til Geiterygghytta. Person- og bagasjetransport etter avtale med bestyrer. DNT er en forkjemper mot overdreven scootertransport i fjell og utmark. Men for DNT selv er det ok å bedrive "bagasjetransport og persontransport" skarve 5 km. inn i fjellet. Jeg har ikke noe i mot åpne hytter og arrangement på hyttene, men må man drive motorisert ferdsel i fjellet for å få det til? Er det bare jeg som synes dette lukter litt av dobbeltmoral? Bare lurer.

Jeg er interessert i å få vite om det høres forsvarlig ut å gå på Smørstabbreen 17.mai helgen. Planen er å gå inn på breen nordvest for Kalven, her er det lite sprekker, og så gå over den relativt flate delen av breen mot småtoppene nord for Gravdalstind..

Jeg har holdt på en del med kano/kajakk gjennom 5 -6 år som leirskolelærer. Mine meninger er nok litt preget av at jeg ser etter utstyr som tåler meget tøff behandling av mange forskjellige mennesker. Aluminiumskanoer opplever jeg som forholdsvis ømfintlige for vind. De er gjerne høye og har forholdsvis flat bunn med en minimal kjøl, slik at avdriften kan bli stor. De er riktignok bortimot vedlikeholdsfrie, men de tåler dårlig slag og dunking mot hardt underlag før de blir deformert. Slike bulker er vanskelige å gjøre noe med. Når det først går hull på dem, er dette en tungvinn sak å reparere. Personlig er jeg veldig glad i plast. Det er ikke vakkert, og har vel ikke noe videre sjarm, men det tåler det utroligste, krever minimalt med vedlikehold, og er enkle å reparere eller lage tilpasninger på. Jeg har selv en elvekajakk som etter en røff tur i elva hadde endt opp med to store hull i baugen. Jeg kjøpte den for 150 kr., og fikset den med plastikk fra en 2-liters isboks, limpistol og ei blåselampe. Det er 12 år siden, og det holder ennå. Tenker du på kajakk, er det verd å vurdere en såkalt "recreation-kajakk". Jeg tror det er det de kaller dem. Forholdsvis brede og stødige, men med brukbart fartspotensiale, selv om du nok kan glemme å holde følge med havkajakkene. Jeg har bare prøvd en tomannsvariant fra Dagger, men samme kajakken finnes i to enmannsutgaver. Eian Fritid er forhandler for dem. Anbefaler for øvrig å lese Øystein Køhns bok "Padling", som gir en god innføring i både valg og bruk av utstyr.

Jeg deltok selv på High Camp. Jeg har samtidig temmelig mange hatter i denne sammenhengen, så jeg skal prøve å fatte meg i korthet og beholde sakligheten. Spørsmål: Unner du ikke andre mennesker opplevelser i fjell og urørt natur? Turtagrø v/Ole og Fri Flyt har felles mål om at flest mulig skal oppdage gleden ved aktivt friluftsliv (naturligvis er det også levebrødet til noen mennesker, men selv ikke idealister lever av fjelluft og kjærlighet alene). Ut av dette har High Camp vokst. I rekordfart. Det er tydelig at interessen er på topp når omkring 300 unge fra cirka 18 til 40 bruker 17. mai-helga på Turtagrø i Hurrungane. Det som var fantastisk trivelig å se, var at veldig mange av deltagerne hadde sitt første møte med høyfjellet og toppturer denne mai-helga. Det er nettopp det som er hensikten for arrangørene. De tilrettelegger for eksempel med guider som tar med seg en gjeng på tur. Alle har ansvaret for sin egen sikkerhet, men har garantert turfølge til en topp som passer form og ambisjoner. Folk som ikke har erfaringen som kreves for å gå på tur alene, kan få en introduksjon til lykken i alpine fjell. Som gir grunnlag for å nå nye mål ettersom kunnskapen og erfaringen vokser. På kveldstid handler High Camp om seminarer om temaer skred og førstehjelp, i tillegg til visninger av lysbilder og film. Og dans. Og øl. Og ikke minst nye turvenner. Jeg gir meg her, for å unngå å vikle meg inn i en jalla-diskusjon hvor usaklighetene slår hverandre ihjel. Jeg benytter samtidig anledningen til å varsle om at årets High Camp arrangeres til helga, fra 8. til 11. mai. Helt til slutt tar jeg sjansen på å spå fortsatt økning i interessen for høyalpint friluftsliv. Med ønsker om en god tur videre - hilsen fra simen Les mer om High Camp på www.turtagro.no, www.friflyt.no og i siste nummer av 2003 (livsstilsmagasin på Narvesen og NSBs langdistansetog).

Svellnosbreen rundt beskrives som rute R9 i Klatrefører for Jotunheimen (NTK 1996). Dette er en tur som jeg har lyst å gå en dag, og det bør kanskje være en lang og lys sommerdag.. Planen er å ha utgangspunkt ved Spiterstulen, og gå den som en lang dagstur med lett oppakning. Har tidligere gått deler av den med tung oppakning, og det krevde mye tid og krefter. Etter føreren å dømme er det stort sett bare behov for rapellutstyr, hvis man går turen med klokka. En rask kalkulasjon med høyder og primærfaktorer forteller at rundt 1800-1900 høydemetre må forseres, kanskje opp mot 2000 med avstikker til Svellnosbrehesten. I luftlinje er ruta ca. 17 km, og den går innom følgende topper (Røynes liste): 2302 Tverråtinden, Midtre 2309 Tverråtinden, Store 2288 Tverråtinden, Vestre (2181 Svellnosbrehesten) 2207 Tverråtindan, N for.. 2304 Ymelstinden 2344 Storgjuvtinden 2469 Galdhøpiggen 2355 Keilhaus topp 2272 Svellnosi I tillegg kommer "tilleggstoppen" Tverråtinden, V-2 (kfr. tilleggslista fra HHT). Dette bør være gjennomførbart på en (lang) dagstur, i hvertfall om man har litt fjellerfaring og noenlunde bra kondisjon. Noen som har gått denne turen..? Jeg vet at Kim også har gått deler av ruta, og jeg har kikket på turbeskrivelsene på http://www.bergtatt.net. Den delen jeg har gått tidligere er fra Spiterstulen til Vestre Tverråtinden (2288), inkl. rapellen på eggen vest for Østre. Vi skulle videre over Lindbergtinden til Vakkerbandet. Har du tips og rutebeskrivelser å komme med..? Skriv i vei Torgeir

Det er nydelig nysnø over 12-1300 meter i høyfjellet, bl.a. Valdresflya og flere minusgrader i natt. Kanskje vinteren har fått en sjanse nr. 2? Bare pass på de stedene tynne snølag dekker bare steinflyer. Fordel med eldre, kasseringsklare ski? Sola skinner og den som kan være på ski i dag er heldig!

Påskesolo Fra Finse til Haukeliseter Klokka er litt over fire på morgenen. Toget er i rute til Finse stasjon denne skjærtorsdagen i påsken 2003. Siden Geilo har jeg tittet ut på en fantastisk fullmåne som bader vidda i gyllent lys. Her blir det ikke snakk om å sove et par timer på Finse - denne stemningen må nytes: Der ute! Derfor starter påskens soloprosjekt ganske tidlig. Av Lars Selvfølgelig er det flere som skal gå sørover, men alle forsvinner inn i Finsehytta for å sove litt. Derfor er jeg helt alene når jeg passerer DNTs kjempehytte. Bare månen holder meg med selskap. Og for et selskap. Jeg tror månen må være full denne natten. Føret er skarpt, og smurningen fyker av. Det er ikke så nøye - her er det rimelig flatt og fint. Tid har jeg nok av - ingen savner meg før tirsdag kveld. De tolv milene ned til Haukeliseter må jo være unnagjort til da! På ryggen har jeg alt som trengs - frihet i en ganske tung sekk, som vi kaller det. Telt, sovepose, mat for 3-4 dager, mye førstehjelpsutstyr og ellers det som trengs. Hadde håpet å komme under 20 kg, men det gikk ikke. Med halvannen liter vann og maten stoppet vekta på 23 kg. Det er nærmer en fjerdedel enn en tredjedel av kroppsvekten, og egentlig ganske greit. Har hatt atskillig tyngre bører denne vinteren (se Vinterfjell). Men, tilbake til viddene sør for Finse. Månen nytes. Lyset beundres. Fjellene som bryter mot himmelranden. Etter hvert lysner det fra øst. Solen er på vei! Aldri har vel meteorologisk institutt meldt bedre vær enn denne påsken. Og det holder stikk! Akkurat i det sola dukker opp over horisonten tar jeg en stopp. Henger på stavene og ønsker den velkommen! Det er bare oss, enda en time. Så blir jeg tatt igjen av førstemann. Klokka sju er jeg fremme ved løypedelet Kjeldebu/Krækkja. Her blir det frokost, og tredjemann i løypa dukker opp. Sola varmer nesten allerede - det er helt fantastisk! Putter klisteret i underbuksa mens jeg spiser, i håp om at det skal bli litt lettere å få på skia… Velger å gå gjennom Helvetesjuvet (den vestre løypa) ned til Kjeldebu. Det er ikke noe sjakktrekk. Fremdeles er klokka VELDIG tidlig, så det er beinhardt. Jeg er utrolig forsiktig ned bakkene. Hadde ikke vært kult å ligge her med brekt bein eller hofta ut av ledd… Bauting nedover er et skikkelig sjakktrekk, men det er sporete og rister fælt. Men, det går bra! Er på Kjeldebu litt før 11. Ganske spesielt. Bare fem timer. For noen år siden brukte jeg nesten 11 timer med diaré fra Finse om Sommeren på samme distanse. Ski er fint! Får i meg litt mat, skriver meg inn i boka, og snakker litt med hyttevakta. Kreftene kommer tilbake, og det er jo ingen vits i å sitte her… Derfor får jeg på meg sekken igjen, og legger av gårde til Dyranut, som jeg ankommer et par timer etter. Her blir det en hamburger og litt prating. Dekning er det også i området. Faktisk helt til Kjeldebu, og nesten ei mil sør for Dyranut. Litt nedtur. Skal jo liksom være i ødemarak, og den er som kjent definert som et område uten GSM-dekning. Men, det er nå koselig med SMS fra venner og kjente også… Effektivt går jeg to og en halv time til, og ender sør for Langevatnet. Da er klokka litt over 17, og jeg er ganske kjørt. Har vært på farten i 13 timer, og gått ca 5 mil. Teltet kommer fort opp, og det blir Real turmat og kakao. Deilig! Prøver også å finne vann etter grave-metoden, men det funker ikke… Vet ikke helt hvorfor - smelter snø. Påskesnø smaker IKKE godt! Ligger i teltåpningen fra halv åtte. Har ikke tatt med noe lesestoff, ingen radio. Bare nyte. Slappe av. Ser sola forsvinner i horisonten. Flott solnedgang. Jeg forsvinner inn i drømmeland, og blir der. Lenge… Våkner nemlig ikke før 10 på langfredag. Har ikke vært på do engang. Kroppen min tar som regel den hvilen den trenger. 13 timers tur i går, krevde altså 13 timer søvn i natt. Er heller ikke så effektiv denne morgenen. Nyter frokosten foran teltet. Frokostblanding med varmt vann. Ikke så deilig de første gangene, men nå er jeg vant til det. Halv ett er jeg klar for avgang, og tusler videre mot Sandhaug. Dit ankommer jeg klokka to, og spiser en karbonade. Sitter i sola og snakker litt. En av de jeg snakket med mente han hadde sett flere skutere enn skiløpere. Jeg tror kanskje ikke det var helt sant, men det var mye skutertrafikk mellom Dyranut og Sandhaug. I en av bakkene ble jeg kjørt forbi av en skuter som snørekjørte med tre skiturister bak. Er det sånn det blir å gå fra hytte til hytte om noen år? Jeg håper så absolutt ikke det… Bessø ses fra Sandhaug, og du går fint dit på under en time. Langfredag var det skutere på tunet, og stanken lå tett i solveggen. Jeg var bare innom for å fylle vann. På vei opp til hovedløypa ble jeg kjørt forbi av en skuter med en mann i t-skjorte. Antagelig hadde det blitt for varmt i solveggen. Derfor måtte han kjøre seg kald igjen. Dette ble gjort ved å "harve opp" kvista løypa den neste kilometeren. Nå var snøen så råtten, at dette passet dårlig. Skiene mine sank nedi til midt på leggen, og jeg forbannet lystkjøring med skuter ganske friskt… Fra Bessø til Litlos tok det sin tid, og jeg var ikke der før litt over 20. Gikk innom for å skrive meg inn i boka. Greit å vite hvor jeg ble borte, hvis jeg nå skulle bli det… Da jeg setter på meg skiene, lurer noen på hvor jeg skal nå. "Må vel litt videre", sier jeg. "Har telt og middag i sekken, det er sånn jeg liker det!" "Get a life!", sier de. Ja, vi har nok litt forskjellige preferanser. Nå skal det sies at jeg er veldig glad i DNTs hytter, men i påsken blir det altså for fullt. Da er det mye frihet i et lite telt, selv om sekken da veier litt mer. I skråningen ned til Litlosvatnet fant jeg en bar flekk (!) hvor jeg slo opp teltet. Det ble første natta med barmark under teltet i år. Kuttet ut middag denne kvelden, da jeg hadde spist ganske kraftig med havrebomber rett før Litlos. Brukte heller litt tid på å finne vann. Gravde 5 hull nærmere og nærmere bredden. Til slutt fikk jeg stukket hull med staven i isen. Kult - da har jeg tilgang til godt vann! Pumpa til MSR Dragonfly-apparatet virker lekk. Den står i flaska hele veien. Før i vinter har jeg brukket to stykker. Det blir nok Primus eller et annet merke neste år. MSR sin platdingspumpe er rett og slett for dårlig. Hvis du skal kjøpe kokeapparat, så råder jeg deg til å se nøye på pumpa - virker den solid? Å leve på vinterfjell uten kokeapparat er kjipe greier… Kryper inn i teltet 22, og får nok en natt med deilig søvn! Våkner litt over ni av at folk kommer på ski ned på vannet nedenfor teltet. Teltet har rimet veldig i løpet av natten, så det å sette telt på bar flekk er antagelig ikke det lureste du gjør. Men, det var koselig! Det tørker likevel fort opp i sola. Jeg har et telt som står av seg selv (Hilleberg Unna), så det er bare å snu det rundt i sola ettersom det tørker. Underfrokosten lar jeg skiene stå med sålen mot sola. På den måten brennes smørningen inn i skia. Kjører en blanding av universalklister i bunnen, og rød sølv voks oppå. Om morgenen bruker jeg mer universal (men det er fremdeles bakglatt), og om ettermiddagen mer rød sølv (da er det ok). En del av de jeg snakket med anbefalte noe som het VR75 på ettermiddagen - det får testes ut neste år… Frokosten nytes i t-skjorte, og jeg smører meg godt med solkrem. Dagene er jo helt skyfrie, men jeg tror det går bra. Bruker vannfast solfaktor 16. I dag kompletterer jeg med sinksalve på leppene og nesa. Ingen vits i å bli brent. Blir nok bruk nok… Avgang litt over 11. Ferden over vannene går som en lek, og det er en tent undertegnede som gyver løs på moten ved enden av vannet. Før siste oppoverbakke til Hellevassbu blir det lunsj i sola. Finner et nydelig sted i lyngen. Spiser havrebomber og fløtemysost som vanlig… Så sovner jeg! Heldigvis ikke noe særlig mer enn en halvtime. Her kunne det fort blitt kokt hummer… Selv i t-skjorte blir det VELDIG varmt oppover, og bakken ned til Hellevassbu gjør godt. Her nede blir det nok en innskriving i boka. Snakker litt med hyttevaktene. Mye folk. De forteller at det arrangeres "NM i kroppslyder" hver kveld klokken 23. Kan ikke si jeg savner verken deltagelse eller overværelse av det mesterskapet… Tar med meg litt vann fra vannhullet ved Hellevassbu, og begir meg videre sørover. Dårlig råtten snø, og bølger som sporet går over. Men, halv sju er jeg midt på Årmot Vatni. Her slår jeg leir på vestsiden 50 meter fra kvista løype. Utsikt mot Vesle Nup, og lett tilgang til vann i bekken nedenfor. Kjenner at kroppen er ganske kjørt for væske, og drikker en del vann. I tillegg går det med ei ny pakke Real turmat (dyr luksus) og to gode kopper kakao. Nå er det ikke igjen mer enn ei drøy mil til Haukeliseter. Denne natta settes en personlig rekord. Antagelig er det ikke et menneske nærmere enn en mil denne natta! Før hadde jeg nok kjent meg litt usikker på grunn av det, men nå bare nytes det. Ligger og ser på Vesle Nup forandrer farge i solnedgangen. På natta blir jeg stående med buksa nede. Stjernene gnistrer fra himmelen. Det er utrolig flott. Til slutt kjenner jeg at det er kaldt, og finner veien tilbake i posen. Men, jeg drar opp hele fronten på teltet, og fortsetter å nyte. Utrolig så mange stjerner denne natten. Jeg kan et par stjernebilder, men her er det altfor mange stjerner til å skille det ene fra det andre for mitt vedkommende. Men, er det så nøye? Det er flott - storslagent! Jeg føler meg fryktelig liten der jeg ligger. Det lyset jeg ser fra disse stjernene ble sent ut lenge før jeg ble født! Det er jo helt sprøtt… Våkner halv ni av de første fra Hellevassbu. De må ha startet tidlig, men skal sikkert rekke 12-bussen fra Haukeliseter. DET gidder ikke jeg. Sola skinner fremdeles, og frokosten inntas i lang underbukse! Likevel drar jeg også av gårde klokka 10. Satser på litt soling nord for Haukeliseter. Stigningen opp bak Veslenup er ganske drøy, og dette er eneste gangen på turen jeg gjerne skulle hatt feller. Blir nok kortfeller på neste tur her… Så kommer utfordringen - må jo levende ned på andre siden også… Bauting, bauting og atter bauting. Snøen holder overraskende bra, fordi det har begynt å blåse litt. Derfor er det på med anorakk, og den har ikke blitt brukt mye disse dagene… Ved Store Venaretjørn tar jeg en svipptur bortom der vi lagde snøhule med skolen (se Vinterfjell). Ingenting kunne skimtes av hulene nå, bare litt møkkete snø der vi hadde helt ut mat. Det er også merkelig å se hvor annerledes landskapet er med mye mindre snø. Går tilbake til sjøen, og graver en liten levegg. Her blir det lunsj, og nesten en time slumring. Blåser kaldt, men ligger i le. Etter hvert dukker den første skya opp, og da er det like greit å ta siste bakken ned til Haukeliseter. Den er ganske snøfattig, og det blir igjen mye bauting. Her er det såpass mye stein, at det blir ekstra forsiktig. Hadde ikke vært spesielt kult å skadet seg på de siste par hundre meterne… Vel nede på Haukeliseter møtes jeg av kjempemasse biler. Fjellturisme av i dag er jo ofte i bil… Bruker litt tid på å finne et tidspunkt da det ikke er milelang kø for å få middag. Kjøttkaker gjør godt etter frysetørrede middager… Bussturen til Bø blir lang. Nå er det over: Friheten, det "gode slitet" og nærheten til naturen. Hjemme venter prosjektoppgave og eksamener… Vidde og ski skal byttes med PC og bøker. Går nok greit, men slike overganger tar gjerne noen dager… Denne artikkelen er publisert med bilder, galleri og litt faktainfo på www.adrenaline.no

Jeg må si meg enig i kritikken av mange snøscooterkjørere. Uansett hvor mange faste løyper de får, så vil det alltid være noen som "tar av" og kjører villt omkring. Jeg mener vi bør fortsette å holde en stram linje når det gjelder snøscooterkjøring her sør, og kanskje stramme inn. I nord har de et problem, og de vil neppe klare å redusere det i særlig grad. De som absolutt MÅ kjøre får dra opp til Finnmark på scooterferie, noe som også kan bidra til ny og tiltrengt næringsvirksomhet. Snøscootere har sin misjon som transportmiddel inn til hytter som ligger litt langt fra vei, forutsatt at det kjøres fornuftig og etter faste løyper. Slik kjøring bør imidlertid overlates til et fåtall personer, slik at det blir litt omstendelig å få tak i transport. Hvis alle hytter har sin egen scooter blir det for enkelt å bare ta seg en tur for å kjøpe avis eller lignende. Slik det fungerer i dag er det ofte lokale bønder og hytteverter som driver transport, og folk kan bestille transport til ankomst- og avreisedag. Dette mener jeg er en grei ordning, og kjøringen foregår stortsett på fornuftig vis. Snøscooterens viktigste oppgave i fjellet er i forbindelse med redningsaksjoner. Slik kjøring skal selvsagt tillates i hele den norske fjellheimen, forutsatt at noen er/antas å være i fare. De må også få lov til å drive øvelser, forutsatt at disse gjennomføres på seriøst vis. Det er ikke greit at Røde Kors-gutta tar seg en heisatur på scooter innover fjellet og kaller det "øvelse". Dette kjenner jeg til at skjer, og det finnes faktisk personer som er medlemmer i Røde Kors kun fordi de får kjøre snøscooter. På en tur over Rasletinden og Kalvehøgdi 17. mai 1999 traff jeg på en kar på scooter. Han parkerte rett under toppen på Rasletinden og gikk de siste 10 metrene til topps. Deretter bar det videre innover, og ut på platået på Munken (inn i Jotunheimen Nasjonalpark). Jeg ble forbannet.. Den flotte fjellturen ble forstyrret av støy og stank fra en bråkete to-taktsmotor. Dette er absolutt ikke det jeg ønsker meg på en fjelltur, jeg søker den store stillheten (i betydningen fravær av støy) og den friske fjellufta. Det er godt mulig at karen var reinsgjeter eller lignende, men jeg mener uansett at slik kjøring burde være strengt forbudt. Motorisert ferdsel oppe på toppene og inne i nasjonalparker kan ikke være nødvendig. Hilsen motstander av rekreasjonskjøring med snøscooter

Det er 17. mai 2002. En vintersesong går mot slutten. Vi befinner oss ved Turtagrø. For mange selve fjellsportens vugge her i Norge. Det har vært en lang vinter. Men de ivrige vil gjerne strekke den litt. Få med seg den grandiose avslutningen. Selve rosinen i pølsa (les: sesongen). Høyfjellskiturene i mai. Et fenomen som er i ferd med å få større og større oppslutning. Greit nok at man ikke har fjellet for seg selv. Greit nok at man må dele det med andre fjellelskende mennesker som også vil nyte denne grandiose sesongavslutningen. Men tilbake til 17. mai 2002. Turtagrø. Omtrent der hvor snaufjellet må gi tapt for trassig fjellbjørkeskog. Vi kommer kjørende ned fra Sognefjellet. Målet er skiturer på Ringstindane. Først ser vi blinkende biler i hopetall. Så masse folk. Så store plakater, bannere, reklame. Musikk fra bærbare cd spillere høres. Grillosen ligger tett over Turtagrø. Tett i tett står de der. Telt, lavvuer, telt og atter telt. Hipt kledde unge mennesker overalt. Noen med telemarkstøvler, andre med snowboard klær. Ølbokser i veikanten. Festlig lag. Hva er det? Jo snowboardmagasinet Fri Flyt arrangerer "fest til fjells". Jeg eier ikke Turtagrø, og jeg eier ikke fjellet, men jeg ble litt desillusjonert av denne opplevelsen. Fjellet var ikke lenger det samme. Her var en av perlene i Jotunheimen fylt opp av hippe og feststemte mennesker. Jeg er nesten overbevist om at kun en brøkdel av dem er mennesker du finner på tur innover Hestbrepiggane, på Rondeslottet eller på Skagastølsryggen for den saks skyld. Enkeltvis og delt har jeg heller ikke noe imot at folk med slike lyster også bruker fjellet. Men en sånn voldsomt urbant stinkende sammenkomst arrangert av kommersielle aktører? Jeg liker det ikke. Er jeg den eneste?

Jeg har gått deler av hesteskoen rundt Leirbreen; gikk fra Kalven til SØ for Kniven i juni 2000, med avstikker til Storebjørn. Været var strålende, og jeg gikk på ski fra Krossbu og helt opp til ca. 1900 meters høyde på Kalven. En flott tur jeg aldri glemmer Les mer på http://home.no/nfo2000m. Imidlertid har jeg mange ganger tenkt på å fullføre traversen. Dette er en lang dagstur, og gjøres enklest som vårskitur (om sommeren går det mer tid på anmarsj og retur, og det er mer krevende å krysse breene). Jeg har studert litt på saken, og det virker som om problemet er å komme seg opp på Store fra Kniven. Her skal det være mulig å gå opp ei grusrenne, og dermed unngå klatring på eggen (sjekk "Klatrefører for Jotunheimen"). Regner med at hele traversen kan gjennomføres på under 12 timer hvis man er i noenlunde god form. Torgeir

Jeg hadde en fantastisk (ski)tur på Smørstabbtindan i juni 2000, med retur over Leirbreen. Har noen gått turer i dette området på vårparten i år? Jeg har en plan om tur her i 17.mai-helga, men vet ikke om det er realiserbart pga. dårlige snøforhold i fjellet i vinter... Er det tilstrekkelig med snø på Smørstabbreeen/Leirbreen..? Les mer om turen sommeren 2000 på http://home.no/nfo2000m Torgeir